Vil ikke ha noe med familie eller arv å gjøre etter foreldres død

[AnonymBruker]

Nå har det seg slik at jeg ikke har kontakt med noen i min biologiske familie, og har kuttet kontakten for lenge siden. Grunnene til kuttet kontakt er trakassering, hetsing, lange, sinte brev om at «jeg skal ikke tro jeg er noe fordi jeg går på fjelltur» og har også fått de værste mld fra min mor samme dag som eksamen.

vil også legge til at jeg har vært fosterbarn store deler av oppveksten og før jeg ble sendt i fosterhjem var jeg OFTE i avlastningshjem. Kontakten har vært så dårlig at jeg har måttet kontakte politiet tilslutt fordi dette er så ille.

 

men, når dagen kommer at en av mine biologiske foreldre dør...da har jeg ikke tenkt meg hverken i begravelse, delta i noe som helst opplegg og arv. Det som bekymrer meg er om jeg MÅ snakke med noen i den familien om arven (som ikke er rare greiene). 
altså, de har ikke lov å kontakte meg engang...og de er de siste på denne jord jeg vil snakke med.

 

er det mulig å ta en slik «arvestrid» gjennom advokat? Kan selvfølgelig avslå arven, men da går det videre til mine barn, og man er like langt...

 

noen her som har vært gjennom dødsfall og arv og tatt alt gjennom advokat?

Anonymkode: 1a47d...d2f

[Kristin70]

Ikke noe problem å ta dette gjennom advokat. 

Når foreldrene dine dør kan advokaten ta kontakt med de øvrige arvingene for å avtale hvordan dødsboet gjøres opp. 

[SnartMammaLykke]

At jeg ikke skal tro jeg er noe siden jeg går på fjelltur😂 Det er faen meg det beste jeg har lest på lenge. 
 

Uansett! Det å kutte kontakt med egne foreldre krever en god del styrke og jeg synes du har vært flink her. Det er ofte store grunner til en slik tøff og vanskelig avgjørelse. 
 

Jeg hadde tatt imot arven men gikk den vekk til veldedighet! 

[Apis]

I dette tilfellet vil en advokat være det riktige, syntes også du skal ta i mot din del av arven å prøve å se på det som en avslutning på et vondt familieforhold for din egen del, og bruke den til noe viktig, som dine barns utdanning feks.

[AnonymBruker]

SnartMammaLykke skrev (1 time siden):

At jeg ikke skal tro jeg er noe siden jeg går på fjelltur😂 Det er faen meg det beste jeg har lest på lenge. 
 

Uansett! Det å kutte kontakt med egne foreldre krever en god del styrke og jeg synes du har vært flink her. Det er ofte store grunner til en slik tøff og vanskelig avgjørelse. 
 

Jeg hadde tatt imot arven men gikk den vekk til veldedighet! 

Det har jeg ikke tenkt på, har vurdert å gi arven til barna sol egenkapital til bolig elns, om det blir noe å Arve i det hele tatt😅 har grudd meg sånn til dette når den tid kommer...greit å ha noe positivt å bruke arven på selv om ikke jeg vil bruke den på meg selv. For det synes jeg blir rart i denne situasjonen

Anonymkode: 1a47d...d2f

[AnonymBruker]

Apis skrev (1 time siden):

I dette tilfellet vil en advokat være det riktige, syntes også du skal ta i mot din del av arven å prøve å se på det som en avslutning på et vondt familieforhold for din egen del, og bruke den til noe viktig, som dine barns utdanning feks.

Tenkt på egenkapital til bolig for barns del😊 eller noe annet viktig. Men vil ikke ta den imot og bruke på meg selv, lever på en sånn måte at de ikke har noe i mitt liv og gjøre. Ene foreldren er så syk i hodet at jeg ikke kan beskrive det. 

Anonymkode: 1a47d...d2f