Er sjalu på venninne

[AnonymBruker]

Jeg har en venninne jeg møter veldig ofte, på hennes initiativ, og jeg merker jeg blir veldig sliten av det fordi...

Jeg føler vi etter 30 år har vokst fra hverandre.

Hun får alltid til ting jeg ikke klarer.

Vi har helt forskjellig bakgrunn.

Jeg ble psykisk mishandlet hjemme hele oppveksten, hadde aldri følt på kjærlighet før jeg fikk min første kjæreste som 17-åring og ble mobbet på barneskolen og ut VGS. Blir utestengt på arbeidsplassen, jeg er jo ofte for sliten til å bli med på det sosiale og det gjør at jeg havner utenfor. Folk synes jeg er rar, det har de sagt rett ut. Voldtekt. Har PTSD, stor sosial angst, en personlighetsforsryrrelse og spiseforstyrrelse, angst og depresjon. Er delvis ufør, jobber deltid. Går fast på medisiner, både smertestillende og for det psykiske.

Hun var populær, pen og slank. Ressurssterke foreldre som ga henne mye kjærlighet og penger. Som voksen har hun fått mann, barn (hun ble gravid første forsøk begge gangene), hun har lederjobb og et lyst sinn. Hun er enkel og hun ser sjeldent ting fra andre vinkler enn sin egen.

Jeg føler meg rett og slett dritt hver gang jeg har vært med henne... hater meg selv for det. Skulle ønske jeg bare klarte være glad for at hun ikke har det så tungt... Men jeg føler meg altså mest dritt.

Hun er flink til å gni ting inn da, si at hun er glad for at hun er ferdig med barn og at hun ble en ung mor, hun sier jeg er kjedelig, at jeg bestemmer selv om jeg vil ha det kjipt og at jeg bare må tenke positivt. Jeg snakker ikke så mye med henne om hva jeg føler om ting og jeg klager aldri, det hadde hun ikke giddet å høre på uansett... eller hun hadde ikke hatt noe å si til det uansett. Jeg opplever henne oftest som frakoblet.

Men det plager meg da at jeg nærmest må trøste henne for hennes småproblemer. At hun kan bruke mange kvelder på å klage over at ting er forsinket i posten, at hun synes det er så vanskelig å velge farge til alle rommene i huset hennes, osv osv...

Jeg føler liksom at.., hva med meg? Hun vet ikke hva som skjer i mitt liv, hun virker ikke interessert. Hun spør aldri, eller hører hvordan det går med diverse jeg driver med... Hun kan prate en hel kveld om seg selv uten at det virker som hun tenker over det...

Sorry, måtte bare få det ut.

Så ja, både sjalu, såret og egentlig ganske oppgitt. Virker ikke som hun setter pris på det hun har når hun klager så mye på ting andre drømmer om...

Anonymkode: 1420a...5a7

[AnonymBruker]

Huff, dropp henne. Dere er på to ulike nivåer- og da mener jeg det i din favør. 

Anonymkode: 7f9b9...d7e

[kunstnerfluen]

Jeg ville ha kuttet kontakten med henne. Venner skal være der for deg ikke suge energien i fra deg og få deg til å føle at du er lengre nede. Sliter selv med depresjon, angst og har vokst opp i en veldig liten funksjonell familie. Mitt råd til deg er å ikke være for hard mot deg selv, du mestrer det du har energi til å gjøre og det er en seirer i seg selv. Når det kommer til det at folk har sagt du er rar, så ønsker jeg å tilføye at må det være negativt? Folk sier jeg er rar hele tiden men jeg tar det som et kompliment. Har du virkelig lyst å være "Normal" som hun venninnen din? som bare ser seg selv og ikke bryr seg eller forstår hvordan du har det. 

 

[bestelvenn]

Jeg ville bare kuttet hun rett ut, slett eller blokker alle steder og ikke svar. 
Hun er jo ikke en venninne, en venninne/venn skal løfte hverandre opp - uavhengig av forskjeller og livssituasjon. Hun er egosentrisk og bryr seg ikke om ditt vel og ve. Du blir som en skyllebøtte for hun, og det er du fordi du lar deg selv være det.

Så fra og med nå, sett grenser for deg selv - start med å droppe hun totalt. Hvis hun ikke enser å forstå hvor vanskelig livet ditt er og har vært, så har hun helt klart mangel på hjernekapasitet og empati  

[AnonymBruker]

Hun høres jo nesten ut som om hun bruker deg for å føle seg bedre med seg selv? Enten har hun ikke så mange å prate med, eller så er hun usedvanlig tonedøv. Avvis henne de neste gangene hun vil treffes, så dør det til slutt ut. Bruk tiden din på venner eller aktiviteter som gir deg energi. 

Anonymkode: b7d94...fbe

[AnonymBruker]

Sånne folk er slitsomme og de tapper energi. Der du går hjem og føler deg som en dritt etter å ha vært med henne - så føler hun seg derimot i kjempeform, blid og fornøyd. 

Jeg hadde også en sånn venn. Hun mente at jeg bare trengte å skjerpe meg litt så ville de psykiske problemene forsvinne. Hun hadde blitt frisk fra sine psykiske problemer, og "hvis hun klarte det så klarte nok jeg også". Endte sånn som med deg ts, jeg orket ikke nevne disse tingene for henne mer for ble uansett møtt med kritikk og dårlig selvtillit. 

 

Anonymkode: 56764...56e

[AnonymBruker]

Takk for alle svar. ❤

Men sånne som meg får ikke så lett nye venner. Jeg er jo bare søppel for mange.

Folk i dag vil ha vellykkede venner, venner som igjen har mange andre venner, pene venner de kan ta bilde av at de finner på ting med, venner som bare gir de glede og som ikke har så mye bagasje.

Det er sånn jeg føler det hvert fall. Jeg føler også at det er få mennesker jeg føler som skjønner meg og er interessert i meg. Får høre at jeg er god på å lytte og komme med konstruktiv respons. Men det er liksom dit alle mine relasjoner ender opp. Jeg blir hobbypsykolog for folk, men det er ikke det jeg ønsker. Jeg vil også ha det gøy og ikke bare høre på alle problemene til andre. 

Jeg vil ha en venn som bare forstår hvordan det er å ha bagasje, ikke ler av det eller bruker det mot meg og som lar meg... være meg. En som ikke dømmer meg fordi jeg er delvis ufør f.eks. Alle som har fått vite det avfeier det og jeg føler meg som en snylter... Men det er jo fordi jeg ikke viser mine svake sider...

Synes det er skikkelig vanskelig å være i en vennskapsrelasjon jeg. Savner å føle meg likeverdig et annet menneske.

Jeg har samboer, men han forstår heller ikke. Han prøver å være der for meg, men jeg vil jo ikke plage han for mye heller... Han får meg jo hjem gråtende hver gang jeg har vært sosial. Stakkars mann.

Igjen takk for alle svar, må bare få ut disse tankene.

Anonymkode: 1420a...5a7

[AnonymBruker]

Her tenker jeg det er to sider av en sak❤️

Anonymkode: be33f...2d8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Takk for alle svar. ❤

Men sånne som meg får ikke så lett nye venner. Jeg er jo bare søppel for mange.

Folk i dag vil ha vellykkede venner, venner som igjen har mange andre venner, pene venner de kan ta bilde av at de finner på ting med, venner som bare gir de glede og som ikke har så mye bagasje.

...

Anonymkode: 1420a...5a7

Dette jeg har uthevet her tror jeg er noe av problemet. Dette er noe som foregår i ditt hodet, og ikke ute i den virkelige verdenen. Jeg hadde samme tankegang tidligere, og uten at jeg visste det så kom det frem på dårlige måter når jeg prøvde å inngå i nye relasjoner. Jeg måtte endre dette tankesettet for å få varige gode venner. Har du sett litt på om du kanskje har selvutslettende trekk, og om det er noe du kan jobbe med også? ❤️

Anonymkode: b9295...954

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Takk for alle svar. ❤

Men sånne som meg får ikke så lett nye venner. Jeg er jo bare søppel for mange.

Folk i dag vil ha vellykkede venner, venner som igjen har mange andre venner, pene venner de kan ta bilde av at de finner på ting med, venner som bare gir de glede og som ikke har så mye bagasje.

Det er sånn jeg føler det hvert fall. Jeg føler også at det er få mennesker jeg føler som skjønner meg og er interessert i meg. Får høre at jeg er god på å lytte og komme med konstruktiv respons. Men det er liksom dit alle mine relasjoner ender opp. Jeg blir hobbypsykolog for folk, men det er ikke det jeg ønsker. Jeg vil også ha det gøy og ikke bare høre på alle problemene til andre. 

Jeg vil ha en venn som bare forstår hvordan det er å ha bagasje, ikke ler av det eller bruker det mot meg og som lar meg... være meg. En som ikke dømmer meg fordi jeg er delvis ufør f.eks. Alle som har fått vite det avfeier det og jeg føler meg som en snylter... Men det er jo fordi jeg ikke viser mine svake sider...

Synes det er skikkelig vanskelig å være i en vennskapsrelasjon jeg. Savner å føle meg likeverdig et annet menneske.

Jeg har samboer, men han forstår heller ikke. Han prøver å være der for meg, men jeg vil jo ikke plage han for mye heller... Han får meg jo hjem gråtende hver gang jeg har vært sosial. Stakkars mann.

Igjen takk for alle svar, må bare få ut disse tankene.

Anonymkode: 1420a...5a7

Jeg kan bli vennen din. Hvor holder du til?

Anonymkode: 76fc9...c3b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Her tenker jeg det er to sider av en sak❤️

Anonymkode: be33f...2d8

Det er det selvfølgelig alltid. Jeg har også mine ting som er veldig lite sjarmerende. 🙃

Men det er vondt å ha en venn fra 30 år tilbake som man føler man har mistet på en vond måte. Og jeg hater å føle meg så sjalu på henne, for det virker som hun får så mye i fanget av muligheter, og så tør hun å gripe mulighetene også. Tenk å være så fri fra alle tanker og fantasier som holder andre tilbake fra å gjøre det samme.

Men så blir jeg såret når hun, som vet om min historie, sier at man bare må tenke positivt og bare jobbe for det man vil ha så får man det til. Men akkurat nå jobber jeg mot gamle demoner som ødelegger livet mitt her og nå. Jeg går i traumeterapi og har ikke mulighet til å gjøre det jeg har lyst til. Jeg vil gjerne ha en kreativ jobb med menneskelig kontakt, men så går det ikke. Da er det så sårt at hun ser på meg som en lat unnasluntrer. Er sånn jeg tolker det hun sier hvertfall. Mens jeg selv føler jeg jobber beinhardt hver eneste dag bare for å holde hodet over vannet. Men jeg vil så mye mer!

Anonymkode: 1420a...5a7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Dette jeg har uthevet her tror jeg er noe av problemet. Dette er noe som foregår i ditt hodet, og ikke ute i den virkelige verdenen. Jeg hadde samme tankegang tidligere, og uten at jeg visste det så kom det frem på dårlige måter når jeg prøvde å inngå i nye relasjoner. Jeg måtte endre dette tankesettet for å få varige gode venner. Har du sett litt på om du kanskje har selvutslettende trekk, og om det er noe du kan jobbe med også? ❤️

Anonymkode: b9295...954

Ja, psykologen min sier det samme, men jeg tror dessverre at jeg har rett. Jobber for å legge fra meg slike tanker da, men det sitter så hardt i...

Men takk for at du sier det og kommer med din erfaring, det hjelper.

Anonymkode: 1420a...5a7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Jeg kan bli vennen din. Hvor holder du til?

Anonymkode: 76fc9...c3b

🥰 Tusen takk! Men jeg vil helst ikke si hvor jeg kommer fra, selv om jeg anonym, dette er så utrolig flaut.

Anonymkode: 1420a...5a7

[AnonymBruker]

Det er ingen problemer som er så store som ens egne problemer, sies det. 

Selv om hun har minimale problemer i forhold til deg, så kan det ikke være slik at hun mister retten sin til å klage over ting. Jeg har strevd med flere av de samme tingene som deg, men jeg måtte bare bestemme meg for at det ikke skal få lov til å definere meg. 

Så ja, når en venninne klager over at den nye bilen ikke får plass i garasjen før den gamle er solgt, så  blir jeg jo selvsagt litt oppgitt. Men, Jeg forstår jo allikvel at det er et problem for de. 

Man må gi og ta. Og det syns jeg kanskje det høres ut som om dere begge er litt dårlige på. 

Jeg tror du tjener mest på å kutte henne ut. Dere er nok på to litt forskjellige plasser i livet. 

Anonymkode: e2c59...122

[GammelKaktus]

De aller fleste av oss velger oss ikke venner ut ifra om de tar seg godt ut på instagram altså. 😄 

Jeg har venner og bekjente i alle slags sosiale lag fra topp til bunn og selv er jeg vel midt på treet et sted vil jeg tro, alt ettersom.  Det viktigste er jo kjemi, humor og eventuelt interesser men det er heller ikke så viktig. Viktigste er jo at praten går og at man har det kjekt sammen uansett hva man gjør.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Takk for alle svar. ❤

Men sånne som meg får ikke så lett nye venner. Jeg er jo bare søppel for mange.

Folk i dag vil ha vellykkede venner, venner som igjen har mange andre venner, pene venner de kan ta bilde av at de finner på ting med, venner som bare gir de glede og som ikke har så mye bagasje.

Det er sånn jeg føler det hvert fall. Jeg føler også at det er få mennesker jeg føler som skjønner meg og er interessert i meg. Får høre at jeg er god på å lytte og komme med konstruktiv respons. Men det er liksom dit alle mine relasjoner ender opp. Jeg blir hobbypsykolog for folk, men det er ikke det jeg ønsker. Jeg vil også ha det gøy og ikke bare høre på alle problemene til andre. 

Jeg vil ha en venn som bare forstår hvordan det er å ha bagasje, ikke ler av det eller bruker det mot meg og som lar meg... være meg. En som ikke dømmer meg fordi jeg er delvis ufør f.eks. Alle som har fått vite det avfeier det og jeg føler meg som en snylter... Men det er jo fordi jeg ikke viser mine svake sider...

Synes det er skikkelig vanskelig å være i en vennskapsrelasjon jeg. Savner å føle meg likeverdig et annet menneske.

Jeg har samboer, men han forstår heller ikke. Han prøver å være der for meg, men jeg vil jo ikke plage han for mye heller... Han får meg jo hjem gråtende hver gang jeg har vært sosial. Stakkars mann.

Igjen takk for alle svar, må bare få ut disse tankene.

Anonymkode: 1420a...5a7

Mine tre beste venner har blandt annet kompleks ptsd, depresjoner, spiseforstyrrelser og bipolar lidelse, og er de fineste menneskene jeg vet om. 

De er også vellykkede på sine måter, ei er en fantastisk mor, ei gjør det veldig bra på jobben, og ei er så smart at jeg nesten føler ærefrykt av å snakke med henne.

Vi har alle vårt, men felles for mine venner er at de SER meg, de løfter meg, de gir gode råd og lytter, og de hjelper meg å bli en bedre versjon av med selv. 

Det er da virkelig mer verdifullt enn om de ser pene ut på bilder (men vi er ikke folk som lever livet gjennom SoMe heller)..

Anonymkode: 9b5f4...7b1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ja, psykologen min sier det samme, men jeg tror dessverre at jeg har rett. Jobber for å legge fra meg slike tanker da, men det sitter så hardt i...

Men takk for at du sier det og kommer med din erfaring, det hjelper.

Anonymkode: 1420a...5a7

At du tror på din egen teori når dere i behandling har kommet frem til kjernen av problemet sier vel noe om at du ikke er helt klar til å ta ansvar for eget liv. Det er behagelig å tro det du gjør, de fleste har vært innom denne tankegangen hvis de har slitt med psyken. Jeg håper du blir mer klar for å ta imot behandlingen snart for da vil du selv oppleve realiteten, det hjelper dessverre lite å bli fortalt om den hvis man ikke er klar ❤️ Ønsker deg masse lykke til, det går seg til. 

Anonymkode: b9295...954

[AnonymBruker]

Uavhengig av din oppvekst, må du ut av den offermentaliteten. Du indikerer jo her at du ikke har flere venner fordi alle er dømmende og overfladiske. Det er ikke et menneskesyn som de fleste deler.

Anonymkode: 4b7fa...4cd

[Natta1980]

Det kan jo hende at hun ikke liker å spørre deg fordi hun ikke vil plage deg. 

Selv om hun har selvtillitt og fått til ting som du ikke har, er det ikke hennes feil at du er i den situasjonen du er i. 

Det at hun ikke kan identifisere seg med hvordan du har det betyr ikke at man ikke bryr seg. 

Jeg ville ha sett på det som positivt å ha en positiv venninne. Og det å høre litt om andre også i stedet for å bare tenke på seg og sitt. Så lenge hun ikke har gjort deg noe vondt, er det vel ingen grunn til å kutte henne ut. 

Hun kan heller være en ressurs for deg.

Råder deg dessuten til å åpne deg litt opp. Vet hvor tungt det kan være, men det finnes håp og muligheter for å komme seg videre

[AnonymBruker]

Jeg synes det blir feil å droppe en venninne fordi du er sjalu på henne. Dette er jo bare teit og dumt! Du kommer garantert til å savne henne. 
 

Jeg tror hun er der mer for deg enn du sier, for hvis ikke hvorfor gidder du å møte henne. At hun har mer i livet enn deg er slik det er, men du må ikke la det være i veien for vennskapet. 
 

Har selv ei venninne som droppet meg fordi hun var sjalu på livet mitt, og i ettertid har hun prøvd å komme tilbake da hun angrer på at hun kuttet meg ut. Dessverre er det for sent og jeg orker ikke å ta henne imot. Det er veldig frekt å droppe venner bare fordi man er smålig sjalu! 
Vær heller glad på hennes vegne. 

Anonymkode: 26a2e...dbf