Du som tidligere har gått ned (mye), og så opp igjen..

[AnonymBruker]

Sett i ettertid - hva tror du var grunnen til at du gikk opp igjen?

Var det et klart tidspunkt der det snudde, eller skjedde det uten at du egentlig var klar over det før etter en stund?

 

Spør for å ha sett for meg og forberedt meg på ulike ting. Håper på å lære fra andres feil, så er ekstra spent på svar fra deg som i ettertid ser at du selv kunne/burde ha gjort noe annerledes 😅 

Anonymkode: 6e155...b27

[AnonymBruker]

Jeg gikk for fort ned i siste etappe. Gikk opp igjen da jeg begynte å spise normalt. Ikke overdrevet, men normalt. Gikk ikke opp til start, men tilbake til punktet hvor jeg hadde gått gradvis ned. Har lært å ta det gradvis siste etappe. Altså av 10kg gradvis, deretter 10kg for raskt, 20kg tilsammen. I løpet av 1 år hadde jeg gått gradvis opp 10 kg igjen. Stoppet opp der og begynner på nytt med samme strategi som de første 10kg, langsomt og gradvis ned til målet. Stikkord: gradvis.

Anonymkode: 263a7...59f

[AnonymBruker]

Jeg gikk ned 40 kg, opp 15 igjen nå. 

Jeg fikk kjæreste, og ble permittert fra jobb 😂 

På vei ned igjen nå. Holdt vekten 4 år før jeg gikk opp igjen de 15. 

Anonymkode: 7c8ba...cb0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Sett i ettertid - hva tror du var grunnen til at du gikk opp igjen?

Var det et klart tidspunkt der det snudde, eller skjedde det uten at du egentlig var klar over det før etter en stund?

 

Spør for å ha sett for meg og forberedt meg på ulike ting. Håper på å lære fra andres feil, så er ekstra spent på svar fra deg som i ettertid ser at du selv kunne/burde ha gjort noe annerledes 😅 

Anonymkode: 6e155...b27

Jeg gikk ned 16 kilo på 6 mnd. Så kom jula, og jeg ble syk (influensa), og jeg hadde ikke matlyst og var skikkelig dårlig. Så ble jeg bedre, og tenkte at jeg kunne spise hva jeg ville i romjula. Så ble jeg operert i beinet på nyåret, som gjorde at jeg ikke fikk beveget meg overhode, og jeg klarte ikke leve på typ 1000 kcal om dagen. Så gikk opp 6 kilo. Skal ned igjen til sommeren da, må bare komme igang igjen. 

Anonymkode: 633eb...3b9

[AnonymBruker]

Gikk ned 13 kg (er vel kanskje ikke veldig mye, men jeg svarer likevel  )

85 —> 72

Så ble jeg veldig deprimert og havnet på antidepressiva:

72 —> 80

Sluttet på antidepressiva, så kom corona:

80 —> 90

Så kom det en ny depressiv periode:

90 —> kanskje 95

(turte ikke lenger å veie meg) 

Så kort fortalt: antidepressiva, depresjon og corona førte til at jeg overspiste, trøstespiste og bare rett og slett ikke var i en «headspace» hvor jeg klarte å snu det 

Men alt dreide seg i bunn og grunn om at jeg spiste feil og alt for mye!! Er nå på vei ned igjen 

Anonymkode: f1f50...b5c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Sett i ettertid - hva tror du var grunnen til at du gikk opp igjen?

Var det et klart tidspunkt der det snudde, eller skjedde det uten at du egentlig var klar over det før etter en stund?

Ptsd. Jeg spiser når jeg er redd, rett og slett. Når jeg er deprimert slutter jeg å spise og blir slank, når angsten kommer, spiser jeg... 

Ja, det skjedde noe som gjorde angsten verre. Plutselig var jeg tjukk. Nå jobber jeg med begge deler, men det tar tid og det er lite som skal til før jeg havner tilbake igjen. 

Anonymkode: 1c9c5...86b

[AnonymBruker]

Stress og overspising🙈 jeg har et problem med overspising i perioder. 

 

Anonymkode: 774be...de9

[AnonymBruker]

Jeg gikk ned 15kg på lavkarbo. I forhold til de som går ned 40kg er ikke 15 mye, men for meg var det mye, jeg er 164 og gikk fra 73 til 58.

Min feil var at jeg gikk tilbakt til normalt kosthold etterpå. Kiloene kom sakte men sikkert, det tok en stund før jeg merket det, og så fikk jeg plutselig samboer og kosemat/snacks hver kveld. Da eskalerte det naturlig nok.

Nå er jeg på vei ned igjen. Sakte denne gangen, med et relativt lite kaloriunderskudd. Jeg ser at det jeg har sett på som normal mengde mat, er for mye for meg. Jeg må spise en del mindre for å ligge stabilt. I seks uker veide jeg all mat, for å lære ordentlig hvilke mengder jeg bør ligge på. Nå har jeg gått en måned uten å veie/registrere inntak, og det fungerer fint. 

Ser for meg at det blir vanskelig å stabilisere når jeg er i mål. Det som skal være normal mengde mat, føles lite. Jeg må hele tiden være bevisst på å velge kalorilett mat for å kunne spise nok til å ikke være sulten. I perioder føles det bra, og i perioder føles det urettferdig. Jeg er glad i usunn mat, og når jeg spiser sunt så er hele opplegget mer tiltak. Matgleden er ikke den samme, men jeg må spise oftere siden jeg spiser mindre hver gang. Den mentale biten er en stor jobb, men jeg er veldig bevisst på det denne gangen, og trygg på at det skal gå bra. Selv om jeg er sur innimellom fordi verden er urettferdig som ikke har gitt meg en ekstrem forbrenning. 

Anonymkode: 5562f...4f4

[AnonymBruker]

Jeg har en venninne som gikk ned 40 kilo og så opp igjen. Hun slutta bare gradvis med de nye, gode vanene og havnet tilbake på det samme kostholdet og aktivitetsnivået som fikk henne opp til den vekta i utgangspunktet. Hun merka det underveis, det skjedde ikke akkurat over natta, men hun klarte bare ikke å gjøre det hun visste fungerte. Det var veldig trist, for vi så alle hvordan hun strålte med den nye selvtilliten sin da hun hadde lyktes.

Anonymkode: 96571...355

[AnonymBruker]

Gikk ned 20. begynte å spise mer for å legge på meg muskler (bulk). Grunnet endringer i livet så måtte jeg droppe treningssenteret for en periode. Justerte ikke kostholdet etter mindre aktivitet, begynte smått å legge på meg. Så kom stress, angst og depresjon inn i livet mitt og begynte spise som trøst. Gikk opp de 20 og 20 til på 7 år. Jeg har i perioder prøvd å trene å spise riktig for å ikke øke mer og gå ned litt i vekt men det har ikke holdt. Nå har jeg 40Kg overvekt og føler at hodet og livet er på riktig plass. Jeg satser på å gå ned de første 20kg ganske så kjapt. Ellers er målet mitt å bli sterkere og komme ned på en mer helsemessig bmi og klare å leve et mer aktivt liv. 

Anonymkode: 1db4a...98a

[AnonymBruker]

Jeg gikk ned 25 kg ved å ha altfor stort kaloriunderskudd. Nå har jeg gått opp 10 kg på få måneder pga overspising. Vi snakker fråtsing. Ca 5-10000 kcal inn 4-5 dager i uken. Snufs. 

Anonymkode: e9326...361

[AnonymBruker]

En venninne slanket seg og gikk ned over 30 kg ved å spise "nutrilett og gulrøtter..."   Da hun hadde oppnådd ønsket vekt begynte hun å spise som før igjen, og vekten steg raskt selv om hun mente hun spiste mindre porsjoner og knapt nok ble mett.  Jeg og andre venninner prøvde å få henne til å endre litt på kostholdet (mer lavkalori-mat) i stedet for å spise lite, men det gikk ikke inn før hun deltok på et kurs hvor mye av det samme ble sagt.  Nå har hun spist seg like slank igjen, på store porsjoner og færre kalorier 😊

Anonymkode: 79f84...3db

[AnonymBruker]

Kan snakke for søsteren min, hun gikk ned 50 kg. Det hun gjorde var å slutte å spise og sulte seg. Så begynte hun å spise igjen og la på seg 70 kg. 

Det er ikke tull, men har rundet av tallene da. 

Anonymkode: f5a94...7e1

[AnonymBruker]

Jeg sluttet å veie meg...

var fornøyd med ny kropp, slappet litt mer av, la til side klær som ble trange. 
 

så gikk jeg omsider på vekten igjen, og fikk det rett i fleisen  

Anonymkode: 7e37f...ef1

[Hattivatti]

Jeg gikk ned 15kg for noen år siden. Fikk så en veldig lang og tung sykdomsperiode med nye medisiner som både gjor meg fryktelig trøtt og konstant sulten. Ingen trening og mye spising førte til 30 kg opp. 

Nå har jeg gått ned 20 av disse igjen og håper jeg klarer å legge inn såpass gode vaner og rutiner at jeg klarer å holde meg her fremover når en ny periode med sykdom oppstår. 

[AnonymBruker]

Jeg gikk ned 20 kg på fire mnd på grunn av sorg og stress, tenkte ikke på hva jeg spiste (eller ikke spiste for det meste) og hoppet over måltider. Da jeg begynte å spise normalt igjen gikk jeg opp igjen alle kiloene i løpet av et par år. 

Anonymkode: f38f7...140

[AnonymBruker]

Byttet til stillesittende jobb

Hadde en ulykke og trengte lang tid før jeg kunne trene ordentlig igjen. 

Anonymkode: 42400...8a4

[AnonymBruker]

Har svingt som en yo-yo i 20 år. Fra feit, til topptrent, til feit, til topptrent, til ekstra feit, osv. 

Grunner til at jeg har gått opp i vekt: 

- Har jobbet i svært stasjonære / stillesittende jobber.

- Har gitt faen i diet.

- Har drukket ekstra mye alkohol, og gitt ekstra faen i diet de 2-3 dagene etterpå.. 

- Har stresset mye 

- Ingen trening. 

Egentlig ganske enkelt. Det verste må jo være at jeg faktisk elsker å trene - men når du har 20-30 kg ekstra på deg, så føles alt som noe dritt. Når du skal jogge, så jogger du som om du var 20-30 lettere, og holder på å dø etter 10 min. 

Når jeg omsider går ned i vekt, så er det pga. streng diet, og konsistent trening. Jeg kutter ut all sukker, går ned på karbohydrater, øker proteiner, spiser 500-1000 kcal mindre enn jeg vanligvis ville gjort. Spiser bare søtt eller "cheat meals" en gang i helgende. Får rikelig med søvn. Kutter ut alkohol. 

Så blir jeg i god form, og begynner gradvis å gi meg faen igjen. 2-3 år senere, så er man tilbake.

Anonymkode: ee56e...908

[AnonymBruker]

Gikk ned ca. 12 kilo for 6 år siden. Så ble jeg gravid, de kiloene jeg da hadde gått ned kom raskt på da jeg måtte holde meg rolig de første 3 mnd. pga. overstimulering ved prøverør.

Etter svangerskapet var det vanskelig å hente seg inn igjen. Etter 5 år så gjorde jeg det, å raste ned ca. 15 kilo fra april til midten av juni i fjor.

Så fikk jeg en skade, å fikk treningsforbud. Er veldig bevisst på at jeg ikke ønsker gå opp nå, men har allikevel gått opp og ned fra 58 til 64 kilo siden juli. Ligger mest på 62 kilo, så det har ikke sklidd helt ut denne gangen, å nå har jeg bestemt meg for å nå 58 kilo igjen.

Har også fått lov å begynne litt med trening igjen. Å da vet jeg det er lettere å holde seg på matfronten også.

Anonymkode: dfe82...c73

[Sharon90]

Jeg la på meg enormt mye etter første fødsel! Bestemte meg for å ta grep, og trente masse styrke og ble relativt fit.

Så ble jeg gravid igjen innen et år, denne gangen var jeg klar over risikoen for å gå opp i vekt etter fødsel. Men pga amming og to små barn var vektnedgangen sakte/ begrenset, men det gikk på frem og matvanene var sunne og litt trening. En periode var jeg helt rå, jogga før jobb, hver kveld omtrent (de dagene jeg ikke jogga før jobb), gikk masse i fjellet og var veldig sunn. Vekta gikk kanskje opp rundt jul og sommeren, men så korrigerte jeg etter ferien.

Men totalt, på tre år gikk jeg vell ned 20kg.

Så ble jeg (uplanlagt) gravid med tredjemann, fem år etter, midt i studier, 100% jobb, ørliten depresjon, p-piller jeg ikke tåler, lite søvn, stress, familiekonflikter, og en samboer som jobber mye borte- nå er jeg 30kg mer enn det laveste jeg var!!

 

Helt klart at svangerskapet(ene), hvor jeg selvsagt la på meg, ble mindre aktiv pga. bekkenløsning etc., var avgjørende for vektoppgangen(e).

Og alt det nevnte over, hvor jeg har vært utsatt for et enormt press og stress, hvor jeg sa til meg selv at å stresse med trening og vekt, ikke ble prioritert for å unngå mer "unødvendig" press på meg selv.

Men nå svikter kroppen meg, vondt i ledd og alt er litt tyngre- ikke greit når man har tre små barn...