Mannen mener jeg lager 1åringen mammadalt.

[AnonymBruker]

Hei! Ettåringen vår er veldig mammadalt om dagen.. Gråter når pappan skal ta kveldsstellet og skal legge. Han viser tydelig at han vil til meg og ønsker at jeg skal gjøre det. Men vi gjennomfører det slik at mannen gjør det. 

I det daglige når alle er sammen velger han også konsekvent meg og henvender seg til meg. Mannen synes det er sårt og mener jeg "lager " han mammadalt.  Jeg mener at det er litt konsekvensene av hans valg/prioriteringer.  

Jeg henter og leverer i bhg hver dag,  bortsett fra en dag. Mannen jobber langt unna , og jeg jobber like ved bhg så meg og 1åringen får da noen timer alene hver dag. Mannen henter en dag i uka , og da jobber jeg seint for å gi de tid uten meg. Da går det fint med de og det er lite /ingenting sutring. 

1åringen våkner hver morgen klokken 5, og da tar jeg han inn til oss og han sover i armkroken min til 6- halv 7. Jeg har sagt til mannen at han gjerne kan gjøre det istedenfor meg,  men han gjør det ikke og viser ingen respons når 1åringen kommer inn og prøver å ta kontakt med mannen. Dette har jeg sagt,  men mannen sier at han er så trøtt at han ikke våkner. Men da er jo det hans valg og de konsekvensene det gir , mener jeg. 

Nå har jeg en ukes ferie , og har valgt å være hjemme med 1åringen denne uka. Mannen er nå skikkelig snurt på det og mener jeg burde sende han i bhg,  sånn at han ikke blir ennå mer mammadalt. Jeg mener det er helt feil og har lyst å tilbringe tid med barnet vårt. 

Mannen kan jo når som helst ta å finne på noe med han uten meg,  og det gjør han innimellom. Men det er likevel jeg som er mest sammen med han i det daglige , og det får jo ikke jeg gjort noe med. 

Noen som har det likt ? Skal jeg virkelig ha han mer i bhg for at han skal bli mindre msmmdalt? Det kan jo umulig være løsningen. 

Hva gjorde dere som hadde en ordentlig mammadalt? 

Anonymkode: c7c25...423

[AnonymBruker]

"Lager" han mammadalt?🤔 Det heter vel "gjøre" han mammadalt. 

Anonymkode: 8f843...971

[Kenelz]

Høres ikke ut som du gjør ungen deres om til en «mammadalt» med vilje. Det er bare at far ikke prioriterer barnet på samme måte som du gjør det. 

Skjønner det kan vær vanskelig for han, men han får gjør noe med det selv og slutte med sutringen. 

Sett dere ned en dag og kommuniser skikkelig.

Og du skal selvfølgelig få lov å være hjemme med barnet. Hvorfor skal barnet «straffes» for at dere har et mer knyttet forhold? 

Endret 24. februar 2021 av Kenelz

[AnonymBruker]

Ikke noe feil i å være mammadalt her går det i perioder med begge ungene, plutselig vil de til meg, plutselig til pappaen. er ikke noe rart i at han søker trøst hos den barnet er mest med 😊 du har ikke gjort han til mammadalt, bare vært mer tilstede for barnet deres. Barnet kan såklart også merke godt hvem som trøster mest. Hvis mannen ikke reagerer da barnet er lei seg, søker barnet såklart hos deg 😊

Anonymkode: d1001...aab

[AnonymBruker]

Han må jo investere tid og krefter for å bygge bånd med ungen. Han må steppe inn mer, du kan jo ikke bare trekke deg tilbake uten at han gjør det.

Anonymkode: 3a900...431

[AnonymBruker]

Jeg har to barn som har helt forskjellige behov for kontakt med meg. Det ene barnet har sjelden hatt behov for kontakt utover det nødvendige, mens det andre er veldig mammadalt og klengete. De har bare forskjellige behov.

Etterhvert som de har blitt eldre er min mammadalt fremdelses mammadalt og vi har et veldig nært og godt forhold på alle måter. Det andre barnet har fått et nært og godt forhold til pappaen.  

Tror det mest bunner i personlighetsforskjeller. Noen barn har mer behov for nærhet fra en person enn andre. Har aldri forhindret nærheten til det barnet som søker det, men vi har snakket med barnet om at det er viktig å bli trygg på andre enn mamma. Har vært flinke til å ha barnet på overnatting hos andre for å øve litt på å være borte fra mamma. Har tilpasset etter alderen til barnet. 

Nå er de tenåringer, og mammadalten min kryper ikke opp i fanget mitt lengre, men kommer til meg for å snskke ut om bekymringer eller for å få råd.

Føler inke vi har 'gjort' barnet vårt til mammadalt, men vi fikk et barn med nærhetsbehov og så oppfylte vi det så godt vi kunne.

Viktig å presisere at vi har ikke bortskjemt noen av barna, så det er ikke sånn at jeg løper rundt som en personlig assistent, eller kjøper alt barna peker på. Det er noe helt annet enn å ha behov for å føle seg trygg med mamma når en er usikker, sliten, redd osv.

Anonymkode: 1aed5...dc6

[AnonymBruker]

Enig med de over. Du er der mest for barnet, så da søker han/hun seg til deg. Skjønner det er sårt for pappaen, men så må han komme på banen. Jeg står også opp klokken 5 med vår lille jente, henter og bringer i barnehage, slipper jobben klokken 15 hver dag (hjemmekontor) for å være med henne, og tar kveldsstell og legging. Pappaen prioriterer annerledes, og det er helt ok. Men han kan bare glemme og be meg endre mine prioriteringer!

Anonymkode: d3c0e...9a5

[LillEve]

Vi var alle i min søskenflokk mammadalter de første årene, og så ble vi pappadalter når vi ble eldre. Er det ikke vanlig at barn er mest "dalt" etter mor de første leveårene? Det er jo like etter det har vært amming og lignende. Pappa får sin tid han og, og hvis han syns det haster kan han sette av mer tid til barnet (henting/levering etc). Kanskje gå ned i stilling for å være hjemme og lignende. 

Syns i hvertfall ikke at du "gjør" han til en mammadalt!

[AnonymBruker]

Enklere å skylde på deg ts, enn å innse at han selv må ta grep! Du skal ikke være mindre med barnet fordi han må gjøre en større innsats
 

Vi hadde slike perioder selv, og det var selvsagt sårt for pappa og slitsomt for meg. Vi løste det med at pappa ikke overtok «mine» oppgaver, men gjorde andre ting til sin tid med barna: de har putekrig i sengen, de spiller ball, leker fly , baker boller o.l. Så fikk de noe de foretrekker å gjøre med ham😊

Anonymkode: 156e9...e9c

[AnonymBruker]

Min ene niese har roet seg mest/raskest hos faren fra dagen hun ble født, bokstavelig talt. Jeg har alltid vært mammajente, min søster har alltid vært pappajente. Så jeg har ikke tro på at man kan gjøre noen til det ene eller det andre. Men klart, hvis han vil forandre på dette, er det ikke nok å bare forlange at mor skal trekke seg unna. Han må jo være der like mye på ettåringens premisser. 

 

Her gikk det stadig mer i perioder fra hun var to-tre år. Pappaen maste også om dette, til han så selv at hun stadig oftere søkte seg til ham. Nå vet han bedre, men han sa også at den tiden var vanskelig for ham. 

Anonymkode: 28d01...2a4

[AnonymBruker]

Min er helt lik, bare at det ikke er grining lenger nå som han er blitt større. Hjelper ikke ha han mer i barnehagen når det er du som viser mest interessert for han før og etter, i helger og ferier. Hjelper hvertfall ikke med min. 

Hvis jeg kommer inn i et rom hvor han er sammen med far så løper han rett bort til meg med en gang, jeg er favoritten. Han er litt over 1,5år. 

Anonymkode: a9975...9fc

[AnonymBruker]

Det er helt standard fase for 1-åringer. Det må du fortelle mannen din. 

Anonymkode: c3aa3...7c3

[AnonymBruker]

Sånn er vel de fleste barn? Det er vel naturlig at de er mammadalt og så kommer det i tillegg dette med at du er mest tilstede for ham. Det er urettferdig, barnslig, urimelig og frekt av mannen å kreve at du feks skal sende ungen i barnehagen fordi han ikke vil at den skal like deg mest. Om han ønsker å knytte tettere bånd med barnet så er det han som må gjøre det, det er ikke du som skal støte barnet fra deg eller ødlegge noe i deres bånd for at pappa by default skal komme høyere på listen!

Anonymkode: 68ff0...e48

[AnonymBruker]

Forøvrig, alle barn jeg kjenner har hatt en sånn periode, kort eller lang. Selv med pappaer som iallfall utenfra har virket til å være medforelder, hatt permisjon, også henter i bhg osv. Om det likevel er mor i alle disse forholdene som har vært mest med barnet vet jeg ikke da det er snakk om venner og familie ikke noen jeg er helt oppi alltid (eneste jeg ser er at mødrene generelt alltid reagerer kjappere når barnet forsøker å få kontakt, enn fedrene som gjerne fortsetter å prate med oss eller ser på mobilen.. men kan også være at det bare er sånn barn og naturen er)

Anonymkode: 68ff0...e48

[AnonymBruker]

Alle mine tre gutter har vært mammadalter. Egentlig helt frem til barneskolen. 

Nå er de 9, 11 og 14, og nå er det stort sett pappaen som gjelder. 🤷🏼‍♀️ Alle er interessert i fotball som pappaen, og der kommer jeg til kort. 

Nei, nyt tiden du mens mamma er den mest populære i hele verden. ❤️

Du får fortelle pappaen at hans tid kommer. 😉 Jeg skjønner det kan være sårt for han nå? Det var det for min eks også. Men ting endrer seg etter hvert som de vokser opp. ☺️

Anonymkode: fdf0e...cb5

[AnonymBruker]

Det er heilt normalt. Våre barn har skifta "favoritt" rett som det er også.

Anonymkode: d1090...326

[AnonymBruker]

Gutten min på 2 år er også mammadalt for tiden, og samboer sier også at jeg gjør han mer mammadalt enn nødvendig. Jeg sier meg bare enig og koser videre med snuppen min 😉 ingenting galt med det, plutselig snur det. 

Anonymkode: 35801...98d

[AnonymBruker]

Høres ut som fremtiden min, bortsett fra at her kommer han ikke til å si at jeg kan for det da han vet godt selv at han velger å jobbe mye. 

Her gråter barnet når far en sjelden gang henter etter siste dupp, hyler når far skal legge, og gråter forsåvidt mye av kvelden når far er tilstede. Det er kun meg som er bra nok, og det forstår jeg når det kun er oss to så og si hele dagen. I helgene vil far gjerne finne på ting som ikke inkluderer meg og barnet, og jeg lar det være opp til han hva han velger å gjøre så får han merke konsekvensene senere som du sier. Da vil jo barnet bare bli mer distansert fra far og vil bare til mor. 

Hos oss tror jeg ikke han skjønner fordi far aldri var tilstede i hans barndom, de møttes annenhver helg. Så han forstår ikke hva det er å ha en far som er tilstede. Skulle tro han ønsket motsatt for sitt barn mtp fraværende far i sin oppveksten, men eplet faller ikke langt fra stammen.. 

Barna har såklart perioder hvor de er mamma og pappadalt, men for oss som har veldig skjev fordeling i tid man bruker sammen med barnet så tror jeg ikke det vil gå i perioder men heller være mer konstant til de blir litt større og forstår mer. 

Anonymkode: ac2e2...6ad