Hvordan få en litt vill katt 100% trygg og kosen?

[AnonymBruker]

Han er ca et halvt år og født ute. Kom i fosterhjem som veldig liten kattunge og kom til oss i januar. Han kommer gjerne bort til oss på eget initiativ, men freser om vi kommer bort til han. Vi mater han fra hånd og han spiser godbiter fra hånden vår uten problem. Vi får ikke ta på han, men kan komme ganske nære om vi holder en godbit. 
Han er min første «villkatt», så jeg aner veldig lite hva vi skal gjøre og ikke gjøre. Jeg har prøvd å stryke litt på han mens han spiser, men han skygger selvsagt alltid unna. Han er ellers ganske trygg. Leker mye, spiser mye, sover mye og sover med ryggen til meg, så det viser vel at han ikke er på vakt hele tiden. Han er egentlig ganske avslappet utenom når vi overskrider intimgrensene hans. 
Har noen tips til hvordan vi skal få han mer tam? Jeg føler han bare må rett over den siste bratte kneika så er han på toppen, men vi vet ikke hvordan. Skal fortsette å komme nærmere og nærmere, bare gi han mat fra hånd og prøve å stryke på han eller burde vi endre taktikk? 
Takk for konstruktive svar  

Anonymkode: 267ab...301

[AnonymBruker]

Tull han inn i et håndkle for å holde han og stryke på hodet med en tannbørste. Det vil minne han om moren.

Anonymkode: a0733...efb

[Trolltunge]

Vi har også en katt som ble født vill. Vi lot egentlig katten bestemme tempo og når ulikt var greit. 

I dag er katten godt voksen og svært kosete, men katten bestemmer ennå når den vil ha kos. Slikt utviklet seg fra å være lite til mer og mer. 

Nå er det nesten for mye av det innimellom. Ikke fred å få. Katten står klar for å hoppe opp på fanget om du ser ut til å ville sette deg ned. 😄

Endret 19. februar 2021 av Trolltunge

[AnonymBruker]

For en god del år siden adopterte vi et søskenpar som var rundt 8 måneder. De hadde aldri hatt kontakt med mennesker, bortsett i fra at de hadde sett mennesker da de satt i det store buret sitt hos dyrevernsorganisasjonen. 

Glemmer aldri da vi var for å se på dem, og de trykket seg sammen i et hjørne av buret for å bli så usynlig som mulig. Og guttekatten var endel større enn søsteren, så han la seg beskyttende foran henne da det kom to skumle mennesker på nært hold. 

Da de kom hjem til oss, ga vi dem full frihet til at de skulle bestemme veien herfra. De fikk et eget stort rom, og der var alt de trengte av mat, do og leker. Vi holdt oss i stua og på kjøkkenet. 

Det tok ikke lang tid før nysgjerrigheten tok overhånd, og de kom inn i stua for å titte på oss. Deretter kom de selv opp i sofaen nært oss når de var klare for det. Den ene pusen ble en kosepus av dimensjoner. Han var så kosete at det nesten ble for mye av og til. Skikkelig "klisterpus". Søsteren var litt "villere", men hun ville også ha kos noen ganger. Men da måtte hun bestemme selv. Det nyttet ikke å prøve å tvangskose henne, da fikk man grei (og nokså blodig) beskjed. Begge kattene sov i senga sammen med oss. 

Begge kattene er nå i kattehimmelen. Dette er mange år siden. 

Noen ville katter kan bli trygge og kosete. Noen kan bli delvis trygg og kosete. Katter er forskjellige, akkurat som oss. 

Det viktige er at katten må få bestemme og styre dette.

Lykke til med pelsklingen 

 

Anonymkode: 3caae...7bd

[AnonymBruker]

La katten bestemme. Ikke gå bort til han, la han komme til dere. Unngå situasjoner hvor han føler at han føler at han må bli defensive (frese). Han vil slappe av mer etterhvert om han slipper å forholde seg til det sosiale presset som kommer fra å måtte forholde seg til folk som hele tiden skal komme bort, prøve å gi han godbit og kos. 

Gi ham oppmerksomhet og forsiktig kos om han kommer bort til dere, men ignorer ham ellers. Han må føle seg trygg og det må skje på hans premisser, og det vil ikke skje så lenge dere prøver så hardt. 

Anonymkode: 6f572...7ef

[AnonymBruker]

Ikke prøv å stryke katten. Aller først må den bli komfortabel med hånden din. Klø katten kun på hodet og under haka, ikke på kroppen. Hvis du får tillatelse til dette, uten at katten slenger med labben og klørne, så kan du med tid og stunder avansere til å stryke nedover hodet. Katter har duftkjertler på kinnene så de liker å sette av sin lukt på deg. Derfor hodet først. Aldri stryk en ukjent/vill katt på det følsomme områder ved haleroten.

Anonymkode: e8dfe...b50

[Tvist]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Tull han inn i et håndkle for å holde han og stryke på hodet med en tannbørste. Det vil minne han om moren.

Anonymkode: a0733...efb

Sannsynligvis blir han hysterisk redd, og trenger tid til å komme seg etter traumer. 

 

Gi ham tid. Bestikkelser og lek er bra. Om han blir helt trygg kan bare tiden vise. 

[MarianneE]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

For en god del år siden adopterte vi et søskenpar som var rundt 8 måneder. De hadde aldri hatt kontakt med mennesker, bortsett i fra at de hadde sett mennesker da de satt i det store buret sitt hos dyrevernsorganisasjonen. 

Glemmer aldri da vi var for å se på dem, og de trykket seg sammen i et hjørne av buret for å bli så usynlig som mulig. Og guttekatten var endel større enn søsteren, så han la seg beskyttende foran henne da det kom to skumle mennesker på nært hold. 

Da de kom hjem til oss, ga vi dem full frihet til at de skulle bestemme veien herfra. De fikk et eget stort rom, og der var alt de trengte av mat, do og leker. Vi holdt oss i stua og på kjøkkenet. 

Det tok ikke lang tid før nysgjerrigheten tok overhånd, og de kom inn i stua for å titte på oss. Deretter kom de selv opp i sofaen nært oss når de var klare for det. Den ene pusen ble en kosepus av dimensjoner. Han var så kosete at det nesten ble for mye av og til. Skikkelig "klisterpus". Søsteren var litt "villere", men hun ville også ha kos noen ganger. Men da måtte hun bestemme selv. Det nyttet ikke å prøve å tvangskose henne, da fikk man grei (og nokså blodig) beskjed. 

 

Anonymkode: 3caae...7bd

Siterer mesteparten her for det er akkurat slik her. Søskenpar som var ca halvannet år da vi adopterte dem. Vi gav dem et eget rom med det de trengte og vi var hos dem i noen timer hver dag. Frøkna lå under et skap og freste bare den første tida, broren var kontaktsøkende fra første dag. Etter en stund åpnet vi bare opp og lot dem komme ut av rommet og til oss på eget initiativ. Nå, 2,5 år etter er det verdens største kosepuser som helt tydelig er trygge og glade i oss. 

Masse lykke til ❤

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Han er ca et halvt år og født ute. Kom i fosterhjem som veldig liten kattunge og kom til oss i januar. Han kommer gjerne bort til oss på eget initiativ, men freser om vi kommer bort til han. Vi mater han fra hånd og han spiser godbiter fra hånden vår uten problem. Vi får ikke ta på han, men kan komme ganske nære om vi holder en godbit. 
Han er min første «villkatt», så jeg aner veldig lite hva vi skal gjøre og ikke gjøre. Jeg har prøvd å stryke litt på han mens han spiser, men han skygger selvsagt alltid unna. Han er ellers ganske trygg. Leker mye, spiser mye, sover mye og sover med ryggen til meg, så det viser vel at han ikke er på vakt hele tiden. Han er egentlig ganske avslappet utenom når vi overskrider intimgrensene hans. 
Har noen tips til hvordan vi skal få han mer tam? Jeg føler han bare må rett over den siste bratte kneika så er han på toppen, men vi vet ikke hvordan. Skal fortsette å komme nærmere og nærmere, bare gi han mat fra hånd og prøve å stryke på han eller burde vi endre taktikk? 
Takk for konstruktive svar  

Anonymkode: 267ab...301

Hvorfor ikke la han ta det i sitt eget tempo? 

Anonymkode: 3a6bb...599

[AnonymBruker]

1 hour ago, Tvist said:

Sannsynligvis blir han hysterisk redd, og trenger tid til å komme seg etter traumer. 

 

Gi ham tid. Bestikkelser og lek er bra. Om han blir helt trygg kan bare tiden vise. 

Nei, det har gått helt fint med alle kattene vi har gjort dette med. Store positive endringer. Det som stresser katter mest er om DU er redd og skvetten.

Anonymkode: a0733...efb

[Chantielle]

Tråden er ryddet for avsporing.

Chantielle mod.

[AnonymBruker]

Først av alt vær konsekvent i ditt møte med pusen, og vis samme sider og tilnærming til den. Legg tilrette for rutiner, inviter til lek mat og kos til samme tidspunkt, med samme rekkefølge. Dette gir pus trygge rammer å forholde seg til. Vis pus også at du respekterer grensene dens, uten at den må vise aggressivitet eller rømme fra deg. Aldri bruk tvang.

Lær deg om kattens kroppskråk og observer når pus opplever positiv kontakt, og når den trekker seg unna, eller lukker seg, da tar du ett steg tilbake. Om pus virkelig vil være i fred vil den sette pris på det, og om den tester grenser vil den heller komme mot deg igjen. 

Du kan også ta det andre veien, og møte pus i øye høyde, legge deg ned på gulvet, blunke til pus og se bort. Ting som katter bruker seg i mellom for å si at en ikke er farlig. 

Husk at det tar tid for en «villkatt» å lære seg vårt kroppspråk, da det ikke var vært en del av sosialiseringen deres fra start, og uten en mamma som viser de underveis. Katter elsker å bli forstått, som en kan demonstrere med å lære de triks og belønne dem når de viser de forstår. 

Knytte aktiviteter med mennesker til positive forsterkninger i form av oppmerksomhet, godtbiter, og lær pus ord som flink og snill og bra, og kom da. 

Aller enkleste tips er å la pus styre hvor fremgangen og gi den tiden den trenger, og la pus være tilstede når du sover, kos med den når du ligger under dynen. Det er veldig trygt for utrygge puser, da du selv lar deg være sårbar, både ryggliggende og med et mykt deilig skille mellom dere. 

Anonymkode: cafc9...43b

[AnonymBruker]

Må også si jeg er svært skeptisk til tvungen regenerering av en utrygg katt👀 ville hatt bedre kilder enn kvinneguiden før jeg prøvde noe sånt 

Anonymkode: cafc9...43b