AnonymBruker Skrevet 19. februar 2021 #1 Skrevet 19. februar 2021 Noen som har fine historier om å komme ut? Trenger noen solskinnshistorier. Spiller ingen rolle om det er damer eller menn. Om det har skjedd deg eller noen du kjenner. Bare så koselig og motiverende! Anonymkode: 1f106...20f 1
AnonymBruker Skrevet 20. februar 2021 #2 Skrevet 20. februar 2021 Kom ut for første gang for snart 20 år siden til læreren min, og det gikk fint. Hun var svært støttende og det var godt at den første personen som fikk høre meg si de ordene, «jeg er lesbisk», tok det på en positiv måte. Jeg hadde selvsagt gruet meg enormt og da var det ekstra godt at det gikk bra. Har gjennom årene måttet komme ut flere ganger og stort sett har det godt bra. Og det blir lettere for hver gang å si det, heldigvis. Søk litt rundt på YouTube, der ligger det mange flotte klipp av folk som kommer ut. Lykke til! Anonymkode: e15a9...a6c
AnonymBruker Skrevet 20. februar 2021 #3 Skrevet 20. februar 2021 Fikk en melding av 11-åringen der hun spurte om det går an å like både gutter og jenter, så sa jeg at det var helt normalt. Fikk til svar at «jeg liker gutter og jenter». Vet ikke enda om det er ekte, eller om det er bare noe hun tenker. Men uansett så er jeg like glad i henne om hun skulle komme hjem med jentekjæreste eller guttekjæreste. Synes det er så fint at hun er åpen om hva hun tenker at jeg blir helt rørt. Selv er jeg sammen med en mann, og har aldri prøvd å være sammen med en dame. Jeg er ganske sikker på at jeg liker damer også, men det får bli når jeg blir enkefru om mange mange år😂 Anonymkode: 89be4...32e
AnonymBruker Skrevet 20. februar 2021 #4 Skrevet 20. februar 2021 Det er vel ingen solskinnhistorie, men skriver likevel. 🤗 Hadde lenge gått å nektet for at jeg kunne være lesbisk fordi jeg har en eldre bror som også er homofil. Så jeg tenkte når jeg var ung at den " jobben" var opptatt. Ut i tyve åra skjønte jeg mer tegninga og at det gikk an at fler i en søskenflokk hadde samme legning, så oprettet profil på gaysir, og luska litt rundt på jenter fra samme område som jeg bodde. Jeg visste hvem noen av disse var fra før, men kjente dem ikke. Hadde ikke profilbilde selv, men utfra hva jeg chattet med dem, skjønte de hvem jeg var å fikk litt panikk.. Endte opp med å bli venner med dem, ikke romantisk ( lesbiske kan være bare venner og) og kom på en måte ut til dem først da. Nå er jeg bare meg selv, fremdeles single og kanskje ikke den mest lesbiske lesba. Men jeg vet hvem jeg er. 😉 Anonymkode: fae0c...149
AnonymBruker Skrevet 20. februar 2021 #5 Skrevet 20. februar 2021 Jeg visste egentlig siden barndommen at jeg var bifil, men hadde lenge «fortrengt» det pga mange ulike årsaker. Men da jeg kom til siste året av ungdomsskolen var jeg superforelska i ei venninne av meg, men jeg visste hun ikke hadde de følelsene for meg og var forelska i en annen gutt, så jeg lot det bare være og holdt det for meg selv. Men så kom det en dag hvor klassen min var på skoletur og en rar diskusjon skjedde mellom hun (venninne 1) og ei annen (venninne 2). Det jeg ble så såra over var at venninne 2 sa «æsj skulle tro du var lesbisk eller noe» Pga noe teit til venninne 1, og svaret hennes var vel noe med at hun «aldri hadde likt jenter fordi det er ekkelt og skjønner ikke at jenter kan det». Så jeg ble sykt ukomfortabelt i midten av denne diskusjonen og bare gikk ut av rommet (ordentlig melodramatisk kan man si, men tenårene vettu 🤷🏼♀️). Ei annen venninne, venninne nr 3 kan man si, så hvordan jeg reagerte, så vi gikk til rommet hennes etter jeg roa meg ned. Visste at venninne 1 aldri kom til å ha sånne følelser for meg, men jeg ble oppriktig sjokkert over den holdningen hun hadde til lesbiske (selv om jeg ikke er det selv). Så jeg var redd for at jeg aldri kunne komme ut til vennene mine generelt, men det endte jo opp med at jeg kom ut til hun venninne nr 3 den kvelden og forklarte hvorfor jeg ble så lei meg. Hun tok det jo godt, mener hun sa bare at «det at du er bifil er ikke verdens undergang, selv om det kanskje kan føles sånn.» Det tok noen år før denne venninna også kom ut av skapet som bi, men det var så befriende å endelig kunne si det høyt. Etter det kom jeg ut litt etter litt, de venninnene tok det mye bedre enn jeg skulle tro og etterhvert vokste de seg ut av den gamle mentaliteten. Eneste det ikke gikk bra med var min mor, men ellers har det gått fint å være ærlig med meg selv og andre om min legning. Anonymkode: 0fe43...1ef
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå