Barnet på 16 vil bo hos far

[Kaputt]

*slettet*

Endret 26. februar 2021 av Kaputt

[AnonymBruker]

La henne bo hos pappa, la henne bli mer selvstendig. Ikke kjør, hent eller gi penger hele tiden. La pappa'n komme på banen å styre mer. 

Anonymkode: 1ac6f...eb1

[AnonymBruker]

Jeg skjønner hva du mener og hvor du kommer fra.. Det er en veldig vanskelig situasjon. Men hennes far virker som et oppegående menneske? Ut ifra det du skriver så gjør han det, eneste problemet er nattjobbing som gjør at han ikke kan regulere når hun skal legge seg da. 

Men ja, barn så store skal mer eller mindre kunne bestemme litt selv hvor de vil bo mtp foreldre. Men jeg hadde ikke godtatt det med min 15 åring da det hos far er dårlige matvaner/ingen middag på en uke utover junkfood, og minimal oppfølging. Heldigvis har min sønn bestemt seg for å bo fulltid hos oss selv om vi er strengere og har regler. 

La datter bo hos far som en prøveperiode og se hvordan det går. Lite skjer på et par mnd som ikke kan rettes opp igjen om det skulle bli ille. 

Kan også høres ut som at både dere og datter kunne hatt behov for noen å snakke med, hjelpe dere litt ut av en vanskelig situasjon. 

Anonymkode: f7a6b...15f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

La henne bo hos pappa, la henne bli mer selvstendig. Ikke kjør, hent eller gi penger hele tiden. La pappa'n komme på banen å styre mer. 

Anonymkode: 1ac6f...eb1

Dette

Anonymkode: 4d4e2...dbc

[Anonym546u]

Ha avtale med faren om det samme. Faren må ikke stå på pinnen for ho heller. Han må ikke lage middag hver dag eller rydde, vaske klær for ho etc. De må da dele på husarbeid.

Beklager, men dattera di vil bare ha det gøy, overnattingsbesøk, fest, frihet og ingen forpliktelser.

Og det får ho lov til (??) og større mulighet hos sin far, enn hos dere. Der mener jeg at faren må sette foten ned og samarbeide mer med deg. 

[AnonymBruker]

Kaputt skrev (1 time siden):

Hei

Jeg har en datter på 16. Hennes far og jeg flyttet fra hverandre for lenge siden. Hun har også en bror på 5 som jeg har med min nåværende mann. 

Nå vil ikke 16-åringen bo hos oss mer, men hos far. Greit nok, hun kan få lov til å velge - men det er grunnen jeg ikke vet om jeg kan etterkomme. 

Hos oss må man ta hensyn til en lillebror og at en av oss er syke. Hos far er det bare de to, og han er ofte ikke hjemme fordi han jobber natt. 

Nå skal vi flytte, og hun vil ikke være med på lasset fordi hun har planer om sene kvelder fremover med mye festing (!) - fordi hun begynner jo på videregående, og i hennes øyne er hun praktisk talt voksen. Hun mener det ikke er noen vits å komme til oss i helgene heller, for det går ikke siden hun ikke kan være oppe så lenge hun vil. 

Jeg får stadig vekk linker på melding over ting hun har lyst på, og spørsmål om penger. Eventuelt å bli kjørt hit og dit. Utover dette hører jeg ikke noe særlig fra henne. 

Hennes far er bekymret fordi hun virker særs usympatisk og viser lite empati generelt. At hun viser enkelte dårlige trekk rett og slett. 

Siden situasjonen her hjemme er slitsom for alle mht sykdom, så kan jeg forstå at hun også er sliten. Men denne lysten til å bo hos far kun fordi hun da kan gjøre stort sett som hun vil bekymrer meg. Jeg er redd dette kan spore helt ut. 

Jeg tenker samtidig at det er godt med en pause mellom oss. Når hun er hjemme er hun stort sett sur, og tiden blir brukt på rommet på FaceTime med venner. 5-åringen forguder henne, men hun vil ikke ha noe med han å gjøre. Noe jeg kan forstå mht aldersforskjellen. 

Vet egentlig ikke hva jeg vil med dette annet enn å skrike ut litt frustrasjon. Jeg vet hun bare er 16, hjernen er ikke ferdig utviklet og alt det der - men er det en regel som gir barn på den alderen rett til å være navlebeskuende og uempatisk? 

Vi snakker om at en i familien kommer til å dø her hjemme, men da er det strengt av oss at det skal være stille i 23-2330 i hverdagene fordi vi trenger søvn? 

Skal du eller samboeren din dø♥️? Hvis det er deg er det utrolig trist at ikke viser mer empati,og vil tilbringe mer sammen .

Anonymkode: 288e6...de3

[AnonymBruker]

Hvis det er såpass alvorlig sykdom i hus at noen kan dø så forstår jeg at datteren vil flytte. Det kommer ikke frem at det er årsak, men jeg ville tatt utgangspunkt i det. 

Helt greit at en 16 åring skal og burde ta hensyn til lillebroren sin og syk omsorgsperson, men en 16 åring er forsatt for "liten" og umoden til å ha forståelse til å innse at hennes oppførsel kanskje kommer av at den harde virkelighet forsvinner hos faren.

Greit hun vil feste og være våken lenge, men dette er kanskje hennes måte og rømme på.

Går dere til psykolog eller får oppfølging av helsetjenesten så fin datter kan få den støtten som trengs? 

Ta kontakt med helsesøster på skolen og ta det derfra. La datteren din flytte for nå blir bare konflikten større. Dere stanger begge mot en vegg. En liten pause fra hverandre er riktig skritt på veien. 

Ha en god dialog med faren og bli enige om felles regler som også datteren blir inkludert i. Friere tøyler betyr også at hun må vise ansvar for skolen og husarbeid. Si at dette er en prøveordning. At hun f.eks må kunne vise at hun takler ansvaret over en to måneders periode. Går ikke det så må hun flytte tilbake. 

Hun fortjener å bli hørt selv om hun oppfører seg ufordragelig, men det skader ikke å prøve det for en periode 😊

Anonymkode: 6e745...b09

[AnonymBruker]

Støtter forrige innlegg. Dette blir for vanskelig for 16-åringen å håndtere. Det er ikke bra at hun blir sittende alene på rommet sitt med internett hele tiden heller. Setter du av tid til å finne på ting sammen med henne? Få snakket med henne? 

Anonymkode: 13ee3...b13

[AnonymBruker]

Kan det være sånn at hun tenker at pga en av dere er døende, er det hensynsfult av henne på en måte? Gjelder dette stefar?

Anonymkode: 2f7bb...65a

[Hulderen]

Jeg skjønner at du er bekymret. Men datteren din er 16 år. Mange steder i landet må 16-åringer flytte på hybel for å kunne gå på VGS. De må klare seg helt selv. Datteren din skal på hos sin far. Så hun vil ha en omsorgsperson i huset, selv om han jobber natt. 

Det vil nok være bra for din datter å måtte ta mer ansvar for seg selv. La henne flytte. Ikke kall det prøveperiode. Og ikke vær sjåfør for henne mens hun bor hos faren. Prøv heller å bruke tid på den døende og la den få den tid og ro som kan gi en god slutt på livet.

[GammelKaktus]

Jeg tenker at hun kan flytte til far, utifra innlegget ditt så virker jo han oppegående nok og han er jo og bekymret for hennes dårlige "trekk". Så lenge han passer på at hun ikke går helt bananas med tanke på festing og slikt tull så tror jeg nesten jeg hadde pakket for henne. Kan vær hun trenger litt pause og, kan jo kødde litt med hodet hennes å bo i et hus med et familiemedlem som er døden nær? Hvis jeg leser innlegget ditt riktig? Har oppførselen blitt ræva i forbindelse med det eller har hun alltid vært slik? 

Så tenker jeg du må være så flink du kan til å ta kontakt med henne hos far, ringe å gnåle om hvordan hun har det og slikt. For hun trenger nok litt omsorg fra deg, iallfall hvis dette har hengt over dere en stund, sykdom påvirker alle rundt ikke bare den som er syk,.

Håper det går bra med dere. Er ikke lett når man må stå i slikt.

[AnonymBruker]

En 5-åring og en 16-åring har lite til felles uansett. La ungdommen løsrive seg. Hun ber bare om å flytte til far...ikke Aya Napa

Anonymkode: 64437...1d8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Støtter forrige innlegg. Dette blir for vanskelig for 16-åringen å håndtere. Det er ikke bra at hun blir sittende alene på rommet sitt med internett hele tiden heller. Setter du av tid til å finne på ting sammen med henne? Få snakket med henne? 

Anonymkode: 13ee3...b13

Hvilken 16-åring gidder å henge med foreldrene sine? Fra tid til annen, ja, men ikke så ofte at de trenger å bo under samme tak. Kyrene må ikke glemme at de har vært kalver.

 

Anonymkode: 64437...1d8

[AnonymBruker]

La henne flytte, det høres ut som det kan være bra for henne å få litt «space» bare henne og pappaen. Det er ikke lett å bo med stefar og mye yngre halvsøsken, og dessuten døende familiemedlem i den vanskelige alderen hun er i. Hun skal konsentrere seg om seg selv nå og skolegangen sin 

Anonymkode: fda94...b3b

[AnonymBruker]

Fest og sene kvelder hører også med til ungdomstiden når hun er blitt så stor. Hun må få finne ut av dette selv, selvsagt med veiledning 

Anonymkode: fda94...b3b

[Hulderen]

FrøkenMånestråle skrev (1 time siden):

Så tenker jeg du må være så flink du kan til å ta kontakt med henne hos far, ringe å gnåle om hvordan hun har det og slikt.

Her var jeg sikker på at du hadde glemt et par «ikke». Helt til jeg leste neste setning ... (Resten av innlegget ditt var veldig bra!)

TS: Det er tvert i mot viktig at du er flink og ikke tar kontakt med henne hos far, at du ikke gnåler om hvordan hun har det. Tenåringen flytter ut fordi hun har behov for å komme seg litt vekk. Hun trenger et annet miljø, mer frihet og mer ansvar. Å da ringe henne ofte, vil motvirke dette. La initiativ til kontakt være hos henne. Når (eller om) hun kommer på besøk, så vis at hun er hjertelig velkommen og at dere er glade for å se henne. Men ikke gi henne dårlig samvittighet for å ikke komme oftere. Gi henne frihet til å komme og gå som hun vil. Vis både henne og faren hennes at du har tillit til at dette vil gå bra.

Endret 26. februar 2021 av Hulderen

[Tvist]

Tror dette blir greit. Du og datteren kommer sannsynligvis til å få et bedre forhold når hun flytter ut. Tenåringer er ofte egoistiske og virker bortskjemte. Kan være greit for henne å få litt mer frihet hos far, men ikke fullt så mye som hun hadde fått om hun hadde flyttet helt for seg selv, slik jeg gjorde i den alderen.

[AnonymBruker]

Dersom det er slik å forstå at en av dere i husstanden skal dø er det jo ikke rart hun endrer oppførsel. Det er jo ikke usannsynlig at hun ikke vet hvordan hun skal håndtere følelsene sine. 

Har hun noen å snakke med - helsesøster, pårørendegruppe for sykdommen til den døende?

Dersom hjemmet deres er preget av sykdom og kommende død kan det sikkert være godt for henne å få en pause fra dette hos far. Han må dog være mer tilstede og hun kan ikke overlates til seg selv og få leve som hun bor for seg selv.

Anonymkode: dde5f...59d

[Kaputt]

*slettet*

Endret 26. februar 2021 av Kaputt

[GammelKaktus]

Hulderen skrev (2 timer siden):

Her var jeg sikker på at du hadde glemt et par «ikke». Helt til jeg leste neste setning ... (Resten av innlegget ditt var veldig bra!)

TS: Det er tvert i mot viktig at du er flink og ikke tar kontakt med henne hos far, at du ikke gnåler om hvordan hun har det. Tenåringen flytter ut fordi hun har behov for å komme seg litt vekk. Hun trenger et annet miljø, mer frihet og mer ansvar. Å da ringe henne ofte, vil motvirke dette. La initiativ til kontakt være hos henne. Når (eller om) hun kommer på besøk, så vis at hun er hjertelig velkommen og at dere er glade for å se henne. Men ikke gi henne dårlig samvittighet for å ikke komme oftere. Gi henne frihet til å komme og gå som hun vil. Vis både henne og faren hennes at du har tillit til at dette vil gå bra.

Det er jeg veldig uenig i. Har venninner som trasset og oppførte seg som noen nek i den alderen og de har fortsatt et dårlig forhold til sin mor for de følte seg glemt og at hun ga faen i de når hun ble kvitt de for da kunne hun ta seg av den "skikkelige" familien. Det er jo ikke slik det var men de følte det sånn og den følelsen er tydeligvis vanskelig å blir kvitt for vi er nå godt voksne nå. Nå man ringer eller sender en sms for å høre hvordan de har det og slikt så vet de iallfall at de er i tankene til mor/far og det er viktig enten man er 9 eller 19.