Slå opp eller prøve videre, råd?

[SneakyMinx]

Jeg har vært sammen med forloveden min i 1 og et halvt år, og vi flyttet sammen etter kun 5 mnd. En halv måned etter vi flyttet sammen brøt koronaen ut, og vi ble isolert oppå hverandre. Litt etter litt ble vi begge mer nedfor og han begynte å gå meg på nervene. Det har vært ganske ille noen mnd nå, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Han sitter på pc’n hele dagen, mens jeg ser på serier eller prøver å holde meg opptatt her hjemme. Vi gjør sjeldent noe sammen, og ingen av oss har energien til å gjøre noe med det. 

Han har IBS, sliter med helseangst og er blitt generelt veldig glemsk. Han glemte for eksempel å kjøpe blomster på valentinsdagen, selv om jeg minte han på det dagen før. Han er også ofte nedfor, eller ikke i humør til å gjøre noe. Jeg sliter med depresjon, angst og har noen ocd/perfeksjonist tendenser på enkelte ting og går helt bananas om ting ikke er gjort riktig. Samtidig har han ofte vondt eller er sliten, så det er jeg som står for det meste av husarbeid. Men jeg er sliten jeg også, så det tar ofte lang tid før det blir gjort.

Det blir verre og verre jo mer tid det går, og jeg holder ikke ut stort lenger. Føler vi har pratet om det tusen ganger, på tusen forskjellige måter, uten å komme frem til en løsning. Vi har også 3 katter å ta hensyn til, og økonomien gikk litt dritt etter coronaen kom. Han går på aap, og jeg får kun livsopphold nå. Gikk tidligere på tiltak for å komme meg ut i jobb, men måtte avslutte pga psyken gikk litt i dass. Så vi har problemer på mange forskjellige måter, og jeg finner ingen vei ut. Vi trekker hverandre bare ned, og jeg vet ikke hvordan vi kan komme oss opp igjen.

Vi var begge på et godt sted når vi møttes, og alt var helt supert. Jeg har aldri hatt et ordentlig forhold før, og liker egt ikke forhold men det var ikke et problem når jeg ble sammen med ham. Jeg savner slik vi var før, men vi har blitt helt annerledes og jeg liker ikke meg selv lenger. Er usikker på om jeg liker den personen han har blitt, men jeg elsker han. Og det er så forvirrende. Jeg har vurdert å slå opp, men det er det siste jeg har lyst til. Ser bare ingen løsning. Noen som har råd? Føler jeg er alt for ung og uerfaren til å takle dette på en moden nok og voksen måte. Jeg er kun 23, og han er et par år eldre. Føler jeg mangler livserfaringen til å takle et sånt problem selv.
 

[AnonymBruker]

SneakyMinx skrev (12 minutter siden):

Jeg har vært sammen med forloveden min i 1 og et halvt år, og vi flyttet sammen etter kun 5 mnd. En halv måned etter vi flyttet sammen brøt koronaen ut, og vi ble isolert oppå hverandre. Litt etter litt ble vi begge mer nedfor og han begynte å gå meg på nervene. Det har vært ganske ille noen mnd nå, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Han sitter på pc’n hele dagen, mens jeg ser på serier eller prøver å holde meg opptatt her hjemme. Vi gjør sjeldent noe sammen, og ingen av oss har energien til å gjøre noe med det. 

Han har IBS, sliter med helseangst og er blitt generelt veldig glemsk. Han glemte for eksempel å kjøpe blomster på valentinsdagen, selv om jeg minte han på det dagen før. Han er også ofte nedfor, eller ikke i humør til å gjøre noe. Jeg sliter med depresjon, angst og har noen ocd/perfeksjonist tendenser på enkelte ting og går helt bananas om ting ikke er gjort riktig. Samtidig har han ofte vondt eller er sliten, så det er jeg som står for det meste av husarbeid. Men jeg er sliten jeg også, så det tar ofte lang tid før det blir gjort.

Det blir verre og verre jo mer tid det går, og jeg holder ikke ut stort lenger. Føler vi har pratet om det tusen ganger, på tusen forskjellige måter, uten å komme frem til en løsning. Vi har også 3 katter å ta hensyn til, og økonomien gikk litt dritt etter coronaen kom. Han går på aap, og jeg får kun livsopphold nå. Gikk tidligere på tiltak for å komme meg ut i jobb, men måtte avslutte pga psyken gikk litt i dass. Så vi har problemer på mange forskjellige måter, og jeg finner ingen vei ut. Vi trekker hverandre bare ned, og jeg vet ikke hvordan vi kan komme oss opp igjen.

Vi var begge på et godt sted når vi møttes, og alt var helt supert. Jeg har aldri hatt et ordentlig forhold før, og liker egt ikke forhold men det var ikke et problem når jeg ble sammen med ham. Jeg savner slik vi var før, men vi har blitt helt annerledes og jeg liker ikke meg selv lenger. Er usikker på om jeg liker den personen han har blitt, men jeg elsker han. Og det er så forvirrende. Jeg har vurdert å slå opp, men det er det siste jeg har lyst til. Ser bare ingen løsning. Noen som har råd? Føler jeg er alt for ung og uerfaren til å takle dette på en moden nok og voksen måte. Jeg er kun 23, og han er et par år eldre. Føler jeg mangler livserfaringen til å takle et sånt problem selv.

En tredje vei, flytt fra hverandre. 

Da blir dere kun ansvarlig for eget rot. 

Anonymkode: 83ec9...ce3

[SneakyMinx]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

En tredje vei, flytt fra hverandre. 

Da blir dere kun ansvarlig for eget rot. 

Anonymkode: 83ec9...ce3

Jeg ser på det som et steg tilbake. Hvis vi ikke klarer å bo sammen nå, så er det ikke sikkert vi klarer det i fremtid. Og hva om dette skjer igjen? Vi har snakket om det, men da synes jeg det er bedre å gjøre det slutt. Klarer vi ikke å bo sammen, burde vi ikke være sammen

[AnonymBruker]

Har aldri skjønt meg på de som på død og liv bare må flytte sammen når forholdet er helt nytt.

Anonymkode: 2bea7...7ef

[AnonymBruker]

SneakyMinx skrev (8 minutter siden):

Klarer vi ikke å bo sammen, burde vi ikke være sammen

Synes ikke det er det minste rart at to med psykisk uhelse sliter med å bo sammen under en pandemi. 

Anonymkode: 83ec9...ce3

[AnonymBruker]

Hva er IBS... 

Anonymkode: 56960...de5

[SneakyMinx]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Har aldri skjønt meg på de som på død og liv bare må flytte sammen når forholdet er helt nytt.

Anonymkode: 2bea7...7ef

Dette er mitt første ordentlige forhold, og jeg ble nok litt oppslukt i hele greia. Ser nå at det var alt for tidlig, og hadde ikke gjort det igjen

[SneakyMinx]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hva er IBS... 

Anonymkode: 56960...de5

Søk det opp, tarmproblemer. Han har et ekstremt tilfelle

[AnonymBruker]

Det er ikke alle som passer å bo sammen. Det er ikke et steg tilbake å innse det, og flytte fra hverandre. Det er et steg tilbake på den rette veien igjen.

Anonymkode: 8dbcd...4dc