Ønsker å få barnet mitt utredet - men frykter motstand fra mor

[AnonymBruker]

 

Jeg har en datter på 11 år, som har fast bosted hos moren sin. Hun er hos meg annenhver helg og i ferier. De bor et stykke unna, så det er vanskelig for meg å følge opp jenta i hverdagen. Jeg har noe kontakt med lærere og ledere i fritidsaktiviteter hun deltar på. Vi som foreldre har hatt en årelang konflikt, men det har heldigvis bedret seg litt nå. Likevel føler jeg ikke at jeg får de opplysningene fra mor jeg trenger, jeg føler hun holder tilbake viktig informasjon. 

Jenta selv sier hun ikke trives så godt på stedet hvor de bor (de flyttet dit for snart tre år siden), og hun ønsker å bo fast hos meg. Mor derimot, påstår jenta stortrives, og at hun er for ung til å ta den avgjørelsen. Med tanke på det høye konfliktnivået som har vært, har jeg vært forsiktig med å presse gjennom endret bosted, men jeg føler samtidig at jenta må få bli hørt og tatt på alvor. 

Jeg selv har nettopp fått diagnosen ADHD, og jeg ser mange likhetstrekk hos barnet. Hun er usikker, har vanskelig for å få/beholde venner, har hatt angst i perioder og hun har mye uro i seg. Når jeg beskriver dette til mor, sier hun at det ikke er slik hun kjenner barnet. 

I dag fikk jeg vite av barnet selv, at hun har en avtale med læreren om at hun kan gå ut av klasserommet når det blir for vanskelig å sitte stille, og hun har også fått forskjellig "utstyr" hun kan sitte å fikle med i timene, for å prøve å få ut litt energi på det. 

Læreren har sagt at hun har ukentlige samtaler med henne, og prøver så godt hun kan å hjelpe henne med de sosiale vanskene. Mor sier ingenting om dette til meg, men påstår hardnakket at jenta stortrives og at hun gjør det bra på skolen og har mange venner.

Jeg ønsker at jenta skal utredes slik som meg, da jeg som sagt kjenner meg godt igjen i henne, og fordi ADHD er arvelig. 

Hvordan kan jeg gå frem på en måte, slik at mor går med på dette, og ikke setter seg på bakbeina og kanskje holde tilbake enda mer informasjon fra meg? 

I mors verden skal det helst ikke være noe som helst "feil" med hennes barn, så tipper hun vil motarbeide meg på dette.. 

Anonymkode: 262f6...28c

[AnonymBruker]

Jeg regner med skolen drøfter disse vanskene med mor, på tross av at mor sier noe annet til deg. Har skolen koblet på PPT? Det er en mulighet, de vil også kunne vurdere om det er hensiktsmessig med en utredning. Kanskje skolen kunne kalt dere begge inn til et møte for å drøfte din datters utfordringer, og se på mulige løsninger? Skolen har sikkert også gjort seg tanker om mulig utredningsbehov.

Anonymkode: 52506...8ba

[AnonymBruker]

Fra barnet er 12 skal hennes mening vektlegges mtp. bosted. Så fra hun fyller år neste gang så må også mor høre på henne. 

Dersom dere har 50/50 foreldrerett, hvilket jeg regner med at dere har, så har du samme rett på opplysninger fra skolen. Så det at mor ikke sier noe direkte til deg, bør ikke ha noe å si. Du skal stå på kopi på alt som kommer fra skolen.

 

Anonymkode: b4437...327

[Juniper]

Jeg ville vært åpen med læreren om din egen ADHD. Det er jo velkjent at det er arvelig. Om skolen pusher på utredning er det vanskeligere for mor å nekte, særlig om du er på deres side. 

Om mor nekter utredning anbefalt av skolen får du mye bedre kort på hånden i forhold til å flytte jenta til deg. 

[AnonymBruker]

Så bra at skolen følger jenta så godt opp! Har du vært på Foreldresamtaler? Har de ikke tatt opp å koble inn PPT og evt sette i gang utredning? Kanskje PPT allerede er inne?

Jeg har 2 gutter med ADHD, og hadde de ikke fått diagnose og medisiner og så god hjelp på skolen og i barnehagen (Asperger også), så hadde de aldri kommet så langt som de har kommet i dag med vennskap og skole og selvstendighet!

Stå på!! Jenta di har alt å vinne på å få riktig hjelp! Også for selvfølelsen!

Anonymkode: f752e...9a1

[AnonymBruker]

Hva er årsaken til at du ønsker utredning? Ut ifra det du forteller høres det ut som om jenta allerede får tilrettelegging og tilpasning i skolen. Kanskje er ppt involvert allerede, uten at mor forteller åpent om dette til deg? 

Anonymkode: 51a80...78c

[calavi]

Du burde jo få samme informasjon som mor, og eventuelle tiltak som iverksettes på skolen bør jo du også informeres om. Her ville jeg vært tydeligere på at du ønsker samme informasjon som mor får, og at du føler at du ikke er like involvert som det mor er. Er kontaktlærer klar over kommunikasjonsvanskene mellom deg og mor? Du kan jo lufte dine bekymringer til kontaktlærer og høre om de har vurdert kartlegging av din datter. Som flere sier så kan det jo være mor vil være mer positiv til en eventuell utredning hos PPT/BUP om det kommer fra skolen og ikke fra deg.

Endret 23. februar 2021 av calavi

[AnonymBruker]

Enig i at du bør alliere deg medlærer, slik at det er skolen som tar initiativ til utredning, ikke du. Da vil mor forhåpentligvis ikke motarbeide i like stor grad.

Så kan lærer prøve å forklare morat utredning ikke handler om å finne feil på barnet, men å finne ut hvordan best hjelpe henne til god utvikling.

Anonymkode: 272f4...23f

[AnonymBruker]

Jeg flyttet til et nytt sted da jeg var på hennes alder (9-13 år) og hadde mange av de samme symptomene pga. sosial mistrivsel på den nye skolen (mobbing, vanskelig å få nye venner, ensomhet etc.). Endret personlighet. Jeg var ikke så vokal om det på den tiden, sa bare til foreldrene mine at jeg ikke trivdes, men opplevelsene som lå bak var mer traumatiske enn som så og har preget meg negativt videre i livet (langvarige depresjoner, usikkerhet og angst som har rot i denne tiden). Sier ikke at det nødvendigvis er det samme for henne som for meg, men støtter at det kan være verdt å undersøke nærmere. Av erfaring kan det være vanskelig å skille hva som er normale og ikke-greie opplevelser som barn, og derfor ikke være vokal nok. Skulle personlig ønsket at jeg hadde fått profesjonell hjelp til å bearbeide følelsene mine i den alderen, og ikke først som voksen. 

Anonymkode: ca1f3...a0d