Jobb uten selvtillit

[Chriistiinee]

Jeg er i midten av 20-årene, er nyutdannet uten tidligere arbeidserfaring. Utdanningen min er muligens noe snever, og spesielt under en pandemi er det vanskelig å få jobb. Jeg tror likevel ikke omskolering er en løsning, da motivasjonen er liten og selvtilliten lav. Jeg har tenkt mye på å entre universitetets kretser igjen, for å studere til noe samfunnet virker desperat å ha behov for, i stedet for noe som har mange om beinet. Likevel tviler jeg på at enda 3-5 år på skolebenken gir meg bedre sjanser, da arbeidserfaring, motivasjon og selvtillit ikke kommer med det. Hvis de årene blir som de forrige kommer jeg bare til å pådra meg enda større utfordringer og hull i CV-en.

På grunn av et medfødt syndrom er jeg under tettere oppfølging hos NAV. De hjelper meg å komme i kontakt med arbeidsgivere jeg ellers kanskje ikke hadde turt å komme i kontakt med. Samtidig er oppfølgingen treg, da jobbene er få og mange er under samme tiltak. Så jeg har veldig mye tid hvor jeg selv må trå til. Det hadde jeg jo selvsagt også måttet gjøre hvis oppfølgingen var tettere eller uteblivende.

Problemet er at jeg ikke har selvtillit nok til å selv ta kontakt. Jeg søker gjerne på jobber jeg finner aktuelle for min utdannelse som er av interesse og innenfor mine fysiske rammer, men det blir gjerne med det. Jeg føler at jeg må ha mer å tilby for å kunne ta direkte kontakt med dem, selv om NAV prøver å fortelle at det kun virker positivt å ta det ekstra steget. Jeg har en bachelorgrad, men ingen arbeidserfaring, ingen selvtillit, ingen ferdigheter OG jeg trenger tålmodigheten mange arbeidsgivere ikke har. Det er vanskelig for meg å ta kontakt med noen; det var til og med utfordrende å skulle søke om økonomisk støtte, selv om jeg hadde krav på det. Jeg trenger noen til å se meg først, for jeg vil ikke belaste folk mer enn jeg allerede har gjort. Spesielt uten noe å tilby. Jeg er registrert hos noen bemanningsbyråer, men jeg har ingenting å tilby.

Det er derfor jeg vurderer omskolering, fordi, selv om min utdannelse fortsatt vil kreves etter pandemien, er det ikke akutt behov for arbeidskraften. Med mine utfordringer og hull virker det ugunstig ikke å være så kritisk at jeg definitivt får jobb. Samtidig orker jeg ikke studere igjen; jeg tror ikke min psykiske helse bedres eller jobbmuligheter øker spesielt med det. Selvtilliten min er uansett og likevel for lav til å ta initiativ i møte med potensielle arbeidsgivere.

Jeg har prøvd å finne noe å fylle tiden min med, som kan øke selvtilliten og erfaring på CV-en, men det gjør svært lite for meg i praksis.

Hva skal jeg gjøre? Hvordan skal jeg dekke mitt behov for jobb eller verdiskapning hvis ikke jeg tør å ta det første steget?

 

Endret 24. februar 2021 av Chriistiinee