Trenger råd. En dysfunksjonell bror

[AnonymBruker]

Jeg har hatt ei konflikt med broren min. Jeg er så knust såret og sint at jeg får ikke sove fordi jeg er sint. 
Oppveksten vår har vært så som så, han banket oss søstrene, og han har ikke en celle i kroppen som føler for å beskytte lille søstrene sine. Da jeg var 14 og han 21 så banket han meg opp, hadde kloremerke i ansiktet og det var slag. Dette fordi jeg tok med ei venninne hjem som han ikke likte, han kastet henne på dør og banket meg. 
i voksen alder går han fortsatt i den rollen at han er nedlatende og spydig. 
mer vi i familieselskap føler jeg meg ukomfortabel, tør nesten ikke si noe, da han kan hogge til. 
i går kveld ringte han å skjelte meg ut og kalte meg stygge ting. Jeg kollapset på badegulvet og gråt og skalv ukontrollert. 
mannen min har fått NOK!! Det var nummeret før han satt seg i bilen og kjørte til min bror. Men han gjorde det ikke. Han var altfor sint til å kunne snakke med han. 
Jeg føler han har gjort så mye sårt at jeg vil ikke ha han i livet mitt mere. Mamma er knust og blir dårlig av det. Det er alltid jeg som er vanskelig og lager styr. 
alltid jeg som må rydde opp, mens han gotter seg med at det er jeg som kommer krypende for familiens skyld. Men nå har jeg fått nok. Helsa mi blir dårlig ved å ha han i livet mitt 

hva gjør jeg? Noen som har opplevd samme? 
kutter jeg han ut blir mamma i sorg resten av livet 

 

Anonymkode: 764b5...dd6

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

hva gjør jeg? Noen som har opplevd samme? 
kutter jeg han ut blir mamma i sorg resten av livet 

Da får hun bli knust. Hun unnlot å beskytte deg som barn. Og nå som voksen må du beskytte deg selv. 

Ha så lite kontakt som mulig med han? 

Anonymkode: 74ab1...433

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Da får hun bli knust. Hun unnlot å beskytte deg som barn. Og nå som voksen må du beskytte deg selv. 

Ha så lite kontakt som mulig med han? 

Anonymkode: 74ab1...433

Vi er voksne nå, og mamma er snart 70.. redd hun skal klappe sammen pga uvennskapelige mellom meg og bror. 
han eier ikke kommunikasjons ferdigheter, og snakker han er det roping og kalling. Så lyver han og nekter på det han sier. Han lyver til og med om SMS’ene han sender.. hvor dum kan man bli? Det som er skrevet står jo der, svart på hvitt. Lyge seg vekk fra det? 
 

er mest redd for mamma. Hun kastet opp og ble dårlig pga krangelen mellom meg og bror i går 

Anonymkode: 764b5...dd6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Jeg har hatt ei konflikt med broren min. Jeg er så knust såret og sint at jeg får ikke sove fordi jeg er sint. 
Oppveksten vår har vært så som så, han banket oss søstrene, og han har ikke en celle i kroppen som føler for å beskytte lille søstrene sine. Da jeg var 14 og han 21 så banket han meg opp, hadde kloremerke i ansiktet og det var slag. Dette fordi jeg tok med ei venninne hjem som han ikke likte, han kastet henne på dør og banket meg. 
i voksen alder går han fortsatt i den rollen at han er nedlatende og spydig. 
mer vi i familieselskap føler jeg meg ukomfortabel, tør nesten ikke si noe, da han kan hogge til. 
i går kveld ringte han å skjelte meg ut og kalte meg stygge ting. Jeg kollapset på badegulvet og gråt og skalv ukontrollert. 
mannen min har fått NOK!! Det var nummeret før han satt seg i bilen og kjørte til min bror. Men han gjorde det ikke. Han var altfor sint til å kunne snakke med han. 
Jeg føler han har gjort så mye sårt at jeg vil ikke ha han i livet mitt mere. Mamma er knust og blir dårlig av det. Det er alltid jeg som er vanskelig og lager styr. 
alltid jeg som må rydde opp, mens han gotter seg med at det er jeg som kommer krypende for familiens skyld. Men nå har jeg fått nok. Helsa mi blir dårlig ved å ha han i livet mitt 

hva gjør jeg? Noen som har opplevd samme? 
kutter jeg han ut blir mamma i sorg resten av livet 

 

Anonymkode: 764b5...dd6

Bare kutt ham ut. Jeg har en liknende bror, han var jævlig helt til jeg begynte å ignorere ham og ikke la ham få mer makt over meg. 

At moren din ble knust, det får hun bare leve med. 
 

Anonymkode: d5d13...0d2

[AnonymBruker]

Min bror var akkurat likens, har ikke snakket med han på over 2 år. Å for å si det sånn, det var den beste avgjørelsen jeg har tatt. Fikk sjelero, sluttet å stresse og bite negler. Ja det er traurig til jul og slikt, for jeg feirer ikke med familien min hvis han er der, men det kan jeg leve med. Har lite forståelse fra foreldrene mine, de ber meg hele tiden om å gjenopprette kontakt, og de prøver å få meg til å få dårlig samvittighet. Men når de heller ikke kan støtte meg opp når broren min tar løs, så får det være. 

Så kutt kontakt, bare fordi dere deler blod og foreldre så trenger dere ikke være i familie. For familien er den man selv velger. 

Anonymkode: 394bf...f4a

[AnonymBruker]

Her må du bryte med broren din, du kommer til å få det . Så trist at foreldrene dine ikke beskyttet deg mot dette i oppveksten, du har blitt sviktet av de som skulle beskytte deg. Kanskje moren din har gjort så godt hun kunne, du behøver uansett ikke bekymre deg over at hun blir knust, det beskriver du at hun allerede er. Kanskje det til om med blir roligere når dere ikke har kontakt, ingen diskusjoner. Trekk deg rolig og stille tilbake, uten å konfronterer mer...

Anonymkode: 0cdb8...dad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Min bror var akkurat likens, har ikke snakket med han på over 2 år. Å for å si det sånn, det var den beste avgjørelsen jeg har tatt. Fikk sjelero, sluttet å stresse og bite negler. Ja det er traurig til jul og slikt, for jeg feirer ikke med familien min hvis han er der, men det kan jeg leve med. Har lite forståelse fra foreldrene mine, de ber meg hele tiden om å gjenopprette kontakt, og de prøver å få meg til å få dårlig samvittighet. Men når de heller ikke kan støtte meg opp når broren min tar løs, så får det være. 

Så kutt kontakt, bare fordi dere deler blod og foreldre så trenger dere ikke være i familie. For familien er den man selv velger. 

Anonymkode: 394bf...f4a

Ååh.. det er nettopp det. Du skal ha ansvaret for å gjenopprette kontakten mellom dere.. men hvilket ansvar har din bror? En som har vært kjip mot deg? Det er han som skal rette opp i alt dette, ikke du. Typisk foreldre å spille på samvittigheten 

Anonymkode: 764b5...dd6

[AnonymBruker]

Jeg har faktisk ALDRI snakket med storesøsteren min helt siden foreldrene våre døde for veldig mange år siden. 

Definitivt den aller beste beslutningen jeg har tatt i hele livet...             

Anonymkode: 75e98...a6b

[AnonymBruker]

Broren min var også ganske slem mot meg da vi vokste opp. Erting, fysisk vold, roping, latterliggjøring med mer. Viser seg at han har en diagnose som til en viss grad kan forklare oppførselen. Har minimalt med kontakt i dag. Han har aldri villet meg noe godt, selv om han har masse venner, kone og barn. 
Jeg har ikke kuttet kontakt. Bare holder meg unna, rett og slett. 

Anonymkode: 6601e...c80

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Jeg har faktisk ALDRI snakket med storesøsteren min helt siden foreldrene våre døde for veldig mange år siden. 

Definitivt den aller beste beslutningen jeg har tatt i hele livet...             

Anonymkode: 75e98...a6b

Hva skjedde mellom dere? Savner du å ha en søster? Var det leit? 

Anonymkode: 764b5...dd6

[Gjest Fnuggolina]

Han er jo ikke bare dysfunksjonell, men voldsutøver.

Hvor var moren din oppi dette? Hun høres ikke helt oppegående ut hun heller.

Dra på besøk alene til din mor, inviter henne hjem til deg - nekt kontakt med din bror og samtaler rundt dette. 

Din mor bør unne seg såpass. 

[AnonymBruker]

Så moren din inntar offerrollen og spiller på din bekymring for hennes helse, når sønnen hennes er urimelig? Tror vi kan konkludere med hvordan han ble som han ble.

Kutt han ut og ikke la moren din manipulere deg vekk fra den avgjørelsen. Hver gang hun lykkes med det, gjør hun det litt lettere for han neste gang han tilter. Nå må du stå på ditt og la disse menneskene vokse opp.

Anonymkode: 67f65...61c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg har hatt ei konflikt med broren min. Jeg er så knust såret og sint at jeg får ikke sove fordi jeg er sint. 
Oppveksten vår har vært så som så, han banket oss søstrene, og han har ikke en celle i kroppen som føler for å beskytte lille søstrene sine. Da jeg var 14 og han 21 så banket han meg opp, hadde kloremerke i ansiktet og det var slag. Dette fordi jeg tok med ei venninne hjem som han ikke likte, han kastet henne på dør og banket meg. 
i voksen alder går han fortsatt i den rollen at han er nedlatende og spydig. 
mer vi i familieselskap føler jeg meg ukomfortabel, tør nesten ikke si noe, da han kan hogge til. 
i går kveld ringte han å skjelte meg ut og kalte meg stygge ting. Jeg kollapset på badegulvet og gråt og skalv ukontrollert. 
mannen min har fått NOK!! Det var nummeret før han satt seg i bilen og kjørte til min bror. Men han gjorde det ikke. Han var altfor sint til å kunne snakke med han. 
Jeg føler han har gjort så mye sårt at jeg vil ikke ha han i livet mitt mere. Mamma er knust og blir dårlig av det. Det er alltid jeg som er vanskelig og lager styr. 
alltid jeg som må rydde opp, mens han gotter seg med at det er jeg som kommer krypende for familiens skyld. Men nå har jeg fått nok. Helsa mi blir dårlig ved å ha han i livet mitt 

hva gjør jeg? Noen som har opplevd samme? 
kutter jeg han ut blir mamma i sorg resten av livet 

 

Anonymkode: 764b5...dd6

Snakk med han og kutt han ut om han ikke gjør noe med det.MEN kan garantere deg at han syns det er gøy pga måten han er på.Litt narssist? Drit i hva din mor mener.Dette er ditt valg.Du skal ikke leve sånn som dette her.Hva med barna dine eller når.du får barn. Skal du utsette de for han? ALDRI! SETT NED FOTEN DIN OG SI ST NOK ER NOK! Ja det er tungt og kutte familie.Men fortell din mor at om hun blander seg og det blir mye mas og styr er det over med hun og.Så kanskje hyn gir seg!

Anonymkode: 29fe4...8c9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Snakk med han og kutt han ut om han ikke gjør noe med det.MEN kan garantere deg at han syns det er gøy pga måten han er på.Litt narssist? Drit i hva din mor mener.Dette er ditt valg.Du skal ikke leve sånn som dette her.Hva med barna dine eller når.du får barn. Skal du utsette de for han? ALDRI! SETT NED FOTEN DIN OG SI ST NOK ER NOK! Ja det er tungt og kutte familie.Men fortell din mor at om hun blander seg og det blir mye mas og styr er det over med hun og.Så kanskje hyn gir seg!

Anonymkode: 29fe4...8c9

Ja jeg vet hvordan det er på en måte.Og har en mor som forsvarer han uansett hva han gjør. Stakkars broren... Nei han gjør ting på fanenskap! Men vilje! Og lærer aldri! Jeg satt ned foten.Og hver gang hun nevner at hun ønsker seg at vi var venner.Det er alt hun ønsker bla bla. Og jeg sier mitt.Til slutt stoppet hun.Skjønte at jeg mente det.

Anonymkode: 29fe4...8c9

[AnonymBruker]

Si til din mor at denne gang er det bror sin tur til å reparere og glatte over, du gjør ikke det mer når det er du som blir utsatt for dritt av ham. Så hun får rette klagene sine til riktig person.

Hold deg unna, han blir neppe bedre.

Anonymkode: 62165...632

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Jeg har hatt ei konflikt med broren min. Jeg er så knust såret og sint at jeg får ikke sove fordi jeg er sint. 
Oppveksten vår har vært så som så, han banket oss søstrene, og han har ikke en celle i kroppen som føler for å beskytte lille søstrene sine. Da jeg var 14 og han 21 så banket han meg opp, hadde kloremerke i ansiktet og det var slag. Dette fordi jeg tok med ei venninne hjem som han ikke likte, han kastet henne på dør og banket meg. 
i voksen alder går han fortsatt i den rollen at han er nedlatende og spydig. 
mer vi i familieselskap føler jeg meg ukomfortabel, tør nesten ikke si noe, da han kan hogge til. 
i går kveld ringte han å skjelte meg ut og kalte meg stygge ting. Jeg kollapset på badegulvet og gråt og skalv ukontrollert. 
mannen min har fått NOK!! Det var nummeret før han satt seg i bilen og kjørte til min bror. Men han gjorde det ikke. Han var altfor sint til å kunne snakke med han. 
Jeg føler han har gjort så mye sårt at jeg vil ikke ha han i livet mitt mere. Mamma er knust og blir dårlig av det. Det er alltid jeg som er vanskelig og lager styr. 
alltid jeg som må rydde opp, mens han gotter seg med at det er jeg som kommer krypende for familiens skyld. Men nå har jeg fått nok. Helsa mi blir dårlig ved å ha han i livet mitt 

hva gjør jeg? Noen som har opplevd samme? 
kutter jeg han ut blir mamma i sorg resten av livet 

 

Anonymkode: 764b5...dd6

Neste gang han ringer for å kjefte på deg sier du sint og med høy stemme IKKE PRAT SÅNN TIL MEG! JEG PRATER IKKE MED DEG FØR DU KAN OPPFØRE DEG! også legger du på. 

Om du må møte han med familien, og han glefser til deg om du prater skal du bli bestemt og sint OG SI "HVORFOR OPPFØRER DU DEG SÅNN! LIKER DU IKKE AT JEG PRATER? 

Anonymkode: 1edb1...e5f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Broren min var også ganske slem mot meg da vi vokste opp. Erting, fysisk vold, roping, latterliggjøring med mer. Viser seg at han har en diagnose som til en viss grad kan forklare oppførselen. Har minimalt med kontakt i dag. Han har aldri villet meg noe godt, selv om han har masse venner, kone og barn. 
Jeg har ikke kuttet kontakt. Bare holder meg unna, rett og slett. 

Anonymkode: 6601e...c80

Sånn har jeg det også. Han utnytter meg for å passe barna hans, men han bryr seg ikke om jeg er opptatt eller ikke kan. Ifølge han har jeg ikke noe liv to det er ikke så farlig med meg. 

Anonymkode: 1edb1...e5f

[AnonymBruker]

Enten må du kutte han ut, eller så må du begynne å sette grenser og stå opp for deg selv. Du er en voksen dame. Hvorfor skal du godta det pisset hans? Hvis han ringer for å skjelle deg ut, sier du rolig at dette gidder du ikke å høre på, og så legger du på.

Du må stå opp for deg, for din bror oppfører seg som en dritt og din mor er en del av dette destruktive mønsteret. 

Apropos din mor, som snart er 70, hva hvis hun lever til hun er 90 eller 100? Skal du fortsette å bli hundset av din bror for at hun skal slippe dårlig samvittighet for at hun ikke beskyttet deg som barn? Nei! 

 

Lykke til.

Anonymkode: 2464e...175

[AnonymBruker]

Utrolig trist at du er og blir behandlet sånn Ts. Men som voksen hår du et ansvar å sette deg selv først og kutte giftige bånd. Du selvfølgelig et offer her, men du er blitt voksen. Kutt ut denne broren og lev livet ditt. Du velger selv om du vil ha det vondt eller begynne å gå videre med livet. 

Anonymkode: f9052...6c2

[Drizzt]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Vi er voksne nå, og mamma er snart 70.. redd hun skal klappe sammen pga uvennskapelige mellom meg og bror. 
han eier ikke kommunikasjons ferdigheter, og snakker han er det roping og kalling. Så lyver han og nekter på det han sier. Han lyver til og med om SMS’ene han sender.. hvor dum kan man bli? Det som er skrevet står jo der, svart på hvitt. Lyge seg vekk fra det? 
 

er mest redd for mamma. Hun kastet opp og ble dårlig pga krangelen mellom meg og bror i går 

Anonymkode: 764b5...dd6

Det er på tide at du slutter å bry deg om andre familiemedlemmer og bare om deg selv og din egen helse. Litt egoisme er sunt! 

Kutt ham helt fra livet ditt. Hvis han ikke lar deg være i fred, anmeld ham i politiet for trakassering, trusler, hva det måtte være. Dette har pågått siden barndommen, du har lidd nok.

Du trenger ikke krangle med ham - det trengs 2 for en krangel. Du legger på tlf hvis det er han som ringer eller tar ikke telefonen i det hele tatt.