Drømmer om en datter. Tør ikke si det til noen. 3 sønner

[AnonymBruker]

Mine elskede barn er det viktigste vi har. Jeg elsker de. Tre flotte gutter under 7 år. 
Så hvorfor drømmer jeg om en datter? 
Jeg klarer bare ikke å gi slipp på tanken, men hva kan jeg gjøre når jeg ønsker meg en datter mer enn et 4.barn? 🥲 

Ja, jeg drømmer om kjoler, rosa og jenteturer. 
Selv om jeg vet at det ikke trenger å bli sånn. 
 

Jeg har vært inne på et ‘gender’ forum i USA og det gjør min lengsel bare sterkere... Der er det legitimt å føle som jeg gjør i hvert fall. 
Klarer ikke å holde tårene tilbake her. Føler meg som både utakknemlig, grunn og en dårlig mor. 

Anonymkode: 6eeaf...d27

[AnonymBruker]

Jeg også! Du er ikke alene❤️

Anonymkode: 19ca9...f5f

[AnonymBruker]

Jeg kjenner to damer som har fått fire gutter hver, og ikke den sårt ønskede datteren. Det har vært smertefullt for begge to, og jeg forstår sorgen din så godt, TS. 
 

men nå har damene fire fantastiske svigerdøtre hver, og selv om det ikke kan sammenliknes, så sier begge to at de nettopp gjør det allikevel, og de føler seg så heldige nå.
 

Det ble ikke som de hadde håpet, men det ble heller ikke så trist som de så for seg et liv uten døtre skulle bli. 
 

Du er ingen dårlig utakknemlig mor. Du har et ønske, og det er reelt. Ikke straff deg selv for ønsket ditt. Håper du får datteren du ønsker deg, men hvis ikke blir du nok heldig og får to-tre fantastiske svigerdøtre når guttene dine vokser opp og får seg kjærester. 
 

lykke til. ❤️

 

Anonymkode: 5e62d...578

[AnonymBruker]

Kjære deg! Forstår deg så godt. Jeg har to gutter selv, føler jeg mangler datteren min som jeg alltid har sett for meg skulle komme. Det er helt klart en sorg. Jeg sliter selv med ambivalensen knyttet til om jeg skal tørre å prøve på nr 3, da jeg er redd for at det er en ny gutt

Anonymkode: dfa1d...d0c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Jeg har vært inne på et ‘gender’ forum i USA og det gjør min lengsel bare sterkere

Da håper jeg du slutter med å oppsøke slike steder. Såfremt du ikke nyter selvpining.

Dessuten synes jeg du skal fokusere på å ha et best mulig forhold til sønnene dine. Du kan kanskje ikke kle dem opp i rosa tyll men det er da ingenting i veien for at dere drar på turer. Jeg drar i hvert fall på turer både med sønnen og datteren, annenhver gang. Jeg synes du frarøver deg selv noe viktig med å avskrive sønnene dine på grunn av kjønn.

Anonymkode: bd04d...281

[AnonymBruker]

Takk for kloke svar. 😍 

Jeg bare kommer ikke videre. 
 

Anonymkode: 6eeaf...d27

[AnonymBruker]

Jeg skjønner deg godt❤️ Selv hadde jeg «forbudte» tanker da førstemann kom og var gutt, det tok meg lang tid å komme over skuffelsen at han ikke var jente. Skammet meg over følelsene jeg ikke klarte å kontrollere. Jeg har fått både jente og gutt etter dette, og har faktisk et bedre forhold til guttene mine enn datteren min. Jeg ser at det handler ikke bare om kjønn, men om personlighet, og at jeg matcher guttene mine bedre. Men, hadde jeg ikke fått henne, vet jeg at jeg hadde slitt med å komme over savnet etter en jente!

Anonymkode: 9704a...ac9

[AnonymBruker]

Jeg følte det slik veldig sterkt før jeg også. Men har heldigvis roet seg veldig. Det som fungerte for meg har vært å kutte ut det der amerikanske kjønnsforumet. Det nører veldig opp under følelsene. Videre har jeg gjort alt med mine gutter som jeg ville gjort med en datter; reiser, shopping, spa, svømming, kino, konsert, spill, lesing, og så videre. De er først og fremst barn, ikke et kjønn. Vi har fått veldig tett og godt bånd. Intern humor og de er utrolig kosete og rause med komplimentene. Der jeg tidligere kjente på at jeg aldri kom til å få jente og dermed går glipp av noe, har jeg innsett hva jeg faktisk går glipp av ved å tenke sånn. Nemlig at jeg ikke ville nytt de flotte guttene mine. Som forresten har stor glede av hverandre også. 
Har også lagt merke til at det er helt vilt mye generalisering og negative synspunkter på det å få gutt. Har ikke tall på hvor mange negative kommentarer jeg har fått av folk som ser ned på sønner. Det har gjort at jeg har blitt litt motsatt. I forsvarsmodus for guttene. Flotte, søte, tillitsfulle og kjærlige. Og så skal de liksom ikke være bra nok? Fordi vi har en slags oppfatning av at de skal være på en bestemt måte. Har mange venninner med jenter. Deres jenter er like mye barn som guttene mine. På godt og vondt. De fjaser, bråker, roter, koser, leker og er generelt barn. Kan ikke se at de er så særlig annerledes jeg? 
Har tenkt mer og mer på om vi plasserer disse ungene så voldsomt i bås at de blir litt hva vi gjør det til selv. Det arrangeres jeg gutte- og jentebursdager allerede i barnehagen. 

Anonymkode: 63730...256

[AnonymBruker]

Kjenner meg så igjen i det du skriver. Har en sønn jeg elsker mer enn noe annet. Vi ønsker et barn til, men merker allerde at jeg har et så utrolig sterkt ønske om at dette skal være en jente for vil så gjerne ha en av hver. Føler liksom at det bare hadde vært fantastisk og en ønskedrøm. 

Vet jo ikke engang om vi er så heldige å få flere barn og føler det er så feil og ønske seg et spesifikt kjønn så inderlig. Kan bare ikke noe for det. Vil ikke være opptatt av kjønn i det hele tatt, men tenker så mye på dette hele tiden. Håper jeg kan bli kvitt disse teite tankene.

Er nesten redd for å prøve på flere barn fordi jeg er redd for og bli skuffet hvis det skulle bli gutt. Skammer meg av å bare tenke det inni meg og ville aldri ha sagt det høyt til noen. 

Anonymkode: 76e88...5e1

[AnonymBruker]

Er det sånn at alle guttemammaer har en skjult sorg? Sorgen over en datter de aldri fikk?

Anonymkode: 7a2a4...9cb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Er det sånn at alle guttemammaer har en skjult sorg? Sorgen over en datter de aldri fikk?

Anonymkode: 7a2a4...9cb

Denne tråden gir inntrykk av at det er sånn, tror ikke det er så vanlig. Jeg har tre gutter. Bærer ikke på noen skjult sorg, det er heller slik at folk forventer dette av meg. Når vi fortalte at tredje var gutt ble folk lei seg på mine vegne. Rart. At jeg egentlig innerst inne ønsker meg en jente, det gjør jeg ikke. 

Anonymkode: 30ec0...4a1

[AnonymBruker]

Jeg syns det virker som det er relativt vanlig at damer ønsker seg en datter og menn ønsker seg en sønn, både ut i fra tråder på KG og hva jeg har hørt folk si i det virkelige liv.

Jeg har ikke hatt noe sterkt ønske om kjønn selv. Men blant annet fortalte svigermor at hun gråt av glede da det yngste barnet viste seg å være jente (men også at det er min mann og hans barn hun har den næreste relasjonen til i dag, de to er ganske like personlighetsmessig). Og en mannlig venn sa nylig at han vant førstepris for tredje gang da ultralyden viste at tredjemann også er gutt.   

De aller fleste har nok noen forventninger til hvem de ønsker barna de får skal være. Og disse spenner fra mer forståelige og aksepterte ønsker, til ting man ikke tør snakke så høyt om og videre til det som bare blir helt urimelig. Man kan håpe på gutt eller jente (med hva enn man tenker det innebærer), en som er rolig, en som er sosial, en som vil være med på turer i skog- og mark, en som er empatisk, en som er relativt smart, en som ligner en selv eller en som ikke har noen bestemte egenskaper en ikke liker ved seg selv osv. Det helt naturlig man har forventninger til hvem denne blandingen av en selv og partneren skal være. Men hvem det faktisk blir, handler som flere har påpekt i tråden, om mye mer enn kjønn. Kjønn forteller litt om hvem man er, temperament, personlighet, talenter og interesser sier mer. 

Jeg har to døtre, og særlig den eldste er ganske ulik meg (svært sosial, liker å ha et høyt aktivitetsnivå, mens jeg er introvert og liker å ta livet med ro). Jeg har måttet jobbe med å legge fra meg et håp om at den yngste (som fortsatt er baby, så vi vet ikke helt hvem hun er enda) skal ligne mer på meg personlighetsmessig. For vi får de barna vi får, og det er vår jobb å elske, støtte og oppdra akkurat dem! Det tror jeg også de aller fleste som drømmer om et barn av det andre kjønnet gjør, jeg har ikke hørt noen si at de ville byttet gutten sin i ei jente, heldigvis. Men når forventningene til de barna vi ønsker oss blir så sterke at det plager oss, enten det handler om kjønn eller andre ting, tenker jeg vi skylder de barna vi har å jobbe med å gi slipp på det.   

Anonymkode: 9c92e...a67

[AnonymBruker]

Jeg har aldri ønsket meg jente. Etter at vi hadde fått tre gutter, lurte mannen min på om vi ikke skulle få et barn til, for han ønsket seg en jente. Det hadde jeg aldri hørt ett ord om før, men jeg sa ok og han fikk jenta si. Jeg må si at jeg ikke føler at jeg har et annet bånd til henne enn jeg har til guttene.

Anonymkode: df7b0...505

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Er det sånn at alle guttemammaer har en skjult sorg? Sorgen over en datter de aldri fikk?

Anonymkode: 7a2a4...9cb

Nei, absolutt ikke. Har aldri savnet noen jente.

Anonymkode: 4ced1...3f5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Denne tråden gir inntrykk av at det er sånn, tror ikke det er så vanlig. Jeg har tre gutter. Bærer ikke på noen skjult sorg, det er heller slik at folk forventer dette av meg. Når vi fortalte at tredje var gutt ble folk lei seg på mine vegne. Rart. At jeg egentlig innerst inne ønsker meg en jente, det gjør jeg ikke. 

Anonymkode: 30ec0...4a1

Samme her. Jeg har tre gutter og føler det ikke sånn!! Synes det er kult med de tre gutta mine❤️

Anonymkode: b3bf3...c5c

[Glød]

Jeg slet med tilknytningen til babyen hele svangerskapet med førstemann, etter at vi så det var en gutt på oul. Jeg slet kanskje mest med meg selv og min egen skuffelse, den var jeg overhodet ikke forberedt på. Og jeg var livredd for at denne følelsen skulle fortsette etter fødselen. Den forsvant heldigvis i det sekundet jeg fikk babyen på brystet. 

Med nr to spilte det 100% ingen rolle hvilket kjønn det var. Jeg elsker begge guttene mine over alt på jord, men kjenner på en liten sorg over jenta jeg aldri kommer til å få. Sånn er det bare. 

[AnonymBruker]

Jeg har ingen barn.

Anonymkode: bbcbb...8f6

[SnartMammaLykke]

Er ikke enkelt det der..Er heldig og har en jente❤️ og en gutt selv💙

Men kjenner ei som har 5 gutter, og hun ønsker sterkt en jente. Men det blir nok ingen flere barn på henne.

Ønsker deg lykke til🌸❤️ Håper du får ei datter. 

Endret 28. februar 2021 av SnartMammaLykke

[Tuppeluri]

Jeg har foreløpig bare 1 gutt så kan ikke uttale meg i stor grad. Men jeg "ønsket" eller trudde jeg skulle få jente i første omgang, fordi mamma har 3 jenter, alle onklene og tantene mine har jenter utenom 1 som har gutt. 
De fleste på pappa sin side har også jenter, så tok det for gitt at jeg ville få det også. 

Jeg er så glad det ble gutt i dag, og hvis jeg får gutt neste gang så gjør ikke det noe heller, fordi da har vi absolutt alt av klær klart 😂 Drømmer selvfølgelig etter en jente også, men jeg blir ikke lei meg om jeg ikke får det.

Min mor derimot har "sorg" for at første barnebarnet ble gutt. Hu sier ofte at ungen min ble født i feil kjønn og egentlig skulle vært jente. Prøver å hinte til at vi skal kjøpe regnbuekjoler og strutteskjørt til guttungen liksom. 
Men jeg bryr meg lite. Er glad i klumpen min uansett kjønn ❤️ 

[AnonymBruker]

Det er vel bare til å forsette å prøve det? Pluttselig er dattera di der 😍

Anonymkode: 91850...99e