Singel med voksne barn - hva nå?

[AnonymBruker]

Jeg er kvinne, 53 år og singel på niende året. Bruddet med barnas far var brått, brutalt og vondt. Er nok en av grunnene til at jeg fremdeles er alene. Å få ny kjæreste er ikke noe jeg har prioritert og heller ikke noe savn.

Har 2 barn (18 og 22) som de første årene hadde delt bosted, men som de siste 3-4 årene har bodd tilnærmet 100 % hos meg. 

Jeg har en jobb jeg trives i, foreldre og søsken i nærheten og gode venner. Trives godt i eget selskap, har hobbyer som jeg bruker tid på. 

I alle år etter skilsmissen har barna vært mitt liv. Det meste har dreid seg om de selv om jeg også har hatt et liv utenom med sosiale ting med venner, familie og kollegaer. 

Men nå er vi der at begge ungene er på «tur ut». Eldste er på boligjakt og yngste er ferdig med videregående til våren og flytter mest sannsynlig til høsten. Allerede nå har de fullt opp med skole, jobb, kjæreste, venner og aktiviteter; jeg ser de nesten ikke. 

Jeg innser at jeg er on my own og sliter litt med det. Har som sagt gode venner, men de vil selvsagt bruke tiden sin på mann og barn/barnebarn. Har én singel venninne og henne treffer jeg oftere enn de andre, men det er jo begrenset hvor ofte vi treffes. 

Ukene går greit, jobber mye og kveldene går med til husarbeid, hobbyer og TV kikking. Men helgene er tunge og jeg gruer meg til sommeren hvor jeg for første gang i voksen alder er alene. Begge ungene har planer for hele sommeren.

Så hvordan snur jeg hodet til å sette pris på friheten jeg har fått?  Hva gjør dere andre som er alene? Har lyst å dra på campingtur alene, telt og sovepose og full pakke, noen som har gjort det? Andre tips? Hva fylle opp tiden med?

Anonymkode: 698d7...bea

[AnonymBruker]

Lag nye

Anonymkode: 39e85...b47

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Lag nye

Anonymkode: 39e85...b47

Nye hva?

Anonymkode: 698d7...bea

[AnonymBruker]

Er i samme situasjon, men jeg har bare en og han flytter til høsten. Ble skilt for endel år siden og har prøvd endel datingsider uten å lykkes. Har også en jobb jeg trives med og noen gode venner, men vet ikke om det blir nok. Jeg føler meg også usikker på hva jeg skal gjøre og fylle tiden med. Det blir nok et tomrom vi må fylle med noe nytt tenker jeg. Har ikke noe svar, men følger tråden og ser om noen kommer med gode råd til oss. 

Anonymkode: c2010...90b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Er i samme situasjon, men jeg har bare en og han flytter til høsten. Ble skilt for endel år siden og har prøvd endel datingsider uten å lykkes. Har også en jobb jeg trives med og noen gode venner, men vet ikke om det blir nok. Jeg føler meg også usikker på hva jeg skal gjøre og fylle tiden med. Det blir nok et tomrom vi må fylle med noe nytt tenker jeg. Har ikke noe svar, men følger tråden og ser om noen kommer med gode råd til oss. 

Anonymkode: c2010...90b

På en måte trøst i felles skjebne 😊 Hadde håpet på flere svar her. Vet ikke om manglende respons betyr at vi er alene om å føle det sånn eller.. 🤔

Selv om det å bli skilt var et sjokk har årene alene gått ganske greit. Så lenge ungene var mindre. Da var det alltid noe å gjøre, noen å besøke, skole, lekser, aktiviteter, tiden strakk neste ikke til. 

Men nå som de har nok med sitt blir dagene (og spesielt helgene) veldig lange. Tror nok at SoMe er med på å gjøre det verre. Feeden fylles opp med alt det hyggelige par gjør, enten alene som par eller flere par sammen. Middager, vin, turer etc. 

Kjenner også på en slags sorg når jeg ser venninnene mine lever det livet jeg trodde jeg skulle leve etter at ungene ble store. Mer tid sammen med sin mann, friheten til å gjøre ting, reise etc. Det var slik jeg trodde det skulle bli når ungene ble voksne. Istedenfor er huset blitt øredøvende stille. 

Anonymkode: 698d7...bea

[PM75]

Tenk på hva du ønsker å bruke tiden på. For eksempel: Har du lyst til å begynne å date? Har du en hobby du har drømt om, som du ikke har fått prioritert? Eller kunne du tenke deg å åpne opp hjemmet ditt for et barn som trenger en ekstra voksenperson? 

[AnonymBruker]

Hva med å få deg en hundevalp? Så melder du deg på valpekurs og etterpå andre hundekurs. Du kommer inn i et helt nytt miljø, du blir kjent med masse mye folk her og i tillegg er det lett å komme i prat med andre mennesker når du er ute og lufter hunden. Og du får en helt ny «baby» å oppdra pluss et nytt familiemedlem som ikke kommer til å få et nytt liv når den blir gammel nok 😉

Du og hunden kan dra på tur, hytteturer, teltturer... og det er masse turer med hund som arrangeres.

Anonymkode: 0f631...20c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.2.2021 den 9.42):

Vet ikke om manglende respons betyr at vi er alene om å føle det sånn eller..

Nei, dette er helt normalt! Du kan i det minste trøste deg med at du allerede er skilt, for dette er faktisk en av de største årsakene til samlivsbrudd. Når barna flytter ut er der ikke lenger noe som binder dem sammen, og så får de samlivsbrudd oppå sorgen av at barna flytter hjemmefra. Så det slipper ihvertfall du, og det er jo absolutt positivt.

Ellers er det det samme rådet som for alle andre som savner venner, kom deg ut og by på deg selv og invitér folk. Ta opp kontakten med gamle venner og invitér dem på middag, skogstur, sykveld eller bokklubb. Eller hva med å invitere mødrene til klassekameratene til barna dine og arrangere noe? Kanskje de også kjenner litt på denne sorgen og ensomheten?

Anonymkode: 30250...136

[Trolltunge]

Singelturer for voksne når det starter opp igjen. Ellers er det turgrupper og vennskapsgrupper å melde seg inn i på Facebook. Kurs i mye ulikt. 

Hente frem gamle interesser og finne nye. 

[AnonymBruker]

Har det lignende, men jeg er dessverre ufør, og mistet en god del venner da jeg ble syk og. Her flytter eldste ut til sommeren, yngste blir nok noen år til. Men jeg ser jo ikke mye til de lenger. Og gruer meg til den dagen yngste flytter og, da blir det nok ensomt.

Vet ikke hvor lett det er å date, da jeg er ufør. Har en venn som gjerne vil date meg, men han er muligens mer syk enn meg, og vet ikke hvor bra det blir. 

Anonymkode: 8bc4c...68a

[AnonymBruker]

Her flytter også minstemann ut til høsten. Jeg har vært singel en stund, har selv valgt å være alene. Men nå kjenner jeg at det hadde vært hyggelig å treffe en ny mann. Så min plan er å nyte sommeren med å bare være ute blant folk nå om det åpnes for det. Flørte litt, få meg noen nye venner kanskje. Har bare venninner som er i forhold akkurat nå, jeg hadde en singel venninne men hun var så negativ hele tiden og sugde alle glede og energi ut av meg, så jeg orket henne ikke mer. Har vel ingen konkrete planer bortsett fra å komme meg ut blant folk. Men prøver å finne noe positivt å skulle bruke tiden min på. Skulle gjerne hatt en nær venninne som også var singel å bruke sommeren sammen med, minstemann har planer med gjengen sin, så det blir veldig uvant å skulle være alene. Du er vertfall ikke alene i situasjonen din for å si det slik

Anonymkode: 89668...5a8

[AnonymBruker]

Jeg er skilt på fjerde året nå og 10 år yngre enn deg, men kjenner litt på det samme som deg, ts. Mine tre barn er yngre enn dine og det er en stund til de flytter ut (i alle fall alle tre), men tar meg i å tenke på hvordan livet vil bli den dagen sistemann er ute av redet.

Fram til nå har jeg, som deg, valgt å fokusere på meg selv og barna og har valgt å være singel. Jeg har lite overskudd til annet enn barn, jobb og hjem osv og tenker at det å ha en kjæreste er noe jeg ikke har overskudd til. På sikt hadde det kanskje vært fint å ha en kjæreste, men akkurat nå føles det umulig. Sitter med en redsel om at hvis jeg ikke prøver å finne en å dele resten av livet med nå, så er det for sent den dagen sistemann flytter ut. Har faktisk laget meg en profil på en datingside nå og har bestemt meg for å prøve å date litt og se om det er noe for meg, men kjenner på en enorm usikkerhet rundt det hele. jeg trives som singel, men er redd det blir for ensomt i lengden...

Anonymkode: 0a997...4f1

[AnonymBruker]

Jeg tror det er lurt at du gir deg selv litt tid til å lande i den nye situasjonen. Kjenner grundig etter hvilke behov du har.

Mange finner stor trivsel i et singelliv hvor de dyrker egne fritidsinteresser eller reiser mye. Andre trives best i tosomhet og søker en ny partner, det er flere arenaer du kan gjøre det. Noen lander på at de ikke er ferdige med omsorgsrollen og påtar seg f.eks oppgaver som besøkshjem eller fosterhjem. Noen skaffer kjæledyr. 

Det er veldig individuelt hvordan akkurat en selv finner trivsel i eget hverdagsliv. 

Anonymkode: fd0c3...a32

[AnonymBruker]

Du virker helt uforberedt på at ungene flytter ut, og det er jo litt rart. At barn løsriver seg og blir selvstendige er jo en prosess som holder på i flere år og som foreldre forbereder vi oss på dette. 

Hva har du tenkt at du skal gjøre? Hva gjør du nå? De er vel allerede så store at de ikke sitter hjemme hver kveld og helg?

Begynn å date, finn en hobby, gå på kurs. Hva du ønsker å bruke tiden din på er det ingen andre som kan bestemme. 

Anonymkode: 1b9fa...272

[MortenMinstelønn]

AnonymBruker skrev (På 26.2.2021 den 22.33):

Så hvordan snur jeg hodet til å sette pris på friheten jeg har fått?  Hva gjør dere andre som er alene? Har lyst å dra på campingtur alene, telt og sovepose og full pakke, noen som har gjort det? Andre tips? Hva fylle opp tiden med?

Jobbe litt mer, da? Norge trenger fler som jobber mer. Da kommer også kjærligheten lettere. 

[AnonymBruker]

On 2/28/2021 at 5:47 PM, AnonymBruker said:

Hva med å få deg en hundevalp? Så melder du deg på valpekurs og etterpå andre hundekurs. Du kommer inn i et helt nytt miljø, du blir kjent med masse mye folk her og i tillegg er det lett å komme i prat med andre mennesker når du er ute og lufter hunden. Og du får en helt ny «baby» å oppdra pluss et nytt familiemedlem som ikke kommer til å få et nytt liv når den blir gammel nok 😉

Du og hunden kan dra på tur, hytteturer, teltturer... og det er masse turer med hund som arrangeres.

Anonymkode: 0f631...20c

Hva med å nyte friheten og ikke finne seg noe nytt å lenke seg fast i sånn med en gang.

Anonymkode: 06296...c9f

[AnonymBruker]

PM75 skrev (På 28.2.2021 den 17.39):

Tenk på hva du ønsker å bruke tiden på. For eksempel: Har du lyst til å begynne å date? Har du en hobby du har drømt om, som du ikke har fått prioritert? Eller kunne du tenke deg å åpne opp hjemmet ditt for et barn som trenger en ekstra voksenperson? 

Har ingen planer om å date 😊 Saken er at jeg har hobbyer, jeg har venner, jeg har ting å gjøre. Jeg føler meg bare helt tom, kaver litt rundt. Tenker at det er hodet som må skrues for å endre innstilling. 

ts

Anonymkode: 698d7...bea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.2.2021 den 17.47):

Hva med å få deg en hundevalp? Så melder du deg på valpekurs og etterpå andre hundekurs. Du kommer inn i et helt nytt miljø, du blir kjent med masse mye folk her og i tillegg er det lett å komme i prat med andre mennesker når du er ute og lufter hunden. Og du får en helt ny «baby» å oppdra pluss et nytt familiemedlem som ikke kommer til å få et nytt liv når den blir gammel nok 😉

Du og hunden kan dra på tur, hytteturer, teltturer... og det er masse turer med hund som arrangeres.

Anonymkode: 0f631...20c

Har hatt hund tidligere og vet hvor mye jobb det er. Mye selskap, men mye jobb. Men takk for innspill 😊

ts

Anonymkode: 698d7...bea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Nei, dette er helt normalt! Du kan i det minste trøste deg med at du allerede er skilt, for dette er faktisk en av de største årsakene til samlivsbrudd. Når barna flytter ut er der ikke lenger noe som binder dem sammen, og så får de samlivsbrudd oppå sorgen av at barna flytter hjemmefra. Så det slipper ihvertfall du, og det er jo absolutt positivt.

Ellers er det det samme rådet som for alle andre som savner venner, kom deg ut og by på deg selv og invitér folk. Ta opp kontakten med gamle venner og invitér dem på middag, skogstur, sykveld eller bokklubb. Eller hva med å invitere mødrene til klassekameratene til barna dine og arrangere noe? Kanskje de også kjenner litt på denne sorgen og ensomheten?

Anonymkode: 30250...136

Ser den 😊 Jeg har venninner og vi treffes jevnlig. Men de fleste er i forhold og vil naturlig nok bruke mesteparten av fritiden med sin bedre halvdel. Føler meg masete noen ganger når jeg spør om å treffes. 

Ungene er så store at det er ingen «klassekamerat mødre» å ta kontakt med 😊 Som jeg har skrevet tidligere; jeg tror det er tankesettet mitt som må endres. For jeg har mye i livet mitt. 

ts

Anonymkode: 698d7...bea

[AnonymBruker]

Trolltunge skrev (21 timer siden):

Singelturer for voksne når det starter opp igjen. Ellers er det turgrupper og vennskapsgrupper å melde seg inn i på Facebook. Kurs i mye ulikt. 

Hente frem gamle interesser og finne nye. 

Gode tips. Jeg er glad i å være på tur, men på grunn av skade må jeg rusle i mitt eget tempo. Klarer dessverre ikke å holde tritt med andre. 

ts

Anonymkode: 698d7...bea