Moren min har hjulpet broren min med huskjøp for andre gang..

[AnonymBruker]

Min mor har igjen hjulpet broren min med huskjøp, mens meg har hun aldri hjulpet. Ikke at jeg egentlig forventet hjelp for å komme inn i boligmarked, men siden hun nå har gjort det for andre gang, kunne hun vel heller ha hjulpet meg? 

Jeg er student, jobber 100  % og har 1 barn. Jeg har ikke mye tilovers for sparing, og har fortsatt mye igjen av studiet. Jeg klarer meg helt fint, mens broren min stadig må spørre henne om penger, og hun har fortalt meg at hun har brukt store deler av sparekonto på han. Hun vet at jeg har dårlig råd, så hvorfor hjelper hun han og ikke meg? Vet det er smålig å tenke slik, men her på KG Må det være lov å bli kvitt barnslige følelser og tanker. 

Anonymkode: 216d3...500

[AnonymBruker]

Du klager ikke nok, derfor får du ikke hjelp. Broren din sutrer sikkert hull i hodet på mora deres og han utnytter hennes svake punkt. 
 

Antar han er evig singel og ingen tegn til endring. 

Men du vil faktisk bli en sterk og selvstendig kvinne. 

Underlig nok forventes det langt mer av kvinner enn menn. Menn er mer hjelpesløs og må sa selvsagt hjelpes til enhver tid #oppgitt

Anonymkode: 16345...d9a

[AnonymBruker]

Forutsatt at saken ikke har flere sider, er dette ikke å regne som barnslige følelser, men snarere helt fullstendig legitime følelser.

Anonymkode: eb458...648

[AnonymBruker]

Du skriver jo at du klarer deg helt fint.. og samtidig vil du ha hjelp? Spør om hjelp til å kjøpe bolig da vel. 

Anonymkode: 80897...2c1

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker said:

Du skriver jo at du klarer deg helt fint.. og samtidig vil du ha hjelp? Spør om hjelp til å kjøpe bolig da vel. 

Anonymkode: 80897...2c1

Jeg klarer meg helt fint og har et godt liv, absolutt. Men så klart ville det vært fint å eie egen bolig, og  komme meg inn på markedet allrede nå. Da kunne jeg tidligere ha blitt ferdig med nedbetaling av lån, hatt mer stabilitet og sikkerhet for ungen min og meg. Jeg har ikke spurt om hjelp, da jeg tenkte det ikke er aktuelt uansett. Visste ikke at hun tok opp lån for han for huset var kjøpt.. 

Anonymkode: 216d3...500

[AnonymBruker]

Foreldrene mine hjalp min bror og sa nei til meg også. Til tross for at de hadde hjulpet han med annen gjeld tidligere. Av samme grunn som en nevnte over. At jeg var sterk og selvstendig, med god forståelse av økonomi og samboer. Jeg vet at de hadde rett, og unner min bror den hjelpen. En annen nær familie har nå også valgt å hjelpe en av tre søsken av samme grunn.

Det er ikke alle som har mulighet til å hjelpe alle, og da kan det være lettest å hjelpe den som «trenger det mest» som er en skjønnsmessig vurdering. Og hvordan det oppleves er nok i stor grad knyttet til forholdet en har innad i familien, både til søsken og foreldre. Og om denne skjevheten går igjen ved andre ting. Både i form av gaver, invitasjoner og oppmerksomhet når alle er tilstede. 

Mine foreldre liker min bror mye bedre enn meg, men det gjør jeg også, så det er veldig forståelig.

Det som er mest underlig i denne sammenhengen er at din bror har fått hjelp to ganger, og du har ett barn. Og jeg skjønner du blir frustrert og lei deg og det er urettferdig. Jeg hadde også blitt det, og den eneste grunnen til at jeg ikke ble det var at vi var to som kunne kjøpe, og min grenseløse kjærlighet til min bror.

Kanskje du skulle blottlegge din sårbarhet og prøve å snakke med familien din? Ofte må man gå ut fra at andre ikke forstår uten at de blir fortalt. Eller at de tror ting ikke blir lagt merke til om det ikke blir påpeket. 🤷🏻‍♂️

Anonymkode: 83339...ce0

[Zienna]

Jeg forstår at det kan føles urettferdig, men moren din er i sin fulle rett til å bruke pengene sine som hun vil.  

Mine foreldre hjalp min yngste bror økonomisk.  Men de spurte oss andre om vi syntes det var greit først.  Ingen av oss så det som forskudd på arv heller, men mer som at det var han som trengte nødhjelp.  

Den måten moren din gjør det på, kan ende med at forholdet mellom dere alle blir dårlig.  Spør deg selv om hva du kan gjøre med det?  Snakke med moren din?  Snakke med broren din?  


 

[AnonymBruker]

Slik er det her også, svoger får alt opp i hendene, han er så godt vant at jeg tviler på at han evner å klare seg selv. Mens min mann aldri får noe🤷‍♀️ Mannen er vant til det, men han syns samtidig at det er litt sårt, spesielt siden det er min mann som alltid må stille opp når det er noe. Svoger har aldri tid eller energi, og det er jo alltid så synd på han.. 

Anonymkode: 31660...ee6

[Juniper]

Har du spurt moren din hva hun tenker rundt dette? Og hvorfor hun går inn for andre gang for å hjelpe broren din? 

Jeg synes det er helt greit å si at du er skuffa. Jeg synes også det er greit å trekke seg unna en periode, så for moren din litt plass til å tenke over det hun driver med. 

[Juniper]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Slik er det her også, svoger får alt opp i hendene, han er så godt vant at jeg tviler på at han evner å klare seg selv. Mens min mann aldri får noe🤷‍♀️ Mannen er vant til det, men han syns samtidig at det er litt sårt, spesielt siden det er min mann som alltid må stille opp når det er noe. Svoger har aldri tid eller energi, og det er jo alltid så synd på han.. 

Anonymkode: 31660...ee6

Hvorfor gidder han stille opp? Han bør be de ringe broren! 

[AnonymBruker]

Her har min bror fått hus og masse hjelp.. Jeg spurte om forskudd på arv og da ble det stille gitt. Har barn og god lønn men mangler 400 000 om jeg skal få lån..tror min bror skremmer faren min fra å støtte meg desverre. 

Anonymkode: 87499...63f

[AnonymBruker]

du er vel ikke yndlingen i familien kanskje? ringer det noen bjeller?

Anonymkode: 0da7e...ffa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Min mor har igjen hjulpet broren min med huskjøp, mens meg har hun aldri hjulpet. Ikke at jeg egentlig forventet hjelp for å komme inn i boligmarked, men siden hun nå har gjort det for andre gang, kunne hun vel heller ha hjulpet meg? 

Jeg er student, jobber 100  % og har 1 barn. Jeg har ikke mye tilovers for sparing, og har fortsatt mye igjen av studiet. Jeg klarer meg helt fint, mens broren min stadig må spørre henne om penger, og hun har fortalt meg at hun har brukt store deler av sparekonto på han. Hun vet at jeg har dårlig råd, så hvorfor hjelper hun han og ikke meg? Vet det er smålig å tenke slik, men her på KG Må det være lov å bli kvitt barnslige følelser og tanker. 

Anonymkode: 216d3...500

Som her tenker jeg, hun tror han trenger mer hjelp enn deg. Hun kjenner seg igjen i han. Hun liker han best. 

Anonymkode: 4178d...b95

[AnonymBruker]

Da synes jeg du skal ta en prat med din mor. Hvor du spør oppriktig hvor mye penger hun har gitt til din bror, og om hun har tenkt å gjøre likt til deg. Du kunne også gjerne tenkt deg å eie egen bolig.

Så kan du få frem dine synspunkt at du synes søsken skal behandles likt på slike ting.

Kanskje hun hjelper deg, minimum bør hun bli mer bevisst på hvor urettferdig hun har vært og endre på det for fremtiden.

Ikke vær redd for å si din mening, men ikke krangle eller vær skarp. Hensikten er ikke å skjelle henne ut, men få henne til å tenke.

Anonymkode: dbd4b...8e2

[AnonymBruker]

Ei venninne av meg tok det faktisk opp med foreldrene og spurte bare direkte.

Hun sa ifra om at hun synes dette ble veldig skjevfordelt. 

 

Anonymkode: 1dc1e...b88

[AnonymBruker]

Jeg syns det er rart at foreldre forskjellsbehandler barn på denne måten. Mine foreldre har hjulpet alle barna med penger til bolig. Min søster kjøpte først og da så mor fra til oss andre at hun hadde fått kr x,- og at vi også skulle få det når vi skulle kjøpe bolig. 

Hvis jeg hadde fått greie på at et av mine søsken hadde fått hjelp til bolig mens jeg ikke fikk noe hadde jeg tatt det opp med mine foreldre.

Anonymkode: ae7ad...288

[Gjest WhisperingWind]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg klarer meg helt fint og har et godt liv, absolutt. Men så klart ville det vært fint å eie egen bolig, og  komme meg inn på markedet allrede nå. Da kunne jeg tidligere ha blitt ferdig med nedbetaling av lån, hatt mer stabilitet og sikkerhet for ungen min og meg. Jeg har ikke spurt om hjelp, da jeg tenkte det ikke er aktuelt uansett. Visste ikke at hun tok opp lån for han for huset var kjøpt.. 

Anonymkode: 216d3...500

Har du spurt? 

[AnonymBruker]

Og til HI, jeg skjønner at dette er sårt. Jeg hadde nok syntes at det var blodig urettferdig om det samme skjedde med meg.

Anonymkode: ec8c6...314

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Foreldrene mine hjalp min bror og sa nei til meg også. Til tross for at de hadde hjulpet han med annen gjeld tidligere. Av samme grunn som en nevnte over. At jeg var sterk og selvstendig, med god forståelse av økonomi og samboer. Jeg vet at de hadde rett, og unner min bror den hjelpen. En annen nær familie har nå også valgt å hjelpe en av tre søsken av samme grunn.

Det er ikke alle som har mulighet til å hjelpe alle, og da kan det være lettest å hjelpe den som «trenger det mest» som er en skjønnsmessig vurdering. Og hvordan det oppleves er nok i stor grad knyttet til forholdet en har innad i familien, både til søsken og foreldre. Og om denne skjevheten går igjen ved andre ting. Både i form av gaver, invitasjoner og oppmerksomhet når alle er tilstede. 

Mine foreldre liker min bror mye bedre enn meg, men det gjør jeg også, så det er veldig forståelig.

Det som er mest underlig i denne sammenhengen er at din bror har fått hjelp to ganger, og du har ett barn. Og jeg skjønner du blir frustrert og lei deg og det er urettferdig. Jeg hadde også blitt det, og den eneste grunnen til at jeg ikke ble det var at vi var to som kunne kjøpe, og min grenseløse kjærlighet til min bror.

Kanskje du skulle blottlegge din sårbarhet og prøve å snakke med familien din? Ofte må man gå ut fra at andre ikke forstår uten at de blir fortalt. Eller at de tror ting ikke blir lagt merke til om det ikke blir påpeket. 🤷🏻‍♂️

Anonymkode: 83339...ce0

Du høres ekstremt selvutslettende ut, jeg antar det er en bivirkning av å alltid ha blitt nedprioritert. Høres ut som du har internalisert forskjellen mellom deg og din bror som noe "naturlig", og godtatt fortellingen om at han er bedre, mer likandes og mer verdig trengende på alle måter. 

Som mor til to barn selv sliter jeg veldig med å forstå tankegangen til flere her. Klart man i noen perioder kan måtte bruke mer tid og penger på ett av barna. Om et av barna blir syk, havner på skråplanet eller andre uheldige situasjoner, trår man til. Men i et langvarig perspektiv skal godene så klart fordeles noenlunde likt. At man elsker og støtter alle barna med samme engasjement skal være utgangspunktet for foreldrerollen, og generelle ting som hjelp til boligkjøp, arv etc skal så klart fordeles likt. 

At det barnet som har vært flink og pliktoppfyllende ikke skal få samme sum, høres ut som oppskriften på et elendig familieforhold. En ting er å hjelpe den som sliter økonomisk/ikke fikser livet med en husleie iblant, det kan sikkert mange foreldre kjenne seg igjen i. Men å hjelpe barna med investeringer som vil øke deres kapital og endre hele livssituasjonen er noe annet. Da skal selvsagt alle få. 

Anonymkode: 53ae9...268

[AnonymBruker]

Jeg føler med deg, ts. Har 2 søsken som har fått hjelp av foreldrene våre mens jeg ikke har fått. Er ikke meg som har høyest i inntekt.

Det er litt sårt, men det er de sitt valg. Eneste jeg tenker er at da slipper jeg forpliktelsene med å skulle hjelpe mine foreldre om de skulle trenge det.

Anonymkode: e5886...f75