Ekstremt kresne barn, hvordan få i dem middag?

[AnonymBruker]

Jeg har to barn som er så ufattelig kresne. De er 5 og 8 år. Vi har alltid spist variert kost, og i 1-2 årsalderen var de glade i diverse frukt og grønnsaker, og spiste det aller meste. Så ble de kresnere og kresnere, og nå er det sånn at særlig femåringen nekter plent å i det hele tatt smake på noe når vi har middag. De spiser kun pølse, pizza, tomatsuppe, pasta, pannekaker og ja, den slags mat. Det kan ikke være særlig grønnsaker i det, for da vil de ikke ha.
Alt som innehar krydder, pepper og sånt, er uaktuelt, det brenner visst på tunga og er helt forferdelig. De spiser kun brød ellers, av og til havregryn om de får syltetøy oppi eller lompe, polarbrød og de fleste bakevarer generelt. Spiser knapt epler - men de kan ikke være for saftige, og de må være veldig søte. Agurk går ned hos den ene, mais hos den andre. Pålegg er veldig begrenset, type prim, ost, perioder med kaviar, makrell i tomat, røkelaks (men laks til middag er ikke ok). De spiser godt til brødmåltidene.

Tidligere har vi klart å overtale til å smake/spise litt, og så får de heller en passe god kveldsmat. Spiser de ikke, får de middag til kveldsmat. Nå som maten ikke engang vil smakes på, så blir det til at de får det til kveldsmat... Problemet er at de da ikke vil spise kveldsmat heller! 8 åringen spiser iblant, men femåringen vil heller legge seg sulten. 

 Vi har av den grunn hatt dager med mat de liker, for å i det hele tatt få i dem særlig med mat. 

Vi har veldig slanke barn, så det er nå lett å se at femåringen har GÅTT NED I VEKT! Vi har ikke veid henne, men vi kjenner det og buksene er større i livet. Så det funker åpenbart ikke. Vi aner ikke våre arme råd her. Grove vafler, matmuffins, paier, grove pizzaer med "skjulte" grønnsaker og sånt, går IKKE. 

Hva i all verden skal vi gjøre? Vi forer allerede for mye med de hersens brødvarene. Det er omtrent det eneste som går ned. 

 

Anonymkode: b0708...ab3

[AnonymBruker]

Heisann☺️
huffameg, dette høres ikke noe stas ut. Det høres også ut som dere har prøvd det meste. Kanskje det er på tide å involvere helsesøster eller lege?

Anonymkode: 25a54...70f

[AnonymBruker]

Hmm. Hauser de hverandre opp? Spiser de mer om dere har dem alene? Får de være med å lage mat? Spiser de pasta med tomatsaus? Stavmikser og grønnsaker kan skjules i sausen. (Start med lite og øk etterhvert.) 
 

Allier deg med åtteåringen. Fortell ham/henne at du trenger hjelp til å få minsten til å smake på maten. Om største tør å smake vil kanskje minsten gjøre det også. Belønn dem når de tør å smake med gode ord og smil. Hvis de smaker kan dere spille et spill, ake, lese en bok. Belønn dem med verdifull tid med dere. Ikke belønn dem med maten de selv vil ha til kveldsmat. 
 

Tips til mat som ofte aksepteres og er næringsrik: Kokte egg, eggerøre, vafler søtet med banan og med havregryn i røra. Grøt av ymse slag, fiskegrateng, fiskekaker, potetmos med smør og litt fløte, lasagne.

Gi dem akurk og mais som de liker. Og vitamintilskudd. La dem lage pizza eller taco en fast dag i uka. Da må de dekke på og skjære og fikse mye selv. Litt styr for dere, (kanskje) stas for dem med litt ansvar.

Lykke til☀️

Anonymkode: 25a54...70f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Heisann☺️
huffameg, dette høres ikke noe stas ut. Det høres også ut som dere har prøvd det meste. Kanskje det er på tide å involvere helsesøster eller lege?

Anonymkode: 25a54...70f

Vi er i dialog med begge deler, og får bare beskjed om å ta tida til hjelp, og prøve videre sånn som vi gjør det. "De spiser bare de blir sultne nok"... 😟 

TS

Anonymkode: b0708...ab3

[AnonymBruker]

Hva med å være ute og lage god mat ute? Da spiser barna her i huset det meste, bare det er grillet

Vi er ofte på tur og koser oss veldig med god mat på bil eller grill. 

Anonymkode: fe635...3ea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Hmm. Hauser de hverandre opp? Spiser de mer om dere har dem alene? Får de være med å lage mat? Spiser de pasta med tomatsaus? Stavmikser og grønnsaker kan skjules i sausen. (Start med lite og øk etterhvert.) 
 

Allier deg med åtteåringen. Fortell ham/henne at du trenger hjelp til å få minsten til å smake på maten. Om største tør å smake vil kanskje minsten gjøre det også. Belønn dem når de tør å smake med gode ord og smil. Hvis de smaker kan dere spille et spill, ake, lese en bok. Belønn dem med verdifull tid med dere. Ikke belønn dem med maten de selv vil ha til kveldsmat. 
 

Tips til mat som ofte aksepteres og er næringsrik: Kokte egg, eggerøre, vafler søtet med banan og med havregryn i røra. Grøt av ymse slag, fiskegrateng, fiskekaker, potetmos med smør og litt fløte, lasagne.

Gi dem akurk og mais som de liker. Og vitamintilskudd. La dem lage pizza eller taco en fast dag i uka. Da må de dekke på og skjære og fikse mye selv. Litt styr for dere, (kanskje) stas for dem med litt ansvar.

Lykke til☀️

Anonymkode: 25a54...70f

Femåringen påvirker åtteåringen i en viss grad, men femåringen spiser ingenting uansett om hun er alene eller med storesøster. Åtteåringen er litt bedre, men spiser utrolig lite uansett. Vi skjuler alt av grønnsaker i alle retter det er mulig, noen ganger minner det meg om middag man får på glass til småbarn/baby. Men, bare de ser et hint av en grønnsakslignende klump eller krydder, så er det NEI. De spiser også veldig lite om de må ha saus på pastaen/spaghetti (vi pleier å blande alt sammen fordi de nekter å spise saus hvis ikke). 

Åtteåringen klarer ikke motivere femåringen. Hun liker litt mer enn lillesøster, og prøver da å si at det er kjempegodt osv., men lillesøster nekter. Vi pleier ikke "belønne" dem med kveldsmat de liker, det er mer en positiv konsekvens av det å spise middag. Vi har frista med kvalitetstid også, men det virker av og til på åtteåring, aldri femåringen. Vi liker godt å dra ut på lekeplass, ake eller sånt etter middag, men til og med ikke det frister nok. 
De får være med å lage maten, jeg setter dem gjerne til å kutte grønnsaker, røre i sausen etc. Særlig femåringen liker å lage mat, men hun hater å spise den uansett. 
De får lage egne pizzaer, sånne små bunner, og så får de deilig fyll å fylle med... Gjett hva de har på? Ost. Åtteåringen har skinke og mais også. Tomatsaus vil de ikke ha, men "må" ha ketchup.
De får selvfølgelig spise alt av grønnsaker og frukt som de liker, og får det gjerne som supplement til brødmaten. Men skivene går først ned, så er de mette nok, så blir det andre liggende igjen. 

Du nevner gode matretter, men de er altså for kresne, selv for dette! De liker ikke egg, uansett hvilken form den har. Samme med potet. Vafler/pannekaker med banan går på nød og neppe (de liker ikke banan), og kun en gang iblant. De liker kun to grøter: risgrøt og rømmegrøt. Åtteåringen spiser av og til fiskekaker, men helst ikke. Lasagne er for mye kjøtt (de hater kjøtt), og vegetarversjon har for mye grønnsaksfarge. De spiser kanskje topplokket (ost). De får vitaminbjørner.

Herregud, jeg blir sprø av å til og med bare ramse opp dette her. 

TS

Anonymkode: b0708...ab3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Hva med å være ute og lage god mat ute? Da spiser barna her i huset det meste, bare det er grillet

Vi er ofte på tur og koser oss veldig med god mat på bil eller grill. 

Anonymkode: fe635...3ea

Vi er mye på tur i helgene, hvor vi har bål. De spiser bare pølser, og kun en spesifikk type pølser 😅  (og wiener, samt middagspølse i lapskaus). Vi har prøvd å koke opp ymse supper, grilla fisk og kjøtt, maiskolber, grønnsaker generelt, både på spyd og i panne, samt lagd gryteretter...  De liker ikke engang grilla vafler, og det er himmelsk. Vi kaster mye mat, for å si det sånn. Vi er turfolk, så hadde vært så fint om de kunne spise annet enn pølser, og til nød ostesmørbrød med knapt smelta ost (men da er vi på brød igjen).

Nei, jeg sier det bare. De er skikkelig, skikkelig kresne. 

TS

Anonymkode: b0708...ab3

[AnonymBruker]

Jeg ville laget middag jeg vet de liker og spiser godt av 3-4 dager i uka. De resterende dagene lager du vanlig middag som de bør tåle å smake på. Regelen må være at alle smaker på maten, liker de ikke får de spise evt tilbehør de liker. Liker de ingenting får de vente til kveldsmat, som serveres til normalt tidspunkt. Og så - viktig - MINST mulig fokus på og oppmerksomhet rundt dette! Spiser de - flott. Spiser de ikke - helt greit. 

Anonymkode: 83e75...eb7

[Gjest Albbas]

For det første, gi nå ungene noe de faktisk spiser til kvelds! Hvis de ikke liker middagen er det helt bak mål å servere samme middagen til kveldsmat! Hva er det egentlig du forventer? 

Hvordan er stemningen rundt måltidet? Maser dere mye? Viser du at du er oppgitt hvis barna ikke vil smake? Prøver du å forhandle? Slutt med det i så fall! Fokuser på god stemning. Oppmuntre til å smake, men ikke press det gjennom. Ikke la det bli en maktkamp, ungene skal og må selv bestemme hva de spiser. 

I stedetfor å presse gjennom at de skal smake, spør om de heller vil lukte og kjenne på? Å lukte er også en viktig del av måltidet. Min fireåring er ofte villig til å smake hvis han først kan lukte på. Og så prøver vi å sette ord på hvorfor han ikke liker. Var det bittert? Surt? Bløtt? Seigt?

Hvis dere er i en ond sirkel må dere bryte ut. Nullstill dere fullstendig. Ta omså en hel uke bare med mat ungene liker, og så begynner dere å variere litt mer, men fullstendig uten mas og dårlig stemning. 

IKKE tenk belønning rundt mat. De skal ikke belønnes med god kvelds hvis de spiser middag, og straffes ellers! Jeg syns mye tyder på at du har en veldig negativ holdning til dette, og da smitter det. Hvem får matlyst av å tenke på at de blir straffet hvis de ikke spiser denne tørre kjøttkaka her med ubestemmelige klumper? 

Og velg et fokusområde om gangen. Ikke både at de skal spise grønnsaker og at de skal spise ditt og datt av kjøtt/fisk/karbo. Legg for eksempel grønnsakspresset helt vekk en stund, det er ikke der kaloriene er. 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Vi er i dialog med begge deler, og får bare beskjed om å ta tida til hjelp, og prøve videre sånn som vi gjør det. "De spiser bare de blir sultne nok"... 😟 

TS

Anonymkode: b0708...ab3

Det er sikkert ikke det du vil høre, men det er jo sant. Jeg var et sånt kresent barn som foreldrene mine lagde masse baluba rundt fordi jeg ikke spiste. Jeg gikk også ned i vekt og de var dritbekymret. Det jeg sitter igjen med fra de opplevelsene var at mat/måltider var noe jeg gruet meg til. Utviklet strategier (svelget utbygd mat fordi jeg ikke likte at maten kom i nærheten av tungen min etc. det ble rett og slett en krig mellom meg og, primært, mamma. 
 

Nå sitter jeg her med to kresne barn selv. Er det én ting jeg ikke gjør med mine barn så er det å mase, overtale eller fokusere på hva de spiser. Jeg bestemmer hva vi spiser, og de bestemmer hvor mye/lite. De sulter faktisk ikke i hjel, ingen norske barn gjør det. Jeg skjønner at du blir stresset av vektnedgang, men det er faktisk ikke farlig. Hun kommer til å gå opp igjen, hun kommer til å ta til seg næring. Din hovedoppgave er å lage god stemning rundt bordet. Snu tankegangen om at det er din jobb å få dem til å spise, du skal bare tilby maten og sørge for at de ikke forbinder måltider med noe negativt, du kan ikke og bør ikke tvinge i de mat! 

Anonymkode: 498c8...abc

[AnonymBruker]

Skulle trodd det var jeg som hadde skrevet dette innlegget😅 

Våre barn er også 8 år og 5 år. 8 åringen vår har blitt bedre, men 5 åringen nekter. Pga vektnedgang får hun annen mat når vi spiser middag. Typ brødskive uten pålegg, ritz kjeks, druer, agurk. 

Det nytter ikke å involvere barna i matlagingen heller. 

Jeg ser at mange kommer med allslags tips, men det virker ikke på mine barn. Når vi har taco spiser hun bare lefse og agurk uansett. 

I stedet for å presse på prøver jeg å tilby mat de liker, som faktisk er næringsrike. Og jeg lar de også spise hjemme først hvis vi er inviterte på middag. Da slipper de den negativiteten og masingen om at de må smake. 

Så vi sender ungen i bhg med brødskiver uten smør og pålegg. De blir i det minste spist😅

 

 

Anonymkode: 3feda...fda

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg ville laget middag jeg vet de liker og spiser godt av 3-4 dager i uka. De resterende dagene lager du vanlig middag som de bør tåle å smake på. Regelen må være at alle smaker på maten, liker de ikke får de spise evt tilbehør de liker. Liker de ingenting får de vente til kveldsmat, som serveres til normalt tidspunkt. Og så - viktig - MINST mulig fokus på og oppmerksomhet rundt dette! Spiser de - flott. Spiser de ikke - helt greit. 

Anonymkode: 83e75...eb7

 

Albbas skrev (11 minutter siden):

For det første, gi nå ungene noe de faktisk spiser til kvelds! Hvis de ikke liker middagen er det helt bak mål å servere samme middagen til kveldsmat! Hva er det egentlig du forventer? 

Hvordan er stemningen rundt måltidet? Maser dere mye? Viser du at du er oppgitt hvis barna ikke vil smake? Prøver du å forhandle? Slutt med det i så fall! Fokuser på god stemning. Oppmuntre til å smake, men ikke press det gjennom. Ikke la det bli en maktkamp, ungene skal og må selv bestemme hva de spiser. 

I stedetfor å presse gjennom at de skal smake, spør om de heller vil lukte og kjenne på? Å lukte er også en viktig del av måltidet. Min fireåring er ofte villig til å smake hvis han først kan lukte på. Og så prøver vi å sette ord på hvorfor han ikke liker. Var det bittert? Surt? Bløtt? Seigt?

Hvis dere er i en ond sirkel må dere bryte ut. Nullstill dere fullstendig. Ta omså en hel uke bare med mat ungene liker, og så begynner dere å variere litt mer, men fullstendig uten mas og dårlig stemning. 

IKKE tenk belønning rundt mat. De skal ikke belønnes med god kvelds hvis de spiser middag, og straffes ellers! Jeg syns mye tyder på at du har en veldig negativ holdning til dette, og da smitter det. Hvem får matlyst av å tenke på at de blir straffet hvis de ikke spiser denne tørre kjøttkaka her med ubestemmelige klumper? 

Og velg et fokusområde om gangen. Ikke både at de skal spise grønnsaker og at de skal spise ditt og datt av kjøtt/fisk/karbo. Legg for eksempel grønnsakspresset helt vekk en stund, det er ikke der kaloriene er. 

 

Svarer dere samtidig. 

Vi har nok mye fokus på måltidet, men vi har egentlig ganske god stemning rundt bordet, hvor vi snakker om dagene våre etc. Vi føler ikke det er særlig konstruktivt å presse på å spise, men ber dem gjerne utdype litt hva de tenker er fælt/ekkelt/vondt eller hva det er de mener det er. Som nevnes her, så snakker vi om smakene, søtt/bittert osv. De er flinke til å sette ord på ting vanligvis, men alt er "ekkelt" eller "sterkt" (f.eks ferdig pastasaus på glass som smaker middagsglass for babyer) stort sett, og kjøtt er visstnok umulig å tygge (uavhengig av hvor mørt og lett-tyggelig det er, små/store biter). Andre unnskyldninger er "varmt", enda de venter til det er romtemperert. 

Jeg har i grunnen forventa at de skal smake på maten, i stedet for å legge seg sultne. Fordi dette ikke funker, så skriver jeg her. Helsesykepleier og lege er de jeg har forholdt meg til, og dette er det tipset de har kommet med. "De spiser bare de blir sultne nok". Men det gjør de jo ikke. Det er også ganske tett mellom middag og kveldsmat hos oss, og eneste grunnen til at vi faktisk har kveldsmat, er nettopp fordi de ikke spiser middag. Hadde de spist nok middag, ville de ikke orket kveldsmat. Det er 1-1,5 time mellom måltidene. Det var på den måten vi løste det den tida de faktisk fremdeles smakte på maten... Vi har ikke endret på reglene rundt dette, vi er en ganske rutinert gjeng.

Som jeg skrev i et innlegg over her, så belønnes ikke mat mer enn at vi forklarer at den positive konsekvensen av å spise middag, blir en kveldsmat de velger selv (som de alltid får lov til om de spiser uansett). Det er ikke en ny greie, og ingen "ekstra" belønning fordi de spiser middag. Vi straffer heller ikke annet enn at konsekvensen blir jo at de må spise/smake på maten de har tatt til seg/fått på tallerkenen. Mengdene er alltid små, og vi krever ikke at de skal spise alt - men smake, helst på alt, men legger til rette for at alt ikke er lettspiselig for dem (f.eks kjøttet eller løkbiter). Vi er ikke opptatte av mengden mat, men å smake. Kan hende jeg har uttrykka meg litt forskjellig gjennom tråden ala spise opp/smake, men det er nettopp fordi de gjerne får èn ting av alt på tallerknen sin.

Mulig jeg virker negativt innstilt overfor dere. De merker nok at jeg er fortvilt over situasjonen, og jeg blir mer fortvilt for hver dag som går her. Jeg tar ikke ut fortvilelsen på dem, de er tross alt (relativt) små barn, og skal ikke ha ansvar for et sunt og variert kosthold. Vi har samtaler om mat utenom måltidene, leser litt bøker om næring (for barn), blar gjennom oppskriftsbøker osv., de velger noe som ser godt ut på bildene (men når det lages, viser det seg for dem at det er saus, krydder, grønnsaker etc., og de vil ikke). 

Vi kan selvfølgelig lage flere middager i uka som de velger selv/liker en periode, og se om vi kan få "sneket inn" et måltid her og der med litt sunnere kost. 

TS
 

Anonymkode: b0708...ab3

[AnonymBruker]

Kjenner meg godt igjen med seksåringen her. Og nå begynner toåringen selvfølgelig å ta etter.. Middag er kjempevanskelig. Det er noen få retter som går ned, men det skjer omtrent ikke at jeg får i eldste grønnsaker om han kan spotte dem i maten. Liker ikke noe som smaker løk, eller om det er små prikker av noe grønt eller rødt så er det helt krise 😆 også kresen på kjøtt og fisk, poteter avskyr han, samme med ris. Minste takler heller ikke potet (hva er greia med det 😩). Eldste spiser heller ikke om han ikke liker maten og legger seg heller sultne om han ikke får akkurat den maten han vil ha. Er en veldig slank gutt, i nedre del av normalvekt, jeg stresser også i perioder når jeg ser han har gått ned i vekt. Middagene er bare pirking i maten, hvis vi ikke har favorittrettene og det kan vi ikke ha hver dag heller. Deler frustrasjonen med deg ts! Særlig når man legger alt til rette for at ungene ikke skal bli kresne, og så blir de det allikevel 😑

Anonymkode: 9abe1...df6

[AnonymBruker]

Har det samme problemet. Har en 9 åring, som nesten ikke spiser. Har akkurat fått henne til å begynne å spise 

brødskiver, men hun spiser ikke skorpa. Er til å bli sprø av. Hun liker ingenting, og vil ikke smake på noe. 
Hun spiser vafler, men ikke kanten, maksimalt en halv plate. Drikker helmelk, og kun det. Ikke brus, saft eller noe annet. 
Av pålegg spiser hun kun nugatti og stekt egg, og max en halv skive. Som regel ikke det en gang. Liker banan, men ingen annen frukt eller

bær, eller grønnsaker. Liker ikke kjøtt, og ikke varm mat, så til middag tar hun kanskje en spiseskje. Liker makaroni, kun en type.

Så jeg koker makaroni til alt. Til fiskeboller, og til kjøttkaker. 
Hun sier aldri hun er sulten eller tørst. Hadde jeg ikke sagt noe, hadde hun gått hele dagen uten mat. 
Matpakken på skolen kommer hjem urørt. Kanskje åpnet en smoothie, men ikke drukket av den.

Har vært hos legen, men hun bare trakk på skuldrene, og sa spiser hun nugatti, så gi henne det. 
Jeg har prøvd næringsdrikker, men det likte hun ikke. Jeg smakte på det selv, så jeg kan i grunn skjønne hvorfor. 
Har prøvd alle typer, puddinger og geleen. Men hun ville ikke ha.
Jeg gir vitaminer og tran, og bekymrer meg daglig for hvordan så lite mat kan påvirke hjernen på sikt.
Jeg og far er meget matglade, og elsker å lage mat, (og ser slik ut også) og så kommer vi der med datteren våres som er

undervektig. Er ganske vemmelig.

Anonymkode: 4f746...ec1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Det er sikkert ikke det du vil høre, men det er jo sant. Jeg var et sånt kresent barn som foreldrene mine lagde masse baluba rundt fordi jeg ikke spiste. Jeg gikk også ned i vekt og de var dritbekymret. Det jeg sitter igjen med fra de opplevelsene var at mat/måltider var noe jeg gruet meg til. Utviklet strategier (svelget utbygd mat fordi jeg ikke likte at maten kom i nærheten av tungen min etc. det ble rett og slett en krig mellom meg og, primært, mamma. 
 

Nå sitter jeg her med to kresne barn selv. Er det én ting jeg ikke gjør med mine barn så er det å mase, overtale eller fokusere på hva de spiser. Jeg bestemmer hva vi spiser, og de bestemmer hvor mye/lite. De sulter faktisk ikke i hjel, ingen norske barn gjør det. Jeg skjønner at du blir stresset av vektnedgang, men det er faktisk ikke farlig. Hun kommer til å gå opp igjen, hun kommer til å ta til seg næring. Din hovedoppgave er å lage god stemning rundt bordet. Snu tankegangen om at det er din jobb å få dem til å spise, du skal bare tilby maten og sørge for at de ikke forbinder måltider med noe negativt, du kan ikke og bør ikke tvinge i de mat! 

Anonymkode: 498c8...abc

Det er noe av det siste jeg vil høre, det har du rett i. Både fordi du har gode argumenter, men også fordi jeg føler du mistolker det jeg har skrevet eller at du misforstår noe av situasjonen.

Jeg var også et kresent barn, og ble presset mat i munnen på da jeg var liten. Jeg gjør langt ifra dette mot mine barn, ei heller "tvinger" jeg dem, annet enn at det naturligvis får konsekvenser av å ikke spise og konsekvenser av å spise. Valgene de tar, får konsekvenser. Sånn vil det alltid være. Konsekvensen trenger ikke nødvendigvis å være at de legger seg sultne, men det kan være at de blir næringsfattige, får problemer med fordøyelsen etc. Skrev i et innlegg over her at vi har samtaler om mat utenom måltidene, leser bøker om ernæring, fordøyelse osv (for barn), og at vi kikker i oppskriftsbøker sammen. Barna er nysgjerrig og interesserte, så er ikke noe jeg presser på. 
Jeg legger til rette for varierte måltider, men fokuset mitt er IKKE å presse i dem mat. Jeg skrev det lenger oppe: vi har god stemning rundt bordet. Vi har ikke overfokus på å måtte spise, på den måten at de føler dårlig om måltidene. De er absolutt delaktige i samtaler, ler og koser seg, og virker ikke til å ha forbinde middagsmat med noe negativt.
Du skriver "jeg bestemmer hva vi spiser, og de bestemmer hvor mye/lite". Forskjellen er at mine ikke spiser. De spiser ikke alltid det de selv velger engang (f.eks fra oppskriftsbok). De kommer sultne hjem fra bursdagsselskaper, kanskje litt kake og godis i magen. "Likte ikke pølsa" er standard setning. "Pannekaka var ekkel" og lista goes on (og dette er ting de liker, så synes det sier litt om graden av kresenhet). Jeg gir dem nå mat før vi drar i selskaper, til og med på julaften gjorde jeg dette. Uten å ha fokus på å spise før vi drar, men legge til rette for et mettende måltid før vi drar (gjør generelt dette uansett hvor vi skal, på butikken, tur eller annet).

TS

Anonymkode: b0708...ab3

[AnonymBruker]

De er såpass store at det bør gå greut å servere faste måltider og samme retten til den blur smakt på eller spist opp. Og kutt ut alt søtt. 

Anonymkode: 659e4...b1f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Skulle trodd det var jeg som hadde skrevet dette innlegget😅 

Våre barn er også 8 år og 5 år. 8 åringen vår har blitt bedre, men 5 åringen nekter. Pga vektnedgang får hun annen mat når vi spiser middag. Typ brødskive uten pålegg, ritz kjeks, druer, agurk. 

Det nytter ikke å involvere barna i matlagingen heller. 

Jeg ser at mange kommer med allslags tips, men det virker ikke på mine barn. Når vi har taco spiser hun bare lefse og agurk uansett. 

I stedet for å presse på prøver jeg å tilby mat de liker, som faktisk er næringsrike. Og jeg lar de også spise hjemme først hvis vi er inviterte på middag. Da slipper de den negativiteten og masingen om at de må smake. 

Så vi sender ungen i bhg med brødskiver uten smør og pålegg. De blir i det minste spist😅

 

 

Anonymkode: 3feda...fda

Ååh, lefse med agurk er så utrolig velkjent! De elsker taco, den ene med lefse og agurk, den andre med lefse og mais! 

Også vi forer barna før vi går noe sted. 

TS

Anonymkode: b0708...ab3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Har det samme problemet. Har en 9 åring, som nesten ikke spiser. Har akkurat fått henne til å begynne å spise 

brødskiver, men hun spiser ikke skorpa. Er til å bli sprø av. Hun liker ingenting, og vil ikke smake på noe. 
Hun spiser vafler, men ikke kanten, maksimalt en halv plate. Drikker helmelk, og kun det. Ikke brus, saft eller noe annet. 
Av pålegg spiser hun kun nugatti og stekt egg, og max en halv skive. Som regel ikke det en gang. Liker banan, men ingen annen frukt eller

bær, eller grønnsaker. Liker ikke kjøtt, og ikke varm mat, så til middag tar hun kanskje en spiseskje. Liker makaroni, kun en type.

Så jeg koker makaroni til alt. Til fiskeboller, og til kjøttkaker. 
Hun sier aldri hun er sulten eller tørst. Hadde jeg ikke sagt noe, hadde hun gått hele dagen uten mat. 
Matpakken på skolen kommer hjem urørt. Kanskje åpnet en smoothie, men ikke drukket av den.

Har vært hos legen, men hun bare trakk på skuldrene, og sa spiser hun nugatti, så gi henne det. 
Jeg har prøvd næringsdrikker, men det likte hun ikke. Jeg smakte på det selv, så jeg kan i grunn skjønne hvorfor. 
Har prøvd alle typer, puddinger og geleen. Men hun ville ikke ha.
Jeg gir vitaminer og tran, og bekymrer meg daglig for hvordan så lite mat kan påvirke hjernen på sikt.
Jeg og far er meget matglade, og elsker å lage mat, (og ser slik ut også) og så kommer vi der med datteren våres som er

undervektig. Er ganske vemmelig.

Anonymkode: 4f746...ec1

Det er en vanskelig situasjon å stå i. Din datter er mye mer småspist enn mine, da de jo spiser brødvarer. Legger hun på seg som hun skal da? 

TS

Anonymkode: b0708...ab3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Kjenner meg godt igjen med seksåringen her. Og nå begynner toåringen selvfølgelig å ta etter.. Middag er kjempevanskelig. Det er noen få retter som går ned, men det skjer omtrent ikke at jeg får i eldste grønnsaker om han kan spotte dem i maten. Liker ikke noe som smaker løk, eller om det er små prikker av noe grønt eller rødt så er det helt krise 😆 også kresen på kjøtt og fisk, poteter avskyr han, samme med ris. Minste takler heller ikke potet (hva er greia med det 😩). Eldste spiser heller ikke om han ikke liker maten og legger seg heller sultne om han ikke får akkurat den maten han vil ha. Er en veldig slank gutt, i nedre del av normalvekt, jeg stresser også i perioder når jeg ser han har gått ned i vekt. Middagene er bare pirking i maten, hvis vi ikke har favorittrettene og det kan vi ikke ha hver dag heller. Deler frustrasjonen med deg ts! Særlig når man legger alt til rette for at ungene ikke skal bli kresne, og så blir de det allikevel 😑

Anonymkode: 9abe1...df6

Poteten sies å være så allsidig, men den er dypt hatet blant barna! Helt greit, jeg er ikke så glad i kokt potet selv, men fløtegratinerte eller stappe...? Namnam. 

Her er det også spisenekt om de spotter den minste antydning til grønnsak, om det så er noe de vanligvis spiser. Huff, så får vi stå i det sammen da. Ikke lett dette her. 

TS

Anonymkode: b0708...ab3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

De er såpass store at det bør gå greut å servere faste måltider og samme retten til den blur smakt på eller spist opp. Og kutt ut alt søtt. 

Anonymkode: 659e4...b1f

Vi spiser ikke mye søtt i utgangspunktet, annet enn det naturlige sukkeret i frukt og grønt, prim, melk og sånt. Syltetøy har vi stort sett maks ei gang i uka, det blir ikke etterspurt oftere. Ikke særlig godteri, brus eller sånt noe. De liker ikke så mye av det heller. 

TS

Anonymkode: b0708...ab3