Kaloritelling er ingen god ide.det gjør vondt verre.

[AnonymBruker]

En ting er at man utvikler et forstyrret syn på mat og matinntak. En annen ting er at man ikke kan vite nøyaktig hvor mange kalorier man får i seg og hvor mye man forbrenner. 
 

Bedre å

 

- kutte ned på unødvendige kalorier(sjokolade, øl, store porsjoner osv

- trene, styrke, intervall og jogging.

- håpe det beste( men ikke forvente for mye)

 

Anonymkode: ff59d...421

[AnonymBruker]

Det stemmer kanskje for deg, men du kan ikke uttale deg på vegne av alle andre. Kaloritelling fungerer kjempefint på meg og jeg går jevnt og trutt ned i vekt. Har gått ned 10 kg så langt.

Anonymkode: b5c4a...41d

[AnonymBruker]

Enig TS, men anbefaler også periodisk faste eller i det aller minste kutte ned til tre faste måltider om dagen. 

Anonymkode: e3e8f...348

[AnonymBruker]

For meg fungerer kcaloritelling best, men vet om mange som ikke liker den måten å gå ned i vekt på. For meg er det enklere å forholde meg til telling, fordi jeg ellers har jeg en tendens til å jukse litt..

Anonymkode: 116fc...f5f

[AnonymBruker]

Det er din erfaring.

Jeg utviklet et forstyrret forhold til mat da jeg gikk ned uten kaloritelling. Jeg overestimerte hvor mye kalorier måltidene inneholdt, og spiste mindre og mindre. Til slutt fikk jeg nærmest dårlig samvittighet av å spise noe som helst.

Siste gang jeg slanket meg, og hvor jeg har holdt meg slank, var ved å ha en kontrollert nedgang med kaloritelling der jeg hadde kontroll på at jeg kuttet ned på kalorier kontrollert, men likevel fikk i meg nok.

Anonymkode: d5dab...d46

[AnonymBruker]

For meg fungerte kaloritelling utmerket. 

Jeg lærte enormt mye om hva som ga metthetsfølelse, hva som var veldig kaloritett, mat med mye kalorier som gjorde at jeg var mett lenge, hvor mye man kunne spare på tilberedningsmåter, og så videre. 

Så det var hele oppskriften på at jeg "knakk koden", gikk ned, og har vært der i ti år nå. Selvfølgelig uten kaloritelling i fortsettelsen - da har man jo kunnskapen. 

Anonymkode: c7a9a...fe2

[AnonymBruker]

Grunnen til at det finnes så mange type slankekurer er jo at ulike mennesker kan ha behov for ulike måter å slanke seg på. Hadde vi alle vært like så hadde det vært en slankekur som virket best for alle og alle burde slanket seg med den kuren. Slik er det ikke. 

Anonymkode: 6e98c...ed9

[AnonymBruker]

Kaloritelling er glimrende. Det er null problem å vite eksakt hvor mye en får i seg.

Anonymkode: bb16b...104

[AnonymBruker]

Bruk kaloritelling hvis det funker for deg. For meg det bare stress, og førte gjorde at jeg ikke spiste meg ordentlig mett. Det som har fungert for meg er å heller spise mest mulig av det jeg vet kroppen må ha, altså protein og fett, og minst mulig av det kroppen ikke har bruk for og kun bidrar med energi, altså karbohydrat. Det har for meg resultert i at jeg spiser når jeg har lyst og til jeg er skikkelig mett, og det gir meg mer muskelmasse og mindre kroppsfett. Det har også blitt naturlig å spise ett eller to måltider daglig, siden fett og protein metter så bra og fraværet av karbohydrater gjør blodsukkeret stabilt.

Anonymkode: c3b5d...0e2

[Navani]

Jeg liker ikke kaloritelling for egen del, men det betyr ikke at jeg syns ingen andre skal gjøre det. Jeg liker det ikke fordi det tar litt tid å måle alt, og jeg syns det er stressende.

Det som fungerer for noen, fungerer ikke for andre, slik alt er i livet. Jeg bruker periodisk faste og er fornøyd med det, så kan andre gjøre hva de vil

Det viktige er å kjenne etter på det mentale. Blir man for opptatt av tall og vekt bør man ta tak før det utvikler seg til en spiseforstyrrelse. 

[AnonymBruker]

Har heller ikke utviklet spisefortyrrelse selv om jeg alltid vet ca hvor mye jeg har får i meg av kalorier i løpet av en dag. Noen ganger spiser jeg mye, andre ganger mindre. Jeg blir ikke stresset av å vite at jeg spiste 1000 kcal "for mye" en dag. 

Anonymkode: 2ef09...a5a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

En ting er at man utvikler et forstyrret syn på mat og matinntak. En annen ting er at man ikke kan vite nøyaktig hvor mange kalorier man får i seg og hvor mye man forbrenner. 
 

Bedre å

 

- kutte ned på unødvendige kalorier(sjokolade, øl, store porsjoner osv

- trene, styrke, intervall og jogging.

- håpe det beste( men ikke forvente for mye)

 

Anonymkode: ff59d...421

Snakk for deg selv. 

Jeg har gått ned 45 kg med kaloritelling. Og har nå holdt vekta i 4 år etter uten å tenke på kalorier lenger. Og kalorikunnskapen i mat har gjort at jeg har fått et sunt og fornuftig syn på matinntak og energibruk. Jeg kan spise hva jeg vil nå, fordi jeg regulerer meg automatisk basert på denne underbeviste kunnskapen. 

Det verste man kan gjøre når man slanker seg er å late som om man gjør det og håper på det beste. Gjør det heller ordentlig, og få resultater! 

Anonymkode: fdaee...e98

[AnonymBruker]

Hvis jeg ikke teller kalorier kan det jeg spiser være enten 1000 kal for mye eller 1000 for lite. Går ned i vekt i rykk og napp hvis jeg går ned, og er veldig sulten noen dager. Så spretter det fort opp igjen i helgene. Selv om jeg spiser sunt hele tiden, ikke noe unødvendig sukker. Syns det er mye mer behagelig å gå sakte og systematisk ned med kaloritelling. Noen kvelder kan jeg spise 200 kalorier ekstra med god samvittighet hvis jeg er sulten etter trening. Og alikevel gå ned. Så kontroll har jeg ikke over sultfølelsen at jeg vet av meg selv om jeg kan det eller ikke. 

Anonymkode: ca0a8...c30

[AnonymBruker]

Jeg opplevde at kaloritelling ga meg kontroll. Jeg fikk kontroll over inntaket, veide alt, registrerte alt. Jeg lå på fast kalorimengde daglig, og tenkte ikke på kcal ut. Hadde jeg ikke telt kalorier, ville jeg spist ekstremt lite - i starten av slankingen så var jeg litt lat og "gadd ikke" telle hele tida, og så har det senere vist seg at jeg bommet skikkelig og fikk i meg altfor lite. 

Veldig enkelt, og man vet alltid at man får i seg den mengden man skal for å fungere, men også at mengden ikke overskrider slik at man ikke går ned/går opp i vekt. 

Eneste problemet med kaloritelling, er egentlig å finne ut hvor mye kalorier akkurat jeg trenger for å ha et fungerende liv under slanking.

Anonymkode: dca53...669

[AnonymBruker]

Jeg tror mange av de som er negative misforstår hvordan man kan bruke kaloritelling. 

For egen del var det enorme aha opplevelser i forhold til kaloriinnhold. Jeg fulgte aldri noe manisk "maks 1500 om dagen", eller kun den typen mat. Men tilegnet meg kunnskap om hvordan jeg burde spise. 

At egg var relativt kalorifattig, men noe som holdt meg mett lenge. At avokado var veldig kaloririkt, så selv om det er "sunt" måtte jeg begrense mengden på knekkebrød. At frøknekkebrød er veldig kaloritett. At det siste pizzastykket, eller siste tacoen, frister veldig, men er enormt mye kalorier når man egentlig er mett, og lar man bare være å ta det med en gang så registrerer også hodet at man er mett. Hva dressinger og sauser utgjorde i kalorier, når gode råvarer og riktig krydder egentlig ga meg mer smak. Hvor mange kalorier det er i drikke. 

Jeg tenker aldri på vekt eller kalorier lenger. Å ta de riktige valgene skjer nå av seg selv. 

Anonymkode: c7a9a...fe2

[AnonymBruker]

Dette er helt individuelt, og her må man selv vurdere om det er til hjelp eller blir skadelig for helsen. Det finnes mange som synes kaloritelling er hjelpsomt og den beste måten å gå ned i vekt, også finnes de som blir helt opphengt og får et forstyrret syn på mat. Det er også mange mellom de to. Personlig gir kaloritelling meg best resultater uten psykisk stress, men kjenner flere som får bedre resultat av å kutte ting. Hvis jeg kutter ut ting så får jeg mer psykisk stress enn hvis jeg teller kalorier og spiser alt med måte. 

Anonymkode: 7c657...2e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg tror mange av de som er negative misforstår hvordan man kan bruke kaloritelling. 

For egen del var det enorme aha opplevelser i forhold til kaloriinnhold. Jeg fulgte aldri noe manisk "maks 1500 om dagen", eller kun den typen mat. Men tilegnet meg kunnskap om hvordan jeg burde spise. 

At egg var relativt kalorifattig, men noe som holdt meg mett lenge. At avokado var veldig kaloririkt, så selv om det er "sunt" måtte jeg begrense mengden på knekkebrød. At frøknekkebrød er veldig kaloritett. At det siste pizzastykket, eller siste tacoen, frister veldig, men er enormt mye kalorier når man egentlig er mett, og lar man bare være å ta det med en gang så registrerer også hodet at man er mett. Hva dressinger og sauser utgjorde i kalorier, når gode råvarer og riktig krydder egentlig ga meg mer smak. Hvor mange kalorier det er i drikke. 

Jeg tenker aldri på vekt eller kalorier lenger. Å ta de riktige valgene skjer nå av seg selv. 

Anonymkode: c7a9a...fe2

Det er flott at det funker for deg, men for meg er kalorier helt feil måte å tenke om mat. Jeg tror det er en feilslutning at kroppen forbrenner energi på samme måte som vi gjør det i en lab, og det er en del spennende forskning nå som debatterer det. Kaloritelling gjør at man kan velge bort god og sunn mat (avokado som du nevner), til fordel for dårligere prosessert mat (margarin). 
 

For meg har det vært ganske frigjørende å løsrive meg fra hele måte kaloritelling får en til å tenke om mat, og heller spise sunne gode råvarer i passelig mengde. Periodisk faste hjelper med vektregulering hvis jeg trenger det. 
 

Skriver ikke dette for å overbevise deg eller andre, for det er helt greit at det funker for dere. Men det kan være et tips for dem som ikke trives med kaloritelling. 

Anonymkode: e3e8f...348

[AnonymBruker]

Holder på å gå ned i vekt nå, og liker godt å ha kontroll over hvor mange kalorier jeg får i meg. Hvis jeg har søtsug for eksempel, så ser jeg at jeg faktisk har plass til en liten sjokolade etter kveldsmaten. Om jeg ikke hadde talt kaloriene så hadde jeg kanskje sprukket av søtsuget og gått og kjøpt ei hel sjokoladeplate isteden, og kanskje til og med en potetgull fordi det er sånn jeg gjør når jeg først skal skeie ut. Men det er meg og mine vaner, kaloritelling gjør at jeg kan tillate meg å gi etter for søtsuget nå og da, men at det ikke går såpass utover viljestyrken sånn at jeg sprekker totalt.

For øvrig gikk jeg ned 15 kg en gang bare av å ha en fysisk aktiv jobb og spise helt normalt og akkurat det jeg ville. Da var jeg veldig slank. Gikk dessverre opp igjen disse kiloene da jeg ble sammen med han som nå er samboeren min i kombinasjon med at jeg begynte på høgskolen og fikk en drastisk nedgang i aktivitetsnivå, men det kunne vært unngått om jeg faktisk var litt obs på kosthold og kalorier den gangen.

Anonymkode: e709c...aae

[AnonymBruker]

Jeg ble overvektig fordi jeg hadde et "forstyrret syn på mat og matinntak".

Kaloritelling har lært meg hva som er normale mengder mat. Det er det eneste som fungerer for å gå ned i vekt og få en sunn kropp, fordi jeg kronisk underestimerer hvor mye jeg får i meg.

Anonymkode: c478b...c26

[AnonymBruker]

Dette prøvde jeg ett år, gikk ikke noe ned i vekt. Så begynte jeg å telle kalorier og har gått ned 8 kg på 4 måneder, 2 kg igjen til målet. 

Anonymkode: 51015...d96