Frekk svigerinne

[AnonymBruker]

Står midt i et arveoppgjør. 
vi er 4 søsken. Vi har ryddet ut av boet og kastet mye. Jeg trodde at det var kun oss søskenene som skulle være der og gå gjennom alt. Svigerinnen min var der, og mens vi andre ryddet og vasket lagde hun seg en liten «haug» i gangen med ting hun ville ha. Jeg rakk jo ikke se på tingene engang før hun hadde dratt ting ut av skuffer og skap.. det var ikke sølvbestikk eller arvegods, men kakefat, lamper og div nips. Jeg følte meg så overkjørt og ble så sint inni meg. 
dette er jo våre ting! Det er trist å gå gjennom alle tingene, det er mye minner og mange følelser. 
mJeg svelget kameler og tenkte at de tingene hun tok var ting jeg uansett ikke ville ha. Kanskje et par ting. 
men er ikke det uhøflig? Hun har da ingenting der å gjøre? 

Anonymkode: 9cdfa...10f

[buksa di]

Enig med deg.

[AnonymBruker]

Enig i at det bør være søsken. Men folk gjør det forskjellig. Du må evt ta det opp med broren din, at det bør være han alene som representerer sin familie. Det er ofte enklest slik. 

Anonymkode: d95b9...17c

[AnonymBruker]

Hadde jeg aldri funnet meg i. Boet deles mellom søsknene og kun dem. Har hun ønsker får hun formidle dem til sin mann, så får han eventuelt ta det opp med dere.

Jeg hadde bedt henne levere tingene tilbake øyeblikkelig. 

Anonymkode: 099de...f58

[AnonymBruker]

Hun tenkte nok at broren din ikke hadde så mye ønsker og at hun kunne ta hans del. Men uansett er det ufint å bare ta ting sånn uten å spørre om andre har noen ønsker. Og det blir i alle fall rart å gjøre det når hun er svigerinne og ikke direkte arving... Sånn gjør man bare ikke. For alt hun vet, så er det ting der som har stor sentimental verdi for dere andre. Sentimental verdi er jo ikke logisk. Den eneste tingen jeg ønsket etter min Farmor for eksempel var en kortstokk, som andre kanskje bare hadde kastet fordi den slitte gamle kortstokken der var jo ikke verdt noe.

Så her må dere snakke sammen. Hun må i alle fall forstå at sentimental verdi trumfer pengeverdi i dette tilfellet. Og dere har klart mer sentimental tilknytning til tingene enn hun har. Hvis hun forstår dette, så kan dere vurdere å la henne være med på fordelingen.

Anonymkode: 98abb...8e3

[Gjest Skogsalv]

What ?! 🥶😡 Frekkere enn flatlus, kaller man slike GRIBBER !! Snakk med broren din du! Be om tingene tilbake også,så søsknene kan gå gjennom haugen hennes . Makan ! 

[Ulrikke]

Ville aldri falt meg inn å oppføre meg sånn når svigers blir borte! Da er det min mann og hans bror som skal gå gjennom ting, min svigerinne og jeg har ikke noe vi skulle sagt! (jeg ser for meg at vi blir spurt om hjelp, men det er jo noe helt annet, og aldri i verden om noen av oss ville gjort det sånn!)

Snakk med broren din. Du trenger ikke si at svigerinna er frekk, men at du synes dette er såpass sårbart og trist at du skulle ønske det bare var dere søsknene der, eller noe sånt...

[AnonymBruker]

Jeg mener det bør gjøres slik:

Først fordeler søsknene det som har pengeverdi mellom seg. 

Så fordeler søsknene dert som har sentimental/praktisk verdi.

Deretter kan barnebarn få gjøre det samme.

Til slutt kan andre få lov å plukke,  før resten sendes til gjenbruk eller avfallsmottak. 

Anonymkode: 5cb41...475

[AnonymBruker]

Arveoppgjør kan få fram både de verste og de beste sidene i folk, tror jeg.

Hun har åpenbart en grisk side i seg. Du er i din fulle rett til å ta de tingene tilbake til felleshaugen fordi hun hadde ikke noe med å være der i utgangspunktet.

Anonymkode: fa773...8c6

[Carrot]

Greien med arv er jo at det blir "bråk" fordi partnerene har en mening.

Jeg ville spurt henne om hun ville likt det om du gjorde det samme etter hennes foreldre og sagt at oppførselen gjorde sorgen verre rett og slett. 

Endret 19. februar 2021 av Carrot

[solmåneogstjerner]

Jeg opplevde noe av det samme.  Etter begravelsen og sammenkomsten avtalte vi at vi skulle til huset for å drikke kaffe, bare oss nærmeste. Jeg ble litt forsinket fordi jeg måtte amme først (hadde nyfødt). Da jeg kom, 20 min etter de andre, var ikke kaffen på bordet. Derimot var huset nesten ribbet for ting. Den som hadde fått med seg mest var en inngiftet interiørdame. 

Jeg fikk så vondt av hele settingen at jeg orket ikke å ta det opp annet enn at jeg sa at jeg visste ikke at det var dette vi skulle. Jeg fikk ikke engang sett huset komplett før det var tatt fra hverandre. Jeg har da mange flere minner derfra enn hun som grabbet til seg det meste. Jeg syntes det var skikkelig sårt. 

Ikke store pengeverdier, men stor sentimental verdi. 

Og det er ikke fin oppførsel, verken i din situasjon eller min. Men noen er tydeligvis bare slik. Utrolig frekt og ufølsomt. 

 

Endret 19. februar 2021 av solmåneogstjerner

[AnonymBruker]

Dere burde bedt henne pent om å gå da hun kom (uten og ta med seg noe). De fleste forstår dette av seg selv, men unntak finnes, som min tante 😬

Anonymkode: 93b56...e14

[AnonymBruker]

Hvorfor stod du der så tafatt og ikke sa noe, hva var du redd for?

 

Anonymkode: b9934...ad6

[AnonymBruker]

Da min manns bestemor døde, skulle svigerfar og svigermor rydde ut av leiligheten sammen med sine barn. Dette var tydelig formidlet til alle. Jeg kjente godt bestemoren, hadde vært i familien i mange år, men det ville aldri falt meg inn at jeg skulle møte opp ved fordelingen av boet hennes. 

Min svigerinne var relativt ny samboer med min manns bror, men dukket jammen opp i leiligheten og grafset til seg. Min svigermor fikk seg ikke til å si noe til henne, men reagerte veldig på at hun dukket opp.

Jeg tror slike frekke folk vet at det sjelden er noen som får seg til å si noe i en slik situasjon, derfor tar de seg til rette. Helt utrolig at de får seg til det, men grådigheten har ingen grenser tydeligvis. 

Anonymkode: a14b8...88f

[youcancallmejune]

Ja, hun var frekk, men det hjelper lite å si det til oss. Det var henne du skulle sagt det til. Hvis man ikke tør eller vil si fra når man står midt oppe i noe sånt må man bare leve med konsekvensene, for det vil alltid finnes frekke folk som tar seg til rette.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Hvorfor stod du der så tafatt og ikke sa noe, hva var du redd for?

 

Anonymkode: b9934...ad6

Ja, det hjelper lite på situasjonen om det eneste man gjør er å skrive et innlegg på KG i etterkant. 

Anonymkode: 07749...841

[Gjest Skogsalv]

youcancallmejune skrev (2 minutter siden):

Ja, hun var frekk, men det hjelper lite å si det til oss. Det var henne du skulle sagt det til. Hvis man ikke tør eller vil si fra når man står midt oppe i noe sånt må man bare leve med konsekvensene, for det vil alltid finnes frekke folk som tar seg til rette.

Ja,slike folk må man slå i bordet til !! Broren er en tusseladd...😪🙄 TS : ager NÅ! Ellers vil du forakte henne for alltid!! Så det er EGENTLIG  en kjærlighetshandling til broren din ( som ikke ser bildet klart) ❤ Hun har INGEN rett i seg selv . Dette vil hjemsøke forholdet dere imellom - med hennes RAN ifht din og dine søskens barndom og hva dere skal beholde og bringe videre 🌷🌷🌷

[Gjest Dævendøtte]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Står midt i et arveoppgjør. 
vi er 4 søsken. Vi har ryddet ut av boet og kastet mye. Jeg trodde at det var kun oss søskenene som skulle være der og gå gjennom alt. Svigerinnen min var der, og mens vi andre ryddet og vasket lagde hun seg en liten «haug» i gangen med ting hun ville ha. Jeg rakk jo ikke se på tingene engang før hun hadde dratt ting ut av skuffer og skap.. det var ikke sølvbestikk eller arvegods, men kakefat, lamper og div nips. Jeg følte meg så overkjørt og ble så sint inni meg. 
dette er jo våre ting! Det er trist å gå gjennom alle tingene, det er mye minner og mange følelser. 
mJeg svelget kameler og tenkte at de tingene hun tok var ting jeg uansett ikke ville ha. Kanskje et par ting. 
men er ikke det uhøflig? Hun har da ingenting der å gjøre? 

Anonymkode: 9cdfa...10f

Du trodde, du ble overkjørt, sint inni deg og svelger kameler, hvorfor i pokker sa du ikke i fra? 

Hva med de andre to søsknene, svelget de også kameler og fant seg i alt? 

Edit.. og broren din, hva har han sagt til sin kone? Det også er litt vesentlig. 

Endret 19. februar 2021 av Dævendøtte

[Gjest Skogsalv]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Hun tenkte nok at broren din ikke hadde så mye ønsker og at hun kunne ta hans del. Men uansett er det ufint å bare ta ting sånn uten å spørre om andre har noen ønsker. Og det blir i alle fall rart å gjøre det når hun er svigerinne og ikke direkte arving... Sånn gjør man bare ikke. For alt hun vet, så er det ting der som har stor sentimental verdi for dere andre. Sentimental verdi er jo ikke logisk. Den eneste tingen jeg ønsket etter min Farmor for eksempel var en kortstokk, som andre kanskje bare hadde kastet fordi den slitte gamle kortstokken der var jo ikke verdt noe.

Så her må dere snakke sammen. Hun må i alle fall forstå at sentimental verdi trumfer pengeverdi i dette tilfellet. Og dere har klart mer sentimental tilknytning til tingene enn hun har. Hvis hun forstår dette, så kan dere vurdere å la henne være med på fordelingen.

Anonymkode: 98abb...8e3

Så fint sagt ❤ TS : HER har du perspektivet!! Få kjerringa vekk for øyeblikket og inviter henne til jul 😎

[Gjest EmKay]

Jeg synes ikke nødvendigvis det alltid trenger være slik at partnere ikke får være med. Jeg var med når min samboer og hans søster skulle fordele boet etter sin far. Men jeg holdt meg dog i bakgrunnen som støtte for de begge etter deres ønske. De eneste gangene jeg sa ifra om at jeg gjerne ville at jeg og min samboer skulle beholde noe spesifikt, var om det var ting ingen av de følte behov for å ta vare på. 

Synes uansett det var veldig ufint av din svigerinne å grabbe til seg ting uten at dere som arvinger fikk anledning til å se på det først. Hvis hun har følt seg som en selvsagt del av familien i mange år kan det hende hun ikke tenkte over at det ville være fornærmende ovenfor dere (mamma tar f.eks. 1000xbedre vare på bestemor enn bestemors egne barn gjør), eller kanskje hun så på seg selv og din bror som et team i fordelingen. Jeg sier ikke at det er riktig, men det beste ville nok vært å tatt en ærlig prat med henne og/eller din bror om at det hun gjorde føles som et overtramp. Er hun en oppegående, empatisk dame, så skjønner hun nok det når hun får det forklart.