Skikkelig lei av å vær gravid med nr 2!

[AnonymBruker]

Uke 30 nå og føler meg helt sprekkeferdig.. 

Har en vond bekkenløsning der det kjennes ut som tissen min har knekt i to, energinivået er helt på bunn, halsbrannen har meldt sin ankomst for fullt og nå er jeg så lei av å være gravid at jeg vet ikke hva jeg skal gjøre av meg... 

Jeg ligger for det meste på sofaen pga bekkenet og klarer ikke gå lengre enn til postkassen som er rett utenfor døren. Det er så hemmende å ikke føle at man kan gjøre noe. 

Har et barn på snart 2 som er veldig energisk og tar all energi jeg har igjen den dagen. Helgene er uendelig lange, legging av barnet tar fort en time, barnet er mye våken på natten, våkner før 06.  Da starter showet med hyling fordi jeg spurte om hen ville ha frokost, eller blir sur for hen ikke får kaste mobilen min ned trappen... Etc.. Tålmodigheten min er omtrent ikke eksisterende pga all smerten, lite søvn og at jeg er så sliten..

Eeeer såååå leeei! 

Graviditet nr 1 var som en lek i forhold, men å gå gravid når man har barn fra før er helt andre boller.. 

Noen andre som er gravid med nr to eller bare generelt er slitne og trøtte av å gå gravide?

Bare for ordens skyld: jeg er veldig takknemlig for å være gravid og elsker barnet mitt mer enn alt, men man må rett og slett få ut frustrasjonen sin ett sted, og beste sted er på KG.. 

Anonymkode: 05e95...587

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Uke 30 nå og føler meg helt sprekkeferdig.. 

Har en vond bekkenløsning der det kjennes ut som tissen min har knekt i to, energinivået er helt på bunn, halsbrannen har meldt sin ankomst for fullt og nå er jeg så lei av å være gravid at jeg vet ikke hva jeg skal gjøre av meg... 

Jeg ligger for det meste på sofaen pga bekkenet og klarer ikke gå lengre enn til postkassen som er rett utenfor døren. Det er så hemmende å ikke føle at man kan gjøre noe. 

Har et barn på snart 2 som er veldig energisk og tar all energi jeg har igjen den dagen. Helgene er uendelig lange, legging av barnet tar fort en time, barnet er mye våken på natten, våkner før 06.  Da starter showet med hyling fordi jeg spurte om hen ville ha frokost, eller blir sur for hen ikke får kaste mobilen min ned trappen... Etc.. Tålmodigheten min er omtrent ikke eksisterende pga all smerten, lite søvn og at jeg er så sliten..

Eeeer såååå leeei! 

Graviditet nr 1 var som en lek i forhold, men å gå gravid når man har barn fra før er helt andre boller.. 

Noen andre som er gravid med nr to eller bare generelt er slitne og trøtte av å gå gravide?

Bare for ordens skyld: jeg er veldig takknemlig for å være gravid og elsker barnet mitt mer enn alt, men man må rett og slett få ut frustrasjonen sin ett sted, og beste sted er på KG.. 

Anonymkode: 05e95...587

Første svangerskap var laaaangt fordi jeg var så utålmodig, men samtidig føltes det så spesielt og magisk, og formen var fin frem til siste par ukene. Dette svangerskapet har vært mye tøffere!! Gleder meg selvsagt til babyen kommer, men den svære magen og oppmerksomheten rundt graviditeten er langt ifra magisk denne gangen. Føler meg feit, tung og fæl og har gjort det lenge. Er 39 uker nå, og gråter litt av utmattelse av og til. Er så dritt lei! Mannen skjemmer meg bort og lar meg hvile så mye jeg vil, men tilogmed late dager i senga foran tv-serier er dritt. Alt gjør vondt og hater hver eneste dag. Svangerskap nummer 2 er mye verre enn første ja 😭

Anonymkode: b645b...306

[AnonymBruker]

Jepp, det var tungt, heldigvis over nå! 

Men om du har en mann så MÅ han hjelpe til mer, ta med barnet ut så du får sove feks! 

Anonymkode: 657d4...f32

[AnonymBruker]

Jeg kunne fint skrevet det samme, du er ihvertfall ikke alene! 

Mannen min er en flott fyr og gjør nesten alt med førstemann på 2 år og husarbeid, men det gjør jo bare at jeg får dårlig samvittighet og føler meg ennå mer ubrukelig og kjip. Og jeg vil jo være med barnet mitt, kan jo ikke bare melde meg av som mamma fordi jeg er gravid. 

Anonymkode: 8695d...b33

[AnonymBruker]

Jeg har sett litt omvendt på sett og vis, vondt i bekkenet også denne gang men dette svangerskapet er betydelig lettere enn med forrige som nå er 2 år. Kjenner på at helgene er slitsomt, og tålmodigheten min er til tider kort, blir så fort sliten. Gleder meg til å være ferdig men syntes også at tiden går fryktelig fort.. 

Det jeg er lei er det evigvarende bekymringene for barnet i magen, jeg vet at det ikke vil avta på noen år, men det blir litt bedre når jeg får se barnet og har det i armene.. 

Anonymkode: 00160...cdb