Gå til innhold

Når visste du at forholdet ditt var over?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Når bare skjønte du at "dette her går ikke mer"? 

Anonymkode: bc53b...fa0

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Når jeg begynte å henge her på KG

Anonymkode: cf700...c9c

  • Liker 6
Skrevet

Da jeg fant alkohol gjemt i kjelleren så jeg ikke skulle finne ut hvor mye han drakk.

Anonymkode: e383d...906

  • Liker 3
Skrevet
AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Når jeg begynte å henge her på KG

Anonymkode: cf700...c9c

Utdyp? 😂

Anonymkode: bc53b...fa0

Skrevet

Hadde vel skjønt det ganske lenge, men ikke villet innrømme det for meg selv 😏

Anonymkode: 8b2f1...d5b

  • Liker 2
Skrevet

Når han ikke ville høre om hva som skjedde meg på jobben den dagen, fordi han tross alt hadde jobbet i samme bransje, og heller ville snakke om hvor uggen han hadde vært i magen og hvor mye han hadde sittet på do..,

Anonymkode: a0feb...774

  • Liker 5
Skrevet

Når jeg spontanaborterte og han sa det var like greit å bli kvitt "det". 

Anonymkode: ba9a3...eb2

  • Liker 9
Skrevet

Da vi hadde bestilt time til fertilitetsklinikk og jeg var kjempeglad fordi han endelig var klar for barn, og han sa, forresten vet ikke om jeg vil ha barn likevel. Da kjente jeg på at nå er vi ødelagt. Det var mer enn barn såklart. Det var oss han ikke ville ha. 

Etter bruddet fant han seg dame med barn. 

Anonymkode: c1621...909

  • Liker 3
Skrevet
AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Når jeg spontanaborterte og han sa det var like greit å bli kvitt "det". 

Anonymkode: ba9a3...eb2

Au.. :(

Anonymkode: 68ee4...eb5

  • Liker 1
Skrevet

Er litt der nå. Etter å ha vært fra hverandre en stund pga korona-dritten, så har jeg finni ut at jeg egentlig trives godt alene. Jeg har hatt god tid til å tenke over forholdet - plusser og minuser. Og når han nå tar kontakt mens jeg er inne i denne "bobla", så føler jeg det på kroppen som masing... Mulig det bare er pga situasjonen vi er i nå, eller så er forholdet rett og slett dødt (har vært sammen i 6 år)

Anonymkode: b999f...57c

  • Liker 2
Skrevet

Er litt der nå at jeg vurderer. Tenker at når man absolutt ikke har lyst til å gå til sengs med kjæresten, og den typen lyst har vært fraværende ei god stund, da bør man vurdere om hvor lenge skal man fortsette. 

Anonymkode: 76cdd...c44

  • Liker 5
Skrevet

Jeg er en person som har lett for å bli for lenge og har altfor god tålmodighet i forhold. Så jeg har vel egentlig alltid blitt lenger enn jeg burde. Jeg har hatt 4 seriøse forhold, kun en samboer.

Med første var jeg vel 19 og da hadde det skjedd så mye at det var ikke noe mer å hente.

2 som jeg ble samboer med var vel kanskje aldri helt rett, mye som slet på. Vi bodde noen timer unna mitt hjemsted og når jeg var hjemme i ferie alene så kjente jeg at jeg ikke ville tilbake, jeg var ferdig. Null kjærlighetssorg, kun lettelse. 

Med Nr 3 og 4  slet jeg så mye med å gå selv om jeg egentlig visste at jeg måtte, de tok valget og jeg hadde grusomt kjærlighetssorg. 

Merkelig nok er jeg samboer med han nr 3 i dag og vi har aldri hatt det bedre. Vært sammen i snart 3 år igjen.

Jeg tror mye ligger på hva slags person man er, men så er det nok vanskelig for de fleste av oss. Kjenner til de som går fra hverandre hele tiden. Leser du litt på kjærlighetssorg så kommer det opp at kjærlighetssorg fungerer veldig likt som avhengighet til kokain. Hjernen vår blir rett og slett avhengig av partneren vår noen ganger. Veldig interessant. For å heale leste jeg mye og så på mye for å prøve å forstå hvorfor jeg hadde det som jeg gjorde, det hjalp meg utrolig mye og hjelper meg i mitt forhold på daglig basis.

Anonymkode: 5737e...b17

  • Liker 2
Skrevet

Når han plutselig ville ha barn.

Anonymkode: ee3a8...446

Skrevet

Da jeg var lettet hver gang han ikke var hjemme, og gledet meg til han var borte i ukesvis. 

Anonymkode: 05043...852

  • Liker 3
Skrevet
AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Da vi hadde bestilt time til fertilitetsklinikk og jeg var kjempeglad fordi han endelig var klar for barn, og han sa, forresten vet ikke om jeg vil ha barn likevel. Da kjente jeg på at nå er vi ødelagt. Det var mer enn barn såklart. Det var oss han ikke ville ha. 

Etter bruddet fant han seg dame med barn. 

Anonymkode: c1621...909

Han var sikkert redd for å finne ut om det var hos ham problemet lå, at han ikke var fertil.... Nå med ferdigpakke kan han kanskje slippe unna ei stund til...med huet i sanda..😏

Anonymkode: 899a7...b99

  • Liker 1
Skrevet

Når jeg innså at selv etter mange år som samboere, så hadde han mer tillit til kompisens versjon av en historie enn til min versjon av samme historie. (Ikke noe alvorlig, men en kompis av han som var blitt såret av en bekjent av meg.) 

I tillegg når han ikke var villig til å snakke om når vi kanskje kunne være klare for barn. (les: han kanskje kunne være klar.) Etter at vi da kom til den alderen der jeg var klar, og vi var godt etablerte. 

Da kjente jeg etter hvert på om forholdet egentlig var verd det, og kom frem til at "nei, det var det ikke". 
 

Anonymkode: fba92...a65

  • Liker 3
Skrevet

Da han var avgårde i 6t på lille julaften (første jula til babyen vår) og hadde skrudd av tlf. 

Anonymkode: 9d7d8...8c0

  • Liker 3
Skrevet

Da jeg måtte begynne å forklare og forsvare hver eneste ting jeg brukte penger på, som ikke var strengt nødvendig. Vi bodde heldigvis ikke sammen. 

Anonymkode: fcb87...34d

  • Liker 1
Skrevet

Første forhold, bodde i utlandet. Sa han måtte til nabobyen for jobb i én uke. Fikk plutselig tlf fra politiet om å hente han på politistasjonen, da var han arrestert for å ha lagd bråk på en nattklubb i byen vi bodde. 

Andre forhold, langt forhold med mye psykisk og noe fysisk vold. Ble altfor lenge. Men da han så på meg med mord i blikket og deretter spyttet meg i ansiktet da gikk jeg. Mest nedverdigende jeg har opplevd. 

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Han var sikkert redd for å finne ut om det var hos ham problemet lå, at han ikke var fertil.... Nå med ferdigpakke kan han kanskje slippe unna ei stund til...med huet i sanda..😏

Anonymkode: 899a7...b99

Han er ikke fertil, det visste vi, planen var å få barn via donor og klinikk. Plutselige hadde han et etisk problem med det, visstnok. Eller et problem med å få barn med meg. Altså det var planlagt fra starten av forholdet omtrent. Vi skulle kalle opp barna etter faren hans og mora mi bla bla. 

Anonymkode: c1621...909

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...