Hvordan bli flinkere til å snakke med barn?

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg er litt grønn på dette området. Har selv ikke småsøsken, og har heller ikke fått noe særlig erfaring med barn i oppveksten. Nå som voksen, føler jeg at jeg kommer litt til kort når jeg må snakke med barn i barnehage og skolealder. Jeg har også tantebarn i barnehagealder, og jeg vet liksom ikke helt hva jeg skal snakke om/ gjøre for at de skal oppleve meg som en trygg og morsom tante.

Tips tas imot med stor takknemmlighet.

Anonymkode: 9c2b5...eb4

[Thea82]

Jeg er og elendig (har en jente på 6 måneder). Hjalp litt å få henne (og jeg får fint til å «snakke» med henne altså). Men god blir jeg aldri. Men tror man kommer langt med tilstedeværelse og genuin interesse:) 

[AnonymBruker]

Samme her! Er tante til en 8 år gammel gutt, og når jeg henter han på skolen er det sånn... «hvordan var skoledagen?» så svarer han, og det blir stille resten av turen. Nå er jeg blitt sammen med en med barn, og gruer meg til å møte de og han innser at jeg er udugelig 😳

Anonymkode: 141dc...565

[AnonymBruker]

Sånn var jeg og. Til jeg fikk barn selv.. Dvs frem til hun var 2 år. Da løsna det for meg, fordi jeg lærte det gradvis gjennom mitt eget barn. 

Mine tips til å få det til er å være med på hva de prater om. De prater om mye rart, still spørsmål og bli med på de rare tingene de har for seg. Og du kommer langt med et engasjert tonefall og "sier du det?" eller "wow, så kult" eller "hva skjedde etter det da? og "ble du glad da?" og sånne ting, så fortsetter de som regel å prate. 

På de minste kan man også si noe "feil" f.eks at hvis en grønn buss kjører forbi så kan man si "oii.. det var en rød buss", så blir de veldig opptatt av å "neeei! den var grønn", "var den det? trodde den var rød jeg", "nei, nå tuller du" 

Men jeg er ingen ekspert altså. 

Anonymkode: 6dfe6...487

[AnonymBruker]

Jeg var elendig til jeg fikk min egen 🤷🏻‍♀️ 

Anonymkode: 4f9e7...32a

[AnonymBruker]

Vis interesse i det de har å fortelle. Det elsker de!

Anonymkode: ce2bc...b34

[Gjest BethD]

Gå ned på barnets nivå,vis interesse for han/henne og det barnet har å si/vise... kommer langt med det... 

[AnonymBruker]

Ikke snakk til dem som om de er barn. Husker det var så frustrerende når voksne snakket til meg som om jeg var dum i hodet. Elsket det når noen snakket til meg på sitt eget nivå. Unngå en hver for form babyspråk, og ikke le av dem når de sier noe veslevoksent. 

Anonymkode: 7003a...789

[AnonymBruker]

Hvis de er <8 år: Ta utgangspunkt i noe de har på seg eller holder på med når du treffer dem. Jeg kan garantere deg at enhjørningsøreklokkene og kattesokkene ble nøye utvalgt den morningen. 

Ellers gjelder det å ikke ta det personlig om de ikke svarer, for mange er litt sjenerte sånn med en gang. Da er det fint om du svarer for dem og flytter fokuset over på noe annet. Gi litt av deg selv, og ikke ta deg selv så høytidelig..

 

Eksempel:

Jeg: Hei! Hva heter du da?

Gutt:.......

Jeg: For en morsom dinosaur du har på genseren din!

G: *Smiler forsiktig*

Jeg: Vet du hva jeg har hjemme?

G: *Rister på hodet*

Jeg: En stor dinosaurbamse!! Den er faktisk større enn hele deg!

G: oii! Jeg har sett en sånn på TV! 

Jeg: Jaa, kanskje du kan ønske deg en sånn til bursdagen din?!

G: Ja! Da blir jeg 5 år. Nå er jeg 4. En i bhg min er bare 3 år. Han er bitteliten.

Jeg: Åå, hva heter han da?

G: Ole. Jeg heter Gustav, jeg!

Så har du plutselig en superfan som vil leke med deg resten av besøket.

Anonymkode: feff6...46f

[Gjest TheCatLady]

Jeg er dritdårlig på det jeg også, og begynner å tenke masse på hvor kjipt det var med teite voksne som spurte om teite ting. Sånn vil ikke jeg være. 

I fremtiden vil jeg måtte ha mer med barn å gjøre så jeg burde nok bli flinkere på det. Så følger denne tråden. 

[AnonymBruker]

Hva med stiller barn som ikke sier stort på eget initiativ som gir korte ja/nei/vet ikke, svar når man spør om noe.

Anonymkode: 7bd3c...f0b

[AnonymBruker]

Dere kan prate om ting dere liker å gjøre på. Feks om dere liker å male, bake, mekke bil, ting dere ville snakket med venner om.

Feks: jeg har lyst til å ta den båten ut til den vika, lage bål og grille pølser i påska. Hva med deg, er det noe du har lyst til å gjøre i påska?

Barn liker også å lage ting av store pappesker, og at den voksne er med og hjelper litt til og så overtar de resten (tegne/male osv)

Du kan også spørre ting som: Hvor kommer vi fra egentlig, tror du? Og glo på himmelen/stjernene.

 

Anonymkode: cfb41...87a

[AnonymBruker]

Jeg var helt grønn og elendig på dette før jeg fikk barn selv. Går litt bedre nå heldigvis (etter 10 år..). 

Uansett aldersgruppe: Drei samtalen inn på et tema eller noe bestemt. Ikke still veldig åpne spørsmål som "hvordan var dagen din", men mer "har du gjort noe gøy i dag?". Til mindre barn: Har du gjort noe gøy i dag, har du aket i barnehagen?". Til små barn kan man kommentere noe kult de har på seg, alt fra farger på klærne til figurer på klærne. Større barn kan man 100% sikkert snakke om gaming med. Hva spiller de, spiller de alene eller sammen med noen, osv. 

La barna lede an i samtalen, så styrer du den litt med spørsmål og kommentarer. Mange barn liker at man spøker, tuller og tøyser. 

Anonymkode: 2aaf7...921

[AnonymBruker]

Jeg har ikke barnetekke. Jeg har innsett det, og tatt nederlaget med et smil. 

Men et tips og to på veien har jeg fått: 

Små barn har gjerne noe ved seg, som kan snakkes om. F.eks kan det være mønster/figur på klærne (Elsa er jo veldig stort blant mange små, evnt spiderman etc). De har gjerne sett filmen eller kan i hvert fall fortelle hvem figuren er. Har de makrell i tomat rundt munnen, kan man spørre hva de har spist, og om de har vært i barnehagen i dag. Er skoene slitte,/godt brukte, så spør om de liker å være ute og hva de liker å leke ute, om de er mye ute i barnehagen etc. 

Skolebarn kan man spørre om venner, fritidsinteresser, skole. Er det virkelig manko på kjemi, kan du fint la være å si noe. De vil forstå. I stedet kan man bruke kroppsspråket til å vise at man ikke er avvisende selv om man ikke har noe å si. 

Jeg er klein nok til at jeg begynner å småprate til meg selv om jeg kjører bil og det sitter barn på som jeg ikke har kjemi med. Mumler til meg selv: "Sånn, ja, så skal vi denne veien". Huff... 

Hilsen tobarnsmor (som har veldig god kjemi med egne barn)

Anonymkode: ed594...325

[AnonymBruker]

"Godt" å høre at vi er fler. Jeg føler meg ikke komfortabel rundt småbarn, men håper at det løsner litt etter alle de fine tipsene jeg har fått

Ts

Anonymkode: 9c2b5...eb4

[AnonymBruker]

Var som deg før jeg fikk egne barn. Ante ikke hva jeg skulle snakke med de om. Innbilte meg en stund at jeg ikke likte barn egentlig. Så fink jeg egne barn, og det går helt av seg selv. Er barnehagelærer nå, så dere kan vel tenke dere at barnesynet mitt forandret seg stort etter at førstebarnet mitt ble født!  
 

Snakker med de om alt mulig rart! Alt fra hva de gjorde på i helga, historier om ting som har skjedd meg (på jobb forteller jeg om det rare hundene mine finner på. Overdriver litt da, men de elsker det!), hva de har på seg på klærne, og så snakker jeg ut i fra det. Har de spiderman kan jeg si at jeg har sett spiderman på tv, og han kunne sprute spindelvev ut av hendene, og så prøver jeg selv å gjøre det, men får ikke det til, og vi snakker litt om hvordan det går an osv. 

Anonymkode: 0afaf...e88