Ensom barndom uten venner og aktivitet

[AnonymBruker]

Jeg vokste opp uten venner, var alene hele tiden, fritidsaktiviteter fikk jeg ikke lov til å delta på da det kosta penger. 

Jeg her eldre og yngre søsken som har fått lov til alt de ønsker og fått det de har ønsket seg. De har venner og har alltid blitt inkludert hos alle. 
 

Hvorfor skal det være greit å behandle ett av barna sine som dritt, ødelegge de som menneske for så å ikke stå til ansvar for hva de har gjort? 
 

Jeg er voksen og får aldri tilbake barndommen. 

Anonymkode: 06135...61d

[AnonymBruker]

Ikke i helt samme situasjon, kjenner meg likevel godt igjen. Jeg er eldst, og har alltid stått på side linjen og sett yngre søster få det meste opp i hendene. 
 

det er sårt, men jeg kan ikke gjøre noe med situasjonen. Annet enn å vedkjenne meg at sånn var det og slik er det. 
har dels tatt det opp, men møter ingen forståelse. 
 

kompenserer ovenfor mine egne barn og gjør mitt for at de skal få en MYE bedre barndom med seg.

Anonymkode: 7c26e...909

[AnonymBruker]

Det er ikke greit å behandle noen av barna sine dritt, men dessverre er det mange som gjør det. Dessverre er det ofte mellombarna - de som hverken er eldst eller yngst - som blir oversett av de voksne. De eldste får gjerne mer, men de får ofte veldig mye ansvar også; de yngste er gjerne de bortskjemte "gullungene".

Dette er ikke barnas feil - det er de voksne som ikke har evne til å behandle alle barna med ekte omsorg og kjærlighet, men gir barna forskjellige roller alt etter hva som passer for de voksne. Det er trist å vokse opp slik, for som du sier: Man får ikke barndommen tilbake. Og etter min erfaring innser aldri de voksne hvor urettferdig de har behandlet barna.

Anonymkode: 024d7...e59