Hvordan kan kristne si at gud elsker verden?

[jabx]

HarryDotter skrev (1 time siden):

Det er ikke enklere eller mindre intellektuelt å komme frem til en skaperkraft tro, enn å tenke at livet er tilfeldig og vår eksistens er ferdig og opphører idet vi dør. Jeg tipper jeg har grublet, tenkt og filosofert over eksistensspørsmålet langt mer enn veldig mange.

Feil. Det er mye enklere å si "skypappa lagde alt" enn å faktisk prøve å finne ut hvordan alt henger sammen. Forskerne jobber jo med dette den dag i dag, mens de religiøse fikk svaret sitt for lenge siden og har slått seg til ro med det.

Det er virkeligheten og vitenskapen som er den tunge og vanskelige veien fordi det ofte ikke finnes enkle svar, og det man vet endrer seg over tid - ting blir stadig lagt til eksisterende kunnskap, og man må alltid tolke ny og gammel kunnskap opp imot hverandre.

Livet er forresten ikke tilfeldig, men lovmessig. Det er et resultat av naturlovene. Akkurat hvordan det har gått til er noe det forskes på den dag i dag, så som du ser er dette langt mer intellektuelt utfordrende enn "Gud gjorde det".

[jabx]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Alle tror jo noe om hvordan verden og menneskene ble skapt, så det vil jo si at du mener alle er ukritiske og naive. Enten det handler om religion, spiritualitet eller vitenskapelige modeller som The Big Bang. Hva som er riktig, og hva som er galt er umulig å vite for oss nå, og også umulig å bevise. Vitenskapen endrer seg med tiden den også, så det vitenskapen «beviser» i dag, kan ha endret seg om noen tiår. 
 

Anonymkode: e7b64...3ba

Nei. Vitenskapen endrer seg veldig sjeldent helt. Som regel bidrar ny kunnskap til nyansering av eldre kunnskap, eller at eldre kunnskap må tolkes i lys av ny kunnskap. For eksempel har vi fått ny kunnskap som viser at relativitetsteorien ikke er korrekt på den måten man trodde. Men det betyr ikke at relativitetsteorien var feil og ikke kan brukes. Det betyr bare at går man enda lenger ned i dette så er ting enda mer komplekse og sammensatte enn relativitetsteorien ga inntrykk av. Einstens relativitetsteori fungerer i større skala, mens på kvantenivå bryter det sammen.

Så det er helt riktig at vitenskapen endrer seg. Men ikke på den måten at eldre kunnskap plutselig blir feil. Vi får bare større forståelse for detaljer og nyanser som gjør at vi kan se at noe for eksempel ikke gjelder på visse områder.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 26.2.2021 den 22.22):

En almektig gud burde da klare å rydde opp.

Anonymkode: 66d85...c1b

Gud har gitt liv, resten har vi mulighet til å gjøre noe med. Men mennesker er patetiske og det de gjør er å drepe, torturere, krige, voldta...lista er lang. Gud er en skaper, ikke en vokter.

Anonymkode: 5b6e9...90d

[jabx]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Gud har gitt liv, resten har vi mulighet til å gjøre noe med. Men mennesker er patetiske og det de gjør er å drepe, torturere, krige, voldta...lista er lang. Gud er en skaper, ikke en vokter.

Anonymkode: 5b6e9...90d

Gud skapte drap, tortur, krig og voldtekt. Han skapte alt, gjorde han ikke?

Eller mener du å si at Gud ikke er Skaperen og ikke den allmektige Gud han påstås å være?

[Gjest Kayo]

jabx skrev (33 minutter siden):

Det du kaller et kverulerende nivå er å stille sentrale spørsmål rundt sentrale påstander som blir fremsatt her.

Man kan fint føre både faktabaserte og logikkbaserte bevis i denne saken. Det er ikke bare tro, for med en gang man påstår at noe eksisterer, så må dette som påstås å eksistere også påvirke virkeligheten og dermed kan man undersøke det nærmere på ulike måter.

Det ondes problem blir omtalt som et paradoks av en grunn. Det du gjør er å fyre løs med eksempler som nører opp under paradokset. Det finnes ikke en logisk forklaring på hvorfor vonde ting skjer om "den gode, almerktige Gud" eksisterer. Å trekke frem de åpenbare hullene i påstanden om at Gud er god  gang etter gang gjør deg til en kverulant fordi det er åpenbart at motparten ikke vil ha et tilfredsstillende svar. En diskusjon med en som baserer argumentasjonen sin på tro vs fakta er idioti fordi begge partene er fundamentalt uenige. 

[Gjest Kayo]

jabx skrev (49 minutter siden):

Vitenskapen endrer seg veldig sjeldent helt.

Vitenskapen har også paradokser.

[AnonymBruker]

jabx skrev (4 timer siden):

Gud skapte drap, tortur, krig og voldtekt. Han skapte alt, gjorde han ikke?

Eller mener du å si at Gud ikke er Skaperen og ikke den allmektige Gud han påstås å være?

Nei, han skapte ikke det onde.. Der har vi den mørke siden som stepper inn. Gud skapte liv, og det som var ment for å være bra, lyset. Mens mørket vil alltid prøve å presse seg inn i kriker og kroker. Er der den mørke siden dukker opp, det mange vi kalle djevelen. Gud skapte ingen ondskap.  

Og mennesker er så tragiske og lette å manipulere så mørket kan lett få mennesker til å gjøre mye dritt. Derfor har vi mye bra i verden, men også utrolig mye vondt. 

jeg er ikke religiøs, men spiritualist. Men Gud er en del av alt det gode, jeg kaller egentlig ikke skaperen Gud, men den høyere makt. 

Mørket (djevelen) er en mektig motstander. 

Anonymkode: 5b6e9...90d

[Gjest Made4u]

jabx skrev (8 timer siden):

Hvilke livets gåter snakker du om?

Så folkemord, massedrap, barnedrap, voldtekt, vold, lemlestelse, total ødeleggelse, grov tortur, osv. er kjærlighet og tilgivelse?

Vi mennesker er selvdestruktive av natur, styres av egoisme, egoisme kan få enkeltmennesker til å gjøre andre den største urett,

[Gjest Made4u]

HarryDotter skrev (10 timer siden):

På ingen måte. Det er ikke enklere eller mindre intellektuelt å komme frem til en skaperkraft tro, enn å tenke at livet er tilfeldig og vår eksistens er ferdig og opphører idet vi dør. Jeg tipper jeg har grublet, tenkt og filosofert over eksistensspørsmålet langt mer enn veldig mange. At jeg tilfeldigvis tror det finnes en skaperkraft i universet, er ikke en slutning jeg tok for å slippe å tenke eller å søke fakta i vitenskapen. Tvert imot! Jeg har satt så mange tanker om konseptet evighet opp imot vårt tidsperspektiv at jeg blir surrete snart. Og hver gang havner jeg på tanken at det må være noe større enn oss der ute.

Før eller siden ender man opp med å ikke forstå det hele og fulle bilde, uansett hvor mye man grubler. Og når selv de skarpeste hjerner iblandt oss ikke klarer å gi et svar, ja da tenker jeg ydmykhet er veien å gå.

Skal noen komme frem til at det er en skaperkraft, altså en Gud, så har de et forklaringsproblem i form av at de mener at en Gud eksisterer selv om det ikutviklingslærenke er annet enn tro (ingen har bevis for han).

Hvorfor forkaste viten av en slik grunn, for det er hva vitenskap er. Klart vi mennesker ikke har svaret på alt, men det trenger vi ikke å ha heller for å forstå mye. Vi har kunnskap om utviklingslæren bl.a., og den ser vi jo også i praksis (bl.a. er nye hunderaser avlet frem, og vårt haleben tyder jo på at vi en gang har hatt hale - noe som ikke burde være kontroversielt i og med at mange andre arter har hale). Kunnskap, altså vitenskapen peker helt klart mot et Big Bang og utviklingslæren, artene her på jorden er også tilpasset miljøet her og mennesker har kunnskap om hvordan liv må være tilpasset miljø. Mennesket er i dag i en tidsalder hvor vi sågar har utforsket miljø vi ikke er tilpasset, verdensrommet.

Men for all del, du kan kanskje hevde at big bang og utviklingslæren er et resultat av et skaperverk, altså at en Gud står bak. Mange kristne fornekter derimot dette, og skal man tolke bibelen bokstavelig hvor Gud skapte Eva og Adam (altså mennesket) så harmonerer det ikke med kunnskap vi faktisk har (Vitenskapen), og da blir det litt søkt synes jeg, å hevde at en Gud eksisterer. Derfor forklaringsproblemet, det er altså noen som hevder noe eksisterer som har en bevisbyrde, ikke dem som ikke tror.

Så langt i menneskes historie har ingen kunne fremlegge beviser for at en Gud eksisterer, men vitenskapen har gitt oss mennesker mye forståelse og den forståelsen er bare økende. I takt med at vår kollektive forståelse øker så ser man at religioner i større og større grad vannes ut, altså stiller religioner svakere og svakere dess mer kunnskap menneskene tilegner seg og religionene går mer og mer bort fra hva bibelen og andre religiøse bøker sier. For eksempel har vi i dag kvinnelige prester, og ekteskap mellom parter av samme kjønn må i større og større grad aksepteres av religionene etc., selv om begge deler er imot tolkninger av bibelen. Altså mister religionene mer og mer makt og inflytelse og det gjelder enhver religion.

I en opplyst verden hvor massemedier påvirker og opplyser oss sterkere enn noen gang, går den utviklingen raskere enn noen gang og færre og færre mennesker besøker kirkene og dyrker sin religion. For mange i dagens verden er religionen mest en tradisjonell greie, gi verden noen generasjoner til og det vil være mye mer vasket ut da det er ikke til å ta feil av siden religionene har betydd mindre og mindre for hver nye generasjon og i samtlige religioner ser man at det er fortrinnsvis de eldre som tror sterkest.

[Gjest Made4u]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Alle tror jo noe om hvordan verden og menneskene ble skapt, så det vil jo si at du mener alle er ukritiske og naive. Enten det handler om religion, spiritualitet eller vitenskapelige modeller som The Big Bang. Hva som er riktig, og hva som er galt er umulig å vite for oss nå, og også umulig å bevise. Vitenskapen endrer seg med tiden den også, så det vitenskapen «beviser» i dag, kan ha endret seg om noen tiår. 

Anonymkode: e7b64...3ba

Ingen grunn til at mennesker skal tro noe som helst, mennesker bør søke mot viten og forståelse (vitenskapen fungerer slik).

Nå vil ikke alt vi vet være snudd opp ned om noen tiår, men klart vi har tilegnet oss mer viten om noen tiår og med det kan måtte komme til å justere kunnskapen vi har. Men like fult, det blir ikke feil å behandle mennesker med de medisiner vi i dag har, selv om fremtiden vil gi oss nyere og bedre medisiner. Det er utelukkende bra at vi mennesker tilegner oss mer kunnskap og forståelse.

[AnonymBruker]

Made4u skrev (1 minutt siden):

Ingen grunn til at mennesker skal tro noe som helst, mennesker bør søke mot viten og forståelse (vitenskapen fungerer slik).

Er det vitenskapelig bevist at det er noe mennesket skal gjøre, eller er det noe du tror er riktig å gjøre?

Anonymkode: 5f12e...dde

[Gjest Made4u]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Er det vitenskapelig bevist at det er noe mennesket skal gjøre, eller er det noe du tror er riktig å gjøre?

Anonymkode: 5f12e...dde

Det er ren logikk at det er bedre å basere seg på viten heller enn å tro, at vi ikke kan forklare alt er jo ingen døråpner for at man skal måtte tro på absurditeter.

Gud, spøkelser, fjernhealing og Bigfoot etc.

Endret 28. februar 2021 av Made4u

[AnonymBruker]

Made4u skrev (Akkurat nå):

Det er ren logikk at det er bedre å basere seg på viten heller enn å tro, at vi ikke kan forklare alt er jo ingen døråpner for at man skal måtte tro på absurditeter.

Nei, det er ren logikk at det å basere seg på vitenskapelige forklaringer er noe du tror er riktig, ikke noe du har fått vitenskapelig bevist er riktig.

Den feilaktige logikken er at du mener at å tro er galt, samtidig som du tror at det er riktig å forholde seg til vitenskapelige forklaringer.

Der er en rekke ting du tror på, som ikke er vitenskapelig bevist. Som moral. Eller matte. Skal en bevise at 1 + 2 = 3 så må en bruke matte for å bevise matte. Det er sirkulær logikk på lik linje med at guden Gud finnes, fordi det står i bibelen. Altså tror du ikke på matte, hvis du etterlever "jeg tror ikke på noe som ikke er vitenskapelig bevist", til 100%. Problemet med det er at da kan du heller ikke stole på vitenskapen, for den baserer seg på matte. Som ikke er vitenskapelig bevist.

Moral vil aldri kunne bevises vitenskapelig. Vi kan ikke bevise at det er moralsk godt å hjelpe noen. Vi kan bevise at det hjelper mennesker. Men vi kan ikke bevise at det er det moralsk riktige. Eller moralsk galt. Det er noe vi alle går ut fra, tror. Men hvis premisset ditt, at det som ikke er vitenskapelig bevist ikke er noe vi skal tro på, er riktig så skal vi heller ikke ha noen tillit til moral.

I hvilket tilfelle en debatt om hvorvidt en eller annen gud eller guder er gode bortfaller.

Du tror at det er riktig å basere seg på vitenskapelige beviste forklaringer. Alt annet blir ulogisk.

(Jeg mener ikke noe stygt om deg, forsøker heller ikke lage stråmenn eller stille deg å dårlig lys, jeg forsøker å forklare at påstanden at alt som ikke er vitenskapelig bevist er galt å tro/mene, faller på sin egen urimelighet, da det er noe som ikke er vitenskapelig bevist er riktig)

Anonymkode: 5f12e...dde

[Gjest Made4u]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Nei, det er ren logikk at det å basere seg på vitenskapelige forklaringer er noe du tror er riktig, ikke noe du har fått vitenskapelig bevist er riktig.

 

Der er en rekke ting du tror på, som ikke er vitenskapelig bevist. Som moral. Eller matte. Skal en bevise at 1 + 2 = 3 så må en bruke matte for å bevise matte. Det er sirkulær logikk på lik linje med at guden Gud finnes, fordi det står i bibelen. Altså tror du ikke på matte, hvis du etterlever "jeg tror ikke på noe som ikke er vitenskapelig bevist", til 100%. Problemet med det er at da kan du heller ikke stole på vitenskapen, for den baserer seg på matte. Som ikke er vitenskapelig bevist.

Moral vil aldri kunne bevises vitenskapelig. Vi kan ikke bevise at det er moralsk godt å hjelpe noen. Vi kan bevise at det hjelper mennesker. Men vi kan ikke bevise at det er det moralsk riktige. Eller moralsk galt. Det er noe vi alle går ut fra, tror. Men hvis premisset ditt, at det som ikke er vitenskapelig bevist ikke er noe vi skal tro på, er riktig så skal vi heller ikke ha noen tillit til moral.

I hvilket tilfelle en debatt om hvorvidt en eller annen gud eller guder er gode bortfaller.

Du tror at det er riktig å basere seg på vitenskapelige beviste forklaringer. Alt annet blir ulogisk.

(Jeg mener ikke noe stygt om deg, forsøker heller ikke lage stråmenn eller stille deg å dårlig lys, jeg forsøker å forklare at påstanden at alt som ikke er vitenskapelig bevist er galt å tro/mene, faller på sin egen urimelighet, da det er noe som ikke er vitenskapelig bevist er riktig)

Anonymkode: 5f12e...dde

Jeg har vanskelig for å forholde meg til dine resonnement her, for i mitt hode blir mye av det du skriver et salig rot og dessuten ulogisk.

Men jeg skal ta for meg noen av dine utsagn:

"Den feilaktige logikken er at du mener at å tro er galt, samtidig som du tror at det er riktig å forholde seg til vitenskapelige forklaringer."

Nå ser jeg det ikke som en tro å forholde seg til vitenskaplige forklaringer, det handler om viten (altså ikke tro) eller eventuelt manglende viten (men det heller ingen tro, men heller å konstatere at vi enda ikke kan forklare noe).

"Moral vil aldri kunne bevises vitenskapelig."

Moral handler strengt tatt om hva som definerer hva som er rett/godt og galt/dårlig, altså hvilke verdier og kjøreregler et samfunn har, og det varierer jo litt fra kultur til kultur selv om mange grunnverdier er felles for de fleste kulturer og må sees som menneskelige verdier og ikke religiøse verdier. Psykologien kan i stor grad forklare hva moral er, og moral kan defineres. Jeg vil hevde at moral kan beskrives sett fra et vitenskapelig ståsted, mennesker i kulturer tilegner seg også moralen for den kulturen de lever i (altså lærer hva som er rett og godt (riktig) samt hva som er galt/dårlig (altså feil), så slik vi mennesker har definert hva moral er så lever moralen i beste vellgående. Hva du mener med at moral aldri skal kunne bevises vitenskapelig forstår jeg ikke hva du mener med?

Om du med det sikter til menneskehjernens funksjon, så tenker jeg at det får mennesker mer og mer kunnskap om, at vi ikke kan forklare hvorfor mennesker tar forskjellige valg i dag så kan vi det kanskje i fremtiden? Uansett, om vi får svarene eller ei, vi vet i dag at mennesker tar sine forskjellige valg og at det nødvendigvis må ha sin forklaring i hjernen (om vi finner ut av det eller ei). Det er i alle fall ingen grunn til å blande inn en Gud og tro i dette, for såpass vet vi om hjernen at den fungerer slik at det sendes elektriske impulser og de opphører jo når mennesker dør og vi brytes ned.

[AnonymBruker]

Made4u skrev (8 minutter siden):

Nå ser jeg det ikke som en tro å forholde seg til vitenskaplige forklaringer, det handler om viten (altså ikke tro) eller eventuelt manglende viten (men det heller ingen tro, men heller å konstatere at vi enda ikke kan forklare noe).

Jeg vet du ikke forstår det helt. Det er min feil, det er jeg som ikke kommuniserer tydelig nok her.

Du mener at en ikke skal tro noe, en skal kun gå ut fra det som er vitenskapelig forklart. Men det er en påstand som du ikke har fått bevist vitenskapelig, det er noe du tror er riktig. Det betyr ikke at det er galt fordi du tror det, men det betyr at om en kun skal utgå fra det som er vitenskapelig bevist så kan en ikke tro at det er riktig, for det er da noe en tror, ikke noe som er vitenskapelig bevist.

Så la oss begynne i den enden. Har du noen vitenskapelige beviser for at en ikke skal tro noe som helst, bare og kun forholde seg til det som er vitenskapelig bevist?

Made4u skrev (16 minutter siden):

Moral handler strengt tatt om

...å tro. Ikke noe som er vitenskapelig bevist. Kan du bevise vitenskapelig at moral er objektiv, ikke bare noe subjektivt, noe en synes? For hvis moral er en følelse, en subjektiv sak, så er det ikke noe som er vitenskapelig bevist. Du er inne på kulturelle forskjeller, nettopp! Det er subjektivt, helt subjektivt. Ta utroskap. Kan du bevise, vitenskapelig, at det er umoralsk (eller moralsk, for den delen)? Eller er det noe du tror? Hvis du tror det er umoralsk, uten noen vitenskapelige beviser, så går det mot påstanden at en ikke skal tro noe som helst, en skal kun forholde seg til det som er vitenskapelig bevist.

Anonymkode: 5f12e...dde

[AnonymBruker]

Fordi de tror det. 

Anonymkode: 7da85...2f7

[Gjest Made4u]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du mener at en ikke skal tro noe, en skal kun gå ut fra det som er vitenskapelig forklart.

Vi mennesker må nødvendigvis også forholde oss til ting vi ikke har noen forklaring på, det betyr jo ikke at det ikke har sin forklaring, vi kan bare ikke forklare det på nåværende tidspunkt og kanskje aldri... Ta hvorfor vi er forskjellig for eksempel, viten vil forklare det med at hjernene våre jobber forskjellig (noe de også kan måle i form av varierende aktivitet i forskjellige menneskers hjerne), tro handler mer om at mennesker skal ha en sjel og at det er noe større som forklarer forskjellene.

At vi mangler kunnskap til å forklare hva som skjer i hjernen betyr altså ikke at det ikke er elektriske impulser og aktivitet i hjernen som er avgjørende for hvordan forskjellige mennesker tenker, det blir rett og slett søkt å snakke om en sjel og noe gudommelig synes jeg, og spesielt når det kræsjer totalt med kunnskap mennesker har (som for eksempel kunnskap om psykologi og anatomi).

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Så la oss begynne i den enden. Har du noen vitenskapelige beviser for at en ikke skal tro noe som helst, bare og kun forholde seg til det som er vitenskapelig bevist?

Igjen, ting trenger ikke å være fullstendig vitenskapelig bevist for at vi skal måtte forholde oss til dem, det finnes mye vi enda ikke har kunnskap om og kanskje aldri vil få det - men det betyr ikke at det ikke har sine naturlige forklaringer for det tyder jo alt på at det har... For eksempel har mennesket tilegnet seg mye kunnskap vi ikke hadde tidligere, det sier seg selv at den kunnskapsbasen skal bli større.

Overnaturlitet er det intet som tyder på at eksisterer (som for eksempel en Gud), det er utelukkende et menneskelig påfunn. Beviset for det er jo at mennesker kan manipuleres til å tro nær sagt hva som helst, dersom den som formidler budskapet er flink nok til å formidle dette. Er så mye søkt mennesker er lurt til å tro, som ikke har substans i noe som helst konkret. Vitenskapen tar i det minste utgangspunkt i det reele, ikke noe oppkonstruert som ikke eksisterer men folk er lurt til å tro på...

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kan du bevise vitenskapelig at moral er objektiv, ikke bare noe subjektivt, noe en synes? For hvis moral er en følelse, en subjektiv sak, så er det ikke noe som er vitenskapelig bevist. Du er inne på kulturelle forskjeller, nettopp! Det er subjektivt, helt subjektivt.

Moral er i stor grad tillært, hjernen evner å lære, i samfunnet vi lever i lærer vi hva som er rett og hva som er galt (med kulturelle forskjeller naturlig nok). Altså er det menneskene i kulturen som definerer moralen, du nevnte utroskap som et eksempel, i de fleste kulturer er moralen den at man skal ivareta andre mennesker og ikke gjøre dem vondt. Utroskap handler om å såre den som står enn nærmest, altså gjøre personen vondt, og er derfor også definert som noe man ikke burde (altså galt). Men i visse gruooer, som praktiserer swingers for eksempel, så er det innad i den gruppen ikke ansett som ille (snarere ønskelig) at den man er sammen med har sex med noen andre... Det må ansees å være en sub-kultur, man finner mange sub-kulturelle grupperinger med mer eller mindre avvikende moralske standarder enn i samfunnet de lever i forøvrig. Psykologien forklarer dette ganske bra, anatomien også da forskjellige skader på hjernen kan medføre visse avvik. Terapautisk behandling kan også korrigere noe... Altså handler det jo om hvordan hjernen fungerer, selv om vi ikke vet alt om den og kan forklare alt.

[AnonymBruker]

Made4u skrev (2 minutter siden):

Vi mennesker må nødvendigvis også forholde oss til ting vi ikke har noen forklaring på

Selvfølgelig! Men det betyr også at en ikke kan leve ut fra at en ikke skal tro noe som helst, bare forholde seg til de ting som vitenskapen har forklart.

For å ta enda et eksempel som er fornuftig å tro, gå ut fra, uten at det er vitenskapelig bevist, fordi det ikke kan bevises:
Tror du at andre mennesker enn du har en bevissthet? Vitenskapen vil aldri kunne bevise at noen andre enn en selv har en bevissthet. Du vil aldri kunne bevise for noen andre at du har en bevissthet. For hvordan skal du kunne bevise at du ikke er en kjøttrobot som bare gjør det du er programmert til, fremfor å være et bevisst menneske som tar selvstendige og gjennomtenkte valg?

Vi går stadig vekk ut fra ting, tror ting, uten at vi kan bevise det.

Derfor er den tanken om at vi ikke skal tro noe som helst, bare forholde oss til de ting som er vitenskapelig forklart, en selvmotsigelse. For det er ikke vitenskapelig bevist at en kun skal forholde seg til det som er vitenskapelig bevist.

Made4u skrev (11 minutter siden):

Igjen, ting trenger ikke å være fullstendig vitenskapelig bevist for at vi skal måtte forholde oss til dem

Det var ikke utgangspunktet ditt. Derfor er det ikke noe igjen, men et nytt standpunkt du har tatt.

Made4u skrev (3 timer siden):

Ingen grunn til at mennesker skal tro noe som helst, mennesker bør søke mot viten og forståelse (vitenskapen fungerer slik).

Kan hende vi taler litt forbi hverandre her. Kan hende at du mente noe annet med tro, og at det derfor blir litt misforståelse her. Tenkte du på som i guder, eller tenker du generelt, som i "jeg kan ikke bevise at noen annen enn jeg har en bevissthet, men det er fornuftig å tro at de fleste mennesker har det"?

Anonymkode: 5f12e...dde

[jabx]

Kayo skrev (På 28.2.2021 den 2.34):

Det ondes problem blir omtalt som et paradoks av en grunn. Det du gjør er å fyre løs med eksempler som nører opp under paradokset. Det finnes ikke en logisk forklaring på hvorfor vonde ting skjer om "den gode, almerktige Gud" eksisterer. Å trekke frem de åpenbare hullene i påstanden om at Gud er god  gang etter gang gjør deg til en kverulant fordi det er åpenbart at motparten ikke vil ha et tilfredsstillende svar. En diskusjon med en som baserer argumentasjonen sin på tro vs fakta er idioti fordi begge partene er fundamentalt uenige. 

Joda, det finnes en veldig enkel og logisk forklaring: Gud eksisterer ikke.

Hvorfor er det galt å trekke frem åpenbare hull når motparten hele tiden bruker samme gamle elendige argumentasjon?

Selvsagt er man fundamentalt uenige. Men du mener visst at bare de med blind tro skal få si noe.

[jabx]

Kayo skrev (På 28.2.2021 den 2.40):

Vitenskapen har også paradokser.

Eh, javel?

Vitenskapen er en metode.