Flytter inn til kjæresten, skal vi informere barnemor først?

[AnonymBruker]

Hei☺️
Jeg og kjæresten har nå bestemt oss for å flytte sammen iløpet av våren. Jeg flytter inn til han, der han inntil for 3 år siden bodde sammen med sine to barn på 10 og 16 og barnemor. Jeg blir å leie ut leiligheten min. Vi har vært sammen i to år, og jeg har vært involvert med barna i bittelitt over ett år nå. Vi går kjempegodt overens, og jeg har ingen andre inntrykk enn at de liker meg og er glad for å ha meg rundt. 

Kjæresten og barnemor har hatt ett noe turbulent forhold til hverandre etter det ble slutt, og spesielt etter han møtte meg. Problemet for henne var at jeg var for ung (12 år yngre) til å ta meg av barn, og han ble jo snart førti. Noe mer saklig, eller god begrunnelse for dårlig samarbeid fra hennes side, finnes ikke. Men etter siste meklingsrunde i desember, ble det da lagt fram ønske fra mor at hun ikke vil ha kontakt annet enn det viktigste med barna etter endt samvær, altså en «ukesrapport». 
Jeg har holdt meg i skyggen når det gjelder kommunikasjon med henne, og kun bedt henne på en kopp kaffe for ett år siden, før jeg møtte barna. Dette ønsket hun ikke, og siden har det ikke blitt noe mer. 
Jeg har tenkt at hadde det vært meg, ville jeg kanskje ønsket å få vite om innflytting fra barnefar, heller enn barna. Kjæresten er i tvil, sier at vi har jo ikke meldeplikt - men vil heller ikke utelate henne. Men nå har hun jo sagt at hun vil ha minimal kontakt tilogmed om barna. Hvordan mener dere at dette bør foreta seg? Jeg er ganske usikker på hva som blir rett. 
 

 

Anonymkode: de2e8...d12

[AnonymBruker]

Han har vel samvær med barna? 

Da får hun jo vite det uansett. Jeg tenker i valget mellom å få vite det via barna og få vite det fra ham, er det best å få vite det av ham. Han trenger bare sende en sms eller mail med info. 

Bare gjør det og bli ferdig med det.

Anonymkode: 318bf...ff4

[AnonymBruker]

Forholdet blir i hvert fall ikke bedre av at hun får høre dette av barna. Og det setter også barna i en ubehagelig situasjon hvis dere forventer at de skal være budbringere.

Anonymkode: e0b4c...e9b

[AnonymBruker]

Barnemor?? Er det mamma du mener? 
 

Ja. Fortell mammaen det. Det er bedre enn at barna forteller det og må stå i eventuelle reaksjoner fra mammaen 

Anonymkode: de418...658

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Han har vel samvær med barna? 

Da får hun jo vite det uansett. Jeg tenker i valget mellom å få vite det via barna og få vite det fra ham, er det best å få vite det av ham. Han trenger bare sende en sms eller mail med info. 

Bare gjør det og bli ferdig med det.

Anonymkode: 318bf...ff4

Ja de har 50/50☺️ Takk for innspill! 

Anonymkode: de2e8...d12

[AnonymBruker]

^Jeg er forøvrig i en situasjon som likner veldig mye på din. Her kommer han til å ta en prat med barna og så sende en mail til barnemor med informasjon. Vi har snakket litt om hva vi må forberede oss på, og eventuelle juridiske forbehold siden hun er troende til å finne på litt av hvert. Men å ikke si noe er ikke et alternativ. 

Anonymkode: 318bf...ff4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Fortell mammaen det. Det er bedre enn at barna forteller det og må stå i eventuelle reaksjoner fra mammaen 

 

Det er sant. 

Anonymkode: de2e8...d12

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

^Jeg er forøvrig i en situasjon som likner veldig mye på din. Her kommer han til å ta en prat med barna og så sende en mail til barnemor med informasjon. Vi har snakket litt om hva vi må forberede oss på, og eventuelle juridiske forbehold siden hun er troende til å finne på litt av hvert. Men å ikke si noe er ikke et alternativ. 

Anonymkode: 318bf...ff4

Vi har også måtte sette oss inn i det juridiske. Han må jo såklart si noe han også, men det er litt vanskelig da hun overhodet ikke ønsket noe kontakt med han. Men kanskje denne informasjonen «trumfer» no contact rule... Håper det ordner seg greit for dere!

Anonymkode: de2e8...d12

[Ulrikke]

Her tenker jeg at det blir "minst feil" at han informerer henne kort via en sms feks. Det blir garantert feil det også, men det er en ryddig måte å gjøre det på. Mye mer feil i mine øyne at barna skal formidle at du har flyttet inn.

Hun gjør jo ting veldig vanskelig for ungene sine ved å ikke ville kommunisere med far. Da må far være den voksne, forsåvidt respektere hennes ønske, men samtidig gjøre det som er riktig i situasjonen. Og det er nok her å sende en sms "til info". 

[AnonymBruker]

Jeg vil si det er mer normalt og ansvarlig å sende sms eller ta en telefon til henne om at du flytter inn... Er så tragisk å bruke barn som budbringere.. Å få seg samboer er et stort steg, også for barna.

Hvis ikke så får han putte det inn i rapporten til mor. At du flytter inn vedrører faktisk barna 

Anonymkode: 2e0c9...d41

[AnonymBruker]

Jeg tror det er lurt at faren informerer nøytralt og skriftlig i god tid og før dere sier ifra til barna. F. Eks en måned før derer sier ifra til barna slik at hun får summet seg, godtatt og svart barna hvis de lurer på noe. Høres greit ut å si det på sms og si at dere kan ta en prat hvis hun lurer på noe mer. Det er faren som bør gjøre det. Og du bør holde deg veldig i bakgrunn både før og etter en god stund. F. Eks ett halvt år. Slik at dere legge opp til et godt forhold etterhvert 

Anonymkode: 657d3...0aa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Vi har også måtte sette oss inn i det juridiske. Han må jo såklart si noe han også, men det er litt vanskelig da hun overhodet ikke ønsket noe kontakt med han. Men kanskje denne informasjonen «trumfer» no contact rule... Håper det ordner seg greit for dere!

Anonymkode: de2e8...d12

Ja, her har også barnemor sagt at hun vil ha minst mulig kontakt, og kun om essensielle ting. Hun kan likevel sende ham mail fordi han har sendt med for mye (!) mat i matpakken, så det er jo tydeligvis subjektivt hva som er essensielle ting.

Jeg tenker dette er godt innenfor definisjonen essensiell informasjon, og det er jo greit om han gjør det på en måte som ikke stiller henne til veggs, eller krever et svar. Derav sms eller mail. "Hei. Ville gi deg beskjed på forhånd om at X kommer til å flytte inn hos meg ila. av våren. Barna kommer til å få vite det neste uke, og for ordens skyld ville jeg si ifra til deg først. Mvh"

Anonymkode: 318bf...ff4

[AnonymBruker]

Glemte noe viktig i problemstillinga😅 

Kjæresten er også redd for at barnemor er truende til å fortelle barna det, om hun får vite det først. Derfor har han også vært usikker. Men kanskje han er nødt å gjøre som det nevnes her - fortelle barna og barnemor samme dag? Da får hun ikke så god tid å fordøye det... men om det blir sagt feks samme dag de kommer til han, vil hun jo få en uke på seg værtfall. 

Anonymkode: de2e8...d12

[lillevill]

Før eller siden må man godta at eksen går videre og hvordan dere sier det er vel samme greia? Er hun sur og baksnakker dere til barna og lager problemer så vil hun gjøre det uansett. Evt kan barnefar si til henne at det har blitt seriøst nå , at dere har det bra sammen, ting fungerer supert og at dere vil ta steget videre. Kansje det er en fin måte å si det på, ikke bare xx flytter inn i vår. 

[AnonymBruker]

Her må du og barnefar være voksne og fortelle moren at du flytter inn, og det bør dere ha gjort kanskje noen uker før du flytter inn.

Hvis barna skal fortelle henne at du har flyttet inn, er dere med å gjøre forholdet til moren dårligere, og det går utover barna.

Grunnen til at hun har sagt at hun kun vil ha ukesrapport, er fordi hun synes det er vanskelig at hennes ex har gått videre. Hun prøver å beskytte seg selv.

Anonymkode: dd80f...f02

[Memyselfandi00]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg tror det er lurt at faren informerer nøytralt og skriftlig i god tid og før dere sier ifra til barna. F. Eks en måned før derer sier ifra til barna slik at hun får summet seg, godtatt og svart barna hvis de lurer på noe. Høres greit ut å si det på sms og si at dere kan ta en prat hvis hun lurer på noe mer. Det er faren som bør gjøre det. Og du bør holde deg veldig i bakgrunn både før og etter en god stund. F. Eks ett halvt år. Slik at dere legge opp til et godt forhold etterhvert 

Anonymkode: 657d3...0aa

Holde seg veldig i bakgrunnen? Hun er med barna 50/50, det må barnemor takle. Tror ikke det å holde seg veldig i bakgrunnen legger grunnlag for et forhold - det gir muligheter for manipulering/forsterket maktfølelse for barnemor vil jeg tro. Far har rett til et liv med noen andre etter et brudd, med eller uten barn. Hadde det vært min mann, hadde vi nok blitt enige om at han hadde sendt en kort og presis sms om innflyttingen og tilføyd på slutten at hun kan stille spørsmål om det er noe mer hun lurer på ang innflyttingen. Dere har overhode ingen meldeplikt til mor, å når hun selv ønsker minst mulig kontakt er det slike ting hun går glipp av å få med seg på en naturlig måte.

 

Lykke til med samboerskapet ❤️

 

[AnonymBruker]

Her er det uansett mye trøbbel i vente, du gjør ikke utgangspunktet bedre ved at hun får vite gjennom barna. Barnefar informere barnemor i neste ukesrapport.

Anonymkode: 2b1f9...e3b

[AnonymBruker]

Jeg vet du ikke ber om råd ang det jeg nå skal skrive men - IKKE ødelegg forholdet ditt med å flytte inn... Du blir hushjelp og kokk uten betaling og det er noe HELT annet å bo hos noen som har barn, og å besøke. 

 

Hilsen tidligere stemor 

Anonymkode: 8903d...a31

[AnonymBruker]

Åpenhet er alltid bra, så ja gi beskjed så får hun tid til å la det synke inn. 

Anonymkode: 02d31...e28

[AnonymBruker]

Hvorfor vil du deg selv så vondt? Nå kan du jo nettopp være kjæresten til kjæresten din, og du kan slippe alt dette andre, alt styr og drama? Hva godt vil du få ut av dette? 
Er det familie og barn du vil ha, er det  lurt å se seg om etter en annen, en yngre uten så mye bagasje. 
Tenk deg om, bare en så liten ting som dette: »skrive sms, si det til barna nå eller senere», skaper masse hodebry. Slik vil alle detaljer i ditt liv bli. Og det handler ikke om deg. Men om barna. Henne. Mannen. Relasjonen til eksen. Barna. Og du må bekymre deg og finne løsninger og tre tilbake. I tillegg blir du en fasilitator, du må hjelpe til og lage mat og vaske hus og vaske tøy og bruke penger og bruke all tid på denne familien. Hvorfor ønsker du å bruke dine beste år fra du er 27 med å være tenåringsmor for andres barn? Hva slags liv er det? 

Anonymkode: f1a08...2d6