Jeg holder på å bare droppe ut av jobb. Så ufattelig demotivert. Hjelp!

[AnonymBruker]

Hva gjør jeg? Jeg har forsøkt coach, karriererådgivere, kurs..snakket med leder

Jeg er overkvalifisert for stillingen min. Jeg valgte en litt oval mastergrad som var krevende fra ntnu. I 6 år har jeg jobbet på en liten avdelig hvor alle har en mer yrkesrettet bachelor. Resultatet er at jeg kan alt og ingenting. Det var denne muligheten som åpnet seg da jeg var uteksamimert. Snittet mitt er ikke stort å skryte av, så fikk avslag på flere søknader, lot meg stresse og takket derfor ja til denne stillingen.

Jeg har minimalt av oppgaver som krever analyse, og teamet mitt har fokus på å sjekke feilmeldinger i et system, registrere feil, kontrollere rapporter ol. Jeg hadde en mer interessant hverdag på videregående, men nå et det dette som preger min cv. Det er dette som er min karriere, og jeg er totalt demotivert. Jeg klarer knapt skjule det og har allerede hatt en runde med " utbrenthet".

Problemet ligger i at jeg bebreider meg selv. Jeg føler at jeg har kastet bort livet. Egoet mitt en skamslått av å sitte med disse arbeidsoppgavene. Jeg føler meg som em taper. Jeg føler at lederen min har gjort et kupp som fikk seg en " ingeniør" på billigsalg da jeg søkte. Jeg brenner inne med mye. Lederen min vil ha meg til å utføre oppgaver som ikke øker fagkunnskapene mine som å feks" lede" en prosess fordi han ikke ønsker jobben selv. Det kommer da som en oppgave i tillegg til alt annet.

Jeg vil løse mer komplekse oppgaver. Jeg vil utfordres. Jeg vil gjøre ting som krever litt tankevirksomhet og som jeg kan legge stolthet i. Dette får jeg ikke der jeg er. 

Skal jeg i første instans forsøke å bytte arbeidsgiver? Enkleste utvei

Skal jeg bli hos nåværende arbeidsgiver og be om etterutdanning?

Skal jeg søke noe helt random / annet og begynne på start?

Jeg er godt voksen, men behandles som et barn på jobb. Jeg har egentlig ikke noe ansvar og bistår litt her og der hvor det trengs

 

Anonymkode: affb4...e25

[Cleo88]

.

Endret 10. mai 2021 av Cleo88

[AnonymBruker]

Høres ut som om beste utvei er å bytte jobb.

Anonymkode: e8beb...634

[AnonymBruker]

Cleo88 skrev (20 minutter siden):

Du svarer egentlig på spørsmålet selv, eller? Du trives ikke i jobben din og får ikke brukt evnene dine. Hva står i veien for å søke mer attraktive jobber? De jobbene vokser vel ikke på trær akkurat, så du må vel i mellomtiden prøve å akseptere din nåværende prestisjefrie stilling enn så lenge. Du jobber i riktig bransje, om enn ikke i riktig stilling ennå. Erfaringen er vel verdifull uansett, eller? 🍀

Takk for råd. Jeg vet dessverre at jeg har havnet på litt feil hylle og at" jeg kjørte feil i veikrysset da jeg takket ja." Jeg valgte på en måte å jobbe som tannlegesekretær og ikke tannlege, satt litt på spissen. Jeg valgte å ikke bruke utdannelsen min fullt ut ved å søke på en stilling innenfor et fagfelt på siden av det jeg er. Jeg ble derfor satt til de enkle oppgavene.

Erfaringen min er gull for tilsvarende stillinger, men pga å være en del av rapportering av feil ol. vil jeg aldri bli satt til å ta strategiske valg, evaluere, møte kunder osv. Det jeg imidlertid kan gjøre for å påvirke retningen litt videre, er å starte et annet sted hvor jeg får mer kurs og kompetanse slik at jeg føler at jeg har en læringskurve og kan jobbe med litt mer krevende oppgaver dog på samme type avdeling et annet sted. Jeg vil i så måte ha en stilling som samsvarer med å ha en mastergrad i motsetning til i dag, men må tette litt huller med noen studiepoeng for å få en slik jobb.

Anonymkode: affb4...e25

[AnonymBruker]

Bytt jobb. Jeg var i en lignende situasjon selv og det tok meg 3 år å komme ut av det. Kjenner meg igjen i mye av det du skriver. Jeg måtte tilslutt si opp, og selv on jeg er arbeidsledig nå så angrer jeg ikke et sekund på den avgjørelsen.

Anonymkode: 949aa...17f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Bytt jobb. Jeg var i en lignende situasjon selv og det tok meg 3 år å komme ut av det. Kjenner meg igjen i mye av det du skriver. Jeg måtte tilslutt si opp, og selv on jeg er arbeidsledig nå så angrer jeg ikke et sekund på den avgjørelsen.

Anonymkode: 949aa...17f

Huff, tatt meg 6 år, og jeg er der fortsatt. Vil du svare på hvorfor du er arbeidsledig nå? Sa du opp uten å ha en ny jobb å gå til?

Anonymkode: affb4...e25

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Huff, tatt meg 6 år, og jeg er der fortsatt. Vil du svare på hvorfor du er arbeidsledig nå? Sa du opp uten å ha en ny jobb å gå til?

Anonymkode: affb4...e25

Sa jobb uten å ha en ny jobb å gå til ja. Jeg skulle egentlig flytte til utlandet, men skjønte etterhvert at jeg brukte det som en unnskyldning for å komme meg vekk derfra. Også kom selvfølgelig korona. Men jeg har vært på mange intervjuer og jobbet deltid en periode. Og bare det har lært meg masse! Fått mye bedre selvtillit når det gjelder min faglig kompetanse. Som deg tok jeg også til takke den forrige jobben rett etter skolen. Før jeg sa opp trodde jeg seriøst at jeg hadde null sjanse hos andre arbeidsgivere. 

Anonymkode: 949aa...17f

[AnonymBruker]

Ts skriver karaktersnittet ikke er mye å skryte av? Kanskje ikke kreve og forvente all verden da..

Anonymkode: 231fc...14c

[bondevett]

Bytt jobb så fort som overhodet mulig. Hverken du eller din nåværende bedrift er tjent med at du ikke trives på jobb. 

[AnonymBruker]

Bytt jobb. Ikke tenk på at dine erfaringer nå er bortkastet, du er ikke den eneste som har valgt å blitt i «feil» jobb, og nå vet ihverfall hvilke typer oppgaver du ikke liker. Bruk tid nå på å finne ut hva du vil jobbe med og hvilke muligheter du har/ hva du kan gjøre for å forbedre mulighetene. Det er ikke sikkert du får drømmejobben med en gang. Og husk, alle jobber inneholder elementer som er kjedelige og lite utviklende.

Anonymkode: 76c3c...a59

[Eneri]

Start med å søke andre jobber. Ikke si opp den jobben du har nå! Si ja til å lede den prosessen du nevner, kanskje byr det på litt utfordring i en monoton arbeidshversdag, og du kan evt nevne det i et  jobbintervju når du beskriver dagens oppgaver/erfaringer. Det vitner jo også om at din leder har tillit til deg, dersom han/hun ellers skulle gjort dette selv. Det kan også være sjefens forsøk på å gi deg mer utfordringer i jobben som jeg forstår du har tatt opp med leder at du savner.

Ta litt mer utdanning , mye undervisning på nett som lar seg kombinere med jobb. Dette kan gi deg utfordringer du savner, og det gjør seg med ferske studiepoeng i en CV når du søker andre jobber. 

[AnonymBruker]

Du prøver jo selvfølgelig først å bytte jobb, lenge før du starter på nytt.

For meg høres det ganske merkelig ut at du vurderer starte på noe helt nytt, etter å ha brukt seks år på utdanning, prøvd EN arbeidsgiver, hvor du itillegg vet at du ikke får benyttet utdanningen til det fulle.
Hvorfor har du ikke tatt opp de manglende studiepoengene i løpet av de seks årene som har gått, etter at du måtte takke ja til en stilling du ikke utfordres i?

Jeg ville helt klart ha prøvd få meg en relevant jobb hvor jeg faktisk fikk brukt utdanningen, istedet for å starte på noe nytt...
 

Anonymkode: e8cef...bf2