Er så lei av å være missfornøyd med meg selv!

[AnonymBruker]

155 cm og 57 kg. Og føler alt ligger på magen. Vil så gjerne ha vekk 7 kg. Gått ned 10 kg til nå. Så merker jo forskjell, men fortsatt misfornøyd. Hva gjør jeg? 

 

Anonymkode: 29b5d...740

[AnonymBruker]

Slutter å være misfornøyd og aksepterer seg selv? Alt dette er selvsagt, men du har ansvar selv for å fikse det, men du tar åpenbart ikke ansvar selv. 

Anonymkode: 678f2...8ab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Slutter å være misfornøyd og aksepterer seg selv? Alt dette er selvsagt, men du har ansvar selv for å fikse det, men du tar åpenbart ikke ansvar selv. 

Anonymkode: 678f2...8ab

Skjønte ikke helt hva du mente med at jeg ikke tar ansvar. Kan du forklare? 

Anonymkode: 29b5d...740

[AnonymBruker]

Hører gjerne flere? 

Anonymkode: 29b5d...740

[AnonymBruker]

Er redd for at det ikke hjelper å gå ned 7 kg for da er det gjerne noe annet jeg ikke liker. 

Anonymkode: 29b5d...740

[AnonymBruker]

Ikke mye respons på denne! 

 

Anonymkode: 29b5d...740

[Natta1980]

Jeg med mine 60 kg overvekt hadde gledelig tatt over dine kilo. 

Slutt å tenk på det. Du er fin som du er.

[AnonymBruker]

Sånn er det bare i perioder.

"Jeg skulle ønske jeg var like tynn som første gang jeg syntes jeg var tjukk" er ett fint sitat, haha.

Jeg slet med spiseforstyrrelser og dårlig selvtilitt nesten hele livet og har jobbet med dette nå i 4-5år.
Endelig har det gitt resultater.
For min del handlet det om å bare slå hardt ned på negativt selvsnakk, slutte med det.
Det høres idiotisk ut, men måtte også begynne gi meg selv positiv tilbakemelding (Vet det høres selvhjelps-bok-aktig)

Litt og litt begynte jeg tro på det, og nå er selvtilitten min helt OK.

Men når jeg står på butikken i kø med en pose ostepop og en dame foran meg er rett fra trening med sprettrumpa si så dør jeg litt

 

Anonymkode: ff2cb...5a1

[AnonymBruker]

Du sier dette nå. Si du går ned de 7 kg. Er du virkelig fornøyd? Er alt det du ikke liker med deg selv fikset? Tror du at du blir en lykkeligere person av det som står på vekta?
 

Jeg unngår for eksempel det meste om kosthold, trening og livsstil (inkl denne tråden) fordi det er så mye trist, kontrollert og nesten oppslukende med dette stedet som trigger meg, men føler jeg bare vil få fram at du har et liv å leve.  Du har vel lest mye her om folk som trener masse og spiser lite fordi de har akkurat samme «problem». Mange når de når den vekta de trodde var bra nok, viser seg ikke å være det, og fortsetter. Eller så lever de på et helt rigid regime som ikke høres ut som de selv de så fornøyd med. 

Jeg vet du ikke er glad, at du vil ned i vekt. Så jeg vil bare si at det er mye bedre og viktigere i lengden å føle seg bra, enn å se ut som det eller det. Så jobb litt med hva som EGENTLIG får deg til å føle deg bra, se på deg selv og lær å akseptere deg og den kroppen du har. Du trenger ikke ELSKE den, men akseptere den, også bevege deg og spise på en måte som fungerer for deg i lengden. Snu tankegangen litt, så kan det kanskje gjøre deg mindre misfornøyd. Lettere sagt enn gjort, men så verdt det. 

Anonymkode: 243de...d5d

[AnonymBruker]

Takk så mye for konstruktive tilbakemeld. Det er vel gjerne det som er problemet at det er ikke de kiloene som er hoved problemet. Jeg er ikke glad i meg selv og finner alltid noe. Og skylder på dette om meg selv at jeg ikke har kjæreste f.eks som jeg ønsker. 

Så burde prøve å snu dette å bli mer glad i meg selv. 

Anonymkode: 29b5d...740

[AnonymBruker]

Det er ikke noe galt med å ville forbedre fysikken sin. Kroppen er en del av deg, så hvorfor ikke jobbe for å få den litt mer som du vil ha den? 

Du spør hva du skal gjøre. Jeg synes du skal ta vare på deg selv, den du er inni og den du er utenpå. Spis sunnere, beveg deg mer. Begynn med et treningsprogram. Hjemmetrening har hjulpet veldig på humøret og selvtilliten min nå under nedstengningen.

Dette er kanskje en upopulær mening, men jeg synes ikke at man kun skal jobbe med selvbildet sitt og glemme at kroppen også trenger kjærlighet. Og man viser ikke kroppen kjærlighet ved å holde den i ro og spise dårlig. 

Det er stuerent å ville ha en finere kropp, og det er også stuerent å innrømme at det er store sjanser for at det som fører til en finere kropp, nemlig sunn mat og bevegelse, også fører til et bedre selvbilde. Det som derimot er livsviktig å tenke på, er at dette selvfølgelig ikke løser alt. Man kan være misfornøyd med seg selv samme hvor fin eller rik eller smart man er.

Aldri innbill deg at du blir lykkelig bare de siste kiloene er borte. Men satan, det kan faktisk gjøre ting betraktelig bedre. Og den sjansen bør man ikke la gå fra seg.

Anonymkode: c0558...828

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det tar litt tid. Både for å bli vant til vekten og også at kroppen strammer seg. Det går seg til så lenge du ikke gir opp. Og legg er sikker på du er mer fornøyd nå enn tidligere. Bra jobba.

Anonymkode: 29f34...43e

[Gjest supernova_87]

Jeg tror absolutt du skulle snu det til å fokusere på hvordan bli mer glad i deg selv. Både kropp og sjel.

Jeg er 125 kg, og sykelig overvektig og jeg er ganske fornøyd med meg selv. Så det er ikke vekta som avgjør. For all del, jeg jobber med å gå ned, dette er sykt og usunt, men jeg er glad i meg selv. Jeg vet at jeg har vært gjennom mye og jeg klandrer meg ikke for ting som kropp og sykdom. 

Hvordan er du f.eks på grensesetting, overfor deg selv og andre? Vet du hva du liker å gjøre og hva du står for? 

Hvis du bruker Instagram, hadde kontoen seerutkchawla en god post om hva som kan gi oss god selvfølelse. Affirmasjoner er vissvass og hjelper mye mindre enn mange mener. 

Dette kan du få til, men det kommer til å kreve målrettet innsats over tid! 

[Diamant20]

Ville startet med styrketrening i stedet, for å stramme opp, og måle fremgang på annet vis. Kanskje du blir mer fornøyd da.