Velge å være singel pga barna

[AnonymBruker]

Er det noen her som har tatt et bevisst valg om å forbli singel pga barna?

Selvsagt finner man familier som får det til å fungere, men risikoen for at det ikke fungerer er stor. Jeg har dårlig erfaring fra min egen barndom, hverken jeg eller mine foreldre fikk det bedre i jakten på en ny partner. Når man leser tråder her på kg så kan man jo bli skremt...

Anonymkode: b0106...12b

[AnonymBruker]

jeg synes det er veldig trist å la være å gi barna farfar og farmor. Om du tenker på inseminering.

Anonymkode: 07a26...3eb

[AnonymBruker]

Jeg velger være singel. Har tre barn med to forskjellige, men det har skjært seg så grundig begge gangene at jeg ikke tørr mer!

Anonymkode: 4f6f1...1b6

[AnonymBruker]

Jeg har gjort det samme. Mye heller et fritt og rolig liv med barnet.

Anonymkode: d3a58...915

[GammelKaktus]

Jeg har valgt å være singel og har ingen planer om å bo med en kjæreste igjen. Men det er jo like mye for min egen del som for barnet mitt. Har ikke lyst på noe forhold og har egentlig ikke tid til det heller slik ting er nå. Og jeg er heller ikke interessert i å dra noen inn i livet vårt som muligens forsvinner like fort. 

Men så har man jo disse som gnåler om "den rette", har flere venner som har møtt den såkalte "rette" etter samlivsbrudd og der har det funket bra med mine, dine og våre. Så har man jo og de det ikke funker for men de har en tendens til å prøve igjen og igjen og igjen... Uansett så vet man jo aldri men for meg så er det iallfall uaktuelt å noen gang bo sammen med en mann igjen, det gidder jeg ikke.

[AnonymBruker]

Jeg trodde jeg kom til å ende opp alene. Var singel i 3 år og falt egentlig til ro med det. 
Alenemor til en gutt. 
Plutselig på gjenforening med klassen så falt jeg pladask for en gammel klassekamerat. Vi var litt småkjærester på ungdomsskolen. Det var bare riktig. Vi ble gift og fikk et barn til. Han hadde 1 datter fra tidligere. Planlegger en til med tiden. 
Jeg hadde igrunn lovet meg selv å kun være alene med sønnen min. Klarte ikke å stole på mannfolk siden jeg har brent meg såpass mange ganger, men det føltes helt riktig ut når jeg møtte mannen min. 
Jeg tvilte mange ganger, men så åpnet jeg meg til han og han var veldig forståelsesfull. Tok oss god tid. Ble kjent med ungene til hverandre og alt passet så bra. Foreldrene våre kommer så godt overens og det var utrolig kjekt. Broren min og mannen har samme hobby så de har blitt bestekompiser. 
 

Når det føles riktig så er det riktig 😊

Anonymkode: 878b9...920

[AnonymBruker]

Jeg skulle ønske at min mor venta med å få seg mann etter at min far dro. 

Siden mamma har hatt en blanding av uflaks og dårlig smak i menn, og lite kritisk tankegang, så var oppveksten min særdeles ustabil. Mesteparten er jo hennes valg, men satt på spissen, så skifta hu kjæreste oftere enn folk flest skifter undertøy 😔 Vi har ikke så god kontakt idag, men jeg vet at hun holder på som det fremdeles. Tror hun er redd for å være alene.

Uansett, det var alltid et salig kaos med flytting, mye flytting, mine og dine barn, ste"fedre" som ga faen, eller var altfor interesserte, og som gikk over grenser et barn ikke skal behøve forholde seg til. Lista er lang. 

Sier selvfølgelig ikke at dette er noe i nærheten av hvordan du er ts, og min mening er sterkt farget av mine opplevelser, men jeg tror at å sette nye forhold på vent, eller ta ting veldig veldig sakte, er godt både for foreldre og barn. 

Anonymkode: 54966...2ab

[AnonymBruker]

Etter 2 tunge, ustabile forhold der jeg var "smart nok" til å få barn med begge to... Så nei.. 

Ikke før barna er eldre evt. Sånn, ute av redet kanskje. 

Anonymkode: a87d0...573

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg trodde jeg kom til å ende opp alene. Var singel i 3 år og falt egentlig til ro med det. 
Alenemor til en gutt. 
Plutselig på gjenforening med klassen så falt jeg pladask for en gammel klassekamerat. Vi var litt småkjærester på ungdomsskolen. Det var bare riktig. Vi ble gift og fikk et barn til. Han hadde 1 datter fra tidligere. Planlegger en til med tiden. 
Jeg hadde igrunn lovet meg selv å kun være alene med sønnen min. Klarte ikke å stole på mannfolk siden jeg har brent meg såpass mange ganger, men det føltes helt riktig ut når jeg møtte mannen min. 
Jeg tvilte mange ganger, men så åpnet jeg meg til han og han var veldig forståelsesfull. Tok oss god tid. Ble kjent med ungene til hverandre og alt passet så bra. Foreldrene våre kommer så godt overens og det var utrolig kjekt. Broren min og mannen har samme hobby så de har blitt bestekompiser. 
 

Når det føles riktig så er det riktig 😊

Anonymkode: 878b9...920

Gratulerer, du klarte 3 år alene 👏

Anonymkode: ce6a0...5c2

[AnonymBruker]

Ja, det gjorde jeg. 10 år singel og avvist flere i løpet av den tiden. Ikke angret et sekund.

Anonymkode: 0e5d0...2ad

[AnonymBruker]

Jeg tror jeg hadde valgt det hvis jeg hadde blitt singel. Eller ikke mer enn kjærester. Hadde ikke vært aktuelt å flytte sammen ihvertfall ikke før barna hadde flyttet ut. 

Anonymkode: e6d07...e08

[AnonymBruker]

Kommer vel litt an på. Hvis det er 50/50 fordeling, og mye flytting rundt for barna. 

Jeg har imidlertid sett eksempler på at det ikke er den beste løsningen. Spesielt der mor har aleneomsorg og har en gutt. En (god) farsfigur kan være veldig viktig.

Anonymkode: 95efe...a67

[AnonymBruker]

Jeg vet om flere som har valgt å være single med tanke på barna. Mine foreldre er gift, men jeg husker at jeg ikke var spesielt sjalu på venninner som stadig måtte forholde seg til nye steforeldre, flytting, brudd osv

Anonymkode: df951...a7c

[TinaChristina]

Jeg har to barn på 12 og 8 år. Har nettopp gjort det slutt med han jeg ble sammen med etter bruddet med deres far. Total krasj med han og barna, egentlig total krasj med meg og. Kan godt hende jeg har en kjæreste eller noe etterhvert, men ønsker ikke å involvere barna noe særlig. Et evt samboerskap (som jeg ikke tror jeg ønsker mer da jeg trives alene) må vente til barna er flyttet ut. Jeg synes barna fortjener alt av meg så lenge de bor under mitt tak. Det er ikke deres feil at man ikke har fungert i forhold og de kan få slippe.

[Gulløredobb]

Har valgt å være singel ja, i den forstand at jeg leter ikke etter noen, men utelukker det ikke om den rette plutselig skulle dukke opp. Men da skal det virkelig være helklaff, og det blir ikke snakk om å være samboere før ungene er ute av redet uansett. 

[AnonymBruker]

Jeg har valgt særboerforhold. Vært sammen med min kjære i 7 år, men bor hver for oss. 
Mine barn er 12 og 14 og bor 80% hos meg. Hand barn har nylig flyttet ut, men vi skal ikke bli samboere før mine frivillig er ute av rede. 
Han er hos oss i helger og jeg hos han når barna er hos din far.

Dette passe oss veldig bra. Barna mine og hans har en god relasjon med «steforelderen» og dette er en perfekt løsning for oss.

Anonymkode: 72a63...7cf

[AnonymBruker]

Jeg har vært singel i 2,5 år etter et langt forhold og ekteskap, 18 år. Min eksmann var utro og giftet seg på nytt. Det ene barnet vårt har hatt det veldig vanskelig pga skilsmissen og ny partner som  flyttet inn for tidlig. Så det holder for en stund. Jeg sier ikke at det aldri vil skje men ikke nå. 

Anonymkode: 603ac...6be

[AnonymBruker]

Siste taler her. Mener både jeg og min kjæreste fortjener en annen voksen å dele livet med, men vi velger å leve slik at det ikke går utover barna. 
Jeg trenger å ha noen andre enn barna og et eget liv. Har også hobbyer som er bare mine. 

Anonymkode: 72a63...7cf

[AnonymBruker]

Jeg har vært alene med 3 etter at jeg gikk fra faren deres da yngste var 1.5. Det er nå 10 år siden, og jeg har vært alene alle disse årene. Faren til barna sliter psykisk, og har knapt hatt samvær. Jeg har brukt all tid og energi på å skape et trygt og harmonisk hjem for barna, og på jobb, hus og etter hvert følge opp barnas skolearbeid og fritidsaktiviteter. Mannfolk har jeg knapt skjenket en tanke, og jeg forstår ikke hvordan mange orker å kaste seg inn i nye forhold med en gang, gjerne med mine/dine/våre og ekser både her og der. Jeg vet jo ikke hva som skjer når barna en gang er voksne, men jeg leter ikke aktivt etter ny mann. Det som skjer, det skjer😉

Anonymkode: 3d7a7...dda

[AnonymBruker]

Nei. Jeg bor alene med 2 så barn og har kjæreste. Han er en fantastisk støtte. Men vi velger å være særboere pga barna. 

Anonymkode: 5a0a2...e37