Barn/rydding/ny jobb/samboer/husoppgaver

[AnonymBruker]

Vist du hadde begynt i ny jobb, eller var hjemme i permisjon med 2 stk, var så utslitt at du ikke hadde krefter til feks rydde stuen/kjøkkenet/vaske klær, hadde du fortsatt tatt det? Eller hadde du feks ventet til dagen etterpå når du var mer opplagt/ hadde barnefri? 
 

Er det virkelig ingen som lar rotet ligge i en dag? Vist du er så trøtt at du bare går å legger deg for å klare å fungere til dagen etterpå på jobb? 
 

vist du hadde hatt 3 bleie barn, byttet bleie, kaoset hadde begynt med en gang og du glemte å kaste bleiene i bosset, fordi du måtte løpe etter ungene. er det så negativt at man ikke kan ta det etterpå når det har roet seg og man husker på det? 
 

vist du har hatt på vaskemaskin sent på kvelden, og du har tørketrommel, hender det at du glemmer å sette det på tørk, eller ikke tar det i tørketrommel om natten for å ikke vekke ungene ? 
 

og vist feks du eller samboer ikke forstår hverandre og du snakker rolig men han begynner å skrike eller heve stemmen til deg, er dette normalt hos dere? 
 

vi begge er veldig sta, og det ender med diskusjoner i hytt og pine. Hvordan gjør dere det? Hvordan unngå å havne i diskusjoner av småting, feks "du kunne tatt med deg fatet" "du kunne tatt klærne i tørketrommel" " du kunne ryddet kjøkkenet selvom du var kjempe sliten, eller hadde strålinger ned i beina/rumpen fra bekkenet" 

Vist samboer gjør noe for meg og jeg sier tusen takk, så er ikke det godt nok for jeg setter ikke pris på det han "gjør" tydeligvis, og jeg "viser" det ikke. Så hva kan gjøres ? 
 

Jeg har add(adhd) og har en tendens til å ta litt og litt av gangen, noen ganger fullfører jeg og noen ganger ikke. Sliter og mye med konsentrasjon, og når det blir veldig mye og jeg blir ganske sliten så " kobler jeg litt ut " eller jeg får det ikke med Meg. Uansett hvor mye jeg prøver. 

Jeg forstår hva samboer sier, men jeg sliter med å vise han at jeg forstår det. For han mener jeg skal vise det med at jeg tar de bleiene, setter vasken i tørketrommel, osv. 

han forstår ikke meg heller, uansett hvor mange ganger jeg har forklart det. 
 

som ender opp i diskusjoner hele tiden...

Anonymkode: 75bd9...1aa

[AnonymBruker]

Det høres ut som om dere kanskje trenger å gå gjennom og lage en plan eller avtale om hvem som har ansvaret for hva. Det er ikke alltid rett at en som er hjemme må ta alt husarbeid, det høres ut som om du tar på deg ansvaret siden du takker ham for at han gjør noe. Nå kjenner jeg ikke hele situasjonen deres men jeg har vært gjennom lignende og det endte med brudd - ikke bare på grunn av krangler som denne men også på grunn av det. Kommunikasjon er viktig, og å unngå å være "martyr" eller "sjef" kan hjelpe. 

Vi har alle vårt nivå av hva vi synes er OK å utsette av husarbeid, hva som er greit nivå av rot og hva som ikke er greit. 

Snakk om de tingene, bli enige og skriv ned hva dere blir enige om av fordeling av basis - så kan dere ta hverandres oppgaver om det er nødvendig, eller ha noen oppgaver som er begges etter tilgjengelighet.

Mitt forslag i alle fall. Lykke til!

Anonymkode: 6945d...95f

[AnonymBruker]

Det høres ikke ut som et sunt forhold, eller sunn kommunikasjon. 

Om ingen orker, eller husker, så hender det ting blir liggende litt. Men generelt tar den som ser at noe må gjøres unna med en gang - ingen av oss er interessert i å dumpe arbeid på den andre. Og ingen kjefter når noe ikke er gjort. Over tid gjør vi akkurat like mye, selv om det kan svinge litt med arbeidsbelastning, sykdom, og dagsform. 

Er i det hele tatt null stress, og null krangling. 

Anonymkode: ec30c...d1e

[AnonymBruker]

Signerer den over. Dere må ha en klar ansvarsinndeling, og når man er utslitt er det greit å utsette. Det er viktigere å ha energi til å ta seg av ungene enn at huset skal være prikkfritt. Jeg har ADD, og samboer har ADHD, og vi har en plan for husarbeid, og det fungerer utmerket. Men det høres ut som du tar for mye ansvar ift samboer. Det må være rettferdig for å slippe småkranglingen! Håper dere finner utav det. Men husk: det er bedre med litt skitt i krokene enn et rent helvete😉

Anonymkode: 11785...f65

[AnonymBruker]

Det er litt forskjell på å rydde hele kjøkkenet versus ta med seg en skitten bleie til søppelbøtten. Jeg har flere små barn, og selvfølgelig hender det kjøkkenet ikke ryddes før dagen etter hvis det har vært mye annet. Bleier derimot trenger ikke ligge på gulvet. Jeg skal likevel reise meg, og den turen innom søpla koster meg ingenting. En annen ting er dersom mye utsettes ender det med en enorm arbeidsmengde til slutt. Her er ingen dager med helt barnefri så når enn dette skal tas er det for mye om alt har blitt liggende. Mennesker er også veldig ulike der. Noen tar alt med en gang, andre lar ting ligge selv om de uansett skal forbi der ting skal ryddes opp. Det skaper irritasjon. Jeg opplever slikt rot som enkelt kunne vært tatt med en gang som veldig plagsomt og stressende. Jeg klarer ikke slappe av før det er ryddig. Hvis jeg til stadighet må gå å minne et annet voksent menneske i husholdningen på å rydde etter seg, kaste gamle bleier og legge skittentøy på vaskerommet blir jeg sliten. Det oppleves også som jeg inntar en oppdragerrolle jeg ikke ønsker fremfor et likeverdig forhold mellom to voksne. 

Anonymkode: a0269...3ed