Utbrent - hva hjelper?

[Hei4321]

Hei dere. Jeg er litt rådvill, og håper noen av dere her inne har noen erfaringer og kanskje Gode råd som kan Hjelpe meg (og kanskje også andre) i samme situasjon. 
 

jeg har nå vært sykemeldt i 2 måneder, for «diagnosen» utbrent. I starten var jeg usikker på om dette faktisk var tilfellet eller om jeg simpelthen bare hadde nådd 25-års krisa og var blitt rammet av en personlihetsforandring som var gjort meg lat og giddalaus...

 

nå derimot blir jeg sliten, nesten utmattet bare av å handle mat. Jeg blir så kvalm at det nesten vrenger seg, kroppen verker og skulle Gud forby samboeren min Da starte en Samtale - kjenner jeg tårene presser på fordi hodet mitt ikke orker noe mer. Slik er det nå blitt av en hver «belastning» i hverdagen som er større enn å skulle ordne seg et måltid.
 

Legen min sier at jeg kan forsøke å begynne å trene, men når jeg ikke en gang orker å dra på handletur, hva hjelper det? 
 

Har du erfaringer med utbrenthet, og hva hjalp deg ut av denne tunge og deprimerende tilstanden? Dette ligner ikke meg som for noen år siden kunne løpe en mil, og jobbe 40-50 timer uker på jobb uten store motgangen... 

 

Hvis du har lest hele denne lange kjedelige teksten - tusen takk. 

[AnonymBruker]

Jeg gikk også på en smell i høst da det var helt ekstremt tøft studiemessig. For meg hjalp det å bare roe HELT ned. Jeg reiste hjem på juleferie og ble der til jeg følte meg noenlunde på plass i egen kropp igjen. Jeg brukte omtrent en måned på å komme meg. 

Du bør ta deg noen uker helt av. Gjør ting som du selv ønsker å gjøre. Om du bare ønsker å ligge på sofaen, så gjør du det. Det var det eneste som hjalp for meg. 

Anonymkode: 14ee2...5ef

[Hei4321]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg gikk også på en smell i høst da det var helt ekstremt tøft studiemessig. For meg hjalp det å bare roe HELT ned. Jeg reiste hjem på juleferie og ble der til jeg følte meg noenlunde på plass i egen kropp igjen. Jeg brukte omtrent en måned på å komme meg. 

Du bør ta deg noen uker helt av. Gjør ting som du selv ønsker å gjøre. Om du bare ønsker å ligge på sofaen, så gjør du det. Det var det eneste som hjalp for meg. 

Anonymkode: 14ee2...5ef

Takk for svar  Jeg har på en måte prøvd dette ... men kanskje ikke lenge nok? Som sagt har jeg vært hjemme nå i ca 2 mnd og jeg har ikke gjort stort på denne tiden, utenom å styre hjemme med matlaging og husvask. 
 

Det eneste som har gjort situasjonen bedre - det vil si - ikke like mye følelse av overveldende utmattelse har vært som du sier å ta det HELT med ro og gjøre nada i en hel uke. 
 

Men så har jeg prøvd meg tilbake i jobb igjen 20% nå og da er det rett tilbake i fosterstilling på baderomsgulvet. 
 

Må jeg rett og slett bare tilbringe mer tid foran tv-en?😢🙈

[AnonymBruker]

Jeg synes du bør vurdere en inleggelse på psyk, det gjorde jeg da jeg var utbrent. Kom "bort" fra verden og fikk profesjonell hjelp, det klokeste og beste jeg har gjort for meg selv. Varm klem ♥️

Anonymkode: 01424...0a7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg synes du bør vurdere en inleggelse på psyk, det gjorde jeg da jeg var utbrent. Kom "bort" fra verden og fikk profesjonell hjelp, det klokeste og beste jeg har gjort for meg selv. Varm klem ♥️

Anonymkode: 01424...0a7

enig høres ut som ts trenger profesjonell hjelp. Dette klarer du 🥰

Anonymkode: f7202...3a1

[spludre]

Er det jobben som er problemet? Kanskje du skal kjenne etter hva du tenker om jobben, og om du egentlig vil bytte jobb? De som trives på jobben har jo LYST til å dra på jobb...

Forstår at det er vanskelig å tenke tur når du såvidt orker å dra på turen, men jeg prøver hvertfall å ta meg en liten rusletur i naturen (i dagslys) når alt er galt. 

Ikke gjør en så big deal ut av det. Gå til nærmeste blomsterbed og kikk litt på det, så går du hjem igjen. Neste dag prøver du å finne et tre og to blomsterbed - jeg vet ikke hvordan du bor. Poenget er at å sitte inne forsterker depresjonen og eventuell angsten. Dagslys, frisk luft, natur - dette er enkle greier som er bra for sjelen. Men store prosjekter (gå til nærmeste fjelltopp, gå en hel runde rundt det vannet) blir for stort. Ta små steg. Kom deg ut. Det er mitt beste tips. 

Og kanskje ta en blodprøve hos legen for å utelukke vitaminmangel etc.

[AnonymBruker]

Jeg håper du har tatt blodprøver for og sjekke at du ikke mangler vitaminer eller noe sånn? Spesielt D-vitamin mangel kan kjøre deg rett i grøfta. Spesielt at du har gått 2 måneder uten og bli bedre. Skal du trene så må du for alle del ikke bare kjøre på. Du må begynne i det små. Kanskje få hjelp av en fysioterapeut til trening. Jeg måtte starte i det små. Var da sengeliggende i et par dager etter på men det ble bedre etter hvert. Og bare se på tv hele dagen hjelper ikke. Av og til blir det verre før det blir bedre. Når kroppen ikke blir får brukt seg så blir man sliten av det og. 

Anonymkode: c991b...aa2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg synes du bør vurdere en inleggelse på psyk, det gjorde jeg da jeg var utbrent. Kom "bort" fra verden og fikk profesjonell hjelp, det klokeste og beste jeg har gjort for meg selv. Varm klem ♥️

Anonymkode: 01424...0a7

Hei hva hjelper de med når man legges på psyk med utbrenthet?

Anonymkode: 87603...8d2

[AnonymBruker]

Man må komme seg ut på aktiviteter. Kino, gåtur, trening osv. Jo mer man ligger på sofaen innendørs jo vanskeligere blir det. Inviter en venninne på en kaffekopp, start en ny hobby osv. Gjør noe som gleder deg og som du får positiv energi utav, men å sitte inne og stirre på de samme 4 veggene er kontraproduktivt. 

Anonymkode: 4f9c8...071

[AnonymBruker]

Så trist at du har det sånn, det er helt forferdelig å være utbrent sånn skikkelig. De fleste av oss som har vært det kommer fra å ha gjort noe døgnet rundt omtrent, så overgangen blir veldig stor...Men: Her kommer det kjedelige svaret: Du må hvile MYE mer enn du tror. Altså hvile og hvile og hvile. Og etterpå det må du hvile. Jeg var utenfor arbeidslivet i 5 år totalt. 3 av dem jobbet jeg ikke i det hele tatt, 2 jobbet jeg deltid. Så hardt hadde jeg ødelagt kroppen og hodet av å jobbe døgnet rundt i fem år før det.  Jeg sa opp jobben og hvilte, mer eller mindre. 

Jeg dro på ferie med med min da helt nye kjæreste. Det var aaaltfor mye. Det ble mer å gå fra café til café for å hvile. Det tok kanskje et halvt til ett år etter at jeg sa opp jobben til jeg skjønte at jeg måtte ha hvile som jobb, omtrent, og kutte ut alt mulig rundt.

Jeg kunne ikke trene, da ble jeg mer sliten. Hvis jeg for eksempel trente på en mandag, brukte jeg ca 1 uke på å komme meg igjen. Jeg hadde ikke noe energi å bruke. NÅ elsker jeg å trene og gjør det hver dag, og får masse energi av det. Men "du må bruke energi for å få energi" funker ikke når man rett og slett ikke har noe å bruke. På samme måte som det ikke funker å kjøre en bil uten bensin. 

Også må du planlegge dagene. Handle mat på tirsdag? Da kan du sannsynligvis kanskje få besøk på onsdag. I noen få timer. 17. mai tok vi t-banen til byen, gikk litt oppover mot slottet og så på toget, go satt på en gressplen før vi tok banen hjem igjen og det tok over en uke før jeg følte meg normal igjen! Alle sosiale ting var fullstendig utmattende.

Og det er det som sitter igjen. Det er 9 år siden jeg begynte å jobbe fullt igjen nå, og soaiale ting kan jeg fortsatt bli utmattet av. Ikke så ille som da, da det begynte å pipe i hodet mitt og jeg ikke greide å fokusere, men sånn at jeg bare ikke orker å være sammen med folk lenge. Merker det igjen nå pga mye hjemmekontor, at hvis jeg treffer noen, blir jeg mer sliten av det enn da jeg dro på kontoret hver dag. 

Men jeg er helt frisk nå. Jobber 100%, trener hver dag, har to hunder og når det ikke er korona drar jeg på ting mange helger med hundene. Aktivt liv, men jeg tar hensyn. Jeg vet hvor viktig hvile er, og hvor lite viktig en jobb EGENTLIG er. 

Hvil mye, så kanskje og forhåpentligvis slipper du å være syk så lenge som jeg var.

Anonymkode: b4e1b...89b

[AnonymBruker]

Jeg opplevde total utbrenthet her i fjor høst og etter blodprøver fant de mangel på D vitaminer. Alt var bare ork , bare satt og gråt og orket ingenting.  Begynte med tilskudd og det har hatt en veldig god effekt. Divifarm. Har også begynt med meditasjon og tvinger meg på tur hver dag. I begynnelsen orka jeg bare 30 min, men nå er formen på plass igjen. Var sykemeldt i nesten 3 mnd. (totalt sjokk for en som aldri har vært sykemeldt mer enn 1 uke pga operasjon). 

Anonymkode: 27646...83f

[AnonymBruker]

Handletur er superslitsomt, for da må du hele tiden gjøre valg om hva som skal kjøpes, finne det du skal ha, og forholde deg til mennesker og lyder. Korte gåturer, helst i skog eller nært natur er gull. Ta det med ro, og ikke ha det travelt med å bli bedre. Du kan evt gjøre litt rolig yoga hvis du kjenner deg stiv eller stresset.

Og lag deg ritualer du kan slappe av med. En dusj med en dusjsåpe som lukter ekstra godt, eller en kopp te mens du ser ut vinduet/klapper katten/gjør ingenting er kanskje det du trenger mest akkurat nå.

Anonymkode: 3e0c9...245

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Man må komme seg ut på aktiviteter. Kino, gåtur, trening osv. Jo mer man ligger på sofaen innendørs jo vanskeligere blir det. Inviter en venninne på en kaffekopp, start en ny hobby osv. Gjør noe som gleder deg og som du får positiv energi utav, men å sitte inne og stirre på de samme 4 veggene er kontraproduktivt. 

Anonymkode: 4f9c8...071

Man må ikke komme seg ut på aktiviteter nei så tidlig i prosessen. Det kan gjøre det verre dersom hun ikke kjenner seg klar for det. Hvile, hvile og atter hvile er viktigst i starten. Men er enig i at det er viktig å gjøre ting du kjenner glede av. 

Ellers syns jeg du har fått mange gode råd her. Få på plass søvn om natten og hvil så godt du klarer. Prøv å kom deg ut hver dag i dagslys, gjerne i skogen da forskning har vist at bare 30 minutter reduserer stressnivå. Lykke til ❤️

Anonymkode: b590c...310

[AnonymBruker]

Noen ganger så skal man faktisk ikke presse seg, men høre på kroppen. Er ikke farlig å være passiv en liten periode, føler man seg bedre vil man automatisk gjøre mer. Fatigue/utmattelse kan bli bedre ved å hvile så fort du merker økte symptomer. En tålmodighetsprøve ja, men du kan faktisk bli fortere bedre ved å gjøre det på den måten. 2 måneder sykemeldt er egentlig «ingenting» o den sammenheng. Luk ut alt du ikke MÅ gjøre en periode. Samboeren din kan handle mat eller du kan bestille på nett, husvasken kan du ta i etapper eller samboeren din må rett og slett bare ta mer av det. Kan anbefale deg å gå til fysioterapeut, han/hun kan hjelpe deg med å aktivitetsavpasse slik at du finner en balanse hvor du ikke push/kræsjer deg så fælt.

Anonymkode: a5a35...f50

[AnonymBruker]

Jeg fikk diagnosen utbrenthet av legen min i begynnelsen av november 2020. Gjennom bedriftshelsetjenesten fikk jeg time hos psykolog som spesialiserte seg på utmattelse. Jeg fikk nylig klarsignal fra psykologen om at jeg er klar til å starte opp igjen på jobb. Tenkte at jeg har lært noe som kanskje kan være til nytte for deg.

- Utbrenthet er når du har fått nok av noe og aldri klarer å returnere tilbake til den aktiviteten. Feks man drev mye med en idrett og ble til slutt så lei at man slutter helt og ikke orker tanken på å gjøre det lenger. Utmattelse er derimot en tilstand hjernen tvinger kroppen til å gå inn i hvis du har drevet med «rovdrift» for lenge. 
For meg høres det ut som du er utmattet og ikke utbrent. 
- Lytt til kroppen din! Alle ting du kjenner på er et signal fra hjernen. Jeg opplevde sterkt ubehag, svimmelhet og vanskelig med å orientere meg etter feks en handletur i butikken. Jeg gikk derfor alltid i nærbutikken og med handleliste. Kjenner du på muskelverk, feberfølelse uten feber og kvalme, så er det kroppen din som forteller deg at du må legge deg ned og være «syk». Uten at du egentlig er syk.
- Unngå trening. Man kan gå korte turer, men kroppen din er i unntakstilstand. Ikke utfor harde treningsøkter. Jeg fikk beskjed om å ta det helt med ro. 
-Ikke utfordre hjernen. For meg var det håpløst å lese bøker eller å visse typer TV-serier. Se på noe som er enkelt for hjernen, typisk friends eller en annen serie du har sett tidligere. Hjernen din trenger ro og ikke å bli utfordret. 
- Unngå kjøpesenter, nye butikker eller nye områder. For mange kan det være svært vanskelig å orientere seg i omgivelsene. 
- Unngå ansvar! Det verste du kan gjøre når du er utmattet er å ta på deg mer ansvar. Unngå situasjoner hvor du må ha en «ansvarshjerne». 
 

Jeg fikk stort utbytte av å bli fulgt opp av psykolog. Men å legges inn på psykiatrisk avdeling eller dps er uaktuelt så lenge du bare kjenner på utbrenthet/utmattelse. I følge psykologen min har jeg hatt eksepsjonell rask fremgang, dette fordi jeg ikke har barn og har unngått ansvar. Det tar gjerne 4-6 mnd før folk kan returnere på jobb, og opptil 1 år til hjernen er tilbake til normalen. Det er svært vanskelig å være i en slik situasjon, men for meg hjalp det å få vite at jeg måtte lytte til kroppen. Man er ikke lat, kroppen skriker til deg at du trenger hvile. 

God bedring til deg!
 

Anonymkode: 6ea88...241

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Man må ikke komme seg ut på aktiviteter nei så tidlig i prosessen. Det kan gjøre det verre dersom hun ikke kjenner seg klar for det. Hvile, hvile og atter hvile er viktigst i starten. Men er enig i at det er viktig å gjøre ting du kjenner glede av. 

Ellers syns jeg du har fått mange gode råd her. Få på plass søvn om natten og hvil så godt du klarer. Prøv å kom deg ut hver dag i dagslys, gjerne i skogen da forskning har vist at bare 30 minutter reduserer stressnivå. Lykke til ❤️

Anonymkode: b590c...310

Ts har vært sykemeldt i 2 måneder allerede. Det er ikke tidlig i prosessen. Aktivitet trenger ikke å være tunge treningsøkter eller store familieselskap. 

Anonymkode: 4f9c8...071

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Ts har vært sykemeldt i 2 måneder allerede. Det er ikke tidlig i prosessen. Aktivitet trenger ikke å være tunge treningsøkter eller store familieselskap. 

Anonymkode: 4f9c8...071

Jo det er tidlig. Utbrenthet tar minst et år. Minst.

Anonymkode: 106ea...49b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jo det er tidlig. Utbrenthet tar minst et år. Minst.

Anonymkode: 106ea...49b

Nei, det er veldig individuelt. 

Anonymkode: 4f9c8...071

[AnonymBruker]

TS, du må redusere mer. Når du gjør en aktivitet og føler du blir sliten av den aktiviteten, da har du gjort for  mye. Om det er å lage mat eller å brette klær og du blir sliten underveis, stopp. Kjenn etter før du begynner å gjøre noe. Det tar tid å bli kjent med en utslitt kropp, så bruk tid på dette.

Du må virkelig lytte til kroppen nå. Ikke gjør ting du føler du må. Ha fokus på god mat, og hvile. Du trenger ikke være veldig sosial. Du trenger ikke pusse opp. Få hjelp til å handle mat, og gå gjerne en liten tur i naturen om du kan, men ikke press deg. Følg gjerne litt med på pulsen din.

Jo mer du gjør nå, jo lengre tid kan dette ta. Du må virkelig ned på et minimum. Jeg har ME og jeg vet hva jeg snakker om når det gjelder utslitt og nødvendig hvile, men du må også passe på å gjøre litt om du kan. Jeg fokuserer på å gjøre bittelitt husarbeid når jeg kan for å avlaste mannen, men om jeg har en ekstra dårlig uke får det bare flyte.

Helsa må prioriteres, du får ikke en ny kropp. Kan du snu dette nå, så gjør det ❤️ 

Anonymkode: a264f...4af

[AnonymBruker]

Hei4321 skrev (11 timer siden):

Hei dere. Jeg er litt rådvill, og håper noen av dere her inne har noen erfaringer og kanskje Gode råd som kan Hjelpe meg (og kanskje også andre) i samme situasjon. 
 

jeg har nå vært sykemeldt i 2 måneder, for «diagnosen» utbrent. I starten var jeg usikker på om dette faktisk var tilfellet eller om jeg simpelthen bare hadde nådd 25-års krisa og var blitt rammet av en personlihetsforandring som var gjort meg lat og giddalaus...

 

nå derimot blir jeg sliten, nesten utmattet bare av å handle mat. Jeg blir så kvalm at det nesten vrenger seg, kroppen verker og skulle Gud forby samboeren min Da starte en Samtale - kjenner jeg tårene presser på fordi hodet mitt ikke orker noe mer. Slik er det nå blitt av en hver «belastning» i hverdagen som er større enn å skulle ordne seg et måltid.
 

Legen min sier at jeg kan forsøke å begynne å trene, men når jeg ikke en gang orker å dra på handletur, hva hjelper det? 
 

Har du erfaringer med utbrenthet, og hva hjalp deg ut av denne tunge og deprimerende tilstanden? Dette ligner ikke meg som for noen år siden kunne løpe en mil, og jobbe 40-50 timer uker på jobb uten store motgangen... 

 

Hvis du har lest hele denne lange kjedelige teksten - tusen takk. 

Tenk på kroppen din som jobben din, ts. Du har kun en kropp, og utbrenthet kan i verste fall sette seg og føre til permanent nedsatt livskvalitet. Så ta helsa på alvor.

Du har tre oppgaver du MÅ gjøre de neste månedene:

1. Og aller viktigst. Sett av tid til å gjøre 3-4 ting du har lyst til hver eneste uke. Ting du gleder deg til. Det kan være å binge yndlingsserien fra tennårene, drikke vin med bestevenninna eller synge falskt og høyt i dusjen. Tenk lavterskel, men sett av mye tid til moro.

2. og nest viktigst. Trening. Som legen din påpeker kommer du ikke ut av dette uten å trene. Å "trene" er ikke å løpe 5 mil. Er man syk kan "å trene" være 10 min med yoga annenhver morgen. Tren på ditt nivå, men tren ofte og prioriter det høyt. 

3. og det siste på slita. Sunn livsstil. Spis sunn mat, spis tilstrekkelig ofte og nok men ikke for mye kalorier. Sett deg nedpå når du er sliten, ta deg en middagslur. Og øv på å ikke tillate deg selv å stresse.

Husarbeid, familie, typen? Det står ikke på lista. Med mindre de faller under kategorien "gøy" så dropper du absolutt alt arbeid knyttet til hus, familie eller venner. 

Anonymkode: 7d021...3f1