Å være ung kvinne på en arbeidsplass

[AnonymBruker]

Hei. Tenkte jeg skulle skrive noe jeg har tenkt litt på i det siste. Kanskje er det noen som kjenner seg igjen? 

Noen ganger, spesielt i jobbsammenheng, skulle jeg nesten ønske at jeg var en mann. Jeg føler at som ung kvinne blir jeg ofte ikke tatt på alvor, og jeg opplever at enkelte personer reagerer annerledes når de får en tilbakemelding fra meg enn om den samme tilbakemeldingen hadde kommet fra en mann. For meg virker det som at det er mer akseptert å ta plass, ta orde, si ifra og å "tro at man er noe", eller rettere sagt, at man kan noe/har kompetanse, hvis man er mann. Og at menn i større grad enn kvinner blir tatt på alvor. Jeg tror ikke jeg er bedre enn andre, og jeg vet at jeg ikke er perfekt og at jeg ikke er feilfri. Men jeg vet at jeg har god kompetanse på området jeg jobber på og at folk ofte spør meg om de lurer på noe. Likevel opplever jeg at jeg må passe på å ikke ta for mye plass, for da virker det som enkelte kan se meg som en trussel.

Jeg synes det er litt slitsomt at to eldre kvinner på arbeidsplassen nesten alltid sier seg kraftig uenig med meg. Føler egentlig at de har bestemt seg på forhånd å være uenig når noe kommer fra meg. Når de er uenig med meg, som er svært ofte, sier de at vi må drøfte problemstillingen med en mannlig kollega som har en høyere stilling enn meg. Hvis denne mannlige kollegaen sier at jeg har rett, later de plutselig som ingenting (eller så fortsetter de å kverulere). Hvis jeg sier noe på et møte pleier de ofte å fnyse. Jeg synes det er litt ubehagelig og det har vært sånn helt siden jeg startet for rundt tre år siden. 

Det skal sies at de fleste kollegaene mine er veldig greie, det er en veldig fin gjeng og hovedsakelig et godt sosialt miljø. Men helt siden jeg begynte, har jeg opplevd at disse to er veldig "imot" meg. Har fått beskjed av lederne mine å ikke bry meg om dem, at det bare er sånn de er og at det ikke nytter å si ifra til dem, at de alltid har vært sånn osv. Jeg vet at jeg ikke er den eneste som opplever dem på denne måten, og at det er flere som har reagert på væremåten deres. Men jeg har lagt merke til er at de ikke oppfører seg på samme måte mot de unge mennene på jobb. Synes tidvis det er tungt å ha en jobb der enkelte kollegaer på forhånd har bestemt seg å være uenig med meg, og nekter å ta til følge en tilbakemelding fra meg før en mann bekrefter at tilbakemeldingen min er riktig. Føler at jeg ikke blir tatt på alvor og at min kompetanse undergraves fordi jeg er ung kvinne. 

Får kanskje kommentarer her om at da bør jeg finne en ny jobb, eller at det er jeg selv som er problemet og ikke det at jeg er ung kvinne, at jeg må tåle dette osv. Jeg vurderer å prøve å finne en ny jobb, selv om jeg trives med oppgavene mine og føler det er en meningsfull jobb. Vil også si at jeg tåler det, men i perioder kjenner jeg at jeg er veldig lei av å føle meg uønsket på jobb av disse personene. Jeg burde kanskje fokusere på at jeg ikke føler meg uønsket av det store flertallet, snarere tvert imot. Men det gjør liksom noe med en å konstant føle at noen personer ikke aksepterer en og at alt man gjør/sier er galt. Kanskje er det jeg som tåler lite, det skal jeg ikke utelukke. Men det handler mye om måten de ordlegger seg på til meg, som jeg synes er unødvendig krass og noen ganger direkte ufin, samtidig som jeg selv må holde meg saklig. Har også hendt at personer har kommet bort til meg etter et møte og sagt at "Det der var ikke greit" om måten jeg ble snakket til på av en av dem. Så det er jo ikke bare jeg som reagerer heller. 

Flere som har det sånn? Eller opplever at de blir annerledes behandlet fordi de er ung kvinne (eller bare fordi de er kvinne generelt)? Det rare er jo at de som hovedsakelig behandler meg sånn selv er kvinner. Synes det hele er merkelig og det går jo litt utover trivselen min på jobb.

Anonymkode: 27cfa...4f4

[AnonymBruker]

Så kjipt å ha det sånn på jobb! Det der er jo ikke greit, og det er virkelig noe ledelsen bør ta tak i. Har du prøvd å snakke med de det gjelder selv? Å ta en rolig prat alene med de og fortelle hvordan du opplever situasjonen kan jo kanskje hjelpe? Noen mennesker oppfører seg dårlig uten å vite selv hvordan de påvirker andre - om ingen sier i fra vil de bare fortsette som før. Kanskje noe forandrer seg om de får vite direkte fra deg hvordan de får deg til å føle deg?

Jeg har heldigvis aldri opplevd dette. Jeg er relativt ny i en bank - kom rett fra skolebenken og inn i en avdeling med mange som har vært der i årevis. Jeg får gradvis mer og mer ansvar og jeg har endret på en del arbeidsprosesser etter jeg kom inn. Jeg opplever at kollegaene mine setter pris på mine innspill og det er som regel jeg som vil få bekreftelse av andre før vi setter ting i verk - ikke de som må sjekke at min mening er ok. 

Anonymkode: 83311...59c

[AnonymBruker]

Det du kan gjøre, om du er tøff, er å ta det opp med en av de ("lederen" om det er den ene av de som drar med den andre),under fire øyne. Ta notater i forkant slik at du har konkrete hendelser å vise til. Vær forberedt og vær rolig. Si at du får en følelse av at hun er uenig med deg bare for å være uenig og at det gjør deg usikker, eller lignende. Spill litt på usikkerheten. Vet jeg hørte en podcastepisode om dette tema en gang, men husker ikke hvem som hadde den, men det med å ta tyrne ved hornene var essensielt. Sjekk karriererådet ellet lignende. 

En annen ting jeg vil nevne er at du vil møte mange idioter på din veg, både i arbeidslivet og ellers. Det er også mye læring i hvordan man lar seg påvirke av disse. Man får sjelden til å forandre andre, men med litt refleksjon kan man til dels velge hvordan man tar det innover seg selv og etterhvert blir du tryggere på at det ikke er noe med deg, men med dem. 

Anonymkode: 774d3...951