Kutter kontakten med familie - tips til å unngå konflikt når noen konfronterer meg med valget mitt?

[AnonymBruker]

Jeg er en av de som ble oversett og ikke hadde omsorgspersoner som brydde seg da jeg vokste opp, og selv om jeg i stor grad har lagt det bak meg, har jeg valgt å kutte all kontakt med min gjenlevende steforelder som er på pleiehjem, og stesøsken. Mine biologiske foreldre lever ikke lenger. 

Det jeg ser som problematisk med dette er at folk rundt meg ser ut til å mene at jeg har en plikt å besøke mens jeg overhodet ikke har noe som helst personlig forhold til disse personene. Min steforelder har aldri hatt noen som helst form for omtanke for meg og hen har aldri vist noen interesse for verken meg eller mitt søsken selv om vi har vokst opp med disse menneskene. 

Om det høres hardt ut kan jeg fortelle at der faktisk aldri har vært noen gode følelser involvert med disse, ikke gode minner - kun en bråkete oppvekst preget av høyt alkoholforbruk, omsorgssvikt på alle plan - og alle rundt oss visste godt hva som foregikk uten at noen gjorde noe for å bidra eller hjelpe oss.

Jeg har valgt å være helt ærlig med mine nærmeste og sagt rett ut hva jeg velger, og de forstår meg 100% men utenforstående velger å være kritiske og dømmende selv om de også vet hvordan ting var den gang.
Er det noen som har vært gjennom dette selv og kan gi meg noen tips?

Anonymkode: 27e37...2fe

[AnonymBruker]

"Du, det har sine grunner. Men hva synes du om været i dag, da?"

Anonymkode: caab9...dba

[AnonymBruker]

Si til 'utenforstående' at [gjenlevende steforelder] har/hadde store problemer med alkohol, utsatte deg for omsorgssvikt, og kuttet kontakten etter du ble voksen. Bare sånn, uten filter. Dytt all ansvaret over på de som var voksne og faktisk hadde ansvaret for at ting ble som de ble. 

Anonymkode: f4b41...b9e

[AnonymBruker]

Fortell, men ikke til hvem som helst. Jeg fortalte til venninne og hun fortalte til alle hun kjente at faren min hadde mishandlet oss.. 

Anonymkode: ae9cf...d84

[Juniper]

Om noen bryr seg, så se de dypt inn i øynene og si «Som man reder, så ligger man!»

Det bør gjøre øvrige kommentarer overflødige. 

[AnonymBruker]

Jeg ser jo at jeg kan ha forskjellige svar til forskjellige som spør. Å svare om været eller være brutalt ærlig har sikkert sine bruksområder. Faktisk har jeg tenkt på å stille til veggs noen av de som sviktet den gang og rett og slett si at de er på listen over folk jeg ikke ønsker kontakt med de og. 

Anonymkode: 27e37...2fe

[AnonymBruker]

Juniper skrev (2 minutter siden):

Om noen bryr seg, så se de dypt inn i øynene og si «Som man reder, så ligger man!»

Det bør gjøre øvrige kommentarer overflødige. 

Creepy 😁😁

Anonymkode: 4c638...84e

[Juniper]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Creepy 😁😁

Anonymkode: 4c638...84e

Noen ganger fungerer det å være litt mystisk 😉

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker said:

Fortell, men ikke til hvem som helst. Jeg fortalte til venninne og hun fortalte til alle hun kjente at faren min hadde mishandlet oss.. 

Anonymkode: ae9cf...d84

Det har gått så lang tid nå, og veldig mange vet om situasjonen så jeg kan si rett ut sannheten til de som vet hva som ligger bak. Men jeg gidder ikke å utbrodere til hvem som helst. 
Og en venninne som forteller alle hva som skjedde høres trist ut. Var venninnen din også i en tøff hjemmesituasjon?

Anonymkode: 27e37...2fe

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Juniper said:

Noen ganger fungerer det å være litt mystisk 😉

Kanskje jeg skal prøve den fremgangsmåten 😉

Anonymkode: 27e37...2fe

[AnonymBruker]

Men hvorfor fortelle dette i det hele tatt til «utenforstående»? Jeg har selv hatt en vanskelig oppvekst og har valgt bort mennesker i livet mitt. De som trenger å vite set vet. De som ikke trenger å vite det og heller ikke har rett til å mene noe vet ikke. Det er et privat anliggende jeg velger å holde for meg selv. Hvorfor gjør ikke du det?

Anonymkode: 3b18c...467

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Men hvorfor fortelle dette i det hele tatt til «utenforstående»? Jeg har selv hatt en vanskelig oppvekst og har valgt bort mennesker i livet mitt. De som trenger å vite set vet. De som ikke trenger å vite det og heller ikke har rett til å mene noe vet ikke. Det er et privat anliggende jeg velger å holde for meg selv. Hvorfor gjør ikke du det?

Anonymkode: 3b18c...467

«Alle kjenner alle» og hvis noen spør hvordan det går med hen eller hen så har de en eller annen de kjenner som har kontakt. Jeg forteller ikke til hvem som helst. 

Anonymkode: 27e37...2fe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

«Alle kjenner alle» og hvis noen spør hvordan det går med hen eller hen så har de en eller annen de kjenner som har kontakt. Jeg forteller ikke til hvem som helst. 

Anonymkode: 27e37...2fe

Da svarer du at du ikke vet hvordan det går med de, det er tross alt sannheten. Du kan velge mellom å prate det bort, typ «jeg vet ikke, det er lenge siden vi har pratet sammen» sier de at du skal hilse neste gang du prater med de så sier du «ok». Spør de om tilstanden har forverret seg siden sist, svarer du «det har nok legene bedre peiling på enn meg» osv.

eller du kan si sannheten uten å utdype mer:

»jeg vet ikke hvordan det går med henne. Jeg har tatt et valg om å ikke ha kontakt/ha minst mulig kontakt med henne. Det er et bevisst valg som er best for meg, og jeg har mine grunner for det. Jeg har det mye bedre nå etter jeg tok dette valget!» og så smiler du, evt legger på at du ikke vil bruke tid og energi på å prate om det: «jeg kjenner at det ripper opp i vanskelige følelser ved å prate om dette, så kan vi ikke heller prate om noe hyggelig istedenfor? Skjer det noe nytt med deg og dine?».

 

det trenger ikke være så vanskelig å få nysgjerrigper’er til å holde kjeft!

Anonymkode: 3b18c...467

[AnonymBruker]

Min far er anmeldt for vold mot mor, og han har vært et monster i mot familien og oss når vi vokste opp. Han er en klassisk psykopat! 
 
Klarte endelig å bryte med han etter jeg fikk barn. En «venninne» som ga seg ut for å være «så nær» var sykelig nysgjerrig på alt dette og jeg så rødt flagg på lang vei når hun begynte å spørre. Noen uker etterpå hadde hun fortalt alle hu kjente alt hun viste og folk snakket om alt bak min rygg! 
 

Så var det stakkars meg, og lille meg som ikke hadde far og som måtte leve uten en bestefar til mine barn.. Nei! Det var ikke synd på meg og jeg har aldri hatt det bedre etter jeg fikk monsteret ut av livet mitt tenkte jeg, men noen rundt meg hadde behov for å trykke meg stakkars ned. 
 

Jeg sier når folk selv og tar en liten hvit løgn som til dels stemmer at:» min far har flyttet til utlandet og har ny kone så jeg har ikke så mye kontakt med han. Men jeg tror han lever et godt liv. Spør de mer igjen etterpå så snakker jeg om noe annet. Snakker de igjen om det sier jeg bare at jeg har et godt liv og aldri har hatt det bedre. 

Anonymkode: ae9cf...d84

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Jeg er en av de som ble oversett og ikke hadde omsorgspersoner som brydde seg da jeg vokste opp, og selv om jeg i stor grad har lagt det bak meg, har jeg valgt å kutte all kontakt med min gjenlevende steforelder som er på pleiehjem, og stesøsken. Mine biologiske foreldre lever ikke lenger. 

Det jeg ser som problematisk med dette er at folk rundt meg ser ut til å mene at jeg har en plikt å besøke mens jeg overhodet ikke har noe som helst personlig forhold til disse personene. Min steforelder har aldri hatt noen som helst form for omtanke for meg og hen har aldri vist noen interesse for verken meg eller mitt søsken selv om vi har vokst opp med disse menneskene. 

Om det høres hardt ut kan jeg fortelle at der faktisk aldri har vært noen gode følelser involvert med disse, ikke gode minner - kun en bråkete oppvekst preget av høyt alkoholforbruk, omsorgssvikt på alle plan - og alle rundt oss visste godt hva som foregikk uten at noen gjorde noe for å bidra eller hjelpe oss.

Jeg har valgt å være helt ærlig med mine nærmeste og sagt rett ut hva jeg velger, og de forstår meg 100% men utenforstående velger å være kritiske og dømmende selv om de også vet hvordan ting var den gang.
Er det noen som har vært gjennom dette selv og kan gi meg noen tips?

Anonymkode: 27e37...2fe

Svar de: fortell meg om det vanskeligste du har opplevd så skal jeg si litt om mitt. Svar at de rett og slett ikke har noe med valg du tar, du er voksen og sånn er det. 

Anonymkode: d2aec...86e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Jeg ser jo at jeg kan ha forskjellige svar til forskjellige som spør. Å svare om været eller være brutalt ærlig har sikkert sine bruksområder. Faktisk har jeg tenkt på å stille til veggs noen av de som sviktet den gang og rett og slett si at de er på listen over folk jeg ikke ønsker kontakt med de og. 

Anonymkode: 27e37...2fe

Ikke gjør det,

kutt kontaktet stille.

Anonymkode: a33b9...27a

[AnonymBruker]

Si minst mulig. Det er så mange som ikke forstår helt enkle ting som dette, så hold det på "need to know" og underspill det dersom det kommer opp. De eneste som trenger å vite dette er de næreste, og de kan få en ordentlig forklaring. Alle andre kan du bare svare nøytralt til. "Nei, jeg vet ikke helt, vi har ikke så mye kontakt lenger" og bytt tema hvis det er mulig. Da får du det til å høre ut som det har rent ut i sanden, sier du at du har brutt helt kommer det gjerne mange flere spørsmål.

Jeg er ikke i samme situasjon, men jeg har flere nære som er det. Og når selv jeg, som har vokst opp i en funksjonell og nær familie, skjønner at ikke alle har vært like heldig, så blir jeg forbanna på deres vegne, når folk flest skal være idioter og grave i og kritisere for ting de ikke forstår eller har noe med. 

Anonymkode: 1b58b...175

[AnonymBruker]

Jeg forstår det slik at dine biologiske foreldre er døde, så du lyver jo ikke om du enkelt svarer at dine foreldre er døde. 

Anonymkode: d22d3...69d

[AnonymBruker]

Jeg støtter de som sier at du skal bare fade ut kontakten. Du kan og skaffe deg et hemmelig tlfnr, slik at de ikke kan finne deg på hverken 1881 eller andre steder. Du må passe på å takke nei til oppføring i katalog på abbonementet ditt.

Om noen spør, bare si at det er en privatsak ingen har noe med. Om noen forsøker å lage en diskusjon ut av det, gå vekk fra situasjonen, blokker vedkommende på tlf, facebook etc.

Jeg har selv kuttet ut endel biologiske søsken, og selv om de har mitt nr har de skjønt at jeg ikke er interessert i å holde kontakt lenger. Gudene skal vite at jeg har forsøkt flere ganger, men vi er ikke på bølgelengde på noe vis, har helt forskjellige syn på livet, hva som er normalt og akseptabelt, og jeg orker ikke mer av den dobbeltmoralen og falskheten mange av de legger for dagen gang på gang. Får jeg meldinger svarer jeg ikke og bare sletter det med en gang.

Kommende begravelser osv kommer jeg aldri til å møte opp på uansett hva deres barn måtte mene og ønske.

Anonymkode: 7df2c...a35

[AnonymBruker]

Si minst mulig. De som ønsker lage konflikt lager det uansett hva du sier. 

Jeg snakker av erfaring, jeg har aldri sagt et vondt ord om mine foreldre til resten av slekta (og alle vet hvor ille jeg ble behandlet), men likevel er det jeg som er det sorte fåret. 

Jeg har akseptert det og har null kontakt med noen. Vondt i begynnelsen, men har innsett at det viktigste er å ha mennesker rundt meg som vil meg godt.

Anonymkode: d41c2...4eb