Musikkproduksjon i popmusikk - Er overproduksjoner i dag normen?

[AnonymBruker]

Uten å påberope meg stjerneprodusent-status, har jeg dette som en lidenskapelig hobby (har laget noen soundtracks og produksjoner tidligere), og vi gjerne dele noen av mine perspektiver.

 

Musikken har de siste 50 årene endret seg, særlig mtp. dette:

- Musikken har blitt tilsynelatende høyere. Ved bruk av limitere og kompressorer reduserer en dynamikken i musikken, slik at den fremstår som høyere enn den er. Dette fanger oppmerksomhet, men er slitsomt å høre på i lengden. Jeg gir radio deler av skylden for dette.

- Kanalbredden benyttes ikke like mye. "Stereo-pioneerer" som Jimi Hendrix, The Doors og mange fra denne eraen plasserte benyttet ofte panorering, eller plasserte instrumentene helt i en kanal, med reverb i den andre. Dette gir en bedre stereoseparasjon, spesielt for instrumenter som overlapper (piano og el-gitar f.eks).

- Autotune brukes på nær 99% av musikken i dag. Selv om tuninghastigheten settes raskt (det vil si at man ikke får Cher-effekten) fremstår musikken mer syntetisk. Dette gjør også at mange som ikke har vokaflerdigheter kan synge, men det gjør at små "feil" fjernes, og lyden fremstår som mer generisk.

- Progresjonen og akkordene har blitt enklere og kortere. 4 akkords låter dominerer i dag, gjerne gjennom hele låter. Det hadde vært mye å hente på å variere her.

- Metronomer, kvalifisering og "click" brukes på nær alle låter nå. Det var ikke uvanlig at f.eks AC/DC-låter gikk opp i tempo i refrenget, og ned i verset. 

 

Nå vil kanskje noen tro at jeg er en gammeldags boomer, men jeg er i 30-årene, kommer fra "andre siden" og har i hovedsak produsert elektronisk musikk med både kvantifisering av beats, vocodere, autotune, kompressorer, limiter og mye effekter. Autotune gjør seg i Jay Z & Kanye West - No Church In The Wild eller Daft Punk & Pharrell Wiliam - Get Luck, der det produserer en interessant effekt. Disse verktøyene har sin plass, men jeg synes at de brukes for mye, gjerne i feil musikksjanger. Resultatet blir for polert, en sammenligning kan være om vi polerte ned alle norske fjelltopper til perfekte sinuskurver.

 

Indie/alt. rock/elektronika/retrowave har fortsatt litt å by på, men popmusikken sliter litt føler jeg. Dessuten har talentkonkurranser alt for mye fokus på "kulhet" og innen sine grenser "vokalprestasjon". Hva med komponere melodier, lyddesign, låtskriving, eksperimentering og mye mer? Hva hadde f.eks Beatles, Pink Floyd, Sigur Ros eller Steven Wilson vært uten dette?

 

Er det noen vei tilbake fra dette innen popmusikken?

 

 

 

 

Anonymkode: 75bd4...02d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Uten å påberope meg stjerneprodusent-status, har jeg dette som en lidenskapelig hobby (har laget noen soundtracks og produksjoner tidligere), og vi gjerne dele noen av mine perspektiver.

 

Musikken har de siste 50 årene endret seg, særlig mtp. dette:

- Musikken har blitt tilsynelatende høyere. Ved bruk av limitere og kompressorer reduserer en dynamikken i musikken, slik at den fremstår som høyere enn den er. Dette fanger oppmerksomhet, men er slitsomt å høre på i lengden. Jeg gir radio deler av skylden for dette.

- Kanalbredden benyttes ikke like mye. "Stereo-pioneerer" som Jimi Hendrix, The Doors og mange fra denne eraen plasserte benyttet ofte panorering, eller plasserte instrumentene helt i en kanal, med reverb i den andre. Dette gir en bedre stereoseparasjon, spesielt for instrumenter som overlapper (piano og el-gitar f.eks).

- Autotune brukes på nær 99% av musikken i dag. Selv om tuninghastigheten settes raskt (det vil si at man ikke får Cher-effekten) fremstår musikken mer syntetisk. Dette gjør også at mange som ikke har vokaflerdigheter kan synge, men det gjør at små "feil" fjernes, og lyden fremstår som mer generisk.

- Progresjonen og akkordene har blitt enklere og kortere. 4 akkords låter dominerer i dag, gjerne gjennom hele låter. Det hadde vært mye å hente på å variere her.

- Metronomer, kvalifisering og "click" brukes på nær alle låter nå. Det var ikke uvanlig at f.eks AC/DC-låter gikk opp i tempo i refrenget, og ned i verset. 

 

Nå vil kanskje noen tro at jeg er en gammeldags boomer, men jeg er i 30-årene, kommer fra "andre siden" og har i hovedsak produsert elektronisk musikk med både kvantifisering av beats, vocodere, autotune, kompressorer, limiter og mye effekter. Autotune gjør seg i Jay Z & Kanye West - No Church In The Wild eller Daft Punk & Pharrell Wiliam - Get Luck, der det produserer en interessant effekt. Disse verktøyene har sin plass, men jeg synes at de brukes for mye, gjerne i feil musikksjanger. Resultatet blir for polert, en sammenligning kan være om vi polerte ned alle norske fjelltopper til perfekte sinuskurver.

 

Indie/alt. rock/elektronika/retrowave har fortsatt litt å by på, men popmusikken sliter litt føler jeg. Dessuten har talentkonkurranser alt for mye fokus på "kulhet" og innen sine grenser "vokalprestasjon". Hva med komponere melodier, lyddesign, låtskriving, eksperimentering og mye mer? Hva hadde f.eks Beatles, Pink Floyd, Sigur Ros eller Steven Wilson vært uten dette?

 

Er det noen vei tilbake fra dette innen popmusikken?

 

 

 

 

Anonymkode: 75bd4...02d

Dette er en trist utvikling. 

Anonymkode: f0a05...1de

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke hva alle begrepene du bruker betyr, men jeg mener definitivt at du er inne på noe. 

Leste en gang at undersøkelse viste at musikken har blitt gradvis mindre melodiøs. Og det er i alle fall tydelig!

Anonymkode: 2a5f1...d86

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg skjønner ikke hva alle begrepene du bruker betyr, men jeg mener definitivt at du er inne på noe. 

Leste en gang at undersøkelse viste at musikken har blitt gradvis mindre melodiøs. Og det er i alle fall tydelig!

Anonymkode: 2a5f1...d86

Helt klart, færre og mer repetitive akkordvariasjoner. Alt går gjerne i dur ("glade") eller mol("triste")-akkorder, i motsetning til f.eks ABBA som kombinerer disse i mye større grad. Et unntak fra dagens musikk er Max Martin som langt på vei følger dette, er nok noe av grunnen til hans suksess som låtskriver/produsent.

Anonymkode: 0a784...8bb

[Mons]

Helt enig, TS. Lyden er ullen og dynamikken mangler. Plager ørene mine.

Jeg tror litt av årsaken er at lyd i dag er produsert for elendige lydanlegg. Før i tiden hadde de fleste et anstendig stereanlegg. Tror jeg må børste støv av en platespiller (Thorens) og høre på god lyd over mine studiomonitorer fra 1982 (JBL 4411) Gleder meg til vellyd fra Steely Dan.

Du nevnte Steven Wilson. Han har flere låter som nærmest er pop, men med ok lyd. Alt den mannen tar blir jo bra.

[AnonymBruker]

Mons skrev (19 minutter siden):

Helt enig, TS. Lyden er ullen og dynamikken mangler. Plager ørene mine.

Jeg tror litt av årsaken er at lyd i dag er produsert for elendige lydanlegg. Før i tiden hadde de fleste et anstendig stereanlegg. Tror jeg må børste støv av en platespiller (Thorens) og høre på god lyd over mine studiomonitorer fra 1982 (JBL 4411) Gleder meg til vellyd fra Steely Dan.

Du nevnte Steven Wilson. Han har flere låter som nærmest er pop, men med ok lyd. Alt den mannen tar blir jo bra.

Absolutt enig. Masteringsbiten for eksempelvis Coldplay, blir laget rundt å høres bra ut på en reiseradio/bluetoothhøyttaler, ettersom dette er det de fleste har. 

Stevens Wilson er en perfeksjonist uten like. Et inntrykk jeg fikk forsterket etter å ha møtt ham for ca. 10 år siden. Han har også veldige dyktig produsenter rundt seg, forøvrig 😊

Anonymkode: 0a784...8bb

[Mons]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Absolutt enig. Masteringsbiten for eksempelvis Coldplay, blir laget rundt å høres bra ut på en reiseradio/bluetoothhøyttaler, ettersom dette er det de fleste har. 

Stevens Wilson er en perfeksjonist uten like. Et inntrykk jeg fikk forsterket etter å ha møtt ham for ca. 10 år siden. Han har også veldige dyktig produsenter rundt seg, forøvrig 😊

Anonymkode: 0a784...8bb

Jeg spiller Wilson nå. Årets "The future bites". Det er alltid noe nytt i hans utgivelser. Jeg er glad i progrock, men har sansen for hans beherskede bruk av elektroniske elementer. Må se han live en gang.

Til tross for at jeg er en gubbe som er preget på syttitallets rock spiller jeg også mye nyere elektronisk. Syns ofte lyden er god i motsetning til dagens popmusikk.

[AnonymBruker]

Mons skrev (2 minutter siden):

Jeg spiller Wilson nå. Årets "The future bites". Det er alltid noe nytt i hans utgivelser. Jeg er glad i progrock, men har sansen for hans beherskede bruk av elektroniske elementer. Må se han live en gang.

Til tross for at jeg er en gubbe som er preget på syttitallets rock spiller jeg også mye nyere elektronisk. Syns ofte lyden er god i motsetning til dagens popmusikk.

Har hørt et par av de nye tyngre elektronikalåtene, King Ghost blant annet. Annerledes, men interessant. Det er bra å eksperimentere. Han er veldig dyktig live, anbefales når det er muligheter å gå på konserter igjen 🙂 

Anonymkode: 0a784...8bb

[AnonymBruker]

Jeg er ikke spesielt interessert i musikk så kan ikke kommentere akkurat det. Men synes det du beskriver er noe som går igjen i hele samfunnet.  Virker som det ligger i menneskets natur å prøve å tjene mest mulig og bli mest mulig populær ved minst mulig arbeid. I musikkindustrien fører det sikkert til at man ser hva som selger bra og man kopierer den musikken for å selv tjene penger og bli populær. 

Selv er jeg ansatt ved universitetet og merker samme holdning der. Studentene er opptatt av å få best mulig karakterer ved minst mulig arbeid i stedet for et genuint ønske om å forstå fagene. Forskere prøver skrive flest mulig artikler ved minst mulig arbeid. 

Heldigvis finnes det folk som genuint brenner for det de driver med og ikke kun er ute etter å tjene mest mulig penger ved minst mulig arbeid. Internett har gjort det mye lettere å få tak i deres produkter og tjenester. Distribusjonskostnadene er nå nærmest null så det er mye lettere å få solgt produkter som ikke er ment for massemarkedet. 

Anonymkode: ec8c0...a59

[Jacuzzi]

Jeg er veldig enig.

Mye av musikken på radio for tiden (spesielt i Skandinavia) preges av at den er kraftig bearbeidet og utviklet av produsenter som har god peiling på programvarer (Ableton, Logic o.l.) og mindre peiling på musikkfaget.

Når man stripper bort musikkinstrumenter i lydbildet og erstatter det med lyder fra disse programmene, blir uttrykket naturlig nok mer «plastikk». Det samme skjer når man bruker autotune på stemmen, som du poengterer. De små knirkene og særpregene i vokalen viskes bort i større eller mindre grad, alt ettersom hvor «tjukt lag» man legger på.


Akkordrekkene følger superenkle, systematiske skjemaer med null variasjon gjennom låten. Ikke engang refrenget er ulikt. Eksempel: monsterhiten Somebody av Dagny har 4 akkorder, og det er samme akkorder/rekkefølge i både vers og refreng. Det samme med TIX sin Ut av mørket. Disse har jo også brukt flere år i businissen på å utvikle et uttrykk som gjør seg bra om igjen og om igjen på radio. Mener ikke å henge ut disse spesifikke artistene her negativt altså – de er flinke folk. Og gode eksempler på trenden i Norge i dag.

Men jeg lurer på om mangel på variasjon i både melodi og akkordprogresjon er et resultat av manglende kunnskaper om hvordan man gjør det, eller om det er manglende vilje som gjør at sangene blir sånn?

Har hørt flere artister innrømme at de ikke engang kan noter. Jeg skjønner ikke hvorfor de ikke gidder å lære seg en så grunnleggende ting som vil gjøre livet deres lettere når de skal jobbe med musikere på sine livekonserter f.eks.? I tillegg sliter de med sceneskrekk og imposter syndrome.. selvfølgelig gjør de det, de kan jo ikke faget som de prøver å gjøre karriere ut av!
 

Melodilinjene i vokalen bærer også i flere låter preg av at den er utviklet på et keyboard og ikke av en vokalist. Det ligger ofte flere unaturlige sprang i melodiene, eller de inneholder rytmiske mønstre som gjør at det blir utrolig vanskelig å synge dem. Noen få får det til (Ariana Grande, Rihanna o.l.), men de aller fleste sliter litt med dette – hvilket de glatter lett over med autotune eller Melodyne på innspillingene, selvfølgelig. [Og på konsertene bruker flere artister backing tracks med flere lag med myk vokal i bakgrunnen slik at de kan synge svakt og behagelig oppå i stedet for å faktisk måtte prestere og gjøre seg sårbare på scenen. Det gjelder selvfølgelig ikke alle – men urovekkende mange].
 

At det ikke er stor variasjon i dynamikk, kan jeg i grunnen forstå - det er jo kjedelig å måtte skru opp og ned på volumknappen på radioen hele tiden, slik man gjerne må når man hører på klassisk musikk andre steder enn i konsertsalen. Men det er synd at artistene ikke øver inn mer dynamiske variasjoner når de spiller live - her har de jo alle muligheter til å gjøre noe interessant ut av konsertene sine. Og når vi er inne på dette med live-spilling: de færreste popmusikerne klarer å gjøre særlig bra/interessante konserter, nettopp fordi musikken er så overprodusert i utgangspunktet at det ikke kan gjenskapes på scenen med instrumentalister. De er helt avhengige av sine backing tracks.


Heldigvis blir det fortsatt utgitt mye musikk utviklet av musikere/mennesker i stedet for teknikere/datamaskiner da. Men du må lete den fram selv, gjerne på andre plattformer enn New Music Friday Norway.
 

Samtidig er det godt å se at noen av de norske popartistene som gjør det virkelig bra i utlandet, lager musikk som ikke faller helt inn i denne plastikk-kategorien. Godt eksempel: girl in red, med flere hundre millioner avspillinger i Spotify. Hennes musikk er preget av det gode gamle gitar/bass/trommer-soundet. 
 

TS spør om det er noen vei tilbake for popmusikken? Well, så lenge det finnes nok pene tenåringer som vil bli popstjerner for enhver pris og nok folk som liker å høre på glatt musikk på radio, tror jeg ikke datamusikken kommer til å forsvinne med det første.. Men vi kan jo alltids håpe på et realt punk-opprør.

[Gjest In absentia]

Helt enig i analysen din.

Det produseres nok fortsatt interessant og «bra» musikk, men den drukner i dagens kamp om oppmerksomheten.

Hele underholdningsbransjen har fått et større og større personfokus, slik at resten av produktet egentlig ikke er så viktig bare det er «godt nok» og frontet av «rett person». 

Det finnes liksom ikke «musikkscener» eller «miljøer» lenger. Alt skjer på nettet der antall likes per bilde/video er det som teller. 

[Gjest In absentia]

Jacuzzi skrev (12 minutter siden):

Akkordrekkene følger superenkle, systematiske skjemaer med null variasjon gjennom låten. Ikke engang refrenget er ulikt. Eksempel: monsterhiten Somebody av Dagny har 4 akkorder, og det er samme akkorder/rekkefølge i både vers og refreng. Det samme med TIX sin Ut av mørket. Disse har jo også brukt flere år i businissen på å utvikle et uttrykk som gjør seg bra om igjen og om igjen på radio. Mener ikke å henge ut disse spesifikke artistene her negativt altså – de er flinke folk. Og gode eksempler på trenden i Norge i dag.

Men jeg lurer på om mangel på variasjon i både melodi og akkordprogresjon er et resultat av manglende kunnskaper om hvordan man gjør det, eller om det er manglende vilje som gjør at sangene blir sånn?

Enig i alt det andre du skrev, men når det kommer til kjedelige, oppbrukte akkordrekker, så tror jeg ikke det er tilfeldig at det er sånn. Grunnen til at de bruker de samme rekkene, og den samme strukturen i hver låt er fordi det faktisk funker.

Mainstream-publikummet liker og ønsker at låtene skal høres like ut og ikke bringe inn mer enn maks 1 ny ting av gangen og egentlig liker publikum best om alt er 99% likt det de allerede har hørt 100 ganger. Låtene ville ikke vært like suksessfulle om de hadde funnet på noe annet. 

Vi får dessverre den popmusikken som vi kollektivt fortjener, og folk flest vil at all popmusikk egentlig skal være mer eller mindre en remix av den samme låten som fyller alle de 40 plassene på hitlisten. 

[AnonymBruker]

.

Anonymkode: ec8c0...a59

[AnonymBruker]

On 2/28/2021 at 12:57 PM, AnonymBruker said:

 

 

Nå vil kanskje noen tro at jeg er en gammeldags boomer, men jeg er i 30-årene, kommer fra "andre siden" og har i hovedsak produsert elektronisk musikk med både kvantifisering av beats, vocodere, autotune, kompressorer, limiter og mye effekter.

Anonymkode: 75bd4...02d

Vet ikke hva som menes med "gammeldags boomer". Men er det du tar opp så ulikt den gamle debatten om finkultur versus populærkultur hvor de som setter pris på finkultur blir oppgitt av at massene foretrekker populærkultur?  Det du reagerer på er jo at musikken massene hører på ikke er av samme kvalitet som den du liker.

Jeg tenker det er naturlig at du som har jobbet mye med musikk har en annen musikksmak og legger merke til andre ting musikk enn gjennomsnittspersonen. Sånn er det med alle interesser. En kokk er sikkert mer glad i ikke-industriell mat enn gjennomsnittspersonen. 

Anonymkode: e2a50...3e3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Vet ikke hva som menes med "gammeldags boomer". Men er det du tar opp så ulikt den gamle debatten om finkultur versus populærkultur hvor de som setter pris på finkultur blir oppgitt av at massene foretrekker populærkultur?  Det du reagerer på er jo at musikken massene hører på ikke er av samme kvalitet som den du liker.

Jeg tenker det er naturlig at du som har jobbet mye med musikk har en annen musikksmak og legger merke til andre ting musikk enn gjennomsnittspersonen. Sånn er det med alle interesser. En kokk er sikkert mer glad i ikke-industriell mat enn gjennomsnittspersonen. 

Anonymkode: e2a50...3e3

Takker for innspill, det er mye sant der. Boomere er det ungdommene kaller de priviligert eldre som er født på 40-60-tallet. Uten å snakke ungdommen ned, har boomerne en større kulturell kapital enn dem, noe som er åpenbart mtp. Livserfaring. "Bommer" er jeg ikke, men jeg har nok mye av musikken til felles med dem, ettersom de fikk med seg utviklingen av jazz, blues, rock, elektronika, funk etc. 

Jeg hører sannsynligvis på nok morderne musikk til at de unge ikke tenker at jeg er en slags musikksnobb. Men det har hendt, og jeg har tatt det som et komplement. Har man mer musikk å velge i, blir valget et annet enn hvis Spotify Top 10/VG-lista er det eneste i repetoaret. 

Anonymkode: 75bd4...02d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 2.3.2021 den 8.26):

Takker for innspill, det er mye sant der. Boomere er det ungdommene kaller de priviligert eldre som er født på 40-60-tallet. Uten å snakke ungdommen ned, har boomerne en større kulturell kapital enn dem, noe som er åpenbart mtp. Livserfaring. "Bommer" er jeg ikke, men jeg har nok mye av musikken til felles med dem, ettersom de fikk med seg utviklingen av jazz, blues, rock, elektronika, funk etc. 

Jeg hører sannsynligvis på nok morderne musikk til at de unge ikke tenker at jeg er en slags musikksnobb. Men det har hendt, og jeg har tatt det som et komplement. Har man mer musikk å velge i, blir valget et annet enn hvis Spotify Top 10/VG-lista er det eneste i repetoaret. 

Anonymkode: 75bd4...02d

De har også mer livserfaring fordi ting var vanskeligere da de vokste opp. Det var trange kår, ting var ikke på langt nær så tilrettelagt som nå, og unge måtte være kreative og lage morroa si sjæl. Det var også vanlig (og forventet) at folk hadde et visst nivå av allmennkunnskap og fulgte med på aktuelle saker.

I dag er det kjendiser, reality, underholdning , gaming og sosiale medier som opptar oppmerksomheten til ungdommen. 

Oppvoksende generasjoner blir nok aldri like fornuftige og kunnskapsrike som dagens «boomers», og det er jo en skremmende tanke når man ser hvordan boomers er. 

Anonymkode: 8aa45...746

[AnonymBruker]

Dette synes jeg at var en interessant diskusjon. Håper vi kan ha mer musikknerding som dette på KG  

Anonymkode: 8aa45...746

[AnonymBruker]

Jeg så en god youtubefilm som gikk litt i dybden på dette, kan ikke finne den nå, der det ble dratt opp rene objektive studier av tonevariasjon og til den kommersielle delen. 

Det var objektivt større tonal variasjon i sanger og mellom sanger tidligere, for nå er alt styrt som business og den typen musikk som tjener mest penger er den vi blir eksponert for. Alle lister er nå kurert, kjøpt og betalt og gjenspeiler ikke faktiske lyttertall til befolkningen. 

 

Anonymkode: 1f72e...4bb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg så en god youtubefilm som gikk litt i dybden på dette, kan ikke finne den nå, der det ble dratt opp rene objektive studier av tonevariasjon og til den kommersielle delen. 

Det var objektivt større tonal variasjon i sanger og mellom sanger tidligere, for nå er alt styrt som business og den typen musikk som tjener mest penger er den vi blir eksponert for. Alle lister er nå kurert, kjøpt og betalt og gjenspeiler ikke faktiske lyttertall til befolkningen. 

 

Anonymkode: 1f72e...4bb

Det hadde vært interessant å se den filmen!

Anonymkode: 8aa45...746

[PITTY]

Dagens rosa jogge generasjon har nok ikke et dynamisk klaverstykke på ørene nei. Det ville sikkert gått galt, rett på tryne i første fortauskant. Nei, her trives man best med 0,5% variasjon mellom første vers til siste refreng.

Endret 5. mars 2021 av PITTY