Venninne som vil, vil ikke, vil, vil ikke bli gravid. Jeg er utslitt

[AnonymBruker]

Hun er i et turbulent forhold (vart i 2 år) og ettersom hvordan det går i det forholdet, er også ønsket deres om barn. Det kan være perfekt den ene dagen, til rent helvete den andre. Når forholdet er dårlig forventer hun masse støtte og hun vil snakke han ned, når forholdet går bra ønsker hun mye støtte og blir sur om noen tar opp noe av det dårlige han har gjort mot henne.

 

Her er det som skjer igjen og igjen:

1 «Jeg er gravid!» hun er i ekstase, masse positivitet og lykke og snakke om fine fremtiden med han. 

2 «Jeg vil ikke ha barn»  Han er slem og hun angrer på å være gravid. Hun får det til å forsvinne *

3 «Jeg mistet barnet mitt» Sorg over å ha mistet graviditeten som at det var ufrivillig

4 «Jeg vil bli gravid» og etter 1-2 mnd og alt skjer igjen 

*Hun gjør alt i sin makt for at det skal forsvinne og hun mener hun klarer det hver gang. Hun gjør altså alt stikk motsatt i forhold til hva man burde gjøre for at det skal sitte. 
 

Totalt har dette skjedd 7 ganger i løpet av 2020 og hun prøver nå bli gravid igjen.  Jeg merker jeg begynner slite å tro på alt. Jeg føler meg helt forferdelig for å ha disse tankene, om det hun forteller meg faktisk er sant. Da er jeg jo verdens verste venn.

Men kan man bli gravid så ofte og velge selv å ta det bort ved å gjøre alt i sin makt motsatt av hva det står på nettet av kjerringråd for å få det til å sitte? Etter hun har fått det bort, kommer det en sorg prosess hvor alle må være på tærne for å ikke si noe galt. Hun forventer at alle skal si de riktige tingene, i alle deler av 4 trinns prosessen, igjen og igjen. Er som hun vil ha det bort, men samtidig så mister hun det ufrivillig. Virker som hennes eneste måte for lykke er å bli gravid på nytt. 

Jeg hadde forstått mer om hun hadde sagt «Jeg er så trist for at jeg ikke kunne beholde det denne gangen, jeg trodde virkelig alt skulle fungere nå. Jeg hadde virkelig troen!» men hun sier ikke slikt. Alle prosessene går usnakket over til neste, og om man konfronterer henne får man bare hissige kommentarer tilbake, som stammer tilbake til hvilke type venn jeg er. 

Hva kan jeg si? Kan ikke akkurat si noe når hun ringer og er glad over gravididet. Føler jeg heller ikke kan si noe når hun er knust og vil fjerne det. Eller under sorgen etter å ha mistet barnet, som varer til neste gang hun er gravid. Og hun er veldig på at vi skal kalle det barnet, selv om graviditetene bare varer i 1 uke.

Og hva om at det ikke sitter er reelt, og det er det som er problemet, at det er medisinsk. Men jeg klarer ikke heller ta dette helt seriøst, da hun bevist har gjort alt i sin makt for at det ikke skal sitte. Men like vell skal ha sorgen og trøsten som at hun har gjort alt riktig for at det skal sitte. Om man kommenterer at hun kanskje skal gjøre ting annerledes neste gang (altså følge kjerringrådene) så blir hun illsint og kjører på hvor dårlig venn jeg er som ikke støtter henne og er der for hun.

Hjelper heller ikke at hun og min mann har begynt å krangle heller, de begge mener hverandre driver med psykisk terror mot meg 

Jeg er så sliten av alt

K39

 

 

Anonymkode: c6f9a...198

[AnonymBruker]

Én ting først:

Uklart hva du mener med at hun får det til å "forsvinne"? Tar hun abort flere ganger i året? Eller lever hun på en måte som du mener gjør at barnet aborteres? Alkohol osv.? Det er ikke så mye man selv kan gjøre for å fremprovosere aborter (med mindre vi snakker strikkepinner), så om hun mister støtt og stadig er det kanskje et medisinsk problem, ikke noe venninnen din gjør. 

Anonymkode: 41911...e46

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Én ting først:

Uklart hva du mener med at hun får det til å "forsvinne"? Tar hun abort flere ganger i året? Eller lever hun på en måte som du mener gjør at barnet aborteres? Alkohol osv.? Det er ikke så mye man selv kan gjøre for å fremprovosere aborter (med mindre vi snakker strikkepinner), så om hun mister støtt og stadig er det kanskje et medisinsk problem, ikke noe venninnen din gjør. 

Anonymkode: 41911...e46

Hun velger å leve på en måte som gjør at kroppen selv aborterer, som ja f eks alkohol + mange andre usunne ting. Hun nekter dra til lege  for da tar de blodprøver og da finner legen ut ting som hun ikke vil at legen skal vite (andre ting enn alkohol)

TS

Anonymkode: c6f9a...198

[AnonymBruker]

Kaos vennine. Finn deg noen andre hun høres trashy ut.

Anonymkode: ea655...51f

[AnonymBruker]

Hun er ikke i stand til å sette et barn til verden, hvis hun misbruker alkohol slik at hun aborterer.

Det høres også ut som om hun lever i et kaotisk forhold.

Dama har jo psykiske problemer/rusproblemer

Anonymkode: 24f29...402

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Hun er i et turbulent forhold (vart i 2 år) og ettersom hvordan det går i det forholdet, er også ønsket deres om barn. Det kan være perfekt den ene dagen, til rent helvete den andre. Når forholdet er dårlig forventer hun masse støtte og hun vil snakke han ned, når forholdet går bra ønsker hun mye støtte og blir sur om noen tar opp noe av det dårlige han har gjort mot henne.

 

Her er det som skjer igjen og igjen:

1 «Jeg er gravid!» hun er i ekstase, masse positivitet og lykke og snakke om fine fremtiden med han. 

2 «Jeg vil ikke ha barn»  Han er slem og hun angrer på å være gravid. Hun får det til å forsvinne *

3 «Jeg mistet barnet mitt» Sorg over å ha mistet graviditeten som at det var ufrivillig

4 «Jeg vil bli gravid» og etter 1-2 mnd og alt skjer igjen 

*Hun gjør alt i sin makt for at det skal forsvinne og hun mener hun klarer det hver gang. Hun gjør altså alt stikk motsatt i forhold til hva man burde gjøre for at det skal sitte. 
 

Totalt har dette skjedd 7 ganger i løpet av 2020 og hun prøver nå bli gravid igjen.  Jeg merker jeg begynner slite å tro på alt. Jeg føler meg helt forferdelig for å ha disse tankene, om det hun forteller meg faktisk er sant. Da er jeg jo verdens verste venn.

Men kan man bli gravid så ofte og velge selv å ta det bort ved å gjøre alt i sin makt motsatt av hva det står på nettet av kjerringråd for å få det til å sitte? Etter hun har fått det bort, kommer det en sorg prosess hvor alle må være på tærne for å ikke si noe galt. Hun forventer at alle skal si de riktige tingene, i alle deler av 4 trinns prosessen, igjen og igjen. Er som hun vil ha det bort, men samtidig så mister hun det ufrivillig. Virker som hennes eneste måte for lykke er å bli gravid på nytt. 

Jeg hadde forstått mer om hun hadde sagt «Jeg er så trist for at jeg ikke kunne beholde det denne gangen, jeg trodde virkelig alt skulle fungere nå. Jeg hadde virkelig troen!» men hun sier ikke slikt. Alle prosessene går usnakket over til neste, og om man konfronterer henne får man bare hissige kommentarer tilbake, som stammer tilbake til hvilke type venn jeg er. 

Hva kan jeg si? Kan ikke akkurat si noe når hun ringer og er glad over gravididet. Føler jeg heller ikke kan si noe når hun er knust og vil fjerne det. Eller under sorgen etter å ha mistet barnet, som varer til neste gang hun er gravid. Og hun er veldig på at vi skal kalle det barnet, selv om graviditetene bare varer i 1 uke.

Og hva om at det ikke sitter er reelt, og det er det som er problemet, at det er medisinsk. Men jeg klarer ikke heller ta dette helt seriøst, da hun bevist har gjort alt i sin makt for at det ikke skal sitte. Men like vell skal ha sorgen og trøsten som at hun har gjort alt riktig for at det skal sitte. Om man kommenterer at hun kanskje skal gjøre ting annerledes neste gang (altså følge kjerringrådene) så blir hun illsint og kjører på hvor dårlig venn jeg er som ikke støtter henne og er der for hun.

Hjelper heller ikke at hun og min mann har begynt å krangle heller, de begge mener hverandre driver med psykisk terror mot meg 

Jeg er så sliten av alt

K39

 

 

Anonymkode: c6f9a...198

Hvor gammel er denne venninna di og mannen hennes? Har de barn fra før?

Anonymkode: b93bc...dfc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hvor gammel er denne venninna di og mannen hennes? Har de barn fra før?

Anonymkode: b93bc...dfc

De er like gamle som meg, 39 år. Han har en datter fra før av i barnehagen, men har ikke noe samvær eller kontakt med det barnet... 

TS

Anonymkode: c6f9a...198

[AnonymBruker]

En kan ikke provosere fram en spontanabort.

Anonymkode: 489d5...056

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

En kan ikke provosere fram en spontanabort.

Anonymkode: 489d5...056

Takk for svar, er dette jeg også har hørt

TS

Anonymkode: c6f9a...198

[Capybara]

Skaff deg nye venner.

[AnonymBruker]

Det er noe som ikke stemmer, det har du helt rett i. Men en får ikke innvilget abort så tidlig som i uke 5, så det kan jo være at hun spontanborterer og ikke tar provosert abort. Mulig hun tror selv at det er noe hun gjør for å få det til å skje, men dette er altså ikke mulig.
Jeg hadde nok tatt avstand, for så mye drama og turbulens ville jeg ikke ha blitt dratt inn i.

Anonymkode: 489d5...056

[AnonymBruker]

Blir hun gravid og dette kaoset fortsetter utover i svangerskapet, så må du kanskje vurdere å ta en tlf til barnevernet.

Anonymkode: 24f29...402

[AnonymBruker]

Jeg synes hun høres veldig ustabil ut. Sikker på hun ikke lyger om at hun er gravid hele tiden for å få oppmerksomhet? 
 

Hvis ikke er det helt utrolig at noen kan få seg til å drikke/røyke/snuse ihjel barnet sitt for så å sette seg i offerrollen etterpå. Det er så langt forbi min fatteevne som det går an å komme. Ville satt henne kraftig på plass eller kuttet henne ut.

Anonymkode: 8c8df...eaa

[AnonymBruker]

Heter hun noe på t? 

Anonymkode: db770...4f1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hun velger å leve på en måte som gjør at kroppen selv aborterer, som ja f eks alkohol + mange andre usunne ting. Hun nekter dra til lege  for da tar de blodprøver og da finner legen ut ting som hun ikke vil at legen skal vite (andre ting enn alkohol)

TS

Anonymkode: c6f9a...198

Det tror jeg faktisk ikke på for det er ikke så lett å få fjernet ett foster, her skurrer det en eller annen plass

Anonymkode: b0181...a8c

[AnonymBruker]

Tre alternativer: 

1: Hun lyver om å være gravid og alt det andre

2: Hun er gravid og tar medisinsk abort

3: Hun er gravid og sliter med habituell abort, men vil ikke innrømme/innse det. 

Uansett, dette dramaet hadde jeg ikke orket. Jeg hadde nå heller ikke vært venn med noen som brukte narkotika. 

Anonymkode: 64674...e3c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Tre alternativer: 

1: Hun lyver om å være gravid og alt det andre

2: Hun er gravid og tar medisinsk abort

3: Hun er gravid og sliter med habituell abort, men vil ikke innrømme/innse det. 

Uansett, dette dramaet hadde jeg ikke orket. Jeg hadde nå heller ikke vært venn med noen som brukte narkotika. 

Anonymkode: 64674...e3c

Fordi hun klarer ikke fremprovosere abort med livsstilen sin, de prøvde virkelig hardt på det før abortens tid uten å få det til, kun strikkepinner som funker. Og da tok man fort livet av mora i samme slengen. 

Anonymkode: 64674...e3c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Heter hun noe på t? 

Anonymkode: db770...4f1

Hva som det er T, betyr ikke at det er din T!

 

Hva er egentlig denne greia`???

Som jeg ofte ser??

 

 

Aslå Norge er ikke så lite`?

 

Og det er mange som hetet Tone, Thomas and so on!

Anonymkode: 4fa9f...6b1

[AnonymBruker]

Folk som er narkomane og bor på gata bærer frem barn,så det skal ekstremt mye til (nærmest umulig), å ha en livsstil som fremprovosere spontanabort, med unntak av vold mot mage e.l.

Anonymkode: 0c6c0...dbf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Blir hun gravid og dette kaoset fortsetter utover i svangerskapet, så må du kanskje vurdere å ta en tlf til barnevernet.

Anonymkode: 24f29...402

Hun burde jo heller oppmuntret venninna si til å snakke med en psykolog. 

Anonymkode: b93bc...dfc