Gravid med nummer tre, ikke planlagt! Gjennomføre graviditeten?

[Elleven]

Jeg har akkurat funnet ut at jeg er gravid med nummer 3 og dette er IKKE planlagt! Har fra før av en gutt på 4,5 og en jente på 10 måneder. Nå føles endelig alt relativt harmonisk og jeg føler at vi har kontroll på livet sånn generelt. Jeg har alltid syntes de første månedene med baby har vært vidunderlig, men også et helvete der jeg har følt at jeg har mistet kontrollen på livet, om dere forstår hva jeg mener. Har også hatt tendens til fødselsdepresjon etter begge barna kom, men har kommet meg brukbart gjennom det etter de første månedene. Jeg har egentlig tenkt at to får holde og at jeg ikke har overskudd til fler, og at vi er heldigesom har to friske, nydelige barn. Likevel har det vært en litt trist og vond tanke at vi kanskje ikke skal oppleve det største i livet igjen.  Alt det praktiske ligger til rette for et nytt familiemedlem, vi har plass og økonomi. Vi har muligheten til å redusere på jobb en periode i småbarnstiden. Jeg er så usikker!!!!! Klarer jeg å gjennomføre en abort når jeg vet hva det kan bli??  Jeg tenker mye på de barna jeg allerede har og den lille jenta mi som må dele oppmerksomheten med en baby når hun selv nesten bare er en baby enda. Samtidig vet jeg jo at de vil få mye glede av hverandre etter hvert! Hva skal jeg gjøre?! Kan noen gi meg noen gode refleksjoner, råd og dele erfaringer? Har noen vært i lignende situasjoner?

Endret 25. februar 2021 av Elleven

[AnonymBruker]

Det er uansvarlig av deg å bli gravid uten å ville ha barnet. 

Anonymkode: 2efd0...d3c

[AnonymBruker]

Siden du spør om perspektiv frå ulike folk og sånt, så tenkjer eg i utgangspunktet at du bør behalda barnet. Kva tenkje mannen da?

Anonymkode: 7210f...1c0

[AnonymBruker]

Det er bare du som vet hva du bør gjøre her. Hvis du ser for deg fremtiden om 10 år. Tror du at du vil angre på at dere ikke har 3 barn?

Samtidig er det tredje barnet ganske dyrt. Alt er lagt opp til 2 barn pr familie. 

Anonymkode: ffa4e...330

[AnonymBruker]

Jeg hadde beholdt med de forutsetningene du har! Har barn på omtrent samme alder, og føler på mye av det samme som deg. På en måte er jeg veldig ferdig etter å ha fått to friske barn, men syns det er veldig vemodig å aldri oppleve å få baby igjen, og er redd vi kommer til å angre senere i livet om vi ikke får flere. Om jeg hadde havnet i samme situasjon hadde jeg nok bare hoppet i det! De neste par årene blir nok tøffe, men man får så mye igjen for det etter hvert tenker jeg☺️

Anonymkode: 390e8...fe1

[AnonymBruker]

Jeg gjorde det, altså beholdt selv om barnet ikke er planlagt og vi hadde ikke tenkt til flere.. Minste er nå 2 år og jeg er 7 snart 8 mnd gravid. Angrer ikke I dag, men var mye tanker første mndene om hva som var lurt å gjøre. Regner med noen veldig travle og slitsomme år, men håper alle søsknene vil få mye glede av hverandre etterhvert.. 

Anonymkode: 57367...336

[AnonymBruker]

Vi beholdt nr 4 selv om det ikke var planlagt. Ikke angret på det. Siden du er så usikker på abort,  og du nevner flere fordeler med å beholde, så høres det ut som det er riktig å gjennomføre graviditeten. 

Men det kan jo være godt å snakke med noen utenforstående ang valget ditt, f.eks amathea

Anonymkode: d5dbc...b5d

[Elleven]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er uansvarlig av deg å bli gravid uten å ville ha barnet. 

Anonymkode: 2efd0...d3c

Jeg har brukt prevensjon, så vil ikke si det?

[AnonymBruker]

Samme skjedde med oss. Dro til legen for å bestille abort, men ble i stedet sittende en time å snakke med han. Han sa bl.a noe som fikk meg til å tenke, han spurte om jeg og mannen min hvert år på dagen for aborten, kunne komme til å kjenne et savn. Om jeg hadde tenkt på det? 

Vi hadde to gutter på 5 og 2,5 fra før. Endte med at vi beholdte, fikk en jente. Nå er jenta 12 år, brødrene 15 og 18, og jeg kan ikke forestille livet mitt uten henne. 

Snakk med mannen din, jeg tror helt sikkert dere får det til om dere vil ha barnet.  Samtidig, om det absolutt ikke passer så gjennomfører du en abort. Men tenk dere om. 

Anonymkode: bb4a9...59f

[AnonymBruker]

Jeg er akkurat i samme båt som deg, Ts. Datter på 9 måneder og ei datter på 10 år - gravid igjen, til tross for å ha gått på prevensjon. 

Når jeg tok graviditetstesten og den viste positiv ble jeg på gråten og helt sjokkert. Mens jeg gjentok "nei nei nei", så smilte samboer og var så glad. Min aller første tanke var abort, men etter mye frem og tilbake så har jeg landet på at ni (mest sannsynlig) harde måneder kontra et søsken til hun yngste, så veier det at frøkna på 8 måneder får et tett søsken. 

Hva tenker mannen din om saken da? Nå er jo folk forskjellige, men jeg tror jeg hadde angret på at jeg tok abort. Men nå er jeg snart i midten av 30-åra, så for min del er det liksom nå eller aldri. 

Lykke til med valget, Ts 😊

Anonymkode: d63f4...43e

[MMonroe]

Jeg tenker at om du kjenner ett lite snev av tvil når det kommer til abort bør du beholde det. En abort kan for noen være utrolig belastende, og noen angrer og kommer seg aldri over det, derfor er det viktig at du er 100% sikker og ikke kjenner på tvil når du bestemmer deg. 

Jeg har barn på 2,5 år og 6mnd og hvis jeg skulle blitt gravid nå igjen hadde jeg svimt av, grått, blitt tappet for energi, fått økonomi angst, forbannet mannen, grått litt mer og ikke vist mine arme råd. MEN jeg er 100% sikker på at jeg ikke hadde taklet en abort når jeg vet hva ett svangerskap til slutt gir meg. Det å tenke på hva som kunne ha vært, men som jeg valgte vekk hadde ødelagt meg, til tross for noen tunge år med 3 små barn tenker jeg at det til slutt hadde vært verdt det. 

Lykke til!

[AnonymBruker]

Har du og familien kapasitet til en unge som kanskje har medfødte utfordringer?

Anonymkode: f059d...8cf

[AnonymBruker]

Det er vanlig å føle på fortvilelse når en graviditet ikke er planlagt. 

Ta en prat med din mann og kjenn etter hva du selv ønsker og hvilke følelser du kan leve med.

Jeg hadde en sønn på 4 mnd når jeg uplanlagt ble gravid med nr 2. 

Første graviditet var vanskelig og han sov knappt noe.

De følelsene satt friska og jeg grine, samboer foreslå abort.

Men jeg klarte ikke, tenkte en til skal klare.

Idag er hun 11 år, og er verdens herligste jente. Alt gikk så enkelt med henne og hun er fortsatt like enkel i væremåten.

På grunn av at de er tette så har de fått veldig relasjon til hverandre, leker/spiller mye sammen. Og jeg har veldig god relasjon til de også, ingen har blitt "skadet".

Lykke til❤

 

 

Anonymkode: 00f6b...37a

[AnonymBruker]

hva er det med alle som blir uplanlagt gravid på prevensjon. fatter det ikke. les bruksanvisning da !!

Anonymkode: f36d7...997

[Festlig]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har du og familien kapasitet til en unge som kanskje har medfødte utfordringer?

Anonymkode: f059d...8cf

Tror du det gjelder bare de som har barn fra før ? Helt forkastelig det du kommer med ! 
Og dessuten så finnes det tusenvis av ulike utfordringer hvis du vil ha det eksakt...  

[AnonymBruker]

Litt enig med de over her - hvis du tviler på om abort er riktig, så er det kanskje ikke det? Vi har to små barn hjemme, og jeg og mannen er 100% enig om at jeg tar abort hvis jeg mot all formodning skulle bli gravid igjen. Det er ingen tvil. Hvis du føler tvil, så er det jo en del av deg som ønsker dette barnet. Er det noen du kunne snakket med? Kanskje det hjelper å skrive ned hva dere mener er utfordrende med et tredje barn, og om det finnes måter å løse dette på ved feks avlastning hos familiemedlemmer, osv.

Anonymkode: d09c3...80f

[ididi]

Slik jeg leser innlegget ditt, så ønsker du ikke egentlig å ta abort. Det er for mye tvil og positivt om situasjonen deres til det.

Men det er mulig jeg er farget av at jeg selv ikke ville valgt det. Jeg er altså fullstendig for selvbestemt abort, og hvis det er det riktige for dere, så er det det dere skal gjøre. Det virker bare ikke for meg som at det er det du ønsker.

Jeg har to uker til termin og nummer én er snart 16 mnd. Så de blir veldig tette. Det er supertøft å være høygravid med bekkenløsning, nesten ikke få sove og med en på 15 mnd. som selvfølgelig trenger mammaen sin. Og det kommer til å bli noen heftig tøffe måneder framover. Men vi tenker at de to kommer til å få enormt mye glede av hverandre. Og vi ønsker en tredje også. Vi må bare ta hver dag som den kommer, ikke stille for høye krav til oss selv, og prioritere virkelige behov og glede for familien vår.

Før dere tar et valg: vær sikre på at abort er riktig om det er det dere velger. Jeg har ikke hørt om særlig mange som har angret på et barn nr. 2/3/4 de har fått, men jeg har definitivt hørt om det motsatte. Men også om de som har tatt abort og følt i etterkant at det var helt riktig. Det eneste som betyr noe her, er hva som føles riktig for dere to. 

[AnonymBruker]

Min nummer tre var overhodet ikke planlagt (brukte prevensjon), og på verst tenkelige tidspunkt. Vi gikk noen runder med oss, dro til Amathea, og jeg gikk til fastlegen og fikk henvisning til kvinneklinikken. Men vi valgte å beholde. Det har vært tøft med tre til tider, men angrer ikke. Om jeg derimot skulle oppleve å bli gravid på nytt, så er jeg 100% sikker på at jeg vil avbryte. Familien er komplett, jeg har ikke overskudd til flere, og jeg kjenner med hvert fiber i kroppen at jeg er ferdig å produsere barn. En ting er produksjonen, men de skal jo følges opp et par tiår i tillegg.

Lykke til, uansett hva du bestemmer deg for ❤️

 

Anonymkode: a199a...e4c