Er drømmen å bo landlig eller sentralt? Og hva ble det til i ditt tilfelle?

[catman]

For ti år siden flyttet vi ut på landet. Vi gjorde et bevisst valg som ga oss hus, garasje, nøst, skog, fjord og fjell for en slikk og ingenting. Huset på 200 kvm ble nesten finansiert ved salg av en leilighet på 30 kvm. Vi stortrives, men det er selvsagt også ulemper: Den ustanselige bilkjøringen og kostnadene ved det. Mindre sosial kontakt - mesteparten av vennene våre bor i byen, 40 minutter unna, og vi har ikke blitt bestiser med noen her, egentlig. Livet i byen med sine korte avstander, god mat, og lettvint hverdag frister innimellom. Samtidig vil vi ikke gi avkall på alt det fine vi har bygd opp her. Vi elsker å kunne gå til høyfjellet fra hagen vår. Vi fisker, bader i og bruker fjorden rett foran huset gjennom hele året. Det er fantastisk stille, og vi sover med åpent vindu og nyter flotte solnedganger stadig vekk. Ved fra egen skog er super trim og gir oss masse glede. Barna har gode venner og liker å bo i det fri. Det er rom for mange plasskrevende hobbyer her, og slik fortsetter listen.

Den spenningen mellom motsetningene blir vi nok aldri helt kvitt. Men jeg lurer på hvordan dere har valgt, om dere har fått til det dere har drømt om, med tanke på hvor dere bor hen. Er det noen som har klart å falle helt til ro med hvor dere bor?

[AnonymBruker]

Bør veldig landlig og veldig øde og veldig billig. Trives supergodt.

Har alle muligheter til reising, pluss at alt jeg trenger av natur er rett utenfor døren. Et bybesøk er hyggelig, men etter 3-5 dager lengter jeg til roen igjen.

Anonymkode: b7199...a54

[pingeling]

Valget falt på midt i mellom, og kunne egentlig ikke tenke meg noe annet.  Har alt man trenger i umiddelbar nærhet som restauranter, kulturbegivenheter, skole, barnehager, trening og natur.   God plass.  Bruker lite bil i hverdagen.  

Godt utbygd kollektivsystem som gjør at det er kort vei til byen og enda mer utvalg om man i blant ønsker seg større konserter, festivaler eller en Michelin restaurant. 

[AnonymBruker]

Jeg bor vel mest "midt i byen" men likevel "midt i mellom". Bor helt i utkanten av småby på østlandet.

10 minutter å tusle inn til kjøpesenter/puber/kafe/kino/teater, rask togtur inn til Oslo, grevling og rådyr i hagen, 5 minutter å gå til skiløype, naboer som hilser og slår av en prat... 

 

Har bodd landlig, på småbruk, og det skal jeg aldri gjøre igjen 😲 veldog idyllisk ja, men herregud så mye arbeid!

Anonymkode: 9f7a8...de7

[Aragorn ll Elessar]

Jeg bor nå ca 6km fra sentrum av byen jeg bor i. Jeg kunne godt tenkt meg å bo litt nærmere sentrum. Ikke midt i sentrum men 2-3 km fra sentrum.

Jeg har bodd i ei bygd i litt over et år, det gikk greit men var veldig tungvint siden jeg har ikke bil. Og man kan fint greie seg uten bil i en by, i ei lita bygd så må man nesten ha bil. I hvert fall synes jeg det.

Så det perfekte for meg ville vært og bodd 2-3 km utenfor sentrum.

Endret 22. februar 2021 av Aragorn ll Elessar

[AnonymBruker]

En mellomting. Så nå bor vi rett utforbi Oslo med skisporene rett ved inngangsdøra og badestrand 10 min kjøring unna. Lett å pendle til Oslo for jobb er det også. Flotte oppvekstvilkår for barn her og massevis av fritidstilbud. Lett for barna å bli kjent med andre barn innad i forskjellige kretser.

Er selv fra ei lita bygd hvor livet var veldig isolert. Uansett hva jeg drev med som barn var det vanskelig å utvikle nettverket og få utfordret sosiale antenner. Dvs på skolen; de samme barna, på fotballtrening; de samme barna, på korpsøvelse; atter en gang de samme bygdebarna. Aldri nye bekjentskap.

For noen er sikkert dette flott, men jeg og mitt søsken syntes ikke dette var nor særlig. Jeg har derfor valgt annerledes slik at mine barn får flere vennskap å «spille» på når de skal finne sin plass.

Anonymkode: 68d20...2b4

[AnonymBruker]

Jeg hadde elsket å bo på landet. Men jeg er for glad i familien min til å kunne gjøre det. Jeg må ha dem i nærheten, og de bor midt i byen. Så nå bor jeg i et rekkehus midt i byen, men misunner et vennepar som bor ved sjøen i en annen kommune. Men de har sin familie der, så da er det lettere for dem.

Anonymkode: 87136...d1f

[AnonymBruker]

Åh, jeg er så i stuss på hva vi skal gjøre.

Nå bor vi i sentrum av en by utenfor oslo og jeg har fått meg kontorplass her i gåavstand fra der jeg bor. Men jeg "må" inn til oslo 2 ganger i uken (når det ikke er korona), og kan gå til togstasjonen herfra.

Men skoleveien for barna (vi har to) er ikke trygg herfra, og er 1,5 km motsatt retning, slik at vi får et logistikkproblem her vi bor. I tillegg mangler vi et par soverom så vi ønsker å oppgradere.

I tillegg vet jeg ikke om det beste er for barna å bo så inntil en by med trafikk, trangt mellom hus og ja, lite kontakt med naturen. Og akkurat her vi bor nå er det lite småbarnsfamilier. Vi har bydd på et par hus her, men det blir for dyrt synes jeg, får for lite for pengene..

Samtidig så ved å flytte 4-6 km utenfor byen (som er det vi vurderer), at jeg nesten blir pendler igjen og hverdagen virker stress igjen. Og det blir mye bilkjøring, der vi i dag stort sett går. 

 

 

 

Anonymkode: 74f68...f54

[Ylvali]

Jeg liker å bo midt i mellom landlig og sentralt og det gjør jeg også.🙂

[AnonymBruker]

Her bor jeg vel 3 kilometer unna sentrum av en by. Her er det en kort tur til fjell og sjø. Men det er mye trafikk her. Og angående trygg skolevei, så er det også et problem på mindre plasser.

Her er det gangavstand til skole, butikk og sentrum med kino/ resturanter osv.

Her er det perfekt for oss, jeg har ikke hatt et ønske om å bo midt i sentrum.

Anonymkode: 97c0d...578

[AnonymBruker]

Bodde sentralt i by i 10 år. Drømte om landet. Flyttet til landet og angrer ikke en dag.

30 år gammelt hus på 180m2, garasje, parkeringsplass, båthus, båtplass, strandlinje og enorm hage og vi betalte en sum som hadde gitt meg en leilighet på kanskje 40-50 m2 i byen

Anonymkode: 7ae1f...c5c

[AnonymBruker]

Elsker byen. 10 minutter til jobb. Restauranter og butikker rett rundt hjørnet. Ingen hage eller oppkjørsel, eller vedlikehold. 

Men om jeg ikke hadde vært heldig og kommet meg inn på boligmarkedet tidlig, slik at vi kan bo stort, med garasje, med uteplass, gjesterom, kontor, og alt, så ville jeg nok valgt midt i mellom. Plass er også viktig for meg. 

Anonymkode: 23cb5...f2f

[AnonymBruker]

Jeg bor midt i Oslo sentrum, og jeg er urban av meg så det var også drømmen.

Et minus akkurat her er trafikkert vei rett utenfor soveromsvinduet. I neste leilighet så blir det med soverom mot bakgård eller park.

Ellers er det bare fordeler her slik jeg ser det. Jeg får veldig klaustrofobisk følelse av sånne svære tomter på bygda med langt til neste nabo. Dere snakker om plass, men for min del så ser jeg bare isolasjon.  Jeg har også gangavstand til alt, det er en deilig frihetsfølelse. Å måtte kjøre eller ta kollektivtrafikk med begrenset kapasitet som det gjerne er på bygda er for meg et fengsel. Jeg har vokst opp på en øy uten broforbindelse, så kanskje det kommer derfra - rakk du ikke båten, så var du stuck der ute på Alcatraz.

Når det er sagt, så tror jeg kanskje jeg havner et sted midt i mellom når jeg blir eldre. Trenger gangavstand til pub, apotek, kino eller litt liv, men så skal jeg klare å bruke bil eller kollektivt til jobb o.l.

Men jeg er mye ute på konserter og kulturarranegmenter og har et stort sosialt nettverk i Oslo, sånn at det hadde blitt dyrt å bo langt utenfor når jeg måtte reist inn hele tiden.

Jeg liker også at jeg har tjent 3 millioner på verdistigning på å bo i Oslo noen år. Ikke at det er det viktigste, men bolig er på en måte pensjonssparingen min. 

Anonymkode: 489fe...0ca

[Daria]

Jeg er bybarn, oppvokst i Oslo og elsker å bo midt i sentrum med kort vei til alt - både butikker og kulturliv, fjorden og grønne lunger. Jeg har prøvd både livet på landet og småbytilværelsen, og har aldri vært så lykkelig som den dagen jeg flyttet hjem til Oslo igjen... 

Jeg er enslig uten barn og trenger ikke så mye plass - to-roms bygårdsleilighet med balkong passer meg mye bedre enn hus og hage, og uten bil veier nærhet og gangavstand tungt. Jeg ser og hører mer til naboene mine her enn da jeg bodde i enebolig på bygda, men i motsetning til på bygda er det ingen som bryr seg i utrengsmål om det de hører og ser... 

[AnonymBruker]

Ikke midt i byen, men innenfor bygrensen i Oslo. Hadde aldri trivdes i en liten bygd.

Anonymkode: 5246f...d85

[AnonymBruker]

Bor på bygda 15min kjøring til småby, 50min til storby. Synes det er supert. Blir nok litt kjøring når barna blir større da. Men det er verdt det for oss. 

Anonymkode: ff52c...bb8

[AnonymBruker]

Flytta på bygda. Elsker at det er helt stille om natta, søvnkvaliteten her er god,  men hater ensomheten og tomheten her. Folk er ikke åpne for nye folk, og man blir sett skrått på. Jeg takler heller ikke rednecks-folk, noe det er masse av her... 

Savner byen, butikker, bedre utvalg, galleriene, museumene, Litteraturhuset, skøytebanen, kinoen, spisestedene, cafeene, at folk er mer siviliserte og mer intelligente. Ønsker oss tilbake til byen, er lei av å kjøre en halvtime for å komme til bare en matbutikk, lei av å høre de andre foreldrene kun snakke om alkohol, og å aldri bli invitert på en kopp kaffe engang. Men, jeg har ikke råd til de høye leieprisene i byene, da må jeg finne en som kan dele utgiftene...

Anonymkode: 8ecc3...8e8

[AnonymBruker]

Har flyttet like langt vekk fra byen som dere. Vi fikk stor hage, stor terrasse, garasje, fire soverom, loftstue. Og dette til prisen av en midt på treet - 3-roms i byen. 

Det er deilig å ikke ha folk for tett på seg. Vi er ikke så glad i masse besøk hele tiden. Og med 40min reisevei for de fleste så kommer ingen i tide og utide. Det eneste som er litt dumt er at noen tenker at det er de som velger å flytte som er "vanskelig" og at det derfor er vi som bør reise til byen igjen for å treffes. Men de fleste er heldigvis ikke slik. To av soverommene er blitt til gjesterom og familie og venner vet at de kan overnatte. Vi prøver at det blir på rundgang og vi er som regel behjelpelig med å hente og forsøke å ordne skyss hjem igjen også. Selskap tilpasses også etter når bussene går, så ingen kan si at det er "stress" å ta turen 40min unna. 

Jeg synes det er flest fordeler å bo litt landlig. Jeg føler det er en blanding mellom hus og hytte. Det vil være god plass for barn og egne rom. Det er mye billigere så vi kan bruke sparepengene på andre ting som f.eks oppgradering. Vi legger også av til drivstoff, bompenger og taxiturer (for det vet vi blir litt oftere med mindre busstilbud). Jeg tror vi hadde brukt mye mer penger hver måned på boliglån og annet ved å bo i byen. Det er jo også nærhet til alt og da er det lett å bruke mer penger. 

Nå vet jeg ikke hvor du bor, eller hvordan "befolkningen" er der. Finnes det kurs eller arrangementer hvor man kan treffe andre? Kanskje en tur-gruppe? Hvis du har hund så er det er en fint måte å bli kjent på. Du kan også opprette en gruppe selv? Garasjesalg kan kanskje være noe? Det finnes sikkert noen grupper på facebook for de som bor i området. Kanskje du/dere kan søke etter f.eks et eller flere vennepar som vil treffes for å bli kjent?

Anonymkode: 2b347...009

[AnonymBruker]

Flyttet fra land til by og har aldri angret et sekund. Lett å finne jobb med min utdannelse, gangavstand til sentrum, nesten uendelig fritidstilbud, mulighet for frivillig arbeid, kort vei å kjøre til det meste, korte avstander til fjell og sjø og bor i et rolig og stille strøk, i enden av en blindvei. Kunne ikke hatt det bedre. Sats rundt et hvert hjørne og alltid noe sosialt å finne på, samtidig som jeg kan trekke for gardinene og «gå i hi» hvis jeg vil det.

Ingen som «plutselig stikker innom» uten avtale, ingen tvangssosialisering med naboene, jeg kan velge venner helt ut fra hvem jeg liker, ikke begrenset av antall/utvalg. Elsker det. 

Anonymkode: 5a42c...958

[SPOCA]

Midt i mellom, derfor bor jeg i Oslo hvor jeg har tilgang til alt.  Bor 5 minutters gange fra marka, samtidig som sentrum er en kort t-banetur unna. Det beste er at jeg ikke er avhengig av bil, og har kort avstand til det aller meste.