Treåring som går i lås, hjelp!

[AnonymBruker]

Vi har for tiden store utfordringer med treåringen i hus (nettopp fylt 3). Vi har et fast mønster på dagene, og faste rutiner. Opp 5:30, kjøre til barnehagen kl 7, hentes 15:15, hjem og lage middag, spise, leke, kvelds, legging 18-18:30. I det siste har han i alle overganger gått fullstendig i lås, type før legging, hjem fra barnehage, og aller hyppigst når vi skal avgårde om morgenen. Vi forbereder alt vi kan, gir han valg der valg kan gis, forsøker å anerkjenne følelsen som kommer, setter ord på det, prøver å avlede etter en liten stund, uten hell. Det bare klikker helt. Er dette vanlig? Han er ikke mottakelig for kommunikasjon i det hele tatt og skriker til han brekker seg. Han har veldig godt ordforråd så han klarer fint å si hva som var problemet, og er generelt veldig verbalt og mentalt moden for alderen.

I dag var det feks at han fikk spørsmål om vi skal leie han ned trappen, hvor han sier nei, går ned selv, og så raser alt sammen fordi vi ikke leiet han sånn som med lillesøster. Han kan skrike i en time og er helt låst i opplevelsen. Samme skjer typisk hvis én av oss skal hjelpe med av- og påkledning eller legging, midt i seansen finner han ut at han vil ha hjelp av den andre. Og da sier vi "nei, i dag er det pappas/mammas tur, og jeg har gledet meg til det var min tur for jeg syns det er så kjekt å legge deg". 

Vi tåler skriking altså, og det går greit å  stå i det. Får bare så utrolig vondt av ham som hikster i en evighet og som vi ikke klarer å få ut av situasjonen i det hele tatt. 

Anonymkode: d6e56...c44

[AnonymBruker]

Ja, det er ikke uvanlig. Det er mye følelser og frustrasjon i en liten kropp, noen ganger tror jeg ikke de vet selv hva som frustrerer dem engang 😅 ville fortsatt som dere gjør, rutiner og forutsigbarhet er veldig fint, samtidig som dere voksne står støtt i avgjørelsene dere tar. 

Anonymkode: b13c8...a9c

[AnonymBruker]

Han har forventningsbrudd og prøver å vise at han er en annen enn dere og følger ikke deres regler. Helt vanlig.

Men jeg ville lest boka Hjerteforeldre for å hjelpe han å roe seg ned. En ting er at han kan si hva han føler, og dere «anerkjenner» følelsen, men prater dere om hva han føler? «Ble du så lei deg fordi du ville at mamma og pappa skulle holde deg i hånda som lillesøster? Og så gjorde ikke mamma det? Ja, det var dumt at mamma ikke skjønte det når du sa du ikke ville. I morgen skal vi holde hverandre i hånda ned trappa, men nå må vi gå i barnehagen»

eller ved legging, dere fokuserer på deres følelser, rett det mot barnet først; «ble du så lei deg fordi du ville at mamma/pappa skulle legge? Ja, du synes det er koselig når mamma/pappa legger deg? Det forstår jeg, men i dag skal jeg legge deg. Det gleder jeg meg til! Vil du velge en bok vi skal lese sammen før du skal sove?»

Dere må hjelpe barnet å aktivere venstre hjernehalvdel ved å snakke mer om følelsene hans, ikke bare anerkjenne og sette ord på dem. Riv opp følelsene ved rota, om du skjønner.

Når det gjelder påkledning er det ingenting å gjøre med, er så klassisk 3-åringer å NEKTE uansett hvor godt forberedt de er. De viser bare at de er en egen person. Dog utrolig frustrerende!

 

Anonymkode: ca19d...abd

[AnonymBruker]

Kan han vere sliten og trøtt? Våkner han av seg selv så tidlig, eller vekker dere ham? 🙂 

Anonymkode: 14d8e...08e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Kan han vere sliten og trøtt? Våkner han av seg selv så tidlig, eller vekker dere ham? 🙂 

Anonymkode: 14d8e...08e

Han våkner av seg selv dessverre, og vekker lillesøster som igjen holder han våken. Vi kan flexe på jobb og hadde fint latt han sove hvis han ønsket det. Har selv tenkt at han nok er sliten, men vi har forsøkt å legge både tidligere og senere, men landet på den tiden som ga mest søvn totalt.

Anonymkode: d6e56...c44

[AnonymBruker]

Dessverre helt vanlig. Akkurat likt her. Selv om vi bruker alle triksene fra cos kurset, forbereder, anerkjenner, snakker om følelser, osv.

Sånn er det bare. Og alle jeg kjenner med barn i den alderen rapporterer om det samme. Sykt slitsomt, spesielt når jeg tenker på at vi må gjennom samme dritten når lillebror når trassalderen 😛

Anonymkode: 7b77b...270

[Gjest WhisperingWind]

Helt normalt. 

Når han klikker så trekk dere litt tilbake og la han lære seg å regulere seg selv ned. Ikke gi oppmerksomhet, men vær tilstede og gi han albuerom. 

Når han roer seg gi ros og skryt og gå tilbake til det som utløste tantrumet og jobb med å lære å løse problemet uten å tilte. 

 

[AnonymBruker]

Dessverre normalt. Har en som straks blir 3 og i dag var det sammenbrudd pga pappa vaska mat av hånda hennes når hun hadde tenkt å skylle den i badekaret. Det rekker og varer og hun er så sint  og lei seg at det er ikke måte på. Vi hører på hva som er galt, forteller at vi ikke visste at hun ville det, og vi kan vaske hånda i badekaret nå og vet at hun er lei seg osv. Vi må bare stå i det og etterhvert lar hun seg avlede. I dag var det at jeg hadde kjøpt ny sjampo til henne og da var plutselig alt bra igjen. Etter 20 min med hylskrik. 

Anonymkode: 1b00f...22e