Skilsmissen føles som et fengsel

[AnonymBruker]

Vi har barn som bor 50/50 og jeg har aldri følt meg så fanget før. Ingen avlastning de ukene jeg har barna, men intenst savn de ukene barna er hos ex. Føler aldri at jeg kan slappe av.

Han var ikke alltid en enkel mann å bo med, det var både fordeler og ulemper. Nå er alle fordelene borte, og bare den vrange siden igjen. 

Livet var enklere da vi var gift.

Er det andre som har følt på det samme?

Anonymkode: 9646c...016

[AnonymBruker]

Kan du jobbe mer eller drive med hobby i ukene uten barna? 

Anonymkode: de0bb...bbe

[AnonymBruker]

du burde kjempe for retten til barna, det er ikke sundt for barn og være en uke her en uke der!. hvis far er uenig bare blås i det, du er mor og det er dine barn!. jeg håper det ordner seg for deg❤️

Anonymkode: cae08...e8c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

du burde kjempe for retten til barna, det er ikke sundt for barn og være en uke her en uke der!. hvis far er uenig bare blås i det, du er mor og det er dine barn!. jeg håper det ordner seg for deg❤️

Anonymkode: cae08...e8c

Er det ikke far sine barn også..?

Anonymkode: 93de5...d57

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

du burde kjempe for retten til barna, det er ikke sundt for barn og være en uke her en uke der!. hvis far er uenig bare blås i det, du er mor og det er dine barn!. jeg håper det ordner seg for deg❤️

Anonymkode: cae08...e8c

Jeg tror heller ikke at det er bra for barn å flytte frem og tilbake annenhver uke. Men jeg tror at ungene taper mer på at vi møtes i retten. Så jeg håper at jeg har valgt det minste ondet.

Anonymkode: 9646c...016

[AnonymBruker]

Bruk tiden de er hos far på å finne et liv som du kan fortsette den dagen de flytter ut for å studere osv. Hva fyllte du tiden med før du fikk dem?

Anonymkode: ae5b3...7a9

[Gjest Alterego666]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

hvis far er uenig bare blås i det, du er mor og det er dine barn!

Nei. Det er ikke hennes barn, det er deres barn.

[AnonymBruker]

Velkommen til skilsmissehverdagem. 

Anonymkode: ca958...915

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Bruk tiden de er hos far på å finne et liv som du kan fortsette den dagen de flytter ut for å studere osv. Hva fyllte du tiden med før du fikk dem?

Anonymkode: ae5b3...7a9

Tiden fylt med letting etter en mann !

😉

Anonymkode: 525df...1fa

[AnonymBruker]

Skaff deg en fyr uka du ikke har barna, om så en ff så du får annet å tenke på.

Anonymkode: 80dd7...353

[AnonymBruker]

Du må ta grep om eget liv. Nå graver du deg ned i det verste av to verdener, når du kan ha det beste - kombinasjonen av å være bundet med barn, og det å ha friheten når de ikke er der. Dette sitter i stor grad i hodet ditt. 

Jeg kan virkelig anbefale samtaleterapi og mentale teknikker. Selv om du ikke er syk/psyk, er det utrolig mye å hente på å bli mer bevisst egen mental helse. 

Anonymkode: dde97...6eb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Du må ta grep om eget liv. Nå graver du deg ned i det verste av to verdener, når du kan ha det beste - kombinasjonen av å være bundet med barn, og det å ha friheten når de ikke er der. Dette sitter i stor grad i hodet ditt. 

Jeg kan virkelig anbefale samtaleterapi og mentale teknikker. Selv om du ikke er syk/psyk, er det utrolig mye å hente på å bli mer bevisst egen mental helse. 

Anonymkode: dde97...6eb

Enig her, du må jo jobbe med deg selv. Du må finne noe som gir mening de ukene du ikke har barna. Du klarer jo ikke slappe av, og dermed ikke ha energi til de ukene du har barna dine. Det går utover både dem og deg! Dersom du faktisk klarer å slappe av og hente deg inn, så får du det mye bedre og mindre slitsomt de ukene du har barna. Jeg er ikke psykisk syk, men går likevel til psykolog for å rydde opp i tanker og få meg på "rett kjøl" noen ganger. Det anbefales!

Anonymkode: 684ba...48a

[AnonymBruker]

Det du beskriver her er ikke så uvanlig å kjenne på i begynnelsen etter brudd. Vanligvis går det seg til. Om det ikke går seg til så kan man bli deprimert. Du kan be om noen timer på familievernkontoret for å snakke om dette.

Du må finne noe å fylle uken barna er hos far med. Enten det er strikking, trening eller dating... Hva slags avlastning kunne du tenke deg de ukene du har barna? Hvor mange barn er det snakk om? Om dere har 50/50 så er de vel ikke så små. Har du besteforeldre som kan bistå litt ved behov? Eller betale en barnevakt?

Anonymkode: 897f6...74e

[AnonymBruker]

Det blir bedre! Uansett hvem som gikk fra hvem så er samlivsbrudd en stor omveltning og en sorg over knuste drømmer og livet som ikke ble slik man hadde tenkt. Gi deg selv tid til å sørge og å kjenne på de vonde følelsene. De må du bare bearbeide og komme deg gjennom, for det gjør vondt å flytte fra hverandre og å kaste om på hele livet sitt. 

Men du må også prøve å gjøre noe oppbyggelig for deg selv. Hvis du har behov, finn en psykolog å snakke med. Plukk opp en hobby. Alt etter hva du interesserer deg for: bedriftsidrett, dansekurs, kor, treningsstudio, håndarbeid av noe slag, friluftsliv, frivillig arbeid, vær aktiv i den lokale hundeklubben... Innenfor det som er mulig i en pandemi (det er heller ikke for alltid!): gjør gjerne noe hvor du treffer andre mennesker og stifter nye bekjentskaper. 

Hvis du finner deg en organisert aktivitet, sørg for å få barnevakt en kveld i uka når du har ungene så du får et rom for deg selv hvor du ikke bare er forelder. Det klarner hodet. 

Meld deg inn i aleneforelderforeningen hvis det er lokallag der du bor. Der kan du møte andre i samme situasjon og få deg et nettverk. Bruk dem når du har barna, da har du lekekamerater og selskap til middag hvis du vil. Bruk vennene dine slik du ville brukt en partner. 

Hvis du har en fleksibel jobb, prøv å jobbe inn noen ekstra timer når du har barnefri som du kan bruke til å ta kortere dager den andre uka. Da kan du enten hente barna tidligere i sfo og barnehage, bruke tiden til å gå på butikken i ro og mak alene, trene eller ta en pust i sofaen før det braker løs om ettermiddagen. Alt etter hva du har behov for når det er som mest intenst. 

Det blir lettere med tiden, jeg lover! 

Anonymkode: 1dea9...4bc

[AnonymBruker]

Du venner deg til det 😊 Husk at far også savner ungene når de er hos deg. Prøv å tenke at du kan gjøre voksenting i friukene så du kan være mer tilstede for ungene når de er med deg! Tenk på far som avlastning!

Anonymkode: 2e466...e87

[AnonymBruker]

Jeg har mine barn 100%, dag inn og dag ut. Svært lite avlastning. Men skilsmissen var det beste som har skjedd meg, ever. 

Klart du savner barna når de er hos far den ene uken. Men tenk på friheten du har, jobb, alenetid, hobby, venninnetid? Også har du fulladet batterier når barna kommer hjem til deg igjen. Du skriver også noe om avlastning når de er hos deg, kan jeg spørre deg hvorfor du trenger avlastning den ene uken?

Anonymkode: 1b179...369

[Frklille]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

du burde kjempe for retten til barna, det er ikke sundt for barn og være en uke her en uke der!. hvis far er uenig bare blås i det, du er mor og det er dine barn!. jeg håper det ordner seg for deg❤️

Anonymkode: cae08...e8c

🙄

Barna trenger en pappa og? Hvorfor skal de ikke få være hos far? Står ingenting her om at barna ikke har det bra hos pappa slik jeg leser det?

[AnonymBruker]

Vi har delt samværsordningen slik at vi har barna på faste ukedager i stedet for hele uker, for at vi skal kunne drive med hobbyene våre hver uke. Så jeg har barna man/tirs og far har de ons/tor og så annenhver helg. Det fungerer utmerket for alle sammen. Barna liker det fordi da er det ikke en hel uke til de ser den andre igjen, maks fem dager. Vi voksne liker det fordi vi kan gjøre våre ting hver uke. Om den ene blir bedt med på noe på "sin dag" så tar vi og bytter, og det å være fleksibel lønner seg jo for begge parter, også en vrien ex som din om han tenker seg om. 

Hvis dette ikke funker, og du ikke har familie i nærheten, kan du alliere deg med foreldre til venner av barna. Med litt organisering får du barna til å være med venner hjem på samme dag en dag i uka. I hvert fall etter korona, vet ikke hvordan det er nå men burde gå om de er i samme avdeling/klasse. Trenger du hjelp, så be om hjelp. De fleste har lyst til å bidra når andre står i en vanskelig situasjon. 

Hvis du ikke har faste hobbyer, kan du jo trene og møte venninner ekstra de ukene du ikke har barna? Det fantes et liv før du fikk barn, og du vil ha et liv når de flytter ut. Du kan ikke la hele ditt liv kretse rundt barna, det er ikke sundt for hverken dem eller deg! Jeg ville fått hetta om mine foreldre satt hjemme og tvinnet tommeltotter og ventet på meg da jeg var barn/ung.. 

Anonymkode: 8c773...7bd

[AnonymBruker]

Takk for mange svar. Jeg tror litt av problemet er at jeg vokste opp med skilte foreldre selv. Jeg savnet mine egne foreldre mye i barndommen, savnet tilhørigheten til en familie. Så jeg hadde lovet meg selv at mine barn aldri skulle oppleve det samme, jeg skulle gjøre alt som stod i min makt for å holde familien samlet. Og så gikk mannen og fant seg ny dame...

Jeg liker rutiner og trygge rammer, har lite behov for fritid. Jeg var mye alene med ungene da mannen jobbet mye, og det gikk veldig greit. Nå blir det mye mer intenst de ukene de er med meg. Vi har to barn, og spesielt den ene har blitt veldig klengete. De har også begynt med noen fritidsaktiviteter som gjør at jeg helst skulle vært to steder samtidig. Siden jeg bare ser barna halvparten så mye som før føles det feil å bruke barnevakt når barna er hos meg, så da blir det til at jeg lar være å gå på ting som egentlig hadde vært bra for meg.

Vi bor på eksmannens hjemplass, og de fleste jeg kjenner her er hans familie. Selv om det var han som gikk fra meg og rett i armene på en ny dame så har de veldig tydelig tatt hans side.

Jeg fikk barn fordi jeg ønsker å være sammen med dem. Jeg er en sånn dame som trives med å være husmor. Aktiviteter og selvrealisering tenkte jeg å utsette til de ble eldre, det har ikke vært noe savn. Barndommen varer ikke evig, jeg vil være til stede nå som den er her.

Anonymkode: 9646c...016

[AnonymBruker]

Frklille skrev (39 minutter siden):

🙄

Barna trenger en pappa og? Hvorfor skal de ikke få være hos far? Står ingenting her om at barna ikke har det bra hos pappa slik jeg leser det?

Nei de gjør faktisk ikke det!, det er ingen problem for en kvinne å oppdra barn alene, det er uansett ikke sundt for psyken til barna og være 1 uke hos mor, 1 uke hos far. far kunne jo hatt de hver 3 helg eller noe, så er jo far fortsatt litt inn i bildet?.

Anonymkode: cae08...e8c