Utblåsning fra ei utmatta bonusmor!

[AnonymBruker]

Prøver å finne råd på internett om hvordan man skal håndtere en situasjon der barnemor er veldig urimelig i flere sammenhenger. Men mesteparten av det jeg leser - er at bonusmor/stemor osv, kun får dritten slengt tilbake! «Det er din skyld», «du skulle aldri blitt ilag med en med barn fra tidligere», «du bør trekke deg unna barna», «la barnemor styre, er faktisk ikke dine barn» etc. Ok, men hvorfor? Er aldri jobben en stemor gjør, god nok? Er det alltid hennes skyld, at barnemor ikke klarer å oppføre seg, eller ta rimelige valg i forhold til barna? 
 

Jeg har vært sammen med kjæresten min i snart 3 år. I starten var det et helvette, med at jeg ikke fikk være hos han da han hadde barna, som førte til forvirring etter jeg hadde møtt de. Har ikke pappa kjæreste likevel? Men hvorfor er hun aldri her? Skal vi aldri få treffe henne igjen? Da kjæresten satt foten ned og krevde ny mekling for å ha en samtale med barnemor, ble det til at jeg (selvfølgelig) har rett til å være der sammen med dem. Da hun ikke kunne ta oss på det, begynte bekymringsmeldinger fra barnevernet å hamre inn.
Hun mente at jeg, som for 10 år siden var sammen med en med skinnvest (før jeg ante hva det dreide seg om, varte i 1 år), var kriminell og langet dop. Ikke nok med det, jeg rusa meg med barna tilstedet, og de kom til henne å lurte på hvorfor jeg hadde hvetemel i nesa. Alt dette meldte hun inn, som åpenbart er en stor løgn som bv heldigvis klarte å gjennomskue. Hun hadde skrevet meldinger til kjæresten om at hun ble å true med løgner, så der gikk hun på en smell. Hun kom på døra i tide og utide,  var frekk med meg ovenfor barna, fortalte at jeg egentlig hatet barn, siden jeg ikke har egne. Jeg elsker barn, men kan desverre ikke få, og derfor ble jeg glad da drømmemannen hadde to lykketroll fra før av. Jeg elsker de virkelig, og ting har endelig begynt å roe seg ned, etter utallige timer med mekling, rådføring, psykolog og utmattelse. 

Måtte bare blåse litt ut, og ber på mine knær til dere barnemødre som er skilte... tenk dere om før dere skaper helvete, ikke bare for den uskyldige dama som tilfeldigvis ble forelsket i eksen din, men for barna som allerede er i en sårbar situasjon! Ja, noen ganger er det grunner for å bli bekymret. Men tenk dere om, er dere virkelig bekymret, eller er det sjalusi og maktbehov som egentlig er grunnen? 
Jeg er bare en dame, som er uendelig forelsket i eksen din, barna dine og livet med de. Jeg gjør alt jeg kan for at alle skal ha det bra, og når jeg gikk inn i dette forholdet ønsket jeg god kontakt med deg også. Lite visste jeg at dette gikk helsa løs, med sykemelding, fastlegetimer, psykolog og antidepressiva. Men nå som ting er rolig - gjør gleden til barna dine alt verdt det. 
 

takk for meg

Anonymkode: 49b8c...e24

[AnonymBruker]

De aller færreste er SÅ stein koko gale, da. 

Anonymkode: fb8ef...b4b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

De aller færreste er SÅ stein koko gale, da. 

Anonymkode: fb8ef...b4b

Ja, heldigvis. Men det er mange som «bare» er koko, kun for å være det. Og det er nok til å skape fortvilelse når situasjonen allerede er sårbar for barna.

Anonymkode: 49b8c...e24

[AnonymBruker]

Dette er en ekstremsituasjon som har lite med den vanlige kritikken mot bonusmødre å gjøre. 

Anonymkode: d43e5...909

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Dette er en ekstremsituasjon som har lite med den vanlige kritikken mot bonusmødre å gjøre. 

Anonymkode: d43e5...909

Mye av det jeg har lest til nå, er ikke så ulikt fra dette. Noe litt mildere, og noe faktisk værre. Mange kritiserer likevel bonusmor. Derfor jeg skrev dette. 

Anonymkode: 49b8c...e24

[AnonymBruker]

Huff, det høres forferdelig slitsomt ut. Håper det (vel, hun!) roer seg!

Anonymkode: f1256...da1

[AnonymBruker]

Hadde vært hardt om min samboer jeg har et lite barn med fant en ny, men om det noen gang skjer kommer jeg til å sette barnet først, noe som innebærer å oppføre meg som en voksen og akseptere den nye. Såfremt hun behandler barna bra holder jeg mine sårede følelser for meg selv. Er stort av et annet menneske å bli så glad i og ta vare på barn som ikke er sine egne ☺️ 
Men selvfølgelig er ikke ønsket å inkludere barna i et helt nytt forhold, fra begges side om det ikke skulle funke mellom oss senere. Vokst opp med utallige damer hos pappa vi ble introdusert til altfor tidlig hele tiden. Da vi ble knyttet var de på vei ut døren igjen! Var ganske skadelig. Men i deres situasjon har dere jo vært sammen ganske lenge også. Håper dere få ro nå, for barnas skyld! 

Anonymkode: 6b17b...902

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hadde vært hardt om min samboer jeg har et lite barn med fant en ny, men om det noen gang skjer kommer jeg til å sette barnet først, noe som innebærer å oppføre meg som en voksen og akseptere den nye. Såfremt hun behandler barna bra holder jeg mine sårede følelser for meg selv. Er stort av et annet menneske å bli så glad i og ta vare på barn som ikke er sine egne ☺️ 
Men selvfølgelig er ikke ønsket å inkludere barna i et helt nytt forhold, fra begges side om det ikke skulle funke mellom oss senere. Vokst opp med utallige damer hos pappa vi ble introdusert til altfor tidlig hele tiden. Da vi ble knyttet var de på vei ut døren igjen! Var ganske skadelig. Men i deres situasjon har dere jo vært sammen ganske lenge også. Håper dere få ro nå, for barnas skyld! 

Anonymkode: 6b17b...902

Du høres ut som ei fornuftig dame😊 er såklart ingen som ønsker at et forhold skal ende... men trenger ikke gjøre situasjonen verre, eller la sinnet gå utover andre mennesker istedefor å jobbe med seg selv.. takk, det håper jeg og💕

Anonymkode: 49b8c...e24

[AnonymBruker]

Hun høres ikke god ut. Håper din kjæreste har barna det meste av tiden.

Anonymkode: 6ef0b...24d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Prøver å finne råd på internett om hvordan man skal håndtere en situasjon der barnemor er veldig urimelig i flere sammenhenger. Men mesteparten av det jeg leser - er at bonusmor/stemor osv, kun får dritten slengt tilbake! «Det er din skyld», «du skulle aldri blitt ilag med en med barn fra tidligere», «du bør trekke deg unna barna», «la barnemor styre, er faktisk ikke dine barn» etc. Ok, men hvorfor? Er aldri jobben en stemor gjør, god nok? Er det alltid hennes skyld, at barnemor ikke klarer å oppføre seg, eller ta rimelige valg i forhold til barna? 
 

Jeg har vært sammen med kjæresten min i snart 3 år. I starten var det et helvette, med at jeg ikke fikk være hos han da han hadde barna, som førte til forvirring etter jeg hadde møtt de. Har ikke pappa kjæreste likevel? Men hvorfor er hun aldri her? Skal vi aldri få treffe henne igjen? Da kjæresten satt foten ned og krevde ny mekling for å ha en samtale med barnemor, ble det til at jeg (selvfølgelig) har rett til å være der sammen med dem. Da hun ikke kunne ta oss på det, begynte bekymringsmeldinger fra barnevernet å hamre inn.
Hun mente at jeg, som for 10 år siden var sammen med en med skinnvest (før jeg ante hva det dreide seg om, varte i 1 år), var kriminell og langet dop. Ikke nok med det, jeg rusa meg med barna tilstedet, og de kom til henne å lurte på hvorfor jeg hadde hvetemel i nesa. Alt dette meldte hun inn, som åpenbart er en stor løgn som bv heldigvis klarte å gjennomskue. Hun hadde skrevet meldinger til kjæresten om at hun ble å true med løgner, så der gikk hun på en smell. Hun kom på døra i tide og utide,  var frekk med meg ovenfor barna, fortalte at jeg egentlig hatet barn, siden jeg ikke har egne. Jeg elsker barn, men kan desverre ikke få, og derfor ble jeg glad da drømmemannen hadde to lykketroll fra før av. Jeg elsker de virkelig, og ting har endelig begynt å roe seg ned, etter utallige timer med mekling, rådføring, psykolog og utmattelse. 

Måtte bare blåse litt ut, og ber på mine knær til dere barnemødre som er skilte... tenk dere om før dere skaper helvete, ikke bare for den uskyldige dama som tilfeldigvis ble forelsket i eksen din, men for barna som allerede er i en sårbar situasjon! Ja, noen ganger er det grunner for å bli bekymret. Men tenk dere om, er dere virkelig bekymret, eller er det sjalusi og maktbehov som egentlig er grunnen? 
Jeg er bare en dame, som er uendelig forelsket i eksen din, barna dine og livet med de. Jeg gjør alt jeg kan for at alle skal ha det bra, og når jeg gikk inn i dette forholdet ønsket jeg god kontakt med deg også. Lite visste jeg at dette gikk helsa løs, med sykemelding, fastlegetimer, psykolog og antidepressiva. Men nå som ting er rolig - gjør gleden til barna dine alt verdt det. 
 

takk for meg

Anonymkode: 49b8c...e24

Kunne sagt det samme til den dama som flyttet inn til mine barns far også -
 her var det nemlig "nydama" som startet helvete. 

Husk at barna allerede HAR en mor.

 

Anonymkode: 421f2...c1b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Kunne sagt det samme til den dama som flyttet inn til mine barns far også -
 her var det nemlig "nydama" som startet helvete. 

Husk at barna allerede HAR en mor.

 

Anonymkode: 421f2...c1b

Finnes selvfølgelig psycho damer av bonusmødre og, har hatt et par selv. Men i denne situasjonen virker det ikke som noen grunn til å melde til barnevernet og være helt gal? Ikke ok, det skader også barna. Noen ganger må man sette egne følelser til side for barnas skyld. 
 

Barna og ny dame vet veldig godt at barna bare har en mor. Men om de f.eks bor sammen blir det som en omsorgsperson det og! 

Anonymkode: 6b17b...902

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

De aller færreste er SÅ stein koko gale, da. 

Anonymkode: fb8ef...b4b

Men selv de som ikke er det kan lage problemet ut av ingenting. 

Anonymkode: dd0ba...766

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Husk at barna allerede HAR en mor.

Dette er noe jeg har husket på hele veien. Har barna «uheldig» kalt meg mamma, har jeg minnet de på at jeg er bonusmamma😊 har de vært uenig med mammaen,  har jeg aldri sagt imot det mora sier bare for Å være grei med barna. Har hjulpet de å tegne tegninger til morsdagen, lager julegaver og strikket lester det sto «mor» på så barna kunne gi i bursdagsgave. Jeg har friskt i minnet at jeg ikke fødte disse barna. Prøver hele tiden å være den ekstra omsorgspersonen, uten å ta morsrollen. Og vil si jeg får det greit til, uten å være ekspert på feltet.

Anonymkode: 49b8c...e24

[AnonymBruker]

Helt enig med deg. Og selv om de færreste drar det så langt, er jeg overrasket over hvor langt mange kan dra det.

Det er flere skilsmisser blant mine venner, og dessverre flere der mor har gått over i det emosjonelt ustabile. Trusler med barnevern, invadering av hjem, utskjelling per telefon, rettssaker, drittslenging.

Dette er par der begge parter er høyt utdannede mennesker i full jobb, som er gode venner og gode foreldre, deltar på fritidsaktiviteter. Kvinner som i utgangspunktet er hyggelig og imøtekommende. 

Men det er noe som har "klikket" underveis. En av kvinnene i min omgangskrets dro hjem til eksmannen og fotograferte kjøleskapet hans for å "dokumentere" at han hadde for lite mat i kjøleskapet å servere barna. Dette var uken han ikke engang hadde barna. Hun er leder for en større bedrift i Oslo med personalansvar. Man lurer jo på: kan alle bli slik?

Moralen er: det kan tilte fullstendig for mennesker under samlivsbrudd, og det skal man ikke undervurdere. Min far var advokat i skilsmissesaker og sa at han konsekvent "så mennesker på sitt aller verste". 

Anonymkode: a6a5d...dbb

[AnonymBruker]

4 hours ago, AnonymBruker said:

Kunne sagt det samme til den dama som flyttet inn til mine barns far også -
 her var det nemlig "nydama" som startet helvete. 

Husk at barna allerede HAR en mor.

 

Anonymkode: 421f2...c1b

Hva har dette med HI å gjøre? 🤔

Anonymkode: 6927c...b50

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 20.2.2021 den 18.40):

Prøver å finne råd på internett om hvordan man skal håndtere en situasjon der barnemor er veldig urimelig i flere sammenhenger. Men mesteparten av det jeg leser - er at bonusmor/stemor osv, kun får dritten slengt tilbake! «Det er din skyld», «du skulle aldri blitt ilag med en med barn fra tidligere», «du bør trekke deg unna barna», «la barnemor styre, er faktisk ikke dine barn» etc. Ok, men hvorfor? Er aldri jobben en stemor gjør, god nok? Er det alltid hennes skyld, at barnemor ikke klarer å oppføre seg, eller ta rimelige valg i forhold til barna? 
 

Jeg har vært sammen med kjæresten min i snart 3 år. I starten var det et helvette, med at jeg ikke fikk være hos han da han hadde barna, som førte til forvirring etter jeg hadde møtt de. Har ikke pappa kjæreste likevel? Men hvorfor er hun aldri her? Skal vi aldri få treffe henne igjen? Da kjæresten satt foten ned og krevde ny mekling for å ha en samtale med barnemor, ble det til at jeg (selvfølgelig) har rett til å være der sammen med dem. Da hun ikke kunne ta oss på det, begynte bekymringsmeldinger fra barnevernet å hamre inn.
Hun mente at jeg, som for 10 år siden var sammen med en med skinnvest (før jeg ante hva det dreide seg om, varte i 1 år), var kriminell og langet dop. Ikke nok med det, jeg rusa meg med barna tilstedet, og de kom til henne å lurte på hvorfor jeg hadde hvetemel i nesa. Alt dette meldte hun inn, som åpenbart er en stor løgn som bv heldigvis klarte å gjennomskue. Hun hadde skrevet meldinger til kjæresten om at hun ble å true med løgner, så der gikk hun på en smell. Hun kom på døra i tide og utide,  var frekk med meg ovenfor barna, fortalte at jeg egentlig hatet barn, siden jeg ikke har egne. Jeg elsker barn, men kan desverre ikke få, og derfor ble jeg glad da drømmemannen hadde to lykketroll fra før av. Jeg elsker de virkelig, og ting har endelig begynt å roe seg ned, etter utallige timer med mekling, rådføring, psykolog og utmattelse. 

Måtte bare blåse litt ut, og ber på mine knær til dere barnemødre som er skilte... tenk dere om før dere skaper helvete, ikke bare for den uskyldige dama som tilfeldigvis ble forelsket i eksen din, men for barna som allerede er i en sårbar situasjon! Ja, noen ganger er det grunner for å bli bekymret. Men tenk dere om, er dere virkelig bekymret, eller er det sjalusi og maktbehov som egentlig er grunnen? 
Jeg er bare en dame, som er uendelig forelsket i eksen din, barna dine og livet med de. Jeg gjør alt jeg kan for at alle skal ha det bra, og når jeg gikk inn i dette forholdet ønsket jeg god kontakt med deg også. Lite visste jeg at dette gikk helsa løs, med sykemelding, fastlegetimer, psykolog og antidepressiva. Men nå som ting er rolig - gjør gleden til barna dine alt verdt det. 
 

takk for meg

Anonymkode: 49b8c...e24

Fy flate…forsmådde damer altså….

Anonymkode: dc746...772

[AnonymBruker]

Jeg måtte holde meg unna når barnefar hadde samvær i 5-6 år fordi biomoren truet med å holde barnet hjemme slik at far hjemme fikk samvær.

Mye mekling som ikke førte frem.

Anonymkode: 92327...eae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Jeg måtte holde meg unna når barnefar hadde samvær i 5-6 år fordi biomoren truet med å holde barnet hjemme slik at far hjemme fikk samvær.

Mye mekling som ikke førte frem.

Anonymkode: 92327...eae

Slik at faren ikke fikk samvær, skulle det være

 

Anonymkode: 92327...eae