Var det totalt uforståelig?

[AnonymBruker]

Jeg klikket i dag. Vært i møkk dårlig humør, men ikke sagt hvorfor.

Grunnen er at jeg er stuck i en jobb jeg ikke kan fordra, og føler at jeg får alle nedturene mens samboer aldri møter på motgang..og i dag kom det nok en god nyhet hans vei.

Han fikk lønnsforhøyelse, og selvsagt i underkant av 10% mens min reallønn står stille, år ut og år inn. Argumentasjonen var blant annet at han tross alt ikke har hatt noe fravær, og at det er verdsatt. Da han sa det ble jeg så provosert. Han oppfordret meg til sykefravær i forbindelse med svangerskapet vårt selv da jeg ytret bekymring med tanke på jobb og karriere. De gangene jeg har måttet ta egenmelding grunnet spontanabort, har han kunnet" jobbe" selv om han egentlig har vært fraværende mentalt. 

Er dette veldig low? Jeg har også hatt mye motgang i livet, mens alt har gått på skinner for han.

 

 

Anonymkode: dd5d4...fd6

[AnonymBruker]

Men... er dere ikke et team da? Hadde det vært bedre om han mistet jobben? Forstår ikke.

Anonymkode: 0bf0e...e46

[got2go]

Nei, det er helt normalt å føle det sånn noen ganger. Jeg har også møtt på mennesker hvor alt går på skinner i livet dems, de lander alltid på beina liksom. Ekstra provoserende åmøte disse på dager jeg ikke har det helt toppers selv.

Men la mannen få ha de godene, og så kan du konsentrere deg om din jobb nå, selv om det virker dødfødt, så søk nye jobber likevel. Prøv å endre på det som trykker mest.

[got2go]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Men... er dere ikke et team da? Hadde det vært bedre om han mistet jobben? Forstår ikke.

Anonymkode: 0bf0e...e46

En liten dæsj av å føle at livet er dritt noen ganger+ misunnelse på at partner har det så mye enklere, da er det vanskelig å være god i team. Og det er greit å føle det sånn noen ganger å. Og nå har jo ikke partneren mista jobben heller da, tvert imot.

[Eksplisitt]

Jeg tenker at du høster som du sår, både i kjærlighetslivet og jobb. Det er flere ting jeg reagerer på. For det første; kommuniser med samboeren din. Fortell at du føler stillgang i eget arbeidsliv, men for all del; vær også stolt av han og glad på hans vegne! Lønnsforhøyelsen hans gir jo goder for dere begge, og den lille. Jeg hadde mildt sagt blitt provosert hvis samboeren ytret at han var misfornøyd hvis jeg kom hjem stolt over å ha fått anerkjennelse på jobb. Du må rett og slett skjerpe deg. At han støtter at du tar fravær i forbindelse med spontanabort er også nettopp dette; støtte. For han har det kanskje vært tøft å ta ut sykefravær pga mental helse? Her kunne du kanskje støttet han mer, fremfor å klage på at han dro på jobb, når sykdomsbildet er sammensatt.

 

For det andre: Snakk også med arbeidsgiver om dette med lønn ift kompetanse, hvis du ikke opplever korrekt lønnsvekst. Dette er noe du som arbeidsgiver bør ta initativ til selv. Lønnsforhandlinger kommer ikke alltid på sølvfat.

 

Jeg synes holdningen din virker giftig, både for ditt eget selvbilde, og for dem rundt deg.

Endret 24. februar 2021 av Eksplisitt
Skriveleif

[AnonymBruker]

14 minutter siden, Eksplisitt said:

Jeg tenker at du høster som du sår, både i kjærlighetslivet og jobb. Det er flere ting jeg reagerer på. For det første; kommuniser med samboeren din. Fortell at du føler stillgang i eget arbeidsliv, men for all del; vær også stolt av han og glad på hans vegne! Lønnsforhøyelsen hans gir jo goder for dere begge, og den lille. Jeg hadde mildt sagt blitt provosert hvis samboeren ytret at han var misfornøyd hvis jeg kom hjem stolt over å ha fått anerkjennelse på jobb. Du må rett og slett skjerpe deg. At han støtter at du tar fravær i forbindelse med spontanabort er også nettopp dette; støtte. For han har det kanskje vært tøft å ta ut sykefravær pga mental helse? Her kunne du kanskje støttet han mer, fremfor å klage på at han dro på jobb, når sykdomsbildet er sammensatt.

 

For det andre: Snakk også med arbeidsgiver om dette med lønn ift kompetanse, hvis du ikke opplever korrekt lønnsvekst. Dette er noe du som arbeidsgiver bør ta initativ til selv. Lønnsforhandlinger kommer ikke alltid på sølvfat.

 

Jeg synes holdningen din virker giftig, både for ditt eget selvbilde, og for dem rundt deg.

Enig

Anonymkode: c1cc3...ec6

[AnonymBruker]

Eksplisitt skrev (1 time siden):

Jeg tenker at du høster som du sår, både i kjærlighetslivet og jobb. Det er flere ting jeg reagerer på. For det første; kommuniser med samboeren din. Fortell at du føler stillgang i eget arbeidsliv, men for all del; vær også stolt av han og glad på hans vegne! Lønnsforhøyelsen hans gir jo goder for dere begge, og den lille. Jeg hadde mildt sagt blitt provosert hvis samboeren ytret at han var misfornøyd hvis jeg kom hjem stolt over å ha fått anerkjennelse på jobb. Du må rett og slett skjerpe deg. At han støtter at du tar fravær i forbindelse med spontanabort er også nettopp dette; støtte. For han har det kanskje vært tøft å ta ut sykefravær pga mental helse? Her kunne du kanskje støttet han mer, fremfor å klage på at han dro på jobb, når sykdomsbildet er sammensatt.

For det andre: Snakk også med arbeidsgiver om dette med lønn ift kompetanse, hvis du ikke opplever korrekt lønnsvekst. Dette er noe du som arbeidsgiver bør ta initativ til selv. Lønnsforhandlinger kommer ikke alltid på sølvfat.

Jeg synes holdningen din virker giftig, både for ditt eget selvbilde, og for dem rundt deg.

Kunne ikke sagt det bedre. 

Anonymkode: 5377d...bee

[AnonymBruker]

Jeg synes det er dårlig gjort å ikke glede seg på sin kjæres vegne fordi man selv har det dritt i egen jobb. Når jeg har fått lønnsøkning har min samboer sagt han er glad men i samme åndedrag har det kommet klaging over egen lønn. Jeg synes det er dårlig gjort! Det er ikke jeg som bestemmer hans lønn og han kan være glad på mine vegne punktum! Følelsen jeg sitter igjen med da er at han mener at han egentlig fortjener å få lønnsøkning mer enn det jeg gjør, og det er en dritt holdning og ikke hyggelig følelse.

Det er ingen korrelasjon mellom at din kjære får mer lønn og at du ikke får det, det er ikke hans skyld eller slik at når han får det så får ikke du noe. Ja du kan godt være misunnelig men du må også være glad for ham, dere skal jo være et team. På samme måte osm han bør støtte deg og ha empati med deg, men han skal ikke trenge å gjøre det akkurat når han er glad for noe han har fått. Vær glad og stolt for ham. 

Det er vel heller ikke vanlig at sykefravær/ikke sykefravær er grunn til å stå på stedet hvil med lønn. Det du bør gjøre er å se på egen situasjon og se om du feks kan endre stilling der du er eller søke nye jobber. 

Anonymkode: 35143...e1b

[AnonymBruker]

Du får nesten fikse din egen jobb framfor å klage over at samboer trives i jobben og lønnes godt. 

Livet er ikke rettferdig? Nei, sant det. Surt iblant å se andre belønnes når en selv hadde håpt på anerkjennelse? Såklart! Men livet blir ikke noe mer rettferdig av å spre dritt og misstemning rundt seg, og å angripe de som ikke har makt til å endre ting. 

Ta videreutdanning eller kurs. Søk andre jobber. Vær glad for gode ting som kommer andres vei. 

Anonymkode: bbfc6...7db

[AnonymBruker]

Eksplisitt skrev (12 timer siden):

Jeg tenker at du høster som du sår, både i kjærlighetslivet og jobb. Det er flere ting jeg reagerer på. For det første; kommuniser med samboeren din. Fortell at du føler stillgang i eget arbeidsliv, men for all del; vær også stolt av han og glad på hans vegne! Lønnsforhøyelsen hans gir jo goder for dere begge, og den lille. Jeg hadde mildt sagt blitt provosert hvis samboeren ytret at han var misfornøyd hvis jeg kom hjem stolt over å ha fått anerkjennelse på jobb. Du må rett og slett skjerpe deg. At han støtter at du tar fravær i forbindelse med spontanabort er også nettopp dette; støtte. For han har det kanskje vært tøft å ta ut sykefravær pga mental helse? Her kunne du kanskje støttet han mer, fremfor å klage på at han dro på jobb, når sykdomsbildet er sammensatt.

 

For det andre: Snakk også med arbeidsgiver om dette med lønn ift kompetanse, hvis du ikke opplever korrekt lønnsvekst. Dette er noe du som arbeidsgiver bør ta initativ til selv. Lønnsforhandlinger kommer ikke alltid på sølvfat.

 

Jeg synes holdningen din virker giftig, både for ditt eget selvbilde, og for dem rundt deg.

Du er selvsagt inne på noe. Derfor tok jeg mastergrad innen et yrke det er etterspørsel etter, ergo fikk jeg meg jobb etter studiene. Jeg kan lite for arvelige sykdommer. Jeg kan ikke noe for at kroppen min ikke funker og proppes med hormoner for å få til en familie og alle begrensninger det legger på meg. Han drikker øl, jeg vann. Han trener, jeg må holde meg i ro. Jeg blir i forhindret i å jobbe, mens han kan late som om han jobber slik at karrieren hans ikke påvirkes. Jeg har ikke råd til samme luksus som han. Deretter forteller han meg hvor viktig det at han ikke har fravær er for lønnshoppene når han vet hvor bekymret jeg selv har vært for sykefraværene mine, og da har han oppfordret meg til å ta de. Det er som et slag i ansiktet når jeg ikke kan en dritt for sykefraværene mine, og det ene faktisk er en for laget fordi han vil bli far. 

Jeg har betalt en mentor. Jeg har etterutdannet meg, og jeg har gjort det meste for å stige lønnsmessig, men tilbud og etterspørsel innen mitt yrke er såpass i balanse at det er lite å hente. Men gjett om jeg prøver! Han har jobbet hardt, men han har alltid tatt minste motstands vei, og kommet godt ut av det.

Følet at jeg går i motbakke mens han løper. Vi er ikke gift og vi deler utgifter. Som reder ligger man, så tenker å være gift bør være et krav hvis jeg skal ta flerr for laget 

TS

Anonymkode: dd5d4...fd6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Du er selvsagt inne på noe. Derfor tok jeg mastergrad innen et yrke det er etterspørsel etter, ergo fikk jeg meg jobb etter studiene. Jeg kan lite for arvelige sykdommer. Jeg kan ikke noe for at kroppen min ikke funker og proppes med hormoner for å få til en familie og alle begrensninger det legger på meg. Han drikker øl, jeg vann. Han trener, jeg må holde meg i ro. Jeg blir i forhindret i å jobbe, mens han kan late som om han jobber slik at karrieren hans ikke påvirkes. Jeg har ikke råd til samme luksus som han. Deretter forteller han meg hvor viktig det at han ikke har fravær er for lønnshoppene når han vet hvor bekymret jeg selv har vært for sykefraværene mine, og da har han oppfordret meg til å ta de. Det er som et slag i ansiktet når jeg ikke kan en dritt for sykefraværene mine, og det ene faktisk er en for laget fordi han vil bli far. 

Jeg har betalt en mentor. Jeg har etterutdannet meg, og jeg har gjort det meste for å stige lønnsmessig, men tilbud og etterspørsel innen mitt yrke er såpass i balanse at det er lite å hente. Men gjett om jeg prøver! Han har jobbet hardt, men han har alltid tatt minste motstands vei, og kommet godt ut av det.

Følet at jeg går i motbakke mens han løper. Vi er ikke gift og vi deler utgifter. Som reder ligger man, så tenker å være gift bør være et krav hvis jeg skal ta flerr for laget 

TS

Anonymkode: dd5d4...fd6

Må si at du har en utrolig merkelig holdning til samboeren din, som du til og med har et felles barn med. Dette forholdet kommer ikke til å vare dersom det er slik du faktisk føler overfor samboeren.

Anonymkode: c1ff3...1bc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Du er selvsagt inne på noe. Derfor tok jeg mastergrad innen et yrke det er etterspørsel etter, ergo fikk jeg meg jobb etter studiene. Jeg kan lite for arvelige sykdommer. Jeg kan ikke noe for at kroppen min ikke funker og proppes med hormoner for å få til en familie og alle begrensninger det legger på meg. Han drikker øl, jeg vann. Han trener, jeg må holde meg i ro. Jeg blir i forhindret i å jobbe, mens han kan late som om han jobber slik at karrieren hans ikke påvirkes. Jeg har ikke råd til samme luksus som han. Deretter forteller han meg hvor viktig det at han ikke har fravær er for lønnshoppene når han vet hvor bekymret jeg selv har vært for sykefraværene mine, og da har han oppfordret meg til å ta de. Det er som et slag i ansiktet når jeg ikke kan en dritt for sykefraværene mine, og det ene faktisk er en for laget fordi han vil bli far. 

Jeg har betalt en mentor. Jeg har etterutdannet meg, og jeg har gjort det meste for å stige lønnsmessig, men tilbud og etterspørsel innen mitt yrke er såpass i balanse at det er lite å hente. Men gjett om jeg prøver! Han har jobbet hardt, men han har alltid tatt minste motstands vei, og kommet godt ut av det.

Følet at jeg går i motbakke mens han løper. Vi er ikke gift og vi deler utgifter. Som reder ligger man, så tenker å være gift bør være et krav hvis jeg skal ta flerr for laget 

TS

Anonymkode: dd5d4...fd6

Men har dere ikke felles økonomi? Begynn der. 

Anonymkode: 0bf0e...e46

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker said:

Du er selvsagt inne på noe. Derfor tok jeg mastergrad innen et yrke det er etterspørsel etter, ergo fikk jeg meg jobb etter studiene. Jeg kan lite for arvelige sykdommer. Jeg kan ikke noe for at kroppen min ikke funker og proppes med hormoner for å få til en familie og alle begrensninger det legger på meg. Han drikker øl, jeg vann. Han trener, jeg må holde meg i ro. Jeg blir i forhindret i å jobbe, mens han kan late som om han jobber slik at karrieren hans ikke påvirkes. Jeg har ikke råd til samme luksus som han. Deretter forteller han meg hvor viktig det at han ikke har fravær er for lønnshoppene når han vet hvor bekymret jeg selv har vært for sykefraværene mine, og da har han oppfordret meg til å ta de. Det er som et slag i ansiktet når jeg ikke kan en dritt for sykefraværene mine, og det ene faktisk er en for laget fordi han vil bli far. 

Jeg har betalt en mentor. Jeg har etterutdannet meg, og jeg har gjort det meste for å stige lønnsmessig, men tilbud og etterspørsel innen mitt yrke er såpass i balanse at det er lite å hente. Men gjett om jeg prøver! Han har jobbet hardt, men han har alltid tatt minste motstands vei, og kommet godt ut av det.

Følet at jeg går i motbakke mens han løper. Vi er ikke gift og vi deler utgifter. Som reder ligger man, så tenker å være gift bør være et krav hvis jeg skal ta flerr for laget 

TS

Anonymkode: dd5d4...fd6

Jeg tror du trenger å skifte fokus. Din samboer "flaks" i karrieren er ikke noe som påvirker deg og din. De er helt uavhengige av hverandre, sånn er det bare. At du er den som er gravid er også noe som bare er slik. HAN kan ikke være gravid og jeg ser ikke helt at det skal ha noen betydning. Det er synd det er din karriere som får tilbakeslag, men hva er alternativene dine? 

Det som derimot er av betydning er at du ikke kommuniserer og forteller at du sliter og hva du sliter med. Du må være ærlig med dere begge. Samtidig så synes jeg at det virker som dere ikke er et team, men to separate enheter som bor sammen. Det er ikke riktig at han skal ha en øknomoin som tillater han mer luksus enn deg. Her bør dere jevne det ut, spesielt siden dere faktisk skal ha barn!

Anonymkode: 4224e...965

[AnonymBruker]

TS virker fryktelig umoden her.

Anonymkode: 993d6...28e

[AnonymBruker]

Dere må finne ut av det her før dere får barn sammen, for dette er et dårlig utgangspunkt for å etablere en familie.

Vet samboeren din at du har disse oppfatningene og tankene om han? Kan det være at det er hormonene som snakker, eller har dette vært noe som har plaget deg tidligere også?

Snakk sammen og finn ut av det!

Anonymkode: 50af4...b60

[AnonymBruker]

Altså, skjerp deg ! Meg meg meg meg meg.. vær glad du er frisk og at du har jobb og en grei mann. 

Anonymkode: 09b5d...719

[Gjest Lama_Drama]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Altså, skjerp deg ! Meg meg meg meg meg.. vær glad du er frisk og at du har jobb og en grei mann. 

Anonymkode: 09b5d...719

Hun er jo ikke frisk og hvor grei mannen er kan man jo diskutere. 

 

Han virker ikke helt å evne å se din side av saken, så da er det jo fint at du kan fortelle han hvordan det oppleves. Gjerne før du klikker.

[Gjest Fnuggolina]

Ja, du er litt smålig og selvsentrert her. Men snakk med ham om din side av ting og. 

Du har jobb og dere kan få barn - det er ikke motgang i det HELE tatt.

Og det er ditt ansvar å sørge for hvilken jobb du tar/blir lenge i eller ikke.

Men jeg oppfattet ikke helt at han mente DU hadde mye fravær? Bare kanskje at de hadde nevnt dette i hans sammenheng?

Forøvrig sitter jeg her selv helt invalidisert av sykdom som kom av en mislykket IVFgraviditet - mister snart jobben fordi jeg har vært lenge syk, og kan trolig aldri jobbe fullt igjen. Han var den som var ivrigst på å prøve på søskenforsøk, og jeg tok hormoner i åresvis som jo endte helt på tryne på alle mulige måter.

Blir jeg sur når han nå lykkes på jobben og trives? Nei! Jeg støtter ham selvsagt? Jeg VIL han skal trives og ha medgang. 

JEG blir jo ikke frisk av at han har det dårlig? 🤷‍♀️

Endret 25. februar 2021 av Fnuggolina

[Engel]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Følet at jeg går i motbakke mens han løper. Vi er ikke gift og vi deler utgifter. Som reder ligger man, så tenker å være gift bør være et krav hvis jeg skal ta flerr for laget 

TS

Anonymkode: dd5d4...fd6

Å være gift har da ingen betydning her? Det gir ingen automatisk fordeling økonomisk utover ved et brudd? Her må dere avtale økonomien sammen, at begge yter til felleskapet en andel som står i forhold til hva dere tjener. Og selvfølgelig sikre at begge sitter med lik andel om det blir slutt en gang. Det er sånt samboeravtaler er til.

Ellers tenker jeg at det at en får lønnsøkning er noe som er positivt for begge så lenge dere har den økonomiske avtalen på plass. Jeg skjønner at det kan være frustrerende å føle at du står på stedet hvil selv, men det kan jo ikke din mann noe for. Det dere kan se på sammen er jo om det er mulig for deg å omutdanne deg hvis du mistrives? Det er viktigere å trives i jobben enn å tjene mye tross alt. Mistrivsel går på helsa løs. Men med mindre du har mer fravær enn det som er tillatt så skal ikke sånt påvirke jobben. Og det er neppe lite sykefravær som er årsak til lønnsøkningen til mannen din heller, med mindre høyt sykefravær er et problem på arbeidsplassen. Men positiv innsats teller selvfølgelig.

Jeg har selv stått stille lønnsmessig noen år før jeg nå i år fikk et skikkelig løft, etter at jeg selv krevde det. Da kunne jeg vise til betydelig økt kompetanse som er av verdi for firmaet jeg jobber i. Nå har jeg den fordelen at det ikke er vanskelig å bytte jobb, noe som også virker inn her. Jeg vet de ønsker å beholde meg. Det er mye som teller inn når lønn vurderes. Om man er organisert i fagforening feks, utvikling, kompetanseheving osv. Og ikke minst hvor bra firmaet går. Så du kan ikke sammenligne slavisk med mindre dere har samme kompetanse og jobber i samme bransje.

Endret 25. februar 2021 av Engel

[AnonymBruker]

Mange gode svar og betraktninger, her, TS. Håper du ser det.

Jeg ser at du opplever livet som vanskelig, og har respekt for at det ikke er noe godt. Da er det lett å bli sjalu på andre når de har det bra og lykkes. Selv om dette hverken er konstruktivt eller spesielt sjarmerende, så er det veldig menneskelig å føle på det. Det er allikevel synd at det er din egen samboer du prosjiserer egen misnøye over på. Det er nok ikke bra for noen av dere.

Jeg stusser over at du er så negativ til at han gjør det bra på jobben og mener at alt kommer så lett til ham. Det kan jo være at han har jobbet hardt for å disse lønnsøkningene? Han har presset seg og vært på jobb selv om han også hadde det vondt da dere opplevde en spontantabort. Dette er vel ikke noe å holde imot ham? 

Dine følelser og opplevelser av motgang og urettferdighet har ingenting med din samboer å gjøre. Hva skal han gjøre? Sykemelde seg og si nei takk til høyere lønn? Hadde du følt deg bedre da? Hadde det vært greit å gjøre mot ham? Hadde det ført til at du fikk mer fremgang i din egen jobb? 

Jeg tror du innerst inne ser hvor ulogisk dette er. 

Problemene dine og følelsene dine starter og slutter med deg selv. Jeg tenker kanskje du hadde hatt godt av å gå til en psykolog å få hjelp til å sortere i tanker og følelser. Kanskje også få hjelp til å ta tak i ditt eget liv. Det du driver med nå er bare å synes synd på deg selv, og det fører aldri noe godt med seg.

Håper du kommer deg ut av dette. Det er jo ikke noe godt for deg å gå i dette her, og det er det nok heller ikke for din samboer. 

Anonymkode: 28019...57c