Jeg vil ikke lenger dra på hytta etter at søster arvet den og ikke jeg.

[AnonymBruker]

Hei! Jeg trenger litt perspektiver på en situasjon jeg står oppe i med familien. Tar jeg feil her eller må de bare akseptere at de får som fortjent? Beklager at det ble litt langt, jeg prøvde å holde det så kort jeg klarte.

På forsommeren for to år siden (sommeren før corona) fikk søsteren min overta hytta som forskudd på arv. Foreldrene mine orket ikke lenger å ha ansvaret for vedlikehold osv. Jeg fikk tilfeldigvis vite det da hele familien (meg, mamma, pappa, søster, hennes samboer og sønn) var på hytta og søster og samboer begynte å snakke om alle planene de hadde for oppussing. Jeg hadde ikke hørt noe om dette før og hadde ikke blitt spurt om jeg ønsket å ta over fordi foreldrene mine mente at det beste var om hytta ikke ble «splittet opp» mellom flere, men fikk en eier. Jeg ble veldig overrasket, ble sint og lei meg og mente de burde ha spurt meg også og at hvis bare en skulle få overta burde vi ha trukket lodd om det. Familien mente at jeg overreagerte og søster og samboer forsikret meg om at jeg alltid kunne få låne hytta eller komme på besøk så mye jeg ville. Jeg dro hjem dagen etter, to dager tidligere enn planlagt.

Jeg fikk en unnskyldning fra foreldrene mine om at de burde ha sagt fra til meg på en annen måte, men de sto fast på at det var riktig at min søster skulle overta hytta og begrunnet det med at hun hadde stiftet familie og det hadde ikke jeg, selv om jeg er to år eldre enn henne (hun er 33, jeg er 35).

Vanligvis pleier vi å være på mye på hytta i løpet av sommeren, enten alle sammen, noen av oss eller alene. Jeg har ikke brukt hytta noe mindre enn de andre og har også vært der uten familien (med venner). Etter at jeg fikk vite at søsteren min hadde fått ta over hytta har jeg ikke vært der, selv om jeg ble invitert flere ganger av både foreldrene og søsteren min. Jeg skyldte på at jeg hadde andre planer, men sannheten er at jeg ble så sint, skuffet og såret at jeg ikke ønsket å se noen av dem, og i hvert fall ikke på hytta. Det føles ikke lenger som min hytte, men at jeg bare kan være der som gjest. Det blir veldig feil når dette er en hytte som i alle år har vært "min" også. Selv om foreldrene mine eide den, var det liksom hele familien sin og alle forandringer og besøk ble planlagt i fellesskap.

Etter dette har jeg hatt minimal kontakt med familien og kun vært med på julefeiringer og pappas 70-årsfeiring, men jeg snakker med foreldrene mine på telefon ca en gang i uken. Jeg har hold mer avstand til dem enn tidligere og forholdet mellom oss er forandret, jeg forteller ikke like mye om livet mitt som jeg gjorde før f.eks. Før dette møttes vi ca en gang i måneden (alle sammen) og snakket flere ganger i uken på telefon (mamma og pappa). Fordi corona brøt ut året etter, brukte jeg det som unnskyldning for at jeg ikke ønsket å komme på hytta den sesongen, selv om vi bor i et område med lav smitte, det samme gjelder hytta.

Nå har søster tatt kontakt og spurt om jeg og samboeren min (vi flyttet sammen nå i sommer etter å ha kjent hverandre i ca ett år, vi ble sammen sommeren søsteren min overtok hytta) ville komme på hytta i påsken. Jeg skrev nei, jeg vil ikke komme på besøk på hytta deres i påsken. Da ringte søster meg og skjelte meg ut for at jeg fortsatt var sur pga hytta, sa at jeg var barnslig og at jeg måtte ta meg sammen, at mamma og pappa var kjempe lei seg for sånn det hadde blitt og at hun også var det. Hun sa at det bare var en hytte og at jeg måtte komme meg over det, og sa at jeg kunne dra ditt så mye jeg ville og at ingenting er forandret, at det fremdeles er familiens hytte og at det ikke har noe å si hvem som eier den. Jeg sa at jeg er uenig i det og at det nå er hun som bestemmer. Jeg vet at de har pusset opp og forandret en hel del f.eks. og at jeg sa at det ikke var noe jeg kunne blande meg bort i lenger. Hun ble sint og la på. Dette var en uke siden. Mamma ringte etterpå og ba meg bli med i påsken, jeg sa nei igjen.

Jeg ønsker å ha minst mulig å gjøre med både hytta og familien og har det bedre med meg selv etter at jeg kuttet kontakten, jeg har skjønt at hytta bare var den utløsende årsaken og at det har ligget ting under overflaten lenge. Søsteren har alltid hatt et bedre forhold til foreldrene våre og jeg har alltid vært litt utenfor, særlig etter at søster fikk samboer og senere barn. Jeg har liksom alltid vært det femte hjulet på vogna. Jeg er ikke lenger så sint og trist pga tapet av hytta, samboer og jeg har kjøpt vår egen lille hytte som jeg elsker. Allikevel klarer jeg ikke å gi slipp på dette, og er fremdeles sint og lei meg over hvor urettferdig jeg føler meg behandlet. Samtidig har det snart gått to år. Burde jeg bare komme meg over det og dra på hyttetur i påsken og i sommer? Eller har jeg rett til å være lei meg og sint fremdeles og holde avstand til familien?

Anonymkode: e1716...3aa

[AnonymBruker]

Jeg hadde nok følt deg slik som deg jeg også. Søsteren din klager jo selvfølgelig ikke, er jo hun som eier hytta nå. 

Jeg ville bare hold meg borte fra hytta. Men jeg ville opprettholdt kontakten. 

Anonymkode: 94d89...74a

[AnonymBruker]

Jeg syns du oppfører deg umodent rett og slett. 

Anonymkode: 1b292...99b

[AnonymBruker]

Hvis det ikke har noe å si, hvorfor overfører ikke søsteren halve hytta til deg da? 

Hva skal du få tilsvarende i forskudd på arv? 

Hvorfor er det ok å forskjellsbehandle barna sine sånn? 

Skjønner godt at du er skuffet, Jeg..  

Anonymkode: 5efef...18f

[Gjest Blondie65]

1. Hva foreldrene dine gjør med sine verdier mens de er i live er deres sak. Riktignok har søsteren din fått hytten som forskudd på arv, og det uten at du var involvert eller spurt. Den helt himmelvidt lamme unnskyldningen om at de har stiftet familie og det har ikke du er helt hårreisende. Det er nå likevel slik at de står fritt til å gjøre det.

2. Det er ingen som bestemmer hvor du skal tilbringe feriene dine. Om det er grunnet punkt 1 eller om det er <putt inn annen grunn> vedkommer ikke dem. At ingen av dem har gått i seg selv og ser denne forskjellsbehandlingen mener jeg er grunn god nok til å holde seg laaaaaaaangt borte fra dem.

3. Du burde jo svart dem at dere har egen hytte dere skal tilbringe tiden på.

4. En gang skal du arve tilsvarende verdi som din søster har fått i hendene. Du kan jo vurdere å slå en strek over hyttetildelingen, mens du fortsatt opprettholder pkt 2 og 3. Dere har tydeligvis så totalt forskjellig verdisyn at det ikke er mulig å forenes eller tilbringe kvalitetstid sammen.

[AnonymBruker]

Høres ut som foreldrene dine valgte riktig barn til å overta hytta. Hvis du hadde fått den høres det ikke ut som søster hadde vært velkommen. Siden du er så opptatt av at den som eier er den som bestemmer. Søsteren din virker veldig tålmodig. Tenk at du er villig til å gi slipp på familien din over dette... 

Anonymkode: d400a...a5b

[Gjest AthenaRavenLuna]

Jeg syns du virker smålig og barnslig. Siden du vurdere å kutte kontakten med dem grunnet ei hytte.

Endret 26. februar 2021 av AthenaRavenLuna

[Gjest Lama_Drama]

Skjønner deg godt. Jeg tror nok jeg ville avventet mer kontakt til de faktisk innser hva de har gjort.

[Gjest Lama_Drama]

Catalina Culès skrev (1 minutt siden):

Jeg syns du virker smålig og barnslig. Siden du vurdere å kutte kontakten med dem grunnet ei hytte.

Men er det hytta eller forskjellsbehandlingen som er problemet da, tror du?

[AnonymBruker]

Jeg synes at reaksjonen din her vitner om st de gjorde rett i å overdra hytten til din søster. Jeg vil tro at foreldrene dine ordner slik at du også får tilsvarende verdier i arv, men det kan fort endre seg dersom du oppfører deg så smålig. 

Anonymkode: 7fa13...82d

[Falkefugl]

Har stor forståelse for at det føles urettferdig, og at det å dra på hytta ikke føles det samme lengre.

Jeg ville ikke godtatt dette før jeg hadde fått en ordentlig unnskyldning, og deretter ville jeg holdt vanlig kontakt og hatt det hyggelig i bursdager, jul osv. Hytteturer kommer dog aldri til å bli det samme igjen dessverre.

 

Men hun må vel ha kjøpt deg ut? Eller du har fått tilsvarende arv på noen måte?

[AnonymBruker]

Jeg forstår deg godt!

Anonymkode: 4fc8a...f8d

[AnonymBruker]

Jeg synes de har oppført seg skikkelig dårlig mot deg. Skulle du få noe annet siden søsteren din fikk hytta? Istedet for å trekke deg unna burde dere jo hatt en ordentlig samtale om dette da der alle kunne legge frem sine argumenter og du kunne forklart hvordan du følte deg og hvor lei deg du ble, og spurt hvorfor de forskjellsbehandler dere sånn. 

 

En positiv vinkling er jo at du kan bruke hytta men slippe utgifter og jobb... å drifte en hytte er dyrt og strevsomt. 

Anonymkode: daa19...1e7

[KoopaTroopa]

Jeg ville forklart dem ordentlig at du er såret og at du føler det er forskjellsbehandling av dere. Kan du skrive et brev hvor du forteller hvilke følelse du hat hatt rundt dette også tidligere? At hun stiftet familie før deg er vel ikke relevant. Du kan vel komme til det du og, men likevel er det yun som eier den i 50 år til... Det rettferdige hadde vært om dele delte hytta. Legg vekt på det med forskjellsbehandlingen, ikke selve hytta. Får du i det minste tilsvarende forskudd på arv selv?

[Gjest O.G.]

TS

Har det vært gjort papirarbeide på at dette er forskudd på arv, eller har dine foreldre bare gitt din søster hytten i gave?

Hvem står som eier pr i dag?

Endret 26. februar 2021 av O.G.

[AnonymBruker]

Jeg forstår den umiddelbare reaksjonen din, jeg ville også blitt skuffet og opplevd det som urettferdig. Men at det er sånn etter to år synes jeg er smålig fra din side, og jeg synes synd på foreldrene dine i denne situasjonen. 

Jeg forstår heller ikke om problemet er at du opplever  det som forskjellesbehandling eller om det er akkurat det at det var den hytta som er problemet. Så lenge det er snakk om forskudd på arv er det jo ikke forskjellesbehandling da du vil få tilvarende mer i verdier senere når de går bort. Dere vil få likt men til ulike tidspunkt. 

Anonymkode: 2bf9c...489

[Ulven]

Familien din har driti seg ut, enkelt og greit. De skulle ha kalt inn til familieråd da hytta skulle avhendes. Å holde et familiemedlem utenfor en slik prosess får konsekvenser, og det burde de ha forstått. 

 

[AnonymBruker]

Jeg synes du er helt på jordet, foreldrene dine burde riktig nok sagt noe tidligere, men det er rett og slett drøyt å være bitter i årevis etterpå. 

Flere eiere på en hytte blir ofte rotete og konflikter, så noen av dere måtte jo ta over.

At valget falt på søsteren din har sikkert en årsak, kanskje hun er mer ansvarlig enn deg? Bedre økonomi til vedlikehold? Eller at foreldre dine rett og slett vil sikre at barnebarn også får gleden av den? Uansett årsak, skjerp deg og kom deg videre i livet. 

Anonymkode: bbdc0...20a

[AnonymBruker]

Ja, forstår at du føler deg forbigått. Utrolig dårlig å ikke diskutere det med deg på forhånd. 

Anonymkode: 9794a...c6d

[Ulven]

Just now, AnonymBruker said:

Jeg synes du er helt på jordet, foreldrene dine burde riktig nok sagt noe tidligere, men det er rett og slett drøyt å være bitter i årevis etterpå. 

Flere eiere på en hytte blir ofte rotete og konflikter, så noen av dere måtte jo ta over.

At valget falt på søsteren din har sikkert en årsak, kanskje hun er mer ansvarlig enn deg? Bedre økonomi til vedlikehold? Eller at foreldre dine rett og slett vil sikre at barnebarn også får gleden av den? Uansett årsak, skjerp deg og kom deg videre i livet. 

Anonymkode: bbdc0...20a

Du har rett i at det nok er smart å ha en eier på hytta, men derfra til å holde ts helt utenfor prosessen og presentere et ferdig salg, er så drøyt at ts gjør rett i å reagere.