SÅ sint!!!

[AnonymBruker]

Har barna 50/50. Var deprimert ca. 3 måneder og hadde det veldig tungt. Begynte å bli bedre nå i februar.. Ganske ok uke med ungene sist, i motsetning til å bare  overleve. Var nesten litt trist da de dro for en uke siden. Nå kom de tilbake i ettermiddag og jeg hadde gledet meg litt - er ikke lenger deprimert!!!

Så kom de da... Og jeg er så SYKT IRRITERT!!! MAS, GNÅL, HØRER IKKE... Bare HELVETE!!! 

FUCK. De er endelig i seng men henger fortsatt fem meter opp i luften. Jeg hadde det SÅ bra FØR de kom tilbake!!! Nå liker jeg ikke meg selv. Sprry, men de er jo kun til bry!!!!!! 

 

Anonymkode: 13275...af0

[AnonymBruker]

Kun til bry? Herregud, det er ungene dine. Ja man kan bli jævlig sliten, men sånn er det tidvis å ha barn da. Får du noe hjelp med depresjonen, slik at du bedre kan takle mamma rollen dine uker? 

Anonymkode: c2746...d75

[Gjest Kerrs Pink]

Helt vanlig reaksjon når du er deprimert. Det forsvinner ikke så fort som en skulle ønske.. girer deg opp for det gikk jo så fint sist, så kommer de og det er driiiiit slitsomt. Hjernen glemmer fort!

Anbefaler deg å ta en tlf til fastlegen og fortelle ståa, sånn at du får (mer) hjelp. 

Og hvis dette er nytt for ungene trenger de nok litt slæck før mams gir beskjed om reglene i hennes hus.

[AnonymBruker]

Jeg har allerede kontaktet fastlegen da dey sto til som verst i januar. Fikk en henvisning videre til dps og allewrede vært der osv. men de nekter skrive ut antidepressiva og lignende. Tenderer til å ta alle på en gang etc.... Men NÅ var jeg motivert!!! Men løsningen deres var altså å ikke tørre skrive ut noe og fortsette prates en gang i uken. Fyf. Jeg er dem så overlegen. Jeg VET jo hvilken utredning vi holder på med, har allerede fasit osv. Er så lei av TREIGE folk. 

Depresjonen er over men det ER vanskelig å ikke klikke etter en uke med egentid hvor ting hat gått tålelig bra. Så kommer kidsa og er KUN vanskelige. De er bare barn og gir ikke dem skylda, men altså jeg er like langt. Det er ingens skyld og alle er glade så lenge alle er i live og det ikke skjer dtore eskapader etc. Fyf. Hvis du vil noen ting med livet, ikke bind deg, ikke få barn, ikke fast jobb. DET ER naaaaaaag!!! 

Anonymkode: 13275...af0

[AnonymBruker]

Jeg skjønner følelsen, jeg har også vært deprimert med småbarn. Og det er heftig. Skikkelig heftig! Man blir så irritabel og sliten at det er umulig å beskrive. Men du kan ikke la deg selv tenke at de kun er til bry. Det skader deg, relasjonen deres og barna dine. Når de er hos deg har de ingen andre omsorgsperson. Du er nødt til å være større, sterkere, tryggere og god som det heter. Kjenn på hva du er takknemlig for, kjenn på at du elsker barna dine, at de er dyrebare og umistelige for deg nå som de er i seng. Og så starter du på nytt i morgen.

Jeg hadde god nytte av å lese om regulering av følelser når det stod på som verst. For det blir automatisk mer kjefting og smelling når man har så lite å gå på som man har under en depresjon. Og når det blir kjefting og roping eskalerer det bare. Barna girer seg opp og du blir mer sint. Bare pust med magen og vent noen sekunder når du kjenner det koker. Så klarer du å svare de på en ordentlig måte og roe ned situasjonen. Det er så viktig at du klarer det.

Og så går depresjonen over! Du vil få det bedre, du vil få mer overskudd, du vil bli gladere. Husk det! Og ta i mot det du kan få av hjelp og behandling slik at du har et nettverk rundt deg.

Styrkeklem til deg!❤️

 

 

Anonymkode: 105ac...213

[AnonymBruker]

Kanskje du bør la far ha hovedomsorgen til du er bedre? Så gå tilbake til 50/50 til du er klar for det. Kjempe kjipt for deg å ha en depresjon, sliter med det selv men har barn 100% og syns absolutt ikke barnet er til bry ☺️ Er en god omsorgsperson. Men det kan skade barna dine mer enn du tror, så syns du skal tenke litt på om du bør la far ha barna der til du er bedre så barna ikke lider pga din depresjon. 

Anonymkode: e24a6...84f

[GammelKaktus]

Kanskje ta en prat med far og at han tar hovedansvaret for en periode til du kommer deg ovenpå igjen? 

[AnonymBruker]

Syns kanskje du får la være å ha barna hos deg når du ser sånn på dem. De fortjener mer enn å "være til bry" på den måten. Stakars unger 

Anonymkode: 54b69...790

[AnonymBruker]

Høres ikke ut som du er helt frisk fra depresjonen. 

Anonymkode: cc514...0bf

[Capybara]

Barna bør få slippe det der.

[Gjest Kerrs Pink]

 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

nderer til å ta alle på en gang etc.... Men NÅ var jeg motivert!!! Men løsningen deres var altså å ikke tørre skrive ut noe og fortsette prates en gang i uken. Fyf. Jeg er dem så overlegen. Jeg VET jo hvilken utredning vi holder på med, har allerede fasit osv. Er så lei av TREIGE folk. 

Virkelig? Innbiller du deg at du er bedre enn legen din, psykologen din, og andre som vil deg vel? Litt lite selvinnsikt virker det som.

Du er deprimert, takler ikke livet, skriver om selvmordstanker, synes ungene er bare til bry og gud fader vet hvordan du egentlig behandler dem. 

Du oppfører deg som en bortskjemt drittunge som ikke får is på butikken, og du vil ha is nåååååååååå... eller piller, i ditt tilfelle. 

Ungene dine har det bedre hos den andre forelderen til du har kommet deg på bena. Det er bedre å skjerme dem for dette, og gi deg tid til å bli frisk enn at de skal måtte oppleve deg så ustabil.

Har du ikke tenkt på det som et alternativ?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har barna 50/50. Var deprimert ca. 3 måneder og hadde det veldig tungt. Begynte å bli bedre nå i februar.. Ganske ok uke med ungene sist, i motsetning til å bare  overleve. Var nesten litt trist da de dro for en uke siden. Nå kom de tilbake i ettermiddag og jeg hadde gledet meg litt - er ikke lenger deprimert!!!

Så kom de da... Og jeg er så SYKT IRRITERT!!! MAS, GNÅL, HØRER IKKE... Bare HELVETE!!! 

FUCK. De er endelig i seng men henger fortsatt fem meter opp i luften. Jeg hadde det SÅ bra FØR de kom tilbake!!! Nå liker jeg ikke meg selv. Sprry, men de er jo kun til bry!!!!!! 

 

Anonymkode: 13275...af0

Dette er grunnen til at mange liker 50/50 ordning, for da har de tid for seg selv når barna er borte. Kanskje du er irritert nå, men at det blir bedre utover. Det kan jo hende at barna var litt overivrig etter å være «hjemme» igjen. Og så kan du heller tenke og drømme deg bort til hva du skal gjøre i neste uke du har barnefri  

Anonymkode: 7eb69...07a

[AnonymBruker]

Du høres HELT lik ut som eksen min 😳 (ikke mine barn) Han var deprimert når barna var der, deprimert etterpå pga dårlig samvittighet, så gikk det noen dager og han var lykkelig, så begynte det nærme seg at barna skulle komme igjen og han begynte grue seg, sa han ville kjøre bilen inn i en fjellvegg hver dag samme dag som han skulle hente barna. Så var barna på besøk og han låste seg inn på doen for å grine (jeg måtte passe hans barn). Så var det legge tid, og han la minste og bare la seg til å sove i samme seng som minste, for han orket ikke legge største. Så da måtte jeg gjøre det 🙄 

Jeg dumpet han til slutt for jeg syntes han var barnslig og ikke tok ansvar. Skjønner det er hardt, men ikke mitt ansvar å være hans barnepasser, og høre dag inn og dag ut hvor jævelig det var for han å ha barn. Han mente selv de ikke var planlagt, barnemor mente de var planlagt. Men han sa han var med på å ha sex med hu, selv om hun sa hun ikke gikk lenger på prevensjon, for de skulle jo prøve å få barn 🙄 Han sa hele tiden at han var et barn selv med barn, og jeg kunne ikke vært mer enig. 
 

Jeg sammenligner på ingen måte din reaksjon med min tafatte eks. Jeg regner jo med at du ikke hiver dine barns ansvar over på en samboer 🙈 

Men hey, selv om det var dritt, du fikk det jo til i dag også! De er ikke alltid så små og gærne for alltid, husk det! 😅

Anonymkode: d190b...094

[AnonymBruker]

Ts bør si fra seg omsorgen for drittungene? Unger senser en sur og gretten mor veldig kjapt. 

Anonymkode: 855a1...91c

[AnonymBruker]

Du kan be fastlegen om antidepressiva. Selv har jeg dårlig erfaring med dps, men det kan hende de kan hjelpe deg. Hvis ikke kan du be om henvisning til avtalespesialist, da kan du gå til psykolog eller psykiater og kun betale egenandel. Der kan man gjerne få behandling over lengre tid enn dps. Jeg mener dps er et for dårlig system for de som ikke har tunge diagnoser. Det er gjerne tidsbestemt av et såkalt pakkeforløp så er du «bare» deprimert har de ikke nødvendigvis så mye å by på. Men dette kan avhenge av hvilken person/behandler du møter så klart, og hyppighet.

Anonymkode: 98c23...715

[AnonymBruker]

Da ringer du eksen og sier at du ikke klarer å ha dem fast nå, tilbyr f.eks dagsamvær i helgen e.l. 

Så lege. 

Anonymkode: e069f...956

[AnonymBruker]

du bør prøve og få 100% foreldrerett slik at det ikke blir sånn shock hver gang du skal ha ungene, du sier jo selv at du liker de på slutten av uka. uansett stå på jeg tror på deg♥️

Anonymkode: 7334a...de4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

du bør prøve og få 100% foreldrerett slik at det ikke blir sånn shock hver gang du skal ha ungene, du sier jo selv at du liker de på slutten av uka. uansett stå på jeg tror på deg♥️

Anonymkode: 7334a...de4

Er nok far som bør ha omsorgen 100% her en periode og mor samvær, så kan de gå tilbake til 50/50 når mor er bedre. 

Anonymkode: e24a6...84f

[AnonymBruker]

Bytt fastlege. Få hjelp.

Anonymkode: 35e15...39e

[AnonymBruker]

Du bør ikke ha dine barn når du har det slik. De vil merke det og det gjør noe med dem, la dem slippe det. De merker det nok allerede og det er mulig at de er ekstra aktive/bråkete pga dette - de takler det på sin måte.

Anonymkode: 9d87b...f63