Nedstemt under graviditet

[AnonymBruker]

Jeg er 19 uker på vei og er veldig takknemmelig for å være gravid med tvillinger. Samtidig så kjenner jeg på en nedstemthet over alt jeg ikke får til lengre. Jeg sliter med å henge med i svingene på jobb og har ikke overskudd til å være en oppmerksom kjæreste. Noen som kjenner seg igjen? Hva burde jeg gjøre for å snu om til en mer positiv tankegang? 

Anonymkode: a85f2...1d4

[AnonymBruker]

Snakk med jordmor, det er ofte god hjelp. Ønsker deg masse lykke til, du er skikkelig rå som bærer fram tvillinger ❤️ 

Anonymkode: d1fbe...3ae

[MiaHI]

Er snart 15 uker på vei og kjenner på det samme. Vært mye sliten og kvalm så langt. Har sovet mye og ligget mye på sofaen. Ikke hatt så mye overskudd til å gjøre det bra på studiene eller være en god kjæreste. Det i seg selv gjør jo at man blir litt deppa. Merker at humøret blir bedre de dagene jeg får utrettet litt mer, så hvis formen tillater det skal jeg virkelig forsøke å få litt mer ut av dagene. Ikke bare for å være så jævla flink, men for å ha det litt bedre med seg selv.

[AnonymBruker]

Gravid her jeg også, og føler meg og litt nedstemt. Orker ikke trene som før, og er uggen, kvalm og føler meg ikke helt i form. Føttene hovner opp bare av å gå en tur. Og jeg er 6 uker på vei😅 
 

Tror vi bare må innse at dette er for en periode, og legge lista lavere. Gi oss selv lov til å orke litt mindre. Vi bærer jo frem barn, som er krevende i seg selv. Prøver å utnytte de bedre dagene, og slappe av med noe ekstra god mat/ spennende serie på de dårligere. Tar en blund når jeg føler jeg trenger det. Tror det er viktig å spille på lag med kroppen sin. 

Anonymkode: 21356...398

[AnonymBruker]

Ts her. Så fine ting dere skriver, tusen takk! Godt å vite at en ikke er alene om å føle seg nedstemt fra tid til annen. God ide å legge listen lavere og prøve å utnytte de bedre dagene. 

Anonymkode: a85f2...1d4

[AnonymBruker]

Du er allerede halvveis!👏 Heia heia! Det er slitsomt, men det varer heldigvis ikke evig. Prøv å være stolt og fornøyd med det du får til😊

Anonymkode: 4096d...07b

[AnonymBruker]

Kjenner meg også igjen. Å være gravid innebærer at jeg ikke orker å trene som vanlig, ikke orker å være like oppmerksom mot barnet jeg har eller mannen. Blir endel soving på sofaen og slappis med Netflix utenom jobb og tid med barnet. Tror man må akseptere at det ikke er så topp å være gravid for alle og at man må tillate seg å slappe av det man trenger. Jeg har nok med jobb og å være mamma om dagen. Jeg er ikke av dem som elsker å være gravid, selv om graviditet nr 2 var utrolig etterlengtet etter mange år med prøverør! Premien i mål er verdt det 🥰

Anonymkode: cbade...387

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg er 19 uker på vei og er veldig takknemmelig for å være gravid med tvillinger. Samtidig så kjenner jeg på en nedstemthet over alt jeg ikke får til lengre. Jeg sliter med å henge med i svingene på jobb og har ikke overskudd til å være en oppmerksom kjæreste. Noen som kjenner seg igjen? Hva burde jeg gjøre for å snu om til en mer positiv tankegang? 

Anonymkode: a85f2...1d4

Hei! Venter også tvillinger å du er ikke alene. Graviditeten har vært ekstremt tøff med plager it av en annen verden.

jeg har akseptert at noen dager er tyngre enn andre og det er lov å være lei seg og t.o.m gråte om man må. De dagene som er gode derimot setter jeg utrolig pris på.

har vært sykemeldt i det siste og det har hjulpet ekstremt mye! Kan fokusere på mitt ve og velvære.

Husk at leger og JM forventer mindre av de som venter tvillinger, det er svært viktig å spare krefter til graviditet og fødsel og de er veldig på det og ikke stresse grunnet økt risiko for for tidlig fødsel.

Tenk på deg selv først! Jeg er lenger på vei enn deg og det ble ikke lettere, vi er jo høygravide neste halve svangerskapet 😅samt at vi har større sjans for å få plager.

 

Anonymkode: 166a1...e5f

[AnonymBruker]

Jeg følte det som deg nesten hele mitt svangerskap, hadde konstant dårlig samvittighet for ting jeg ikke lenger orket/klarte/rakk. Følte meg nedstemt og nesten litt utenfor samfunnet. Mens på slutten av svangerskapet mitt snudde det helt, og jeg følte meg dårlig og nedstemt fordi jeg hadde følt meg slik. Hvis du forstår. Jeg følte plutselig akutt at jeg skulle ha nytt svangerskapet mer, jeg skulle ha sluppet bekymringene og driti i alle krav og forventninger, både fra meg selv og andre. 

Så tenk på deg selv så mye du klarer, prøv å kos deg i svangerskapet og prøv så godt du kan å ikke bry deg om alt du ikke lenger klarer  

Anonymkode: 92ae3...a73

[AnonymBruker]

Ts her. For noen fine folk dere er! Det hjelper mye å lese hva dere skriver. Fint å vite at jeg ikke er alene med å gråte, ikke få til så mye trening og sitte vell mye i sofaen med Netflix. Nå er det lettere for meg å akseptere situasjonen, og fokusere på premien(e) i mål

Anonymkode: a85f2...1d4

[AnonymBruker]

Åh, er bare 6 uker på vei og kjente bare «åhhh der kom den nedstemtheten igjen» som jeg kjente igjen fra tidligere svangerskap. Kom særlig i starten og mot slutten for min del. Prøver å ikke koble det til noe, ikke føle meg ubrukelig eller dum, bare tenke «nå holder hormonene på med hjernespøkelser» og vite at det ikke har rot i «virkeligheten».

Anonymkode: cc1cf...6cc