Utilfredsstillende sosial omgang

[AnonymBruker]

Det siste året har jeg oftere og oftere kjent på en slags utilfredshet i forbindelse med sosial omgang. Det er hyggelig å snakke med folk, men jeg får ikke noe ut av samtalen, den kjeder meg og føles meningsløs. Jeg har også tidvis kjent på dette tidligere, men har nok da fått dekket en større del av behovet mitt fra kolleger. Det siste året har jeg hovedsaklig hatt hjemmekontor, og ellers har det ikke vært noe sosialisering på jobb. Jeg er enslig, barnløs og bor alene, så har heller ingen mann eller barn som dekker det sosiale behovet mitt.

Hele det siste året har all min sosialisering vært med familien og noen utvalgte venner, samt noen postkasse-samtaler med naboer. Merkelig nok tåler jeg bedre småprating med naboer, enn jeg tåler småprating med familie og venner. Tror det er fordi jeg forventer mer fra venner og familie fra enn noen tilfeldige bekjente, og har et ønske om å snakke om dypere emner med familie og venner.
Dessverre ønsker de ikke å snakke om de samme tingene som meg. Når jeg tenker etter har det nok vært en forskjell der i alle år, men jeg synes likevel at avstanden mellom samtaleønskene våre er blitt betydelig større det siste året. Som om hjemmekontor og innetid har gjort dem enda mer interessert i kjendiser, mens jeg har blitt enda  mindre interessert i kjendiser.
Tidligere holdt jeg ut å høre om kjendiser i fem minutter fordi etterpå snakket vi om noe mer interessant, men nå får jeg ikke lenger folk med på å snakke om andre ting enn kjendiser. De er lei av å snakke om aktuelle hendelser i verden, lokalpolitikk, barneoppdragelse, psykologi, sosiale relasjoner, litteratur, kunst, musikk, språk, geografi, nye oppfinnelser, verdensrommet, dinosaurer, livet og døden, og vil ikke snakke om noe annet enn kjendiser og bolleoppskrifter. Og jeg holder på å klikke!

Jeg vet ikke om det er fordi folk i min omgangskrets rett og slett har det for behagelig. Alle mine venners barn går på skolen, mens foreldrene har hjemmekontor og slapper av med lang lunsj. De sier selv at de lever i et paradis. Jeg lurer faktisk på om det er litt usunt for hjernen å ha bra for bra, og at det er derfor de er blitt så late også når det gjelder sosiale. 

Nå er det nesten kommet til det punktet at jeg begynner å se på venner og familie i et annet lys, og egentlig begynner å føle litt mindre interesse for dem. Jeg bryr meg jo om dem, og er glad i dem. Men faktisk kjenner jeg nesten en motvilje mot å prate med dem. Hvorfor skal jeg gidde å kle på meg fem lag klær og gå tur med en venninne i iskaldt vær, når alt hun vil snakke om er kjendiser? Da vil jeg heller isolere meg hjemme, men det er jo virkelig ikke sunt så her må jeg ta meg sammen og ta noen grep.

Hvordan kan jeg lære meg til bedre å tåle samtaler om uinteressant pjatt?

For jeg skjønner jo at dette er mitt problem, og at det er jeg som må ta meg sammen, men jeg vet ikke hvordan. Jeg har bare fått så inderlig nok av kjendiser og bolleoppskrift nummer 83 at jeg tror jeg begynner å grine neste gang noen begynner å snakke om den spennende nye bolleoppskriften de har lest om på bloggen til kjendisbloggeren...

Er det andre der ute som føler på noe av det samme som meg eller er jeg helt unormal?

Anonymkode: ba708...2e0

[AnonymBruker]

Jeg er også singel men ikke barnløs og har det på samme måte, synes det er fullstendig uinteressant å snakke om kjendiser og liksomkjendiser og overfladisk, meningsløst pjittpjatt. Resultatet er at jeg holder meg mye for meg selv, jeg orker rett og slett ikke mer sladder og syting, det skal ofte sytes, men snakke om løsninger eller ha en positiv tanke, det er visst fyfy. Synes ofte menn er mer interessante å snakke med, men ikke alltid lett å ha vennskap med menn heller. I sosiale sammenheng om jeg snakker med noen menn så tror visst konene at jeg skal spise opp mennene deres eller noe, dette ble verre etter jeg ble singel. Føler det er ganske håpløst..

Anonymkode: 2c346...167

[AnonymBruker]

Jeg snakker med hånden på hjertet sånn omtrent aldri om

a) bolleoppskrifter, eller

b) kjendiser, eller

c) bolleoppskrifter fra kjendiser.

Ville bare ha sagt det.

Anonymkode: 35619...5f1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Jeg snakker med hånden på hjertet sånn omtrent aldri om

a) bolleoppskrifter, eller

b) kjendiser, eller

c) bolleoppskrifter fra kjendiser.

Ville bare ha sagt det.

Anonymkode: 35619...5f1

Samme her, kjenner heller ingen som gjør det... Har de vært slik hele tiden, eller er det koronatiden? Jeg sliter også litt med at jeg ikke har så mye å fortelle lenger, det skjer jo ikke så mye.. 

Anonymkode: c9098...e99

[Gjest O.G.]

TS

Du høres ut som at du har startet en eremittilværelse, det er ikke sundt.

[AnonymBruker]

Har du sterke meninger om politikk, vaksiner, menneskesyn ect? Sånn at det ofte blir diskusjoner? Ikke alle synes det er like gøy å dykke ned i meningen med livet når de bare skal ta en kaffe... Så da prøver de å snakke om været og nøytrale ting for å holde samtalen lett, for at det ikke skal bli for anstrengende å forholde seg til deg. Jeg har noen jeg må gjøre det med, og vet at de ser på meg som overfladisk og grunn pga det. Sannheten er jo at jeg snakker om masse andre emner med alle andre, men orker bare ikke fler diskusjoner med disse.. 

Anonymkode: 5bd52...2a0

[AnonymBruker]

Uff.  Jeg er blitt mye døllere enn jeg var.  Jeg vet ikke om det er fordi jeg er blitt gammel og energiløs.  Eller omgås folk som ikke forventer at jeg har noe interessant å komme med.  Eller fordi jeg innerst inne vet jeg lever feil, så alle emner som tangerer hvordan mennesker burde leve for å blomstre (mange), er farlige for meg.  I det siste har jeg til og med klikket meg inn på en og annen artikkel om en kjendis...

Anonymkode: a99ab...660

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Har du sterke meninger om politikk, vaksiner, menneskesyn ect? Sånn at det ofte blir diskusjoner? Ikke alle synes det er like gøy å dykke ned i meningen med livet når de bare skal ta en kaffe... Så da prøver de å snakke om været og nøytrale ting for å holde samtalen lett, for at det ikke skal bli for anstrengende å forholde seg til deg. Jeg har noen jeg må gjøre det med, og vet at de ser på meg som overfladisk og grunn pga det. Sannheten er jo at jeg snakker om masse andre emner med alle andre, men orker bare ikke fler diskusjoner med disse.. 

Anonymkode: 5bd52...2a0

Det går fint an å ha en lett og god stemning uten heftigere diskusjoner, selv om man har samtaler om annet enn sladder! 

Anonymkode: 2c346...167

[AnonymBruker]

Du vil gjerne snakke om dinosaurer og verdensrommet, mens vennene dine vil snakke om kjendiser? 
Vennene dine med skolebarn har tid til lange lunsjer på hjemmekontoret?

 Hvor er dette? På mars? Helt ærlig synes jeg både du og vennene dine høres skikkelig rare (kjedelige) ut. 

 

Anonymkode: fc1d3...474

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 20.2.2021 den 11.12):

Synes ofte menn er mer interessante å snakke med, men ikke alltid lett å ha vennskap med menn heller. I sosiale sammenheng om jeg snakker med noen menn så tror visst konene at jeg skal spise opp mennene deres eller noe, dette ble verre etter jeg ble singel. Føler det er ganske håpløst..

Anonymkode: 2c346...167

Har samme erfaring som deg. Har mye mer spennende og interessante samtaler med menn enn med kvinner. Synes det er skikkelig kjipt at så mange kvinner er psykisk svake og ikke tåler at mannen har kvinnelige venner. De synes det er greit at mannen er venn med meg når jeg lyver og sier at jeg er lesbisk, men de synes ikke det er greit når jeg sier sannheten; at jeg er heteroseksuell men overhodet ikke interessert i mannen deres på den måten. Når kvinnene oppfører seg sånn er det jo vanskelig å bli venn med dem, ellers skulle jeg gjerne blitt venn med både mannen og kona, men et vennskap krever jo innsats fra begge parter og jeg kan ikke tvinge konene til å bli venn med meg. Og når kona nekter å være venn med meg, og kona nekter mannen å være venn med meg, ender det jo med at jeg har null venner. Kunne ønske kvinner flest var mer modne og psykisk sterke og kjente seg selv bedre.

Anonymkode: 4f6d6...f65

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen i det du sier TS.

Men jeg snakker gjerne litt om kjendiser også, men jeg ser ikke på konene fra Beverly Hills eller Kardashians. Har fått med meg at Kim og Kanye skal skilles, men noe mer å si om den saken finnes jo ikke.

Dinosaurer er skikkelig interessante. Alle teoriene som har kommet og gått. T-rex man først trodde var skjellet og så fjærlagt og så har man gått bort ifra dette igjen. Og hvilke farger den har hatt, hvor den stammer fra og hvorfor de alle levde i Nord-Amerika.

Dinosaurer er interessante fordi det utelukker religion. Eller gjør det det?

Dessverre har jeg venner som bare ser seg selv og sitt... det er mitt problem. De bryr seg ikke om andre, inkludert meg.

Anonymkode: 23cfd...a1d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Har samme erfaring som deg. Har mye mer spennende og interessante samtaler med menn enn med kvinner. Synes det er skikkelig kjipt at så mange kvinner er psykisk svake og ikke tåler at mannen har kvinnelige venner. De synes det er greit at mannen er venn med meg når jeg lyver og sier at jeg er lesbisk, men de synes ikke det er greit når jeg sier sannheten; at jeg er heteroseksuell men overhodet ikke interessert i mannen deres på den måten. Når kvinnene oppfører seg sånn er det jo vanskelig å bli venn med dem, ellers skulle jeg gjerne blitt venn med både mannen og kona, men et vennskap krever jo innsats fra begge parter og jeg kan ikke tvinge konene til å bli venn med meg. Og når kona nekter å være venn med meg, og kona nekter mannen å være venn med meg, ender det jo med at jeg har null venner. Kunne ønske kvinner flest var mer modne og psykisk sterke og kjente seg selv bedre.

Anonymkode: 4f6d6...f65

Totalt uenig. Tvert i mot er det usikre kvinner som lar seg presse til å synes at det er greit at mannen deres drar på byen/sover i telt/drar på kino etc med «venninner». Ekte menn har ikke behov for å «date» andre enn den de er sammen med. Vet ikke hvor gammel du er, men for voksne er tid et knapphetsgode. På toppen av jobb og barn og familie er det lite tid til så mye annet. Dessverre.

Anonymkode: fc1d3...474

[AnonymBruker]

Å hele tiden skulle være "påkoblet" og ta stilling til politikk og verdensbildet, er slitsomt.

Jeg tror mange har fått nok av alvorlige ting det siste året,  og har lyst å prate om lette emner.

Jeg er en seriøs person, men når jeg er fysisk eller mentalt sliten kobler jeg fullstendig ut med å se på Bloggerne, Kjendis Farmen, Jan Thomas' verden,  Maskorama, The Voice eller Sofa.

Hadde blitt utslitt av hele tiden å forholde meg til verden/ mitt liv her og nå.

Anonymkode: cf884...09a

[AnonymBruker]

Har merket at etter jeg fikk barn orker jeg ikke dykke ned i dype tema slik jeg gjorde og elsket før. Er sliten og har på en merkelig måte ikke overskudd lenger til de dype samtalene. Kanskje det kan være noe av grunnen til at du opplever  at de rundt  deg unngår de temaene. At de ikke har overskudd. Mens du som singel og barnløs har masse overskudd til den type temaer. Bare en tanke.

Anonymkode: 923ca...b65

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.2.2021 den 9.38):

Ikke alle synes det er like gøy å dykke ned i meningen med livet når de bare skal ta en kaffe... Så da prøver de å snakke om været og nøytrale ting for å holde samtalen lett, 

Anonymkode: 5bd52...2a0

 

AnonymBruker skrev (På 27.2.2021 den 16.02):

Å hele tiden skulle være "påkoblet" og ta stilling til politikk og verdensbildet, er slitsomt.

Anonymkode: cf884...09a

 

AnonymBruker skrev (På 27.2.2021 den 16.09):

Har merket at etter jeg fikk barn orker jeg ikke dykke ned i dype tema slik jeg gjorde og elsket før. Er sliten og har på en merkelig måte ikke overskudd lenger til de dype samtalene.

Anonymkode: 923ca...b65

Hvilke temaer pleier dere å snakke med venner om, da?

Blir det ikke kjedelig å bare snakke om været? Trenger dere ikke å ha dypere, mer meningsfylte eller interessante samtaler innimellom?
Hvordan blir dere kjent med nye venner hvis dere bare snakker om været og kjendiser?

Anonymkode: 4f6d6...f65