Har du opplevd ryktespredning ?

[Gjest Acer]

Har du opplevd at  noen har spredd usanne rykter om deg , og hvordan har du avdekket / taklet  dem.    Vi lever vel i en tid da mange er mer opptatt av å snakke om hverandre eller med hverandre.    Ryktespredning er å ansjå som en form for mobbing, og kan i verste fall føre til at ein blir utstøtt ifra eit miljø.   "Eit ordtak heter at vedkomende er bedre en sitt rykt"    

Det verste med ryktespredning er at ein ikkje alltid kjenner kilden, men misstenker gjerne  at det kan vera noen som vil deg til livs.   Eit rykte kan vera både positivt og negativ.    I en bygd der alle kjenner alle er ryktespredning ikkje alltid like effektiv, men er man innflytter så kan ein vera i en sårbar situasjon før ein liksom vert tatt "inn i varmen" . 

[Gjest O.G.]

Ja, jeg vare ute for et litt absurd rykte på slutten av nittitallet.

Konspirasjonen var sådan at jeg hadde skrevet sms til en perifer venninne at jeg ikke ville drikke karsk med svigerinne hennes pga svigerinnen var en lesbe. Jeg hadde ikke mobilnummeret til denne perifere venninnen (dette var i begynnelsen på mobiltelefoneriet som vi kjenner i dag), og kunne bevise at nummeret meldingen kom fra ikke var min telefon, men likevel insisterte de på at den sms kom fra meg og jeg var i lang tid kjent som henne som ikke ville drikke karsk med lesber (til orientering: denne svigerinnen er ikke lesbe en gang).

Endret 24. februar 2021 av O.G.

[AnonymBruker]

Ja en venn fikk høre at jeg hadde mistet omsorgen for barnet mitt til barnevernet  :S vi bor på ett lite sted med mye ryktespredning. Men jeg har kun fått ett barn å han har jeg forsatt,å vennen min har møtt sønnen min ofte. Har valgt å ikke gjøre noe med ryktene,de som kjenner meg vet at jeg har sønnen min.

Anonymkode: 73cf7...f25

[AnonymBruker]

er det noen som faktisk har klart å gå gjennom hele livet, UTEN noen som helst slags "ryktespredning" i det hele tatt??  

Anonymkode: 6a1ea...3d9

[MyMichelle]

Noen år etter at jeg hadde flyttet fra min hjemkommune med få innbyggere, møtte jeg en derfra, som sa jeg hadde vært sammen med en gift mann.  Jeg skulle ha blitt observert i hagen til noen. Jeg spurte hva navnet var, men fikk ikke vite det. 
 

Jeg har alltid hatet dette såkalte «alle kjenner alle». Det er så feil. Man tror man kjenner dem, basert på hva upålitelige folk har fortalt videre, og løgner. Man kan ikke stole på noen, untatt sine aller nærmeste. Kan trygt si at nesten ingen i barndomskommunen kjente meg ved annet enn navn, etter jeg ble voksen. Hva de innbildte seg de gjorde er en helt annen sak.

[AnonymBruker]

Tja... vet ikke om det er ryktespredning eller det helt motsatte. 

Samboeren til ei god venninne prøvde å få meg til sengs. Jeg ville ikke. Jeg fortalte venninnen min om forsøket hans, og fikk da høre at jeg hadde prøvd å forføre ham og når det ikke virket skulle jeg visst ha det til at jeg påsto at denne samboerfyren hadde forsøkt å voldta meg. (Det hadde han alldeles ikke) Jeg avslutta vennskap med både venninne og samboer.

Livet går videre, men så får jeg høre noen år senere av ei felles venninne at 'det går rykter om meg i byen' pga ovennevnte hendelse. 

Merkelig nok hadde jeg ikke hørt disse ryktene på de 3-4 årene som var gått siden hendelsen, og har ikke hørt noen de siste 3-4 årene heller.

Så ryktet om disse ryktene er sterkt overdrevet, og ble nok brukt som en hersketeknikk for å få meg til å føle meg liten fordi folk liksom snakka drit om meg. 

Som ung ungdom hørte jeg på musikk med banneord, og hadde opptil flere svarte klesplagg, så jeg hadde satanistrykte på meg i tre dager hehe. Var nok mest på tull, ikke ondsinnet. Det ble jo sagt rett til meg og ikke bak ryggen min. Og så lo vi alle.

Anonymkode: 6fe2c...4d4

[Zienna]

Å jada!  En mannlig kollega fortalte meg at det gikk rykter om at jeg hadde et forhold til en lokal "kjendis" som var single (jeg var gift).  Det viste seg at den nye bilen mannen min hadde kjøpt, var av samme type bil som denne "kjendisen".  Ergo var jeg observert i "kjendisens" bil.  
Mer morsomt var det da en av mine kollegers ektefelle ble oppringt av en fremmed.  Vedkommende kunne fortelle at akkurat da hadde mannen hennes stevnemøte med meg.  Det stemmer at vi hadde møte, men Ikke stevnemøte.  Jeg hjalp ham med et jobbproblem på en søndag ettermiddag   

Min erfaring er at det er lite man kan gjøre mot sånt.  Min mann forsto.  Men hadde jeg levd i et nyere og mer usikkert forhold, er dette sånt som kan ødelegge.  Det er ille at mange er så raske til å trekke slutninger om ting de ikke vet noe om.  

[AnonymBruker]

Ja. Har en eks-venn av en narsissist som sprer usannheter om meg til våre felles venner og kjente. Ting jeg skal ha gjort og sagt. Måtte han brenne i helvete. 

Anonymkode: 4d56d...858

[AnonymBruker]

Ja, dessverre. Jeg er høyt utdannet og kan jobben min godt, innenfor to av mine fagfelt er jeg også et kjent navn. Jeg ser veldig ung ut, og artikler, rapporter og lignende som jeg har skrevet eller vært medforfatter i, trykker ikke mitt bilde etter mitt ønske. Jeg har et vanlig anonymt navn. 
 

for en stund siden ble min etat slått sammen med en annen etat og jeg fikk ny leder. Jeg gikk stille i gangene, og jeg ble raskt fratatt flere av mine oppgaver og alt av ansvar. Jeg ble behandlet som en kaffeservitør. Da jeg ville prate med min leder ble alle mine forsøk for direkte kontakt avslått og jeg fikk beskjed om å snakke med mine kollegaer og mellomleder. Jeg fikk da vite at det gikk rykter om meg om at jeg hadde Ligget meg til stillingen min, at jeg umulig kunne være kompetent til dette arbeidet på grunn av min lave alder (jeg er 13 år eldre enn de trodde), og det ene med det andre. Jeg flørter visst med alle og jeg gjorde feil hele tiden. Øverste leder nektet fremdeles å møte meg for samtale. En gang skulle en NOU (Norges offentlige utredninger) gjennomgås i mellomledergruppen, og jeg ble igjen nekter å delta. De lo og sa at dette var nok over mitt hodet, og at de ikke forstod hvorfor jeg fremdeles jobbet der nå som min tidligere leder hadde sluttet (hun de trodde jeg lå med til tross for at jeg er gift med en mann). Det de ikke visste var at jeg var en av forfatterene av denne, og var med da den ble overtent til helseministeren. 
 

ryktene var forferdelige, og pga veldig mange nye kolleger fikk jeg aldri bevist hva jeg var god for. Den dagen sykemeldte jeg meg og kom aldri tilbake i den jobben.

Anonymkode: 52a4f...1da

[Rora]

Når jeg gikk på ungdomskolen så fikk jeg et rykte på meg om at jeg brukte stoffer og var derfor dårlig innflytelse.

Bodde i en lille bygd hvor alle kjenner alle så det spredde seg fort. 

Jeg hadde flyttet hit og kledde meg alternativt så var nok et lett offer.

Var moren til en jeg kjente som spredde ryktene da hun ikke kunne tenke seg at barndomsvenninnen til hennes barn som jeg var venn med plutselig begynte å reise til Oslo ofte og vanke i dopmisbruk miljøet helt av seg selv...

Foreldre nektet meg plutselig å besøke og være med deres barn og det var håpløst å få nye venner... 

Flyttet vekk og fikk det bedre da jeg faktisk er et ganske oppegående menneske som ikke holder på med dop.

Men når besøkte familien og feiret 17. Mai med dem ute i samme bygda så var det mange av de samme foreldrene som hvisket, stirret og gikk vekk når jeg var i nærheten.. så regner med det fortsatt er et gående rykte...

Nå i voksen alder så holder jeg meg unna områder med bygdementalitet. Foretrekker storbyer hvor man kan forsvinne litt blant alle menneskene.

[AnonymBruker]

Første året på videregående flyttet jeg for å gå på kokkeskole, og i parallell-klassen gikk det ei annen fra gamleklassen fra ungdomsskolen. Vi hadde ikke særlig mye kontakt verken på ungdomsskolen eller på kokkeskolen.

Andre året på kokkeskolen tok jeg på en annen skole, der jeg havnet i samme klasse som en annen fra ungdomsskolen. De i klassen var ok, men jeg kom liksom aldri inn i gjengen og jeg stusset av og til over spørsmål som jeg fikk. Jeg ble feks spurt om hvor mye jeg pleide å drikke i helgene, og om jeg pleide "prøve meg" på de jeg var forelsket i. Jeg var knapt 17, og hadde aldri drukket meg beruset, så syntes det var rare spørsmål.

3-4 år senere ville tilfeldighetene til at jeg jobbet sammen med en (en godt voksen mann) fra den kokke-klassen på et serveringssted, og da vi ryddet etter å ha servert i et bryllup, så fortalte han at ryktet mitt fra første året på kokkeskolen var at jeg hadde drukket og festet hver helg, og ligget med absolutt alle guttene i klassen, på skolen og på det lille tettstedet. Han fortalte også at han hadde planlagt å skjenke meg på klasseturen til Danmark for så å ha sex med meg. Jeg var 17 år på den klasseturen, han var over 40. Klassekameratene mine hadde sett for seg det verste ludderet, og det var vel derfor jeg fikk de rare spørsmålene. Etterhvert så de jo at jeg verken drakk, prøvde meg på alle mannfolka på skolen eller hadde sex på kjølerommet, og de hadde kommet frem til at jeg sikkert hadde begynt et nytt og bedre liv så de bestemte seg for å ikke "plage" meg mer med det. Det var jo elskverdig av dem, på en måte..

Jeg var mildt sagt sjokkert over dette, og dette ryktet var så stikk motsatt av det livet jeg levde. Ikke festet jeg, ikke drakk jeg (hadde kun nippet til alkohol for å smake et par ganger), jeg hadde blitt kysset hele to ganger i mitt liv og det kvalifiserer knapt nok til å bli kalt løs på tråden.

Det skremte meg også å få vite at jeg hadde vært så nær å bli utsatt for et planlagt overgrep av en klassekamerat. Jeg regner med at ryktet kom fra hun i parallell-klassen, via han som gikk i klassen min andre året, de var nemlig naboen og hadde god kontakt. Så fortalte han det til de andre i klassen fra 2.året. Jeg aner ikke hva motivet hennes var, og jeg har ikke orket å ta det opp med henne, ennå iallefall.

Anonymkode: c64c6...43e