nav og en evt erstatning for tapt barndom.

[AnonymBruker]

Okei, så det har seg sånn at jeg har levd ett liv med omsorgssvikt. Det livet har gitt meg store problemer med og fullføre skole, eller det å jobbe. Jeg har nok mulighet til og jobbe som en stilling i 20-40%, problemet mitt er jo at når jeg jobber blir jeg fort dårlig psykisk, og kroppen min føles ut som den kortslutter en periode. Det vil si at jeg kanskje kan jobbe 2 uker, deretter må jeg kanskje sykemeldes en uke til en måned. Det er helt inviduellt hvor langt nede jeg havner, og reiser meg igjen. Så ja hvem vil ansette meg med den uforutsigbarheten. Og om jeg jobber den prosenten vil jeg ved siden av også fortsette og søke sosial. Att på til har jeg endt opp som alene mor til et barn også som krever enn del. Så jeg prøver jo så godt jeg kan og være en god mor, men når man lett blir utslitt er det jo vanskelig. 

Så litt over til hovedpoenget mitt her, pga at livet mitt har blitt så ødelagt av mine tidligere år med omsorgssvikt. Så skal jeg nå snakke med advokat ang saksøking av kommunen, har allerede fått bekreftelse fra en del andre at det virker som en sterk sak, både fordi jeg har beviser fra barnevernet sine feil, og fordi diagnosen som er satt på meg er tydelig pga omsorgssvikten. Så de fleste jeg har vært i prat med tror jo det er en sterk sak, så nå er jeg i avvente av advokat som skal se på det. Vinner jeg denne saken, så kan jeg jo fort sitte på penger som gir meg mulighet til å betale ned gjeld, og gi meg mulighet til et egenkapital. 

Jeg håper jo at jeg har noe form for "jobb" eller lønn fra nav på noen måte. Men situasjonen min allerede har vært uendret i en del år, så ser jeg ikke for meg at det plutselig endrer se de neste årene. Nå har vi jo en pandemi som gjør ting enda tregere og vanskeligere også.
Og det jeg tenker på da, om jeg vinner denne saken. Dette er bare et "om" for til tross for en sterk sak kan det være kjempe vanskelig og vinne sånne saker. Og jeg får den erstatninger jeg har krav på, men fortsatt søker sosial. Må jeg da "leve av de pengene" før jeg kan søke sosial igjen, da du ikke har lov til å ha noen oppsparte midler når du søker sosial?

 

Anonymkode: 7385a...c1a

[AnonymBruker]

Ja, erstatningsbeløp påvirker retten til sosialstønad. 

Husk at sosialstønad ikke er en rettighetsbasert støtte. Det er ren nødhjelp for at folk ikke skal fryse i hjel.

Ordinære ytelser og inntekter må søkes andre steder. 

Anonymkode: d3c3f...aa7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ja, erstatningsbeløp påvirker retten til sosialstønad. 

Husk at sosialstønad ikke er en rettighetsbasert støtte. Det er ren nødhjelp for at folk ikke skal fryse i hjel.

Ordinære ytelser og inntekter må søkes andre steder. 

Anonymkode: d3c3f...aa7

Ser jo den men hvorfor gies nødhjelp i så mange år da? Hvordan har jeg klart og falle i mellom den stolen at det er for mye aktivitetsplikt i diverse utbetalingsformer at jeg kan ikke ha de, eller burde ikke ha de ifølge nav selv. Men allikevel for frisk til ha uføre. 

Og om jeg da evt vinner en sak som har kostet meg 15 år av mitt liv, så må jeg bruke opp de pengene først på leie og mat. Istedenfor og at jeg kanskje kunne kommet ut av en dårlig situasjon så ender jeg kanskje der igjen i stedet.
Må jo bare få meg til og undre hvorfor det er sånn? 

Anonymkode: 7385a...c1a

[AnonymBruker]

Det er riktig at du må bruke en eventuell erstatning som du får før du kan søke om sosialstønad. Det er fordi sosialstønad er absolutt siste utvei for de som ikke har noe. Alt av sparepenger ol skal brukes først. 

Men hvis du sliter psykisk at det går utover arbeidsevnen din og du er minst 50% arbeidsufør så kan du jo søke om AAP og få bistand til å avklare arbeidsevnen din. Om det viser seg da at du har nedsatt arbeidsevne så kan du om noen år søke om uføretrygd. På AAP så betyr det ikke noe om du har fått en erstatning, du vil fortsatt få utbetalt AAP. 

Anonymkode: c75cf...db8

[AnonymBruker]

Er det llevert inn mange bekymringsmld som bv nektet å gjøre noe med? Som var alvorlige?

 

Du skal vite det at å vinne en sak mot bv/kommune er EKSTREMT vanskelig. Og det er kun i veldig grove saker med mye papirarbeid hvor det kan bevises i uante mengder det er mulig.

Og gå til sivilt søksmål som du må etter å ha fått avslag på erstatning av kommunen, koster masse penger. Det dekkes ikke av fri rettshjelp.

Anonymkode: d0b3b...453

[AnonymBruker]

Du må og tenke litt over hvordan du ordlegger deg rundt omkring, du har et barn du er alenemamma for. Da må du passe på å ikke vise deg så voldsomt "arbeidsudyktig" at det blir levert inn bekymringsmelding på deg og.

Når det kommer til erstatning og slikt så skal du ha ganske mye beviser for å få noe gjennomslag og det vil nok koste mer enn det smaker å få en eventuell erstatning. 

Anonymkode: 51987...7a6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Er det llevert inn mange bekymringsmld som bv nektet å gjøre noe med? Som var alvorlige?

 

Du skal vite det at å vinne en sak mot bv/kommune er EKSTREMT vanskelig. Og det er kun i veldig grove saker med mye papirarbeid hvor det kan bevises i uante mengder det er mulig.

Og gå til sivilt søksmål som du må etter å ha fått avslag på erstatning av kommunen, koster masse penger. Det dekkes ikke av fri rettshjelp.

Anonymkode: d0b3b...453

Ja som sagt går ikke inn i dette alene. 

Ja har utallige bekymringsmeldinger. Et par ting jeg nevner nå er hentet ut fra dem sine rapporter, og meldinger. 

Kjørte Anonym i barnehage med promille og uten lappen.
Lå sprøyte på kjøkkenvifte hun kjappet seg og ta vekk på vei ut.
Står gammel mat framme. 
Lukter hunde bæsj og tiss, står også store mengder søppel i gang. 

Bekymringmeldingene er mange, men ofte av samme sort.
Sosial kontoret er bekymret for at mor til anonym møter ruset, og ikke har penger. 
Sosial kontoret er bekymret da mor igjen søker penger, og ikke har betalt husleie eller f.eks strøm(Dette er noe som skjedde hele tiden) 
Politiet er bekymret da mor har vært involvert i voldhendelse. 
"petter" melder inn etter at sønnen har vært hos anonym og sett mor til anonym sette sprøyte foran sønn og anonym. 
Helsesøster er bekymret da mor virker ruset. 
Disse bekymringene kom jo når jeg var 1-5år, + mange flere. Men det er mye av det samme.
Og etterhvert ble jo skolene bekymret fordi jeg var lite tilstedet og utagerende. 
Jeg og min mor var også med vennen min på hytte tur. Moren til bestevennen min var også bestevennen til mammaen min. Men etter en helg på hytta så meldte hun også bekymring for mengdene alkohol som gikk. 

Det har aldri ikke vært meldt bekymring. 

Fra jeg var 1år til 5år kom det mye bekymringer. Da var ofte avtalen møter på kontoret dems, hjemmebesøk osv. Det som skjedde da var at moren min svarte ikke noen plass og møtte ikke opp. Dette tyder jo på at rusen er tilbake. Da avsluttet de bare saken. Og dette skjedde om og om igjen, så fort det egentlig var tydelig at min mor var på kjøret, og ikke en gang klarte og møte, avsluttet de saken. Er uten tvil her svikten skjedde. Når barnevernet der vi bodde kom nærme nok på hun, flyttet hun til en annen kommune. Den kommunen valgte derimot og gå til fylkesnemnda. Da var jeg i følge sakkyndig allerede tydelig medtatt av omsorgssvikten.  Så som 5år hadde jeg tydelige skader. Dessverre vant min mor, gud vet åssen det skjedde. Men det skjedde.

Når jeg begynte på ungdomskolen var jeg såpass utagerende og jævlig å ha med og gjøre at "Jeg fikk skylda" Moren min sa hun ikke visste åssen hun skulle håndtere meg og trengte hjelp istedet. Samtidig manipulerer hun meg til og tro at barnevern og alt er farlig, ingen må vite at de er der for da kommer ingen til og like meg osv. Men møtene uten meg tror alle at det er min egen feil. 

Dagen jeg flyttet fra min mor var jeg 15år, den dagen satt hun meg vekk.
Og hun er en rusmisbrukers, her skal du få hennes syn. Ja men jeg verna deg jo godt, de gangene vi kjørte til oslo for at jeg skulle kjøpe dop, så ble jo ikke du med inn. Jeg passa jo på at du ikke så sånt. Men allikevel husker jeg min mor ligge med abstinenser på gulvet og repetere nødnummeret i tilfelle hun forsvant. Var vell 6-7år da. Men jo da hun vernet meg jo godt gjorde hun ikke? Hun vernet vell så godt at hele livet kan føles som en løgn til tider eller hva?

Vi satser jo på og gå på de første leveårene mine, da det var så mye som visste grunn til et akutt vedtak. Men der ble heller saker avsluttet. Men altså den andre kommunen kan gå på sak på nytt "med nye bevis" hvorfor ingen gjorde det vet jeg ikke. 

Så takk for omtanken, jeg kommer til å høre på en evt advokat har å si. Og følge dem sitt råd. 

Er nok en del skrive feil her, så unnskyld på forhånd. Men orker ikke tenkte på det når det blir så mye. 

Og alt er ikke 100% riktig skrever bare sånn ish, da papirene mine er låst i noen andre sitt skap, så jeg ikke skal grave så mye i fortiden alene.

Anonymkode: 7385a...c1a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Okei, så det har seg sånn at jeg har levd ett liv med omsorgssvikt. Det livet har gitt meg store problemer med og fullføre skole, eller det å jobbe. Jeg har nok mulighet til og jobbe som en stilling i 20-40%, problemet mitt er jo at når jeg jobber blir jeg fort dårlig psykisk, og kroppen min føles ut som den kortslutter en periode. Det vil si at jeg kanskje kan jobbe 2 uker, deretter må jeg kanskje sykemeldes en uke til en måned. Det er helt inviduellt hvor langt nede jeg havner, og reiser meg igjen. Så ja hvem vil ansette meg med den uforutsigbarheten. Og om jeg jobber den prosenten vil jeg ved siden av også fortsette og søke sosial. Att på til har jeg endt opp som alene mor til et barn også som krever enn del. Så jeg prøver jo så godt jeg kan og være en god mor, men når man lett blir utslitt er det jo vanskelig. 

Så litt over til hovedpoenget mitt her, pga at livet mitt har blitt så ødelagt av mine tidligere år med omsorgssvikt. Så skal jeg nå snakke med advokat ang saksøking av kommunen, har allerede fått bekreftelse fra en del andre at det virker som en sterk sak, både fordi jeg har beviser fra barnevernet sine feil, og fordi diagnosen som er satt på meg er tydelig pga omsorgssvikten. Så de fleste jeg har vært i prat med tror jo det er en sterk sak, så nå er jeg i avvente av advokat som skal se på det. Vinner jeg denne saken, så kan jeg jo fort sitte på penger som gir meg mulighet til å betale ned gjeld, og gi meg mulighet til et egenkapital. 

Jeg håper jo at jeg har noe form for "jobb" eller lønn fra nav på noen måte. Men situasjonen min allerede har vært uendret i en del år, så ser jeg ikke for meg at det plutselig endrer se de neste årene. Nå har vi jo en pandemi som gjør ting enda tregere og vanskeligere også.
Og det jeg tenker på da, om jeg vinner denne saken. Dette er bare et "om" for til tross for en sterk sak kan det være kjempe vanskelig og vinne sånne saker. Og jeg får den erstatninger jeg har krav på, men fortsatt søker sosial. Må jeg da "leve av de pengene" før jeg kan søke sosial igjen, da du ikke har lov til å ha noen oppsparte midler når du søker sosial?

 

Anonymkode: 7385a...c1a

hvorfor valgte du og få et barn når du ikke engang er i stand til å ta vare på deg selv?!.. noen mennesker gjør meg så oppgitt...

Anonymkode: 90843...a4a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Du må og tenke litt over hvordan du ordlegger deg rundt omkring, du har et barn du er alenemamma for. Da må du passe på å ikke vise deg så voldsomt "arbeidsudyktig" at det blir levert inn bekymringsmelding på deg og.

Når det kommer til erstatning og slikt så skal du ha ganske mye beviser for å få noe gjennomslag og det vil nok koste mer enn det smaker å få en eventuell erstatning. 

Anonymkode: 51987...7a6

Ja med min historie sier det vell seg selv at barnevernet var på meg fra fødsel? 

At det kom en "anonym har født" fra barsel. Heldigvis skjønte ikke barnevernet hvorfor det hadde kommet. Men vi har hatt våre runder. Og er enige om at jeg stiller veldig godt som forelder når det kommer til alt.  

Håper folk klarer og holde barnet mitt ute av det.

Anonymkode: 7385a...c1a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja med min historie sier det vell seg selv at barnevernet var på meg fra fødsel? 

At det kom en "anonym har født" fra barsel. Heldigvis skjønte ikke barnevernet hvorfor det hadde kommet. Men vi har hatt våre runder. Og er enige om at jeg stiller veldig godt som forelder når det kommer til alt.  

Håper folk klarer og holde barnet mitt ute av det.

Anonymkode: 7385a...c1a

Problemet oppstår når du sier du ikke er i stand til å jobbe på grunn av din barndom, er du da i stand til å ta vare på barnet? Så jeg ville iallfall vært forberedt på flere bekymringsmeldinger.

Når det kommer til det du har skrevet her så regner jeg jo mer du har mer og "verre" ting å ta av i en eventuell erstatningssak? 

Har vært borti grove omsorgssvikt saker der barnevernet har mottatt bekymring fra fødsel om rus, overgrep og omsorgssvikt og til tross for sterke beviser så kom de ingen vei. Endte opp i en verre tilstand enn hva de var i når de begynte saken. Så tenk deg nå godt om før du går videre.

Anonymkode: 51987...7a6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

hvorfor valgte du og få et barn når du ikke engang er i stand til å ta vare på deg selv?!.. noen mennesker gjør meg så oppgitt...

Anonymkode: 90843...a4a

Håper virkelig ikke du har barn, med dine verdier og fordommer.

Anonymkode: 96098...844

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ja med min historie sier det vell seg selv at barnevernet var på meg fra fødsel? 

Anonymkode: 7385a...c1a

Glemte å kommentere denne, det er ingen normal gang i at man får barnevenet etter seg når man selv får barn, det er kun om de registrerer noe bekymringsverdig her og nå.

Anonymkode: 51987...7a6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Problemet oppstår når du sier du ikke er i stand til å jobbe på grunn av din barndom, er du da i stand til å ta vare på barnet? Så jeg ville iallfall vært forberedt på flere bekymringsmeldinger.

Når det kommer til det du har skrevet her så regner jeg jo mer du har mer og "verre" ting å ta av i en eventuell erstatningssak? 

Har vært borti grove omsorgssvikt saker der barnevernet har mottatt bekymring fra fødsel om rus, overgrep og omsorgssvikt og til tross for sterke beviser så kom de ingen vei. Endte opp i en verre tilstand enn hva de var i når de begynte saken. Så tenk deg nå godt om før du går videre.

Anonymkode: 51987...7a6

Ja jeg er i stand til og ta vare på barnet, og det har barnevern selv bekreftet når jeg var redd og usikker. Har heller ikke hatt noe med de og gjøre på noen år, så tror ikke de kommer med det første. Ikke farlig om de kommer inn i bildet, alltid hyggelig med besøk en gang i uka og litt kaffe prat, hehe.
Og jeg er en av de som har valgt og motsette meg alt min mor gjorde, og på alle mulige måter ikke gjøre det. Mitt barn skal ha gode forutsetninger i livet.
Først og fremt så går de sakene ut på hvor mye skade det har gjort, og bevismengden. 
 https://www.nrk.no/rogaland/xl/jenta-som-tapte-barndommen-1.13519442





 

Anonymkode: 7385a...c1a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Glemte å kommentere denne, det er ingen normal gang i at man får barnevenet etter seg når man selv får barn, det er kun om de registrerer noe bekymringsverdig her og nå.

Anonymkode: 51987...7a6

Det er faktisk overaskende normalt. Det sies ofte at den som ikke har fått omsorg ikke kan utøve omsorg, derfor er visst nok bedre med veiledning enn at det går galt selvfølgelig. 

Anonymkode: 7385a...c1a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Det er faktisk overaskende normalt. Det sies ofte at den som ikke har fått omsorg ikke kan utøve omsorg, derfor er visst nok bedre med veiledning enn at det går galt selvfølgelig. 

Anonymkode: 7385a...c1a

Det er ikke normalt at man automatisk blir meldt til barnevernet fordi man har hatt en ræva barndom. Som sagt så er det kun hvis de mottar en bekymringsmelding som går på omsorgsevnen til mor/far ikke fordi foreldrene har opplevd omsorgssvikt. Er jo heller ikke normalt at man kringkaster til alle som vil høre at man ikke har hatt det greit heller. 

Anonymkode: 51987...7a6

[Life is G00D]

Ja, dette er et klassisk eksempel på hvor lite vi i Norge klarer å ta vare på alle mennesker i samfunnet vårt. Vi bare snakker fine ord og kaller oss verdens beste land å leve i. Men hvis du ikke passer inn i A4 ruten, så blir man glemt. Det finnes noen arbeidsgivere som av solidaritet tar inn personer fra andre land uten skikkelige norsk ferdigheter osv, men det blir urettferdig for vanlige nordmenn. Det finnes også arbeidsgivere som gir folk med diagnoser arbeid av delvis solidaritet. Også finnes det arbeidsgivere som gir arbeid pga familie/venner osv. Men sjelden hører man om tilrettelagt arbeid for de som kan jobbe, men ikke vet når. Jeg forstår uforutsigbarheten dette kan skape i enkelte yrker, men du kunne fint jobbet i mange jobber hvis det ble lagt til rette for det.

Men når arbeidsgivere må bryte loven for å spare på økonomien, gang på gang, så er vel neppe tilrettelegging så realistisk.

[AnonymBruker]

Du bør søke om AAP, går du til psykolog grunnet det du sliter med? For da burde du få AAP. For det første du burde gjøre, er å skaffe deg inntekt. For du vet jo ingenting om du får erstatning.

Det er virkelig ikke lett, jeg har selv hatt en svært traumatisk barndom. Og barnevernet fikk melding første gang da jeg var 3 mnd gammel, på legevakta med skade og rusa foreldre. Var og i kontakt med en advokat, men bestemte meg for å ikke gå videre, da sannsynligheten for å vinne ikke er stor. Og jeg orker ikke den belastningen det er. 

Anonymkode: 30225...030

[AnonymBruker]

For å være helt ærlig.. så virker det som du gjemmer deg bak barndommen din. Jeg har selv hatt en mor som var avhengig av alkohol og tok det med sovepiller og snakket om at hun håpet hun aldri våknet opp. I kombinasjon med at jeg etterhvert fikk en stefar som var psykopat.. og mishandlet meg mest psykisk men var et par fysiske hendelser. nå er jeg 30 og det har ikke stoppet meg fra å jobbe? Hva har det med saken og gjøre? Flyttet ut da jeg var 16år, Ingen gjør meg vondt nå lenger, livet mitt er bra, jeg tjener bra, har en god samboer. Sitter ikke å syntes synd på meg selv nå lenger.. det blir for dumt. Har heller aldri tenkt at det var noen andres feil enn min mor, barnevernet var også involvert men gjorde ingenting. Har ingen planer om å saksøke noen fordet.
 

Med mindre du holder tilbake noe mer alvorlige ting som skjedde så syntes jeg du burde fokusere mer på hva DU kan gjøre for å bedre din situasjon. Slutt å vent på «handouts» fra andre fordi det er så synd på deg for noe som skjedde for 20år siden..(igjen med mindre vi snakker om overgrep eller lignende). Det kommer ikke til å vare lenge uansett. Selv om du får erstatning så sitter du vel i samme knipe om noen år? Du får jo aldri så mye at du kan leve i kos de neste 15årene. Og tilslutt når pengene er tomme så ender du på sosialen igjen. Så fokuser heller på å tjene egne penger, det er eneste måten du kommer deg i en bedre situasjon er på egenhånd.

 

Dette innlegget høres kanskje litt hardt ut, men jeg tror bare ikke at den mentaliteten du har nå, kommer til å lønne seg. Og du har et barn å ta vare på, så jeg håper du får orden på livet ditt og kommer deg videre. Du kan klare det, jeg ønsker deg lykke til.

Anonymkode: cad04...3d8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

For å være helt ærlig.. så virker det som du gjemmer deg bak barndommen din. Jeg har selv hatt en mor som var avhengig av alkohol og tok det med sovepiller og snakket om at hun håpet hun aldri våknet opp. I kombinasjon med at jeg etterhvert fikk en stefar som var psykopat.. og mishandlet meg mest psykisk men var et par fysiske hendelser. nå er jeg 30 og det har ikke stoppet meg fra å jobbe? Hva har det med saken og gjøre? Flyttet ut da jeg var 16år, Ingen gjør meg vondt nå lenger, livet mitt er bra, jeg tjener bra, har en god samboer. Sitter ikke å syntes synd på meg selv nå lenger.. det blir for dumt. Har heller aldri tenkt at det var noen andres feil enn min mor, barnevernet var også involvert men gjorde ingenting. Har ingen planer om å saksøke noen fordet.
 

Med mindre du holder tilbake noe mer alvorlige ting som skjedde så syntes jeg du burde fokusere mer på hva DU kan gjøre for å bedre din situasjon. Slutt å vent på «handouts» fra andre fordi det er så synd på deg for noe som skjedde for 20år siden..(igjen med mindre vi snakker om overgrep eller lignende). Det kommer ikke til å vare lenge uansett. Selv om du får erstatning så sitter du vel i samme knipe om noen år? Du får jo aldri så mye at du kan leve i kos de neste 15årene. Og tilslutt når pengene er tomme så ender du på sosialen igjen. Så fokuser heller på å tjene egne penger, det er eneste måten du kommer deg i en bedre situasjon er på egenhånd.

 

Dette innlegget høres kanskje litt hardt ut, men jeg tror bare ikke at den mentaliteten du har nå, kommer til å lønne seg. Og du har et barn å ta vare på, så jeg håper du får orden på livet ditt og kommer deg videre. Du kan klare det, jeg ønsker deg lykke til.

Anonymkode: cad04...3d8

 

Anonymkode: 96098...844

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

For å være helt ærlig.. så virker det som du gjemmer deg bak barndommen din. Jeg har selv hatt en mor som var avhengig av alkohol og tok det med sovepiller og snakket om at hun håpet hun aldri våknet opp. I kombinasjon med at jeg etterhvert fikk en stefar som var psykopat.. og mishandlet meg mest psykisk men var et par fysiske hendelser. nå er jeg 30 og det har ikke stoppet meg fra å jobbe? Hva har det med saken og gjøre? Flyttet ut da jeg var 16år, Ingen gjør meg vondt nå lenger, livet mitt er bra, jeg tjener bra, har en god samboer. Sitter ikke å syntes synd på meg selv nå lenger.. det blir for dumt. Har heller aldri tenkt at det var noen andres feil enn min mor, barnevernet var også involvert men gjorde ingenting. Har ingen planer om å saksøke noen fordet.
 

Med mindre du holder tilbake noe mer alvorlige ting som skjedde så syntes jeg du burde fokusere mer på hva DU kan gjøre for å bedre din situasjon. Slutt å vent på «handouts» fra andre fordi det er så synd på deg for noe som skjedde for 20år siden..(igjen med mindre vi snakker om overgrep eller lignende). Det kommer ikke til å vare lenge uansett. Selv om du får erstatning så sitter du vel i samme knipe om noen år? Du får jo aldri så mye at du kan leve i kos de neste 15årene. Og tilslutt når pengene er tomme så ender du på sosialen igjen. Så fokuser heller på å tjene egne penger, det er eneste måten du kommer deg i en bedre situasjon er på egenhånd.

 

Dette innlegget høres kanskje litt hardt ut, men jeg tror bare ikke at den mentaliteten du har nå, kommer til å lønne seg. Og du har et barn å ta vare på, så jeg håper du får orden på livet ditt og kommer deg videre. Du kan klare det, jeg ønsker deg lykke til.

Anonymkode: cad04...3d8

Vet jo ikke med deg. Har rundt 2000 sider fra barndommen min i barneverns papirer. Så mye info som har blitt utelatt. Jeg velger nok og stole på nevropsykologen min, og de fleste instanser jeg har snakket med som har sagt jeg klarte meg mot alle odds, enn og tro jeg skjuler meg bak det. Jeg har jo også en diagnose som er såpass ekte psykisk at hjernen utvikles ikke normalt som den skal i barneårene. Jeg velger og stole på det, men lar det ikke definere meg. 

Jeg har allerede sagt litt og det ble ikke tatt godt i mot, så velger heller avslutte her og ikke se tilbake på tråden for eventuelle fremtidige svar. Men takk uansett  

Anonymkode: 7385a...c1a