Skal man tvinge barn til å besøke besteforeldre?

[AnonymBruker]

Har 3 barn som alle nå er i tenårene. Jeg har alltid hatt et greit forhold til svigerforeldrene mine, selv om vi selvfølgelig har hatt våre uenigheter.

Nå er ungene så store, og snart voksne egentlig. At jeg syns det blir feil å tvinge de til å bli med på besøk til svigerforeldrene mine.

Bursdager, og andre spesielle dager er en ting - men andre uformelle besøk så syns jeg de må bestemme selv.

Når vi begynte å etablere oss og fikk barn, var de veldig tidlig ute å sa at de var "ferdig med å oppdra barn". Nå som de var blitt pensjonister, så ønsket de å endelig slappe av etter et langt arbeidsliv, og endelig nyte alt det de hadde jobbet så hardt for. De kunne selvfølgelig stille som barnevakt, men helst kun dersom det var "helt krise". 

Greit nok det tenkte jeg - vi hadde ikke alt verdens behov for barnevakt.

Og jeg har heldigvis verdens beste mamma som har stillt opp til de grader, ikke pga vi har krevt noe, men fordi hun har hatt et genuint ønske om å ta del i barnabarnene sine liv.

Så kort fortalt så har svigerforeldrene mine egentlig vist lite og ingenting interesse for ungene opp igjen barndommen deres.

I familiemiddager så har det vært en holdning fra dem "at barn skal ses, ikke høres", og vært generelt lite interesse om å lære de å kjenne rett og slett. 

Det har jo nå ført til at ungene mine og svigerforeldrene kjenner jo ikke hverandre, og har en ganske "kjølig" relasjon.

Nå er jo svigerforeldre mine blitt gamle, og det virker ofte som de er misunnelige på forholdet min mor har til ungene mine. 

Guttene mine er ofte innom mormor på middag, stikker innom i helgene for å hjelper henne med praktiske ting og tang hun ikke orker og ellers bare prater og koser seg i lag.

 

Samme med datteren min, som ofte er innom frivillig bare for å prate med mormor eller dra på kafe sammen (før covid) ++ 

Men nå har jo svigerforeldrene mine begynt å klage og sukke over at det er SÅ FÆLT at barnebarna aldri har tid til å stikke innom en tur til de.

Mannen og jeg er veldig uenige her.Han syns jo ungene bør og skal være med - de er trossalt besteforeldrene, og de kan bli lei seg og fornærmet.

Mens jeg tenker- man får vel tilbake det man selv har lagt i relasjonen til barnebarna?

Nå har de prioritert å være store deler av året enten i Spania og på hytta i 15 år. Og når de har vært hjemme, så har de vært travelt opptatt med venner, vinkvelder, trening, golf ++

Altså, jeg er der at ALLE relasjoner må jo pleies for å overleve.

Man kan ikke forvente å være fraværende i 10-15 år, og når man så plutselig er gammel og ensom - da har man lyst å ha barnebarn på besøk! Og da hadde det vært greit med barnebarn som kommer innom å hjelper med hagearbeid ++ 

Hva slags erfaringer har dere som har hatt en liknende situasjon?

 

 

Anonymkode: 9b70f...a82

[Glød]

Har ikke erfaring med lik situasjon, men jeg er enig med deg når de har oppført seg slik fram til nå. 

Jeg skjønner godt at tenåringene ikke har noe forhold til dem, og dermed ikke noen spesiell grunn til å omgås dem til hverdags. 

[AnonymBruker]

Enig med deg. Vi har helt samme situasjon med mine foreldre. De insisterte aldri noe tid i barna da de var små, og selvsagt har de en  svak relasjon. Mine svigerforeldre har brukt masse tid med barna, og da har de en god relasjon. Man høster som man sår, jeg ville ikke tvunget dem😊

Anonymkode: 78b8e...6b0

[AnonymBruker]

ja tving de i bilen! de skal til bestemor!

Anonymkode: a5f01...902

[AnonymBruker]

Jeg er fullstendig enig med deg. Dette bør du absolutt ta opp med svigerforeldrene dine direkte, og forklare at du ikke kan påtvinge barna en relasjon til dem som faktisk ikke finnes. Det har også vært de voksnes ansvar (altså dine svigerforeldres) å danne en relasjon til barna. Barna har ikke noe ansvar her, og dere har prøvd i form av besøk osv. 

Barn skal både ses og høres, og skjer ikke det, så ses og høres heller ikke besteforeldrene. Det er naturlig, og de har selv ansvar for å rette opp i dette om de ønsker mer kontakt. De må da besøke barna, ikke barna dem.

Anonymkode: 2a775...730

[AnonymBruker]

Vet du, dette har de lagt opp til selv - og bør også få klar beskjed om.  Jeg ser det veldig godt hos mine besteforeldre - det barnebarnet som var "yndlingsbarnebarnet"  i oppveksten (vi er flere som er omtrent jevnaldrende) har større ønske om å være sammen med dem enn de som besteforeldrene våre ikke brukte like mye tid på.

Det er vel noe som heter at man høster som man sår...

Anonymkode: 5f273...3d5

[Pappi]

Jeg tenker de ikke alltid trenger å være med, hvor ofte besøker dere dem?

Men synes dere bør oppfordre dem til å bli med, det er tross alt besteforeldre og når de går bort er det for sent. Tor ikke barna kommer til å angre på dette senere i livet.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Enig med deg. Vi har helt samme situasjon med mine foreldre. De insisterte aldri noe tid i barna da de var små, og selvsagt har de en  svak relasjon. Mine svigerforeldre har brukt masse tid med barna, og da har de en god relasjon. Man høster som man sår, jeg ville ikke tvunget dem😊

Anonymkode: 78b8e...6b0

Litt godt å høre at det ikke bare vi som har det slik.

Men det blir jo fort slik at man "høster det man sår" - kan ikke bare forvente alle godene, uten å ha lagt ned noe arbeid.

Og jeg forstår ungene mine godt. De er travelt opptatt med skole, venner, kjærester osv.. Hvorfor skal de måtte bruke av sin tid på to gamle mennesker, som de egentlig ikke kjenner - og som aldri har brydd seg spesielt om de? 

Anonymkode: 9b70f...a82

[WhiteSwan]

Nei

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg er fullstendig enig med deg. Dette bør du absolutt ta opp med svigerforeldrene dine direkte, og forklare at du ikke kan påtvinge barna en relasjon til dem som faktisk ikke finnes. Det har også vært de voksnes ansvar (altså dine svigerforeldres) å danne en relasjon til barna. Barna har ikke noe ansvar her, og dere har prøvd i form av besøk osv. 

Barn skal både ses og høres, og skjer ikke det, så ses og høres heller ikke besteforeldrene. Det er naturlig, og de har selv ansvar for å rette opp i dette om de ønsker mer kontakt. De må da besøke barna, ikke barna dem.

Anonymkode: 2a775...730

Er helt enig med deg. Har også prøvd å hinte frem på hvorfor ungene ikke vil komme på besøk, men er ikke alltid like lett.

De syns så fryktelig synd på seg selv, som er så ensomme og ikke har barnebarn som vil komme på besøk.

Men føltes samtidig brutalt å måtte si det så tydelig at dere vært dårlige besteforeldre, derfor gidder ikke ungene å komme på besøk til dere. 

Ts

Anonymkode: 9b70f...a82

[AnonymBruker]

Pappi skrev (2 timer siden):

Jeg tenker de ikke alltid trenger å være med, hvor ofte besøker dere dem?

Men synes dere bør oppfordre dem til å bli med, det er tross alt besteforeldre og når de går bort er det for sent. Tor ikke barna kommer til å angre på dette senere i livet.

Jeg og mannen er vel innom de ca hver 14 dag. De inviterer gjerne på kaffe og kake, eller de trenger hjelp med et eller annet.

Det er disse uformelle besøkene jeg føler de må få slippe, mens mannen min syns de bør bli med oftere.

Fordi de så ofte er på besøk hos min mor - så burde de også besøke han sine foreldre oftere.

Forskjellen er jo at besøk hos mormor gjør de frivillig, og begge parter har glede av det.

Bursdager/ høytider og liknende er ungene inneforstått med at vi alle blir med.

Anonymkode: 9b70f...a82

[Juniper]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Er helt enig med deg. Har også prøvd å hinte frem på hvorfor ungene ikke vil komme på besøk, men er ikke alltid like lett.

De syns så fryktelig synd på seg selv, som er så ensomme og ikke har barnebarn som vil komme på besøk.

Men føltes samtidig brutalt å måtte si det så tydelig at dere vært dårlige besteforeldre, derfor gidder ikke ungene å komme på besøk til dere. 

Ts

Anonymkode: 9b70f...a82

Nå kjenner jeg jo ingen av de involverte. Men tror faktisk det ryddigste kan være å si at: «Husker dere tilbake til da ungene var mindre? Da var dere alltid så opptatte. Syden, hytta, vinkvelder og leve livet. Dere sa rett ut at dere ikke ville være barnevakt om det ikke var krise. Så vi respekterte det. Min mor derimot forgudet ungene, var der for de, passet de og tok de med på ting. Og så lurer dere på hvorfor barnebarna velger vekk dere i dag? Det sier seg jo selv! De har ikke noe bånd til dere, ikke som de har til mormor. Dit drar de fordi de vil. Hit må de tvinges! Og det går utelukkende på hva dere har lagt inn i relasjonen!»

Da får man i hvert fall problemet på bordet, og de gamle får sjansen til å ta ansvaret for egen oppførsel. 

[Furstina]

Relation är mer än mängd tid man spenderar tillsammans.

Våra barn har en besteförälder i närheten, de andra bor både 50 och 100 mil bort. 
De som bor långt bort träffar vi mer intensivt när vi väl träffas en, kanske två gånger om året. Det har kanske inte varit så mycket lek och bus men samtal och frågor. De har visat ett intresse för barnbarnen. pga avstånd har det inte heller blivit naturligt att varken min man, jag eller baren är hos dem ofta.

Besteföräldern som är nära, ställer gärna upp men har inte haft så mycket tid. Det är mycket annat som ska hinnas med. Det har dock varit lite barnvaktande, och barnen tycker om sin besteförälder och är glad när hon ringer. VI är dock aldrig där, kanske en middag om året utöver födelsedagsfirande. Det är inte naturligt att besöka - en konsekvens av lite kontakt i vardagen. 

Barnen följer ofta med, men vill inte stanna så länge. 

Jag tycker man inte kan förvänta sig så mycket mer givet hur kontakten är i vardagen

[AnonymBruker]

Jeg synes hver 14 dag er for ofte. De "obligatoriske" bursdagene osv 2-3 ganger i året er innafor å "tvinge" dem med på.

Anonymkode: c56ac...ff8

[AnonymBruker]

Jeg tenker at du har rett her. Jeg er voksen, men har selv et par besteforeldre som har levd som dine svigerforeldre, og når de ble for slitne til å leve det livet så forventet de at alle barnebarna skulle komme løpende for å sosialisere og hjelpe. Og du har jo helt rett i at barna dine ikke kjenner de. Jeg synes det er kjenpekleint å omgås mine besteforeldre, de er jo som fremmede å regne. Og jeg har jo også andre relasjoner som jeg ønsker å ivareta og prioritere, så jeg har ikke noe særlig tid til å bli kjent med de på nytt. 

Jeg har fått høre mer enn en gang at jeg kommer til å angre den dagen de dør, men det får bare være. 

Anonymkode: 210b8...040

[AnonymBruker]

men disse besteforeldrene har vel i veldig stor grad lagt opp til dette selv?    

Anonymkode: 96316...fdb

[AnonymBruker]

Juniper skrev (4 timer siden):

Nå kjenner jeg jo ingen av de involverte. Men tror faktisk det ryddigste kan være å si at: «Husker dere tilbake til da ungene var mindre? Da var dere alltid så opptatte. Syden, hytta, vinkvelder og leve livet. Dere sa rett ut at dere ikke ville være barnevakt om det ikke var krise. Så vi respekterte det. Min mor derimot forgudet ungene, var der for de, passet de og tok de med på ting. Og så lurer dere på hvorfor barnebarna velger vekk dere i dag? Det sier seg jo selv! De har ikke noe bånd til dere, ikke som de har til mormor. Dit drar de fordi de vil. Hit må de tvinges! Og det går utelukkende på hva dere har lagt inn i relasjonen!»

Da får man i hvert fall problemet på bordet, og de gamle får sjansen til å ta ansvaret for egen oppførsel. 

Du sier mye fornuftig her, og ser at det er i denne retningen jeg må legge det frem. Bare si fra klart og tydelig, og få alt frem på bordet.

Syns egentlig det er mannen min som burde tatt dette med sine foreldre, men det kommer aldri til å skje.

Han er jo selv vokst opp med de som foreldre, og de har et veldig "høflig og distansert " forhold. De prater absolutt ikke om følelser, ingen har det vanskelig og "i vår familie er alt alltid helt tipp topp" . 

Så ja, jeg får gjøre det jeg. Og håper vi kan få det ut av verden, og at denne saken er ferdig snakket.

Ts

Anonymkode: 9b70f...a82

[Nymerïa]

Som du sier selv så er det viktigste at barna dine stiller opp i bursdager og ved høytider. Å få tenåringer til å gjøre så mye mer enn det tror jeg er vanskelig.

Men jeg er litt uenig med flertallet her angående det å ta opp med svigerforeldrene at de har seg selv å takke. Jeg tror ikke det kommer noe godt ut av det. Hvis svigerforeldrene dine klager, kan du ikke heller foreslå at de inviterer barnebarna med på noe som du tror alle parter liker? Selv om forholdet har vært ikkeeksisterende så langt så kan det jo være at de finner ut at de har noe til felles og har glede av hverandres selskap nå.

[AnonymBruker]

Barna har god kontakt med mine foreldre, men de bor et lite stykke unna. 

Svigermor betalte inn slik at hun fikk full pensjon rett etter at vi fikk førstemann. Så da jeg ble gravid igjen, ikke så lenge etterpå, så stilte svigermor opp. Jeg kunne slappe av og "ruge", så passet hun på barnet. Fint for meg som var ekstremt kvalm. Svigermor elsket å gå tur, så nå gikk hun turer med barnebarnet. De to har et utrolig godt forhold i dag. Nå er svigermor dement og på hjem, men hun kjenner igjen barnebarna. Gutta har og god kontakt med svigers. Mellomste er sjåfør til farfaren og har overtatt bilen. Greit å få dekket bensin. De hjelper til når det er noe. Kjører farfar til lege, butikk, behandling og annet. Vi var på middag hver søndag til svigermor laget rar mat. Hun var en mester kok før. Vi har reist på ferier til svigermor sitt hjemland sammen. Sist for to år siden. Da var eldst barnebarn med og sønnen +meg. Hadde en koselig uke sammen. 

Jeg hadde kjempe god kontakt med farmor og farfar, som bodde noen timer unna med båt. Mormor og morfar som bodde i samme bygd følte jeg at jeg ikke kjente. De jobbet i ukedagene og så reiste de på hytten. Da de ble pensjonister var de mest på hytten. 

Anonymkode: 1c143...7cd

[AnonymBruker]

Vær brutalt ærlig? Men presiser at dette er ditt synspunkt.

Anonymkode: 413db...b0a