Jeg vil gjøre barna mine arveløse

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

De har uansett rett på sin faste del av arven. 

Anonymkode: 6ca1c...e90

Hvis det finnes verdier i boet ja. Derfor bør hun planlegge arv med et testamente. Slik at de får pliktdelsarven sin max. Kanskje hun ikke har rukket å selge hytta, et testamente vil da effektivt begrense hva de får. Hadde jo vært litt morro på testamentlesning når de oppdager at de får 1 mill hver, imens 12 mill gis bort til Røde Kors el.l. 😄

Anonymkode: ed4f5...be9

[youcancallmejune]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Det er ikke barnas skyld at de har blitt født, men siden de ble det, ble det ditt ansvar som mamma å ofre alt for de. Du kan ikke si til et lite barn at "nei, mamma gidder ikke stille opp på dugnaden med mindre du gjengjelder tjenesten for meg senere". 

Man ofrer seg for sin egen del, følelsen av å ha gitt de alt man kan og enda mer. Man skal gjøre dette for å gi de den beste oppveksten som det er mulig å ha. Alle barn fortjener det. 

Når det er sagt, så syns jeg uansett at det er merkelig oppførsel fra barna dine. Man klipper vel gresset for mammaen sin? Og selvsagt kjører man noen til sykehuset! Man stikker innom eller tar en telefon om noen blir syke. Dette er helt vanlig! Så må si jeg også hadde blitt dypt skuffet.

Det er ikke verre enn å ha kommunikasjon med dem. Ring dem og forklar at du er skuffet over deres manglende interesse for deg. Kanskje de har en annen oppfattelse av oppveksten sin enn det du har? Kanskje er det mye som foregår hos dem som de ikke vil plage deg med, men som opptar de mentalt? Spør og grav litt, ikke pek finger, men spør oppriktig om det er noen grunn til at de ikke har lyst til å komme, eller ikke vil stille opp. Ikke nevn arv. Du får ingen svar om du ikke spør. 

Anonymkode: 11e95...c17

What?!? Når de er små, ok, men det er da ingen foreldres plikt å ofre alt for voksne barn som gir null tilbake. 

[AnonymBruker]

Ta opp seniorlån, da tar banken over all eiendommen din. De blir arveløse når du dør som 90-åring.

Anonymkode: d4b7e...9dd

[AnonymBruker]

Mange menn (de fleste) er egoister. Du har egoistiske ektemenn, du har egoistiske sønner. Menn har også generelt lavere empati enn kvinner. Du satte to menn til verden og her er resultatet: klar deg sjøl, gamla, vi er opptatt av å sulle rundt konene våre nå slik at pikken kanskje blir sugd til kveld. Life is pretty sad. 

Anonymkode: 35586...037

[AnonymBruker]

Jeg tenker at dette er typisk mange menn. Kanskje de arvet noen negative sider fra sin fraværende far, som Mangel på Empati og omsorg for andre. Sett dette flere ganger. Sikkert unntak, men jeg tror oftere døtre er en større glede. Trist å si det. I tillegg så har du sikkert vært overinvolvert og invaderende i deres liv siden du ikke hadde noen andre å fokusere på. Så de er oppdratt til å anse seg selv som verdens navle. Like fullt skuffende å erkjenne, men hvorfor vente med konsekvenser til du er død? Du kan jo si nei til å hjelpe de allerede nå så kanskje de ikke tar deg for gitt.

Anonymkode: 9299e...64a

[AnonymBruker]

På generelt grunnlag, uavhengig av hvor mye kontakt man har med barna, mener jeg at verdiene man har ikke skal spares til arv. Unner alle å bruke sine egne penger slik man ønsker, om det er til reise, jobbe mindre, opplevelser, god mat, en dyr hobby eller noe annet spiller ingen rolle.

Og bare så det er sagt, har forhåpentligvis 40-50 år igjen til noen skal arve meg og ikke flust av verdier pr i dag.

Anonymkode: 5314f...2fa

[AnonymBruker]

Dersom du virkelig vil være slem, kan du jo først true med å gjøre dem arveløse (minus pliktarven, selvsagt), dersom de ikke stiller mer opp for deg. Og så lar du dem likevel og uansett kun få pliktdelsarven sin. Vinn-vinn for deg!

Eller du kan ta opp masse lån og leve livet!

Anonymkode: eccf6...2c9

[AnonymBruker]

Jeg har vokst opp med en bestemor som høres veldig ut som deg, for å være helt ærlig. Hun så heller ikke hva hun gjorde "feil".

Sett en strek over ALT som har skjedd før barna dine flyttet hjemmefra - kanskje tilogmed frem til de var ferdig utdannet, dersom det skjedde senere. Frem til dette var de barna dine og de skylder deg INGENTING for at du har gitt dem en god oppvekst. En god oppvekst er noe barn skal forvente, ikke være evig takknemlige for at de fikk.

Så tenker du på hva som har skjedd etter at de ble voksne. Har du tatt initiativ til å tilbringe tid med dem, med dem som familie (med kone og barn), med bare barna? Gått inn for å få et godt forhold til svigerdøtre? 

Ber de kanskje om barnevakt fordi de føler du tar for lite initiativ til å være sammen med barnebarna time?

Er det med å gjøre hverandre tjenester og sende blomster ved sykdom noe som er innarbeidet i familien - noe du gjør når de eller deres partner/barn er syke også - eller er det noe du egentlig forventer uten at det ligger noen tradisjon bak?

 

Anonymkode: f2d3a...650

[Hedy Lamarr]

Hvorfor får ts tyn her, bare for at noen av dere antar ting om henne? Det er snakk om to voksne sønner med partner og barn, som får penger når de ber om det, barnevakt når de ber om det, men ikke engang gidder å komme på middag når moren ber dem. I tillegg stiller de ikke opp for henne når hun er koronasyk eller trenger transport fra sykehuset. Jeg hadde handlet  for naboen og kjørt naboen min om hun var i samme situasjoner, selv om vi bare er «på nikk». Kos deg med pengene dine, ts, de sønnene fortjener ikke mer. 

Endret 23. februar 2021 av Hedy Lamarr

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

De har uansett rett på sin faste del av arven. 

Anonymkode: 6ca1c...e90

Ja, av det som er igjen. Moren har ingen plikt til å spare på det hun har for at sønnene skal få en klekkelig arv. 

Anonymkode: 5eeb9...f33

[AnonymBruker]

Jeg skjønner deg godt, jeg håper du vil bruke mesteparten på deg selv og til organisasjoner, så kan du gi sønnene dine et lite beløp hver heller enn ingenting. Jeg sliter økonomisk så jeg hadde trengt litt økonomisk hjelp. uff fælt å si det men er kvinne 41. Har verken mor eller familie igjen. Alene

Anonymkode: 74884...ac3

[AnonymBruker]

Stusselige greier. Håpløse sønner du har. Men de er nok glad i deg allikevel. Kanskje det kan være ren, skjær tankeløshet? Jeg tror mange ofte kan ta sine foreldre for gitt. Spesielt om man har vokst opp meg foreldre som alltid har stått på pinne for sine barn. Det er lett å fortsatt "bevare" innstillingen om at man fortsatt er barna dine, selv i voksen alder. I noen foreldre/barn-forhold endrer ikke dynamikken seg når man blir voksen. Man tenker fortsatt på sine foreldre som "providers" og tenker ikke tanken på at rollene på et tidspunkt bør snus, og det er på tide at barna yter mer omsorg for sine aldrende foreldre. 

Jeg synes du kan ta deg en skikkelig prat med de, før du konkluderer. For alles skyld. Kan hende du kan få en positiv overraskelse og de endelig "ser lyset". Det er lov å håpe.

Anonymkode: e51b2...6d7

[AnonymBruker]

Er ikke overrasket at det er snakk om sønner. 

Sønner er dårligere på å holde kontakten med foreldrene enn det døtrer er. Jeg ser det overalt i praksis. Finnes selvfølgelig mange unntak. 

Anonymkode: 8a0c2...508

[AnonymBruker]

Jeg er helt sikker på at det ligger mer bak, de aller fleste barn er lojal mot sine foreldre. Du har nok "ofret" deg på et vis for dem, men jeg er som sagt sikker på at barna dine har en annen side av historien. 

Anonymkode: 15705...481

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg er helt sikker på at det ligger mer bak, de aller fleste barn er lojal mot sine foreldre. Du har nok "ofret" deg på et vis for dem, men jeg er som sagt sikker på at barna dine har en annen side av historien. 

Anonymkode: 15705...481

Ja, for egoistiske mennesker finnes jo som kjent ikke på denne kloden.

Anonymkode: e51b2...6d7

[AnonymBruker]

Egoistiske sønner som kun tenker på seg selv. De vil bare få, og få og få. De utnytter deg som barnevakt og "bank". Tenk å ikke gi litt tilbake og hjelpe deg når du er syk engang 😔. TS, bruk opp pengene dine med god samvittighet. 

Anonymkode: af74f...e2e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg er helt sikker på at det ligger mer bak, de aller fleste barn er lojal mot sine foreldre. Du har nok "ofret" deg på et vis for dem, men jeg er som sagt sikker på at barna dine har en annen side av historien. 

Anonymkode: 15705...481

Ha ha, for en naiv innstilling! 

Så hvis en mann er utro, var det nok fordi kona var så kjip, og hvis en unge blir slått av foreldrene er den nok veldig provoserende, og hvis noen blir mobbet er det nok fordi de har gjort x eller y, for den som er slem har nok en annen side av historien å fortelle...

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Jeg skjønner deg godt, jeg håper du vil bruke mesteparten på deg selv og til organisasjoner, så kan du gi sønnene dine et lite beløp hver heller enn ingenting. Jeg sliter økonomisk så jeg hadde trengt litt økonomisk hjelp. uff fælt å si det men er kvinne 41. Har verken mor eller familie igjen. Alene

Anonymkode: 74884...ac3

Hva faen? Tigger du ts om å gi deg penger, eller hva var dette for noe? 

Anonymkode: 6f57c...182

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Egoistiske sønner som kun tenker på seg selv. De vil bare få, og få og få. De utnytter deg som barnevakt og "bank". Tenk å ikke gi litt tilbake og hjelpe deg når du er syk engang 😔. TS, bruk opp pengene dine med god samvittighet. 

Anonymkode: af74f...e2e

Takk det gjør jeg Har både vaskehjelp og annen hjelp I huset. Pleier å gi henne noen lapper ekstra hver gang, i tillegg til det jeg betaler firma. Ellers skal jeg selvsagt begynne å reise når korona er over.  Huset skal selges snart, må bare finne en leilighet jeg liker først. 

 

Anonymkode: 644b5...14d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg tror kanskje ikke det kun er barna dine som er krevende her.  Gå og prat med noen profesjonelle om følelsene dine, vær åpen og gå i deg selv også, istedenfor å kun skylde på barna da det finnes flere sider av en sak. Prat også med barna dine, forklar at du føler deg avvist og spør hva du kan gjøre for at dere får et bedre forhold. Vis også respekt og forståelse for at de nå er voksne og har egen familie.  Det å true med arvekortet er ingen god ide.

Anonymkode: 94427...b97

Jeg truer ikke med arv, dette vet de ingenting om. Jeg har ikke nevnt dette for andre enn min søster.  Det har først etter at testamentet var ordnet.  

Jeg har selvsagt full respekt og forståelse for deres valg og liv, håper de har det samme for meg. Jeg er ikke en mor som ringer og maser, pleier alltid å sende sms eller spørre når det passer at jeg ringer. 

Anonymkode: 644b5...14d

[Kjetil E]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har fått nok av barna mine. Jeg har vært alene siden de var 3 og 6 år gamle. Jeg var helt alene, uten familie eller annen hjelp i nærheten. Faren deres stakk og fikk seg ny familie i utlandet. Jeg stod på alene, jobbet og slet, kjøpte etter en stund stor bolig. I hele mitt liv prioriterte jeg dem, kjæreste og samboer hadde jeg ikke tid til. Jeg var for opptatt med å holde hjulene i gang og gi barna mine det beste. 

De fikk alt det alle andre fikk, til tross for at jeg var alene. De fikk lappen, vi reiste på feirer hver sommer, de fikk begge penger når de flyttet ut for å studere. Jeg sendte alltid litt penger nå og da, de fikk alltid hver gang de spurte om penger. Jeg har hørt av mange i min familie at de er imponert over hvor mye jeg fikk til på egenhånd og hvor mye jeg var tilstede for barna mine. Jeg møtte opp på hver fotballkamp, hvert idrettsstevne. Husker jeg brukte hverdagene på jobb, kveldene på å kjøre barna rundt på fritidsaktiviteter og helgene på dugnad/ stevner. 

Nå er begge i 30 årene, jeg nærmer meg pensjonsalder. Og jeg sitter i dag på en del verdier, bare huset er verdt over 10 millioner, har også stor hytte i ett populært hyttestrøk. Og en del penger på bok. Alt dette vil jo bli deres, når jeg en dag dør. Men jeg ønsker ikke det. 

Grunnen er at jeg er skuffet og lei meg over hva barna mine har blitt og hvor lite de egentlig bryr seg om meg. De tar aldri kontakt, med mindre de trenger barnevakt. Hver gang jeg inviterer dem på middag, så har de ikke tid, dette er konsekvent hver eneste gang. Jeg har enda tilgode å bli invitert til dem, foruten dåp og barnebursdag, dette gjelder også før korona.  De tar kontakt kun for barnevakt, eller om de trenger penger. Jeg stiller opp så mye jeg kan, til tross for at jeg er i full jobb fremdeles. Sånn har det vært siden de etablerte seg. 

Dette har vært en tøff tid for mange, inkludert meg. Jeg fikk korona sommer. Heldigvis slapp jeg billig unna, var frisk og helt fin etter 2 ukers sykdom.  Men denne tiden lærte meg virkelig hvor uviktig jeg er for barna mine, ingen spurte hvordan det gikk. Ingen tilbydde seg å handle for meg. Jeg spurte om en av dem kunne komme å klippe gresset, dette kunne de gjøre uten å være i kontakt med meg. Men nei, ingen hjalp til. 

Jeg fikk tilsendt blomster og kort, både fra jobb og venner, og øvrig familie. Men jeg hørte ingenting fra mine egne to sønner, som jeg har stilt opp så mye for. Dette var vondt.  

På nyåret falt jeg på isen og det endte i brukket ankel og en liten operasjon.  Jeg spurte om noen kunne kjøre meg til og fra sykehuset, igjen ett blankt nei fra begge guttene.  Dette var kroken på døra for meg. 

 

Jeg bestemte meg allerede i sommer at jeg ikke skal la dem arve noe etter meg. Jeg er klar over at dette er i praksis umulig i Norge. Men så lenge jeg lever kan jeg disponere pengene og verdiene mine selv.  Jeg har nå valgt å selge huset, har tenkt å flytte til en lettstelt leilighet og donere en god sum til veldedige formål av overskuddet.  Det samme gjelder hytta, den har jeg også tenkt å selge om noen år. Jeg har tenkt å leve godt, og bruke mye penger, kose meg, jobbe redusert, og gi mye til veldedige formål.  Jeg vil ikke at det skal være noe igjen etter meg. 

Jeg snakket med min søster om dette, og hun sa at jeg er for hard mot barna mine, og at de antagelig har mye å gjøre som småbarnsforeldre.  Personlig synes jeg at det koster lite å sende en blomst, en sms eller invitere på middag. Eller i det minste takke ja til en invitasjon fra meg. 

Hva tenker dere om mitt valg?

Anonymkode: 644b5...14d

Og hvis du i tillegg ikke ønsker de skal få noen ting kan du hvis du kjøper leiligheten (ikke leier) etterhvert ta opp seniorlån på den. Som du enten for utbetalt et stort engagnsbeløp eller et mindre månedlig beløp. Så lenge du blir boende i leiligheten. Du vil ikke betale hverken renter eller avdrag. Men når du enten selger leiligheten eller du dør så er det banken som i praksis tar leiligheten. Ekstra pensjon til deg og ingen ting igjen til barna.