HJELP!

[Gjest Fortvilt hundeeier]

Vi har en 6 år gammel omplasseringshund som har hatt 3-4 eiere før oss, og som har blitt mishandlet grovt av enkelte av disse, vi har hatt ham et par år nå, og ting har fungert bra.

Vi er seriøse og erfarne hva hund angår og har hatt god hjelp av både veterinær og den lokale hundeklubben og deres instruktører i spørsmål som angår uønsket adferd og trening.

Vi har forsøkt med sosialisering og alle mulige pedagogisk korrekte tilnærmingsmåter til problemet med intstruktør/veileder, men det har bare forverret seg den siste tiden.

Hunden vår kan ikke omgås andre hunder i det hele tatt.

Han angriper alt og alle, og har vært slu nok nå til å vente til vi aner fred og ingen fare før han bykser i angrep.

Vi har ham alltid i kort bånd, og slipper ham aldri løs. I det siste har han ikke bare vært aggressiv overfor andre hunder, men også mennesker. Han er fryktelig nevrotisk og tåler fint lite av overraskende lyder eller hendelser. Han glefser også etter meg når jeg forsøker å hindre ham i uønsket adferd. (Dvs. stoppe ham i angrep)

Dette har nå blitt så frustrerende at vi snart ikke vet om vi orker å ha ham mer.

Skal i siste instans snakke med en ekspert på adferd og jeg tenkte jeg skulle høre om noen har erfaringer her inne.

Vi vil nødig avlive ham, er så forferdelig glad i den store "sinnataggen" vår, men han kan ikke omplasseres flere ganger! Vi har også små barn som skal tas hensyn til.

Han er stort sett en kjempegod hund, kjærlig og hengiven. Lydig og leken. Han får sin daglige dose av trening (mentalt og fysisk), lek og dressur. Han er oppvakt og lærer raskt. En sann glede og en herlig kamerat! Han er vant med barn, og er veldig forsiktig i omgang med dem.

Hans adferd ute iblant andre har dog skremt flere den siste tiden. Han er stor, og ser kanskje skremmende ut (på størrelse med en stor schäfer).

Jeg har selv blitt veldig skeptisk i det siste. Jeg tar meg selv i å være redd ham, redd for at han virkelig skal bite meg hvis jeg prøver å hindre ham i noe, redd for når neste angrep skjer. Jeg går store omveier når jeg møter andre hunder, men klarer ikke alltid å være i forkant.

Orker snart ikke ha det slik lenger...

[Gjest Gjest]

Vi har en 6 år gammel omplasseringshund som har hatt 3-4 eiere før oss, og som har blitt mishandlet grovt av enkelte av disse, vi har hatt ham et par år nå, og ting har fungert bra.

Vi er seriøse og erfarne hva hund angår og har hatt god hjelp av både veterinær og den lokale hundeklubben og deres instruktører i spørsmål som angår uønsket adferd og trening.

Vi har forsøkt med sosialisering og alle mulige pedagogisk korrekte tilnærmingsmåter til problemet med intstruktør/veileder, men det har bare forverret seg den siste tiden.

Hunden vår kan ikke omgås andre hunder i det hele tatt.

Han angriper alt og alle, og har vært slu nok nå til å vente til vi aner fred og ingen fare før han bykser i angrep.

Vi har ham alltid i kort bånd, og slipper ham aldri løs. I det siste har han ikke bare vært aggressiv overfor andre hunder, men også mennesker. Han er fryktelig nevrotisk og tåler fint lite av overraskende lyder eller hendelser. Han glefser også etter meg når jeg forsøker å hindre ham i uønsket adferd. (Dvs. stoppe ham i angrep)

Dette har nå blitt så frustrerende at vi snart ikke vet om vi orker å ha ham mer.

Skal i siste instans snakke med en ekspert på adferd og jeg tenkte jeg skulle høre om noen har erfaringer her inne.

Vi vil nødig avlive ham, er så forferdelig glad i den store "sinnataggen" vår, men han kan ikke omplasseres flere ganger! Vi har også små barn som skal tas hensyn til.

Han er stort sett en kjempegod hund, kjærlig og hengiven. Lydig og leken. Han får sin daglige dose av trening (mentalt og fysisk), lek og dressur. Han er oppvakt og lærer raskt. En sann glede og en herlig kamerat! Han er vant med barn, og er veldig forsiktig i omgang med dem.

Hans adferd ute iblant andre har dog skremt flere den siste tiden. Han er stor, og ser kanskje skremmende ut (på størrelse med en stor schäfer).

Jeg har selv blitt veldig skeptisk i det siste. Jeg tar meg selv i å være redd ham, redd for at han virkelig skal bite meg hvis jeg prøver å hindre ham i noe, redd for når neste angrep skjer. Jeg går store omveier når jeg møter andre hunder, men klarer ikke alltid å være i forkant.

Orker snart ikke ha det slik lenger...

←

jeg traff en slik hund på kurs. Eier fortvilt,men trener tok han hardt og brukte stemmen tre kurskvelder. Den ble bra,men de trener fortsatt. Vis hvem som er sjef. Den jeg snakket om var ompl.og mishandlet

[Teddy]

Å "ta han hardt" er en kjempesjanse å ta. Enten blir hunden så redd at den ikke tør utagere på lenge, eller så tar den igjen. Med en så stor hund er ikke det bare-bare.

Ta kontakt med en dyktig atferdsekspert som du skriver at du skal gjøre, og hør på hva denne har å si. Jeg har selv hatt en aggressiv hund, og avlivet han. Han var verdens herligste, men min og andres sikkerhet måtte være første prioritet. Jeg regner med at hunden din er sånn pga usikkerhet, tror ikke han har det så godt med seg selv. Det er ikke moro å være redd hele tiden..

[Gjest Fortvilt hundeeier]

Jeg skriver jo at jeg trener kontinuerlig med hunden, så akkurat det med trening og dressur er ikke problemet. Problematikken ligger mer i det Teddy her sier: Usikkerhet. Hunden er redd. Uansett hvor mye arbeid vi har lagt ned i trygging av hunden over flere år nå, så har han redselen i seg. Hunden var voksen da han kom til oss, vi aner ikke hvordan han har hatt det annet enn at han var grundig mishandlet. Utryggheten ga seg andre utslag i begynnelsen, vi trodde at ting gikk bedre, men nå har det altså snudd.

Vi får forsøke eksperthjelp, men jeg er redd at det ikke finnes håp for godgutten vår...

Denne hunden kan absolutt ikke tas hardt. Han har blitt banket og slått og tatt hardt hele sitt liv, så akkurat det ville jeg aldri turt å gjøre. Han har veldig respekt for meg. Det er ingen tvil om hvem som er sjefen i vårt forhold, men det er et stort dyr vi snakker om og hvem vet hva som trigger et angrep!?

Det jeg frykter mest er at vi har en tidsinnstilt bombe i huset, og jeg vet ikke om jeg tør fortsette arbeidet. Han har blitt en belastning slik det er nå. Vi kan aldri forlate ham alene pga at han har ekstrem separasjonsangst. En av oss må alltid være i nærheten. Akkurat det har vi klart å lære oss til å leve med, men dette med å være redd for hva det neste blir, og om det bare er et spørsmål om tid før andre mennesker/dyr eller vi selv blir angrepet..det klarer jeg bare ikke å leve med!

[Gjest gjest1]

Nå er ikke jeg noen hundeekspert, men tenkte jeg skulle si litt likevel Jeg kjenner noen som har, slik som deg, valgt å ta imot en voksne og tidligere mishandledt hund. De beholdt faktisk hunden i mange år og jobbet aktivt for å gjøre den til en trygg og livsglad hund, men valgt til slutt å avlive pga de samme problemene du har med din hund. Hunden ble agressiv mot andre hunder, og det ble vanskelig å forutsi reaksjoner på daglidagse ting som lyder og brå bevegelser etc. Det var vel egentlig tydelig at selv om hunden hadde det fysisk godt, så led den psykisk etter tidligere mishandling. Det ble tilslutt avgjort at en hund som alltid var redd og usikker og aldri slappet av, ikke hadde det godt og den ble avlivet. Tror nok at det var en riktig avgjørelse, selv om den nok ikke var enkel.

[Gjest Fortvilt hundeeier]

Tusen takk for svar Gjest, Teddy og Onyx. Det blir ingen lett avgjørelse for oss å ta dette, men vi håper at når avgjørelsen tas så har vi tenkt godt nok igjennom alt til at vi kan leve med avgjørelsen.

Hunden har det jo godt på mange måter, og det var også vårt mål, at hunden skulle få det godt resten av livet. Vi er oppriktig glad i godgutten vår, og ønsker bare det beste for ham, men må nok innse at vi kommer til kort akkurat her.

Avgjør ingenting før vi har snakket med adferdseksperten.

[Gjest Gjest]

Lykke til,og håper det ordner seg for dere til slutt!All ære til deg som tar på seg en sånn hund.

Men håper dere ikke omplasserer den igjen,ingen kan vel forestille seg hva denne stakkars hunden har opplevd før han fikk det godt hos dere.

Har desverre ingen tips å komme med...

[Gjest gjest1]

Driver omplassering selv, og en ting må jeg bare si: Dere må ikke ta han hardt! Flott at dere får hjelp fra folk med god peiling. Men er dette folk som har erfaring fra trening av så kaldte problem hunder? hvor gammel er han? Håper dere kan få sosialisert han, men husk å være selektiv i hvilken hunder dere velger å trene han på sosialisering med. Lykke til!

Ps. er velig enig med den som skev inn at ham håper dere ikke ompasserte den videre. Er ikke alle hunder som takler å bli stadig omplassert.

[Gjest Gjest]

Å "ta han hardt" er en kjempesjanse å ta. Enten blir hunden så redd at den ikke tør utagere på lenge, eller så tar den igjen. Med en så stor hund er ikke det bare-bare.

Ta kontakt med en dyktig atferdsekspert som du skriver at du skal gjøre, og hør på hva denne har å si. Jeg har selv hatt en aggressiv hund, og avlivet han. Han var verdens herligste, men min og andres sikkerhet måtte være første prioritet. Jeg regner med at hunden din er sånn pga usikkerhet, tror ikke han har det så godt med seg selv. Det er ikke moro å være redd hele tiden..

←

hei, det var jeg som svarte først på denne tråden.

Han som trente, jobbet i forsvaret å trente hunder. Hunden var redd mye rart. den glefset etter alle andre hunder,hørte ikke på eier.

Halset og bjeffet i et kjør. Utrolig slitsomt for alle i nærheten.

Aggresiv selv på små hunder. Dette var en veldig stor/sterk hund.

trener mente de ikke var bestemt nok. De brukte ikke stemmen godt nok, da hunden slo seg vrang. trener prøvde og den slo seg vrang. Han tok tak i den og satte den på plass.

damen var veldig takknemlig etter bare to/tre ganger

[Gjest Gjest]

Jeg hadde en hund med lignende problem, som vi avlivet. I ettertid har vi funnet ut at Shiras aggressjon skyldtes for høyt Thyroksin -nivå. Dette er en sykdom som forårsaker slapphet og agressjon, men kan lett behandles. Det var ingen av vetrinærene vi gikk til som engang testet Shira for dette, og jeg arbeider derfor nå for å få mer forskning rundt denne sykdommen som endte så tragisk for min kjære Shira.

Før jeg hadde vurdert avlivning hadde jeg KREVD at dyrlegen skulle sjekket dette

[Gjest gjest1]

Vi hadde også en hund som ble avlivet pga aggressivitet. Hunden, en tispe, var av årsaker som jeg ikke kan skrive her blitt svært nervøs og aggressiv. Dette betød at hun angrep og oppførte seg truende mot alt fra valper til enorme hunder til små barn og voksne mennesker, hjemme og ute på tur. Psyken hennes ble ødelagt stakkars, det var ingenting vi kunne gjøre, og siden mine foreldre ble redd sin egen hund falt valget på avlivning før hun rakk å skade noen.

[Gjest gjest1]

Hvor enn brutalt det høres ut, en agresvi hund (som man har jobbet mye med og ikke blir bedere) har det ikke noe bra med seg selv og i en del tilfeller er det bedre for hunden å få dø. Man har faktisk et stor annsvar som hunde eier, og det er jo veldig trist om andre skulle komme til skade..

[Teddy]

Hvor enn brutalt det høres ut, en agresvi hund (som man har jobbet mye med og ikke blir bedere) har det ikke noe bra med seg selv og i en del tilfeller er det bedre for hunden å få dø. Man har faktisk et stor annsvar som hunde eier, og det er jo veldig trist om andre skulle komme til skade.. 

←

Jeg er dessverre helt enig i dette

Jeg vil også bare si at selv om en person arbeider med hunder på fulltid er det ikke sikkert denne KAN hund. Min aggressive koseklump fikk jeg av en hundefører i politiet, han hadde ødelagt hunden fullstendig. Knekt den psykisk med brutale treningsmetoder.

[Gjest gjest1]

Jeg er dessverre helt enig i dette 

Jeg vil også bare si at selv om en person arbeider med hunder på fulltid er det ikke sikkert denne KAN hund. Min aggressive koseklump fikk jeg av en hundefører i politiet, han hadde ødelagt hunden fullstendig. Knekt den psykisk med brutale treningsmetoder.

←

Merkelig at at hunden din ble ødelagt av en hundefører fra snuten.. De er jo (bassert på mine og andre jeg kjenners erfaring) veldig dyktige!! Skal en hund prestere 100% må den ha det veldig bra. Men uansett er det viktig å huske at noen hunder er født med en svak psyke og kan være lett disponible for å blir nervøse/agresive. Kan faktisk være en "feil" i hjernen eller arvelig.. Trist, men sant

Har selv drevet å trent en del "problemhunder" de siste årene og noen går det bedre med, mens andre har liten/ingen fremgang. Men jeg synes det er viktig at man må sette hunden først og ikke sine egen følelser. Ser ofte folk holder liv i syke/gamle hunder fordi det blir så fælt for dem å miste dem... ikke bra

[Cherie]

Først må jeg si at jeg har nadakunnskap om problemhunder. Jeg har en hund med separasjonsangst, men utover det er hu meget velbalansert. Noen nevner her oppe at de ville fått hundens stoffskifte testet ( tyroksin går på stoffskiftet gjør det ikke). Jeg vil henge meg på den. Det første som slo meg var at hunden kan ha det vondt og derfor reagere som den gjør.

Jeg vet i alle fall at jeg selv kan glefse ganske bra når jeg har vondt...

Lykke til.

[Teddy]

Ja, som regel er de det. Men denne karen holdt seg utenfor treningsmiljøet i sin lokale tjenestehundklubb, og presset en ung hund altfor hardt mentalt. Det var en grunn til at han ikke ble godkjent som politihund, og den grunnen var en helt annen enn jeg fikk oppgitt av eieren. At han omplasserte en sånn hund når han *må* ha sett tegnene er helt uforståelig, men ikke snakk om at jeg overtar en ferdig trent politihund som ikke er godkjent en gang til. Hunden hadde vært ypperlig hadde mannen visst hva han drev med. Det bygger jeg på mentaltesten hans, som blandt annet viste en utrolig evne til å avreagere (det så jeg også i dagliglivet, og på nyttårsaften.)

Har dessverre fått en del erfaring med problemhunder etterhvert jeg og, det er et slit men det er problembarna man blir sterkest knyttet til..Men jeg avlivet min til slutt. Han var direkte farlig for omgivelsene. Angrep folk som løp, kom brått på, eller bare hadde en merkelig oppførsel. Han fikk aldri bitt andre enn meg da, heldigvis, men bor man så folketett som jeg gjør kan man ikke ta sjansen på at det skal gå bra.

Helt enig med deg, mange hunder blir holdt liv i altfor lenge.

[Gjest Lilleulv]

Til alle som foreslår at hunden kan ha vondt eller sykdom så vil jeg bare si at det er jo ikke rart at en hund som har vært mishandla er aggressiv og ustabil. Jeg hadde aldri tørt å ta til meg en omplasseringshund som har vært stygt behandla fordi man vet aldri hvordan hunden utvikler seg og hvordan den blir seinere. Samme som barn som har vært mishandla ofte får psykiske problemer som voksne.

[Cherie]

Sier ikke at det skyldes sykdom, men at det KAN gjøre det. Prøver å skinne litt lys i enden av tunnelen ...

[Gjest Gjest]

Til alle som foreslår at hunden kan ha vondt eller sykdom så vil jeg bare si at det er jo ikke rart at en hund som har vært mishandla er aggressiv og ustabil. Jeg hadde aldri tørt å ta til meg en omplasseringshund som har vært stygt behandla fordi man vet aldri hvordan hunden utvikler seg og hvordan den blir seinere. Samme som barn som har vært mishandla ofte får psykiske problemer som voksne.

←

Er helt enig i dette! Hva om den senere plutselig angriper noen, som får katastrofale følger..

Hvordan blir det for hunde-eigeren å sitte å vite at dette kunne vært avverget..

Tenk på den skyldfølelsen hunde-eigeren må sitte igjen med resten av livet...

[Gjest Gjest]

Skal ikke hunden få sjansen til et godt liv pga det som kan skje da?

Synes det er flott at folk som trådstarter er villig til å prøve. Selv verdens snilleste hund kan plutselig bli aggresiv og bite.