Hvorfor blir jeg ei drittkjerring?

[AnonymBruker]

Vi har vært sammen i 4 år, vi har barn på 1 år, han er en delaktig far og kjæreste på alle måter. Han er kosete, gir komplementer, vi kan sitte å spille, prate osv i lange tider. 

Og vi er stadig forelska i hverandre, og kjenner på alle disse gode følelsene.

Men hvorfor irriterer han meg sånn da? Han jobber skift, jeg er mye alene, og enda mer alene nå i disse tider. Og føler en viss bitterhet. Minsten sover dårlig, så mye av tiden mellom 1830-06 går til å bysse/trøste. Så blir nærmest umulig å ta seg til noe på kveldene. Samt at det er veldig umotiverende å ta seg til noe her hvor jeg er nærmest 24/7. 

Tålmodigheten min med samboer er veldig kort...Uvanene hans føles så store og vanskelige å overse. Jeg svarer skarpt og irritert kanskje 6 av 10 ganger...

Dette er bare ikke greit, og jeg får faktisk veldig dårlig samvittighet etterpå.. Han lar meg alltid slippe unna og unnskylder meg med at uten impulser og inntrykk i hverdagen så blir alle sprø..

(Familie og venner bor milevis unna, flyttet pga hans jobb) 

 

Føles nesten umulig å ta seg sammen. What to do? 

Anonymkode: c06db...95d

[Gjest Fnuggolina]

Dette er normalt i den alderen.

Det går seg til når man sover litt bedre, og det beste man kan gjøre er å forsøke å stoppe de syrlige svarene før de detter ut av munnen.

Du blir bitch fordi du er sliten, jeg var sånn selv i perioden med minst søvn. 

Man bruker ALL kapasitet på barn, og har lite igjen til hverandre. 

Jeg synes ikke dette høres så ille ut, du beskriver jo mye positive følelser? 🤷‍♀️

Legg lista lavt. 

 

Endret 24. februar 2021 av Fnuggolina

[AnonymBruker]

Enkelte folk blir gærne av den type småisolasjon. Før ville mødre være med barna i en flokk av mennesker. Nå sitter alle i hvert sitt hus. Det er ikke sunt

Du sier ikke hva uvanene hans er da. Om du sier han slår deg, er frekk eller lignende ette 20 personer har svart blir jeg sur. Man sier den slags med en gang så folk ikke kaster bort toden på å rådgi ting som ikke er relevant fordi mannen er en dritt

Anonymkode: 5d488...7a5

[AnonymBruker]

Fnuggolina skrev (7 minutter siden):

Dette er normalt i den alderen.

Det går seg til når man sover litt bedre, og det beste man kan gjøre er å forsøke å stoppe de syrlige svarene før de detter ut av munnen.

Du blir bitch fordi du er sliten, jeg var sånn selv i perioden med minst søvn. 

Man bruker ALL kapasitet på barn, og har lite igjen til hverandre. 

Jeg synes ikke dette høres så ille ut, du beskriver jo mye positive følelser? 🤷‍♀️

Legg lista lavt. 

 

Den der skal jeg skrive opp ❤ Tusen takk ❤

Anonymkode: c06db...95d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Enkelte folk blir gærne av den type småisolasjon. Før ville mødre være med barna i en flokk av mennesker. Nå sitter alle i hvert sitt hus. Det er ikke sunt

Du sier ikke hva uvanene hans er da. Om du sier han slår deg, er frekk eller lignende ette 20 personer har svart blir jeg sur. Man sier den slags med en gang så folk ikke kaster bort toden på å rådgi ting som ikke er relevant fordi mannen er en dritt

Anonymkode: 5d488...7a5

Ja, er som du sier, den isolasjonen...Jeg kjenner jeg blir misunnelig på han som er på jobb og får møte andre mennesker flere ganger i uken. 

Uvanene hans er helt menneskelig og innafor. Han er aldri stygg med meg

Anonymkode: c06db...95d

[Gjest Skogsalv]

Han er bare en mann ❤🙃 som gjør så godt han kan 🎶 Du må ut av huset og trenger egentid. 

[AnonymBruker]

Det virker som du har en kjempegod mann, så ta vare på han❤️ Jeg kan kjenne meg igjen, men jeg er aleine stort sett 100% pga et husprosjekt han absolutt ville. Jeg var ikke motivert og vi har flere små barn og store barn. Jeg har heller ikke noe særlig nettverk her og vi bor på hans hjemsted pga han nektet å flytte! Jeg er utslitt og likegyldig nesten blitt til han, kanskje små deprimert og eier ikke energi når ungene er lagt og vil bare være i fred, men han min er stort sett hjemme etter jeg har sovnet.  Han viser en sjelden gang at han bryr seg om meg, men usikker på om han egentlig gjør det.....

Anonymkode: 5d19a...e1e

[AnonymBruker]

Du har en snill og klok mann, og du selv har mye selvinnsikt og empati ❤ Det borger for er godt og langt samliv

Det dere står i nå, går over. Hold ut. 

Anonymkode: 50ce0...251

[AnonymBruker]

Så mange fine svar ❤ Det gjorde godt ❤

Tusen takk alle ❤

Anonymkode: c06db...95d

[Mjessa]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Vi har vært sammen i 4 år, vi har barn på 1 år, han er en delaktig far og kjæreste på alle måter. Han er kosete, gir komplementer, vi kan sitte å spille, prate osv i lange tider. 

Og vi er stadig forelska i hverandre, og kjenner på alle disse gode følelsene.

Men hvorfor irriterer han meg sånn da? Han jobber skift, jeg er mye alene, og enda mer alene nå i disse tider. Og føler en viss bitterhet. Minsten sover dårlig, så mye av tiden mellom 1830-06 går til å bysse/trøste. Så blir nærmest umulig å ta seg til noe på kveldene. Samt at det er veldig umotiverende å ta seg til noe her hvor jeg er nærmest 24/7. 

Tålmodigheten min med samboer er veldig kort...Uvanene hans føles så store og vanskelige å overse. Jeg svarer skarpt og irritert kanskje 6 av 10 ganger...

Dette er bare ikke greit, og jeg får faktisk veldig dårlig samvittighet etterpå.. Han lar meg alltid slippe unna og unnskylder meg med at uten impulser og inntrykk i hverdagen så blir alle sprø..

(Familie og venner bor milevis unna, flyttet pga hans jobb) 

 

Føles nesten umulig å ta seg sammen. What to do? 

Anonymkode: c06db...95d

Du er trøtt og mangler anstendig søvn. 
Du ber han ta ungen en uke sånn at du får sovet ut, eller så må dere fordele byrden litt mer jevnbyrdig når dere er hjemme. Garanterer at alt blir bedre når du har fått sovet ut.