AnonymBruker Skrevet 27. februar 2021 #1 Skrevet 27. februar 2021 Hadde noen kunnet lese eller legge kort på meg? Helse, kjærlighet og sosialt liv fremover? På forhånd tusen takk til dere som vil hjelpe. Anonymkode: 4654a...c2e
AnonymBruker Skrevet 27. februar 2021 #2 Skrevet 27. februar 2021 AnonymBruker skrev (10 timer siden): Hadde noen kunnet lese eller legge kort på meg? Helse, kjærlighet og sosialt liv fremover? På forhånd tusen takk til dere som vil hjelpe. Anonymkode: 4654a...c2e Sender tråden opp igjen, i håp om at noen vil hjelpe🤞🍀 Anonymkode: 4654a...c2e
AnonymBruker Skrevet 27. februar 2021 #3 Skrevet 27. februar 2021 See trøbbel på det sosiale, tror dette har vært fra barndommen av og kommer fra en av foreldrene. Det drar kjærligheten ned også. Så du må nok riste det av deg. Det virker som flere deler småtrøbbel, men summen blir tyngere energi. Du må gi det sosiale en sjanse før du vender deg innover. Anonymkode: f4709...3ff
AnonymBruker Skrevet 28. februar 2021 #4 Skrevet 28. februar 2021 AnonymBruker skrev (16 timer siden): See trøbbel på det sosiale, tror dette har vært fra barndommen av og kommer fra en av foreldrene. Det drar kjærligheten ned også. Så du må nok riste det av deg. Det virker som flere deler småtrøbbel, men summen blir tyngere energi. Du må gi det sosiale en sjanse før du vender deg innover. Anonymkode: f4709...3ff Tusen takk for svar. Du er inne på mye riktig, mye kommer fra barndommen, kanskje mest av alt pga min egen usikkerhet, og kanskje litt en av foreldrene som ikke klarte å hjelpe på den rette måten den gangen. Men jeg har hatt lange, gode sosiale perioder i studietid og voksen alder. Nå derimot, og de siste årene, er og har jeg vært veldig mye alene. Mye pga sykdom, og fordi familie og venner har nok med sitt. Du har litt rett i at det er flere deler småtrøbbel, og at summen av alt blir tungt. Bare at jeg føler mye av det er mer enn «småtrøbbel», et par ting er trøbbel av større karakter. Jeg gir det sosiale en sjanse gang på gang, men tilfeldigheter, min helse, familie og venners helse og livssituasjon, gjør at jeg sitter her helt alene. Så det er altså ikke bare min egen feil, det har bare blitt sånn. Er i en helsemessig situasjon nå der jeg virkelig hadde trengt både praktisk hjelp og støtte/oppmuntring/besøk, bare føle at man har noen der som bryr seg, men føler meg helt alene om alt. Er fortvilt over hele situasjonen, først og fremst helsemessig, for det er det som gjør at jeg blir sittende inne alene måned etter måned. Men jeg er også fortvilt over ensomheten. Ser ikke poeng i å fortsette, sånn det er nå. Ser du en lysning i tunnelen? Helsemessig og sosialt? Og ser du om kjærligheten dukker opp etter hvert? Eller er livet mitt et håpløst tilfelle det ikke kommer mer godt ut av? Anonymkode: 4654a...c2e
AnonymBruker Skrevet 28. februar 2021 #5 Skrevet 28. februar 2021 Kom ut fra skyggene, vis deg som du er. står du i noe hvor du ikke føler deg hjemme? Kom deg vekk, ha selvrespekt. På den sosiale fronten vil det ta seg opp fra slutten av mars. Anonymkode: 5a79d...977
AnonymBruker Skrevet 28. februar 2021 #6 Skrevet 28. februar 2021 AnonymBruker skrev (13 minutter siden): Kom ut fra skyggene, vis deg som du er. står du i noe hvor du ikke føler deg hjemme? Kom deg vekk, ha selvrespekt. På den sosiale fronten vil det ta seg opp fra slutten av mars. Anonymkode: 5a79d...977 Tusen takk for svaret ditt. Nei, jeg står ikke i noe hvor jeg ikke føler meg hjemme, så det skjønner jeg ikke helt🤔 Det er sykdom/kroniske smerter hindrer meg i å komme meg ut, og nå når det står på som verst, sliter jeg med å komme meg fra rom til rom, og må kave noe verre bare for å hente post/ kaste søppel/dusje, å gjøre det absolutt nødvendige med meg selv og hjemmet. Fortvilelse og masse mørke tanker, som har vedvart lenge lenge. Det er kanskje disse mørke tankene du mener jeg må komme meg ut av? «Vis deg som du er», er jeg litt mer usikker på hva betyr🤔 Anonymkode: 4654a...c2e
AnonymBruker Skrevet 28. februar 2021 #7 Skrevet 28. februar 2021 AnonymBruker skrev (3 timer siden): står du i noe hvor du ikke føler deg hjemme? Når jeg tenker meg om, så tror jeg dette kan stemme litt likevel. Det har evt ikke noe med selve «hjemmet» og gjøre, men situasjonen rundt. Og det er ikke noe jeg kan gjøre for å komme meg vekk fra det, annet enn å prøve å lære meg å godta og leve med situasjonen. Noe som ikke er så lett, da det er noe som gjør meg veldig trist. Tenkte jeg måtte gi tilbakemelding på dette, for på en måte så hadde du nok rett i dette også💞 Anonymkode: 4654a...c2e
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå