Erfaringer med å jobbe mot å tilgi utroskap eller det å ha klart å tilgi utroskap - ønsker ikke svar som "dump dritten"

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 27.2.2021 den 10.20):

Nei, det var jo ikke det jeg sa? Jeg er høyt utdannet og har en ledende stilling. Sårbar har jeg aldri blitt oppfattet som. 

Anonymkode: 1109c...65c

Snakker ikke om jobb. Men om dine ønsker om bekreftelser. 

Anonymkode: cfa44...c24

[AnonymBruker]

Parterapi, det har vært helt alfa omega for oss! Jeg var utro (det var én gang og jeg innrømte alt neste dag.. så det blir jo noe litt annet siden det ikke var langvarige løgner involvert)

Gikk i terapi sammen i 2 år. Nå har vi et bedre forhold enn noensinne. 

Det må sies at min mann har vært veldig raus, og jobba hardt med seg selv for å ikke holde det mot meg. Samtidig har han vært ærlig om hvordan det har føltes (men han tok det opp ganske sjeldent), og jeg har måttet vise hvor mye jeg angrer og har skamma meg. Så begge to måtte jobbe hardt.

Min mann var utro én gang i et tidligere forhold, og han sa at dette var grunnen til at han klarte å være såpass raus med meg - han visste hvor ille det føltes å ha sveket noen. Derfor tok han sjeldent temaet opp, og jeg måtte nesten ta det opp oftere.

Anbefaler å høre på kjærlighetspodden hvor de har en episode om utroskap og hvordan det kan repareres. 

Anonymkode: 9967f...d81

[AnonymBruker]

Jeg har også opplevd utroskap. Mannen var utro med en kollega over tid. Jeg oppdaget det, det ble slutt mellom oss, men etter kort tid ble vi sammen igjen. 

Vi holdt sammen da i 3 år, men etter 3 år valgte JEG å avslutte. Utroskapen gjorde at jeg så ned på han, og mistet egen selvrespekt. Så når jeg valgte å gå fra han, ble jeg endelig stolt og lykkelig igjeb! 

Anonymkode: df5c8...fc3

[Mumifrøken]

For ca et år siden oppdaget jeg at han jeg har vært sammen med i 28 år hadde vært utro mot meg i ca et år. Da raste verden sammen, jeg kjente en enorm avgrunnsfølelse og hele livet som jeg hadde kjent det forsvant.  Vi bestemte oss for å satse videre, men det har vært en tung periode og jeg tror ærlig talt jeg hadde kommet meg fortere om jeg hadde satset for meg selv med en gang.  Vi har det bra sammen i hverdagen, men jeg kjenner at det som har skjedd sliter fryktelig på meg og er fortsatt veldig usikker på om dette er rett.   Utroskap er så mye mer enn selve handlingen, det bryter ned all tillitt til den som har vært utro og det bryter ned min egen selvtillit og selvrespekt.  Jeg har et stort ønske om at vi skal få det bra sammen, men jeg er veldig usikker på om det er mulig.

Ønsker dere lykke til og håper dere klarer å få det fint sammen videre. 

ønsker du å prate mer så send meg en pm

 

Endret 2. mars 2021 av Mumifrøken

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 27.2.2021 den 10.20):

Nei, det var jo ikke det jeg sa? Jeg er høyt utdannet og har en ledende stilling. Sårbar har jeg aldri blitt oppfattet som. 

Anonymkode: 1109c...65c

Dette er jo helt usaklig. Eksen min var utro med mindre attraktive kvinner med issues, og det var ingen formildende omstendighet. For dette handlet bare om hans egne mindreverdighetskomplekser, og hans behov for å være den sterkeste i relasjonen, og var han ikke i stand til å føle med meg, så det var siste spikeren i kista. 

Til TS: Sjekk ut Ester Perel, hun har mye bra om utroskap. Det kan fikses, men kort fortalt må den utro parten eie ansvaret, og jobbe for forholdet. Du kan ikke fikse dette alene, ønsket og arbeidet må starte hos han, ellers er det verdiløst og vil gå til helvete.

Min erfaring er at stort sett så gjør ikke de utro det, og når de først lyver, så lyver de om alt. Ikke stol på han, før han uoppfordret forteller deg alt, også ting du ikke kan finne ut av. Min eks sa han la alle kortene på bordet utallige ganger, men etterhvert så jeg at han hele tiden bare lå et skitt foran, og fortalte ting jeg kunne fått vite andre steder, etterhvert som snøballen rullet. Gjør hva du kan for å sjekke historien hans, snakk med elskerinnen(e), sjekk telefonen hans, be han fortelle flere ganger, og se om historien endrer seg. Ellers vil du alltid gå der og tvile litt, og da ødelegger det også. 

Anonymkode: 44d26...f99

[Labello]

Hvor tidlig i løpet av forholdet kan man gå i parterapi? 

[AnonymBruker]

Ta hvordan gikk det med dere? 

Har selv opplevd utroskap nå i sommer. Kjæresten gjennom 2 år har tekstet med ei dame i sommer og møttes en kveld i skogen. Men han benekter at det skjedde noe der. Jeg ble utrolig skuffet og sint da jeg oppdaget det og ville gå fra han. Han tryglet og ba meg om å bli. Vi var på ferietur sammen da jeg fant det ut. Vi fortsatte ferien med mye berg og dalbane og en stor diskusjon. Vi ble der og da enige om å prøve å legge det bak oss. Ikke snakket om det siden og har levd litt som normalt, vi er ikke samboere men besøker hverandre så ofte vi kan. Snakker om fremtiden. 

Men innimellom kommer alt tilbake og jeg ser ingen mening med forholdet og kan ikke stole på han enda. Er det helt feil å ta det opp med han? Er bare 2 mnd siden jeg fant ut av dette. Og er jo ikke 100% sikker at det var utroskap. Men det kan gnage mye innimellom og føler meg ikke ferdig med saken. Eller er det for sent å ta det opp når vi ble enige om å gå videre? 😔

Anonymkode: 01862...7a2

[AnonymBruker]

Eneste måten du kan gå videre med han på er å miste all selvrespekt å tåle at han vil fortsette å være utro fremover. At dere kvinner er så dumme og tror det er en vei tilbake fra noe sånt. Han vil jo bare få enda mindre respekt for deg nå som du tilgir. 

Anonymkode: 6ace2...f08

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Ta hvordan gikk det med dere? 

Har selv opplevd utroskap nå i sommer. Kjæresten gjennom 2 år har tekstet med ei dame i sommer og møttes en kveld i skogen. Men han benekter at det skjedde noe der. Jeg ble utrolig skuffet og sint da jeg oppdaget det og ville gå fra han. Han tryglet og ba meg om å bli. Vi var på ferietur sammen da jeg fant det ut. Vi fortsatte ferien med mye berg og dalbane og en stor diskusjon. Vi ble der og da enige om å prøve å legge det bak oss. Ikke snakket om det siden og har levd litt som normalt, vi er ikke samboere men besøker hverandre så ofte vi kan. Snakker om fremtiden. 

Men innimellom kommer alt tilbake og jeg ser ingen mening med forholdet og kan ikke stole på han enda. Er det helt feil å ta det opp med han? Er bare 2 mnd siden jeg fant ut av dette. Og er jo ikke 100% sikker at det var utroskap. Men det kan gnage mye innimellom og føler meg ikke ferdig med saken. Eller er det for sent å ta det opp når vi ble enige om å gå videre? 😔

Anonymkode: 01862...7a2

"TS hvordan gikk det med dere? "

Skulle det stå 😊

Anonymkode: 01862...7a2

[AnonymBruker]

Snusfornuftig_ skrev (På 2021-2-26 den 18.23):

Som overskriften sier ønsker jeg å høre fra dere som har opplevd utroskap i forholdet deres og som har valgt å jobbe videre for å se om dere kan tilgi eller å høre fra dere som har tilgitt og har kommet "gjennom det". 

Ønsker ikke råd som "dump dritten" eller "brenn klærne hans". Ønsker å høre erfaringer fra dere som har opplevd dette på kroppen.

Det er nå noen måneder siden jeg oppdaget mannens utroskap. Jeg fant selv ut av det. Han la seg helt flat da jeg konfronterte han og svarte på alle spørsmålene jeg hadde. Jeg har ingen grunn til å tro at han ikke har fortalt meg absolutt alt og alt kom på bordet med en gang.

Jeg forventer ingen solskinnshistorier, men øsnker å høre fra dere som har jobbet dere gjennom dritten og som enten har klart å redde forholdet eller endt opp med å gå etter å ha forsøkt. Hva var grunnen til at dere fikk det til eller eventuelt ikke klarte?

en gang utro .......altid utro. Du kommer til å ha den tanken i hodet for altid så : Kast dritten på sjøen og start på ny

Anonymkode: 82586...be7

[marsvin]

siden du fant det ut selv... tenker jeg at han hadde ikke tenkt å si det. Det hadde fortsatt om du ikke fant det ut,.. 
er ikke det ganske ille?
Men, jeg har selv opplevd utroskap. Han ringte meg dagen etter og gråt, og fortalte det. Jeg ble nok litt fjern i forholdet mitt til han og klarte ikke ta imot kjærligheten som før, men jeg tilga det fordi han ønsket tilgivelse. noen kan nok komme nærmere når man jobber seg igjennom det, men for meg ble avstanden større, også ble det slutt. det var dog flere grunner til at det ble slutt, mtp livvsituasjon og planer osv. MEN
jeg vet ikke om jeg hadde klart å tilgi hvis jeg bare hadde funnet det ut på egenhånd.. 

[Bamseklemmer]

Jeg har blitt bedratt og ikke vært utro, så da kan du tolke det utfra det...

Vi var ung og stormforelsket, planla husbygging og navn på evt barn. Utroskapen skjedde mens jeg var på turnus jobb på sjøen. Det var en kompis av meg som fortalte alt som hadde skjedd, for det skjedde på et natchspiel og han hadde ingen problem med å høre hva de gjorde på loftet.

Hun blånektet, men han typen fikk jeg klemt svaret ut av og han innrømmet det. Jeg sa Takk for ærligheten! så gikk jeg hjem til kjæresten min, og hun blånektet fremdeles. Jeg klarte faktisk ikke leve med denne løgnen, så det ble et brudd mellom oss, all den fantastiske drømmen falt i grus. Jeg begynte å drikke... jeg drakk konstant i over to år og ble 500K fattigere, i festing av kjærlighetssorg... Enda værre ble det da jeg så hun ble gravid, og det var ikke mitt. Jeg dreit i regninger og innkassoselskap, nærmeste familier og venner. Mine venner var drikkevenner, ikke så mye trøst å få, men jeg hadde iallefall noen å drikke sammen med... Det holdt på å ta livet mitt.

En engel av en kvinne så hva jeg slet med... jeg sliter faktisk med å holde tårene tilbake nå. for hun berget meg og reddet livet mitt❤️ Jeg slet lenge med å forstå utroskap, men som tiden har gått... har jeg mere forstått hvorfor det skjer...

Min lille kjæreste var ung og vakker, veldig attraktiv og utrolig kåt. Jeg har ikke noe problem med å forstå at hun var utro, hun var påvirket av alkohol, ung og følte seg nyskjerrig på sex. Så hun er igrunn unnskyldt for sin ungdommelighet og fristelse. Jeg var jo ikke hjemme, så jeg kunne jo ikke tilfredstille hennes behov.

Det er derfor jeg idag tenker, at det er begges ansvar å sørge for at den andre ikke er utro. Å bare skylde på at den som er utro er utrolig feigt gjordt. Utroskap har en årsak enten det er uforskyldt eller om det er gjordt av planlagt dævelskap.

Jeg tror mange kan lære mye av influenserern Iselin, hun gav jo mannen sin forståelse og tilgivelse🧡

[AnonymBruker]

Du blir aldri trygg igjen. Du kommer alltid til å ha dette i tankene. Alltid lure, alltid pønske, alltid være mistenksom, lete etter spor…. Det går aldri helt over  

Anonymkode: 798d9...4f5

[AnonymBruker]

Bamseklemmer skrev (8 timer siden):

Jeg har blitt bedratt og ikke vært utro, så da kan du tolke det utfra det...

Vi var ung og stormforelsket, planla husbygging og navn på evt barn. Utroskapen skjedde mens jeg var på turnus jobb på sjøen. Det var en kompis av meg som fortalte alt som hadde skjedd, for det skjedde på et natchspiel og han hadde ingen problem med å høre hva de gjorde på loftet.

Hun blånektet, men han typen fikk jeg klemt svaret ut av og han innrømmet det. Jeg sa Takk for ærligheten! så gikk jeg hjem til kjæresten min, og hun blånektet fremdeles. Jeg klarte faktisk ikke leve med denne løgnen, så det ble et brudd mellom oss, all den fantastiske drømmen falt i grus. Jeg begynte å drikke... jeg drakk konstant i over to år og ble 500K fattigere, i festing av kjærlighetssorg... Enda værre ble det da jeg så hun ble gravid, og det var ikke mitt. Jeg dreit i regninger og innkassoselskap, nærmeste familier og venner. Mine venner var drikkevenner, ikke så mye trøst å få, men jeg hadde iallefall noen å drikke sammen med... Det holdt på å ta livet mitt.

En engel av en kvinne så hva jeg slet med... jeg sliter faktisk med å holde tårene tilbake nå. for hun berget meg og reddet livet mitt❤️ Jeg slet lenge med å forstå utroskap, men som tiden har gått... har jeg mere forstått hvorfor det skjer...

Min lille kjæreste var ung og vakker, veldig attraktiv og utrolig kåt. Jeg har ikke noe problem med å forstå at hun var utro, hun var påvirket av alkohol, ung og følte seg nyskjerrig på sex. Så hun er igrunn unnskyldt for sin ungdommelighet og fristelse. Jeg var jo ikke hjemme, så jeg kunne jo ikke tilfredstille hennes behov.

Det er derfor jeg idag tenker, at det er begges ansvar å sørge for at den andre ikke er utro. Å bare skylde på at den som er utro er utrolig feigt gjordt. Utroskap har en årsak enten det er uforskyldt eller om det er gjordt av planlagt dævelskap.

Jeg tror mange kan lære mye av influenserern Iselin, hun gav jo mannen sin forståelse og tilgivelse🧡

Eh…. Nei. Bare nei. UANSETT omstendigheter.. om noen ikke har fått oppmerksomhet/sex på ett år så bør man ha såpass mye ære i kroppen at man avslutter forholdet sitt eller reparerer det. Utroskap er er VALG. Man VELGER å lyve og bedra. De fleste er så dumme at du tror de ikke blir tatt. 

Anonymkode: e6a28...d5e

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd det og ble værende i et par år. Min sak er litt annerledes enn din, da han ikke klarte å innrømme det så det jeg fikk aldri svar på spørsmål og fikk aldri snakket åpent om det.

Jeg tror at skal man komme seg gjennom det så er det selvfølgelig viktig å prate om det , og så må man jobbe med å tilbake tilliten igjen i forholdet. Jeg tenker det kan være lurt å snakke med en terapeut hvor du kan få ut alle tanker og følelser.

 

Ta tiden til hjelp. Jeg har troa at et forhold kan reddes så lenge begge ønsker å bli i forholdet, og jobber for det.

Anonymkode: 0098d...ba9

[AnonymBruker]

Snusfornuftig_ skrev (På 26.2.2021 den 18.23):

Jeg forventer ingen solskinnshistorier, men øsnker å høre fra dere som har jobbet dere gjennom dritten og som enten har klart å redde forholdet eller endt opp med å gå etter å ha forsøkt. Hva var grunnen til at dere fikk det til eller eventuelt ikke klarte?

Jeg tilga. Men dessverre var han en stor drittsekk på mange andre områder også, så jeg endte med å dumpe dritten. Jeg skulle ønske at noen ga meg det rådet om å dumpe dritten.

Anonymkode: 73c87...523

[AnonymBruker]

Det som er med utroskap er at løgnene er det som tar knekken på en. Det å leve i en virkelighet og plutselig få den helt knust. Da jeg var 17 år var min ungdomskjæreste utro med meg, han var min første kjærlighet, hele verden falt helt i grus. Hadde det ikke så greit på hjemmefronten og han var et lyspunkt. Selv 10 år etter (må nesten le) har jeg slitt med dårlig tillit til min også nåværende kjæreste. Var som ung, et ganske ordentlig og naivt menneske så det var et stort sjokk. Høres helt patetisk ut, men det gikk så dypt, den gangen. Jeg har liksom alltid en følelse av at det kommer et svik. Det er det som er trist, at noen ganger kan det sette dype sår og man kan slite med å stole på andre, det er det jeg syntes er det verste med utroskap. Man ødelegger ikke bare et forhold, men man floker til mulige nye forhold i ettertid. I ettertid ble jeg også ganske kald og svarte med samme mynt fordi jeg på den alderen mistet helt trua på kjærligheten. Såret mange gutter fordi jeg rett og slett ikke ville binde meg og holdt dem på vått gress i lengre tid. En annen ting som er vanskelig når man opplever utroskap , er at når man er eldre er det plutselig gifte menn som prøver seg på deg. Da blir det vanskelig å stole på folk. 

Nå har jeg truffet en bra fyr men etter å ha sett hva som kryper å går på byen, etter å ha erfart utroskap,  etter å ha erfart hva jeg er i stand til å gjøre selv, henger tilliten min ofte en liten tråd. Jeg føler meg dårlig noen ganger, for hva jeg putter kjæresten/samboer igjennom. Har prøvd å forklare han at jeg har sett for mye dritt av folk som er utro, men fortsatt ingen unnskyldning. Tilliten vokser i alle fall etter tid.. Så jeg kan tenke meg at å tilgi utroskap i voksen alder må være kjempe vanskelig , man må som sagt virkelig ville det og "la det gå". Jeg tror det er mulig, da jeg har hørt om mennesker som faktisk får et bedre forhold etter utroskapen etter terapi.. Fordi de rett og slett har mer åpen kommunikasjon. 

Kjempe vanskelig å gi deg råd på dette. Men om du klarer å gi slipp på det, gå i parterapi, og du føler at du kan la han dra ut alene uten å få mistanke , ja da går det jo? Men det er bare du som sitter på fasiten.. Ingen her kan gi deg en lykkelig historie fordi vi alle er forskjellige, vi alle håndterer sorg forskjellig. Hva er du villig til å takle? 

 

Anonymkode: 38870...51f

[AnonymBruker]

Om man klarer å gå videre etter utroskap avhenger først og fremst av hvor sterk psyke du har. Og hvilken karakter den utroe parten har. Angrende synder? Notorisk utro? Ekte drittsekk uten ekte anger? Etc. 

Anonymkode: a6059...ecd

[AnonymBruker]

Jeg er en av de som valgte å jobbe videre med forholdet etter at jeg fant ut at han jeg hadde bodd sammen med i 25 år hadde vært utro mot meg i en lengere periode. Jeg vet at vi hadde det dårlig i forholdet vårt i den perioden og vi var nok ikke fornøyd med hvordan vi hadde det noen av oss.  Det var bare synd at vi ikke tok den praten om hvordan vi hadde det litt tidligere enn det vi gjorde. Jeg tror det er mulig å bygge opp et forhold etter utroskap, men det krever masse arbeid fra begge parter og du må ønske det innerst inne for det er en lang og krunglete vei å gå. Nå er det 1 1/2 år siden jeg fant det ut og vi bor fortsatt sammen. Vi har det i grunn veldig bra sammen, MEN det tar LANG tid å bygge opp tillitten som ble brutt.  Jeg har alltid stolt 100% på han og det er det jeg synes er mest vondt nå, at jeg sliter med å stole på han.  Du vil ha en lang vei å gå og det vil gjøre vondt lenge.  Du kan godt bestemme deg for å legge det bak deg, men kroppen glemmer ikke så fort så det ligger der i bakgrunnen uansett.  Jeg har ikke vært i noe terapi og vi snakker ikke lenger om det som skjedde for det vil ødelegge forholdet om det skal komme fram resten av livet.  Jeg tror imidlertid at det er sunt for deg å ha en eller to gode venner du kan prat med å lufte ut når tankene blir for ille.  Ha tålmodighet med de vonde tankene for de kommer om du vil eller ikke.   Håper du får det godt i livet og er der du selv føler er best for deg.  Hva andre mener om valget dit skal du ikke bry deg om for de har ingenting med dine valg.  Det er du som bestemmer hva som er best for deg.  

 

Anonymkode: 9cc30...0aa

[AnonymBruker]

Tilgir du utroskap, så fortsetter den som har vert utro, med å være utro.  De bare venter til den verste stormen har lagt seg. Så er det på’an igjen

Anonymkode: 798d9...4f5